Åpne hovedmenyen

Bydel Gamle Oslo

Bydel i Oslo

DelbydelerRediger

Bydel Gamle Oslo består av syv delbydeler.

OmråderRediger

Bydelen består av følgende strøk (sortert etter geografisk plassering):

Fjordbyen

Nord og vest for Gjøvikbanen

Øst for Gjøvikbanen

Sør for jernbanen

Det finnes også dalsøkk i bydelen som er delt mellom ulike strøk: Jordal er delt mellom Vålerenga og Kampen, Lodalen mellom Gamlebyen og Kværner, mens Svartdalen kun er i strøket Kværner. Bydelen omfatter også enkelte øyer i Oslofjorden, nemlig Bleikøya, Gressholmen, Heggholmen, Hovedøya, Kavringen, Lindøya, Nakkholmen og Rambergøya.

BefolkningsutviklingRediger

For tiden bygges det ut kraftig i Gamle Oslo, blant annet i Bjørvika-området.[2] Bydel Gamle Oslo er, ifølge Oslo kommune, den bydelen der befolkningen er ventet å øke mest de neste ti årene, primært på grunn av innflytting av personer i arbeidsfør alder. En venter en befolkningøkning på rundt 25 000 mennesker, noe som ifølge prognosene vil føre bydelen forbi Nordre Aker, Grünerløkka og Frogner i folketall, og gjøre Gamle Oslo til Oslos mest befolkede bydel i 2023.[3]

Bydelsutvalgets sammensetningRediger

Bydelsutvalget i Gamle Oslo har følgende representasjon i valgperioden 2019-2023: Teodor Bruu (leder, MDG), Agnes Viljugrein (nestleder, Ap), Tuva Løkse (MDG), Ingrid Ophaug Dahl (MDG), Emil Snorre Alnæs (MDG), Sara Ali Barzinje (Ap), Mats Kvaløy-Bjørbekk (Ap), Stian Amadeus Antonsen (SV), Hasti Hamidiasl (SV), Katherine Joakimsen (R), Olaf Svorstøl (R), Beate Bull (H), Tjeran Tham Vinje (H), Gøril Bjerkol Havro (V), Kjell Johansen (Frp)

Kontroversielle sakerRediger

I 2010 vedtok bydelsutvalgene i Bydel Gamle Oslo og Bydel Grorud å boikotte varer fra Israel på bakgrunn av den israelske regjeringens økonomiske og humanitære blokkade av Gaza-stripen.[4] Byråd Aud Kvalbein (KrF) kritiserte vedtaket, mens bydelsleder i Gamle Oslo Hans Christian Lillehagen (Ap) forsvarte vedtaket og sammenlignet det med vedtaket om bli Fair Trade-bydel noen år tidligere.[5]

Tre uker senere ble vedtakene i de to bydelene kjent ugyldige av byrådet. Flertallet mente at siden saken hadde potensielle utenrikspolitiske implikasjoner var den ikke et kommunalt anliggende. Bydelene hadde derfor ikke rett til å fatte et slikt vedtak. Partiene Rødt og SV stemte mot flertallet og mente at alle i samfunnet, uavhengig av nivå, har et selvstendig ansvar for å ta etiske og moralske avgjørelser.[6]

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger

 Denne Oslorelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.