Øye stavkirke
Øye stavkirke lå på Øyeflaten ved nordvestbredden av innsjøen Vangsmjøse i Valdres, langs fylkesvei 2513 i Vang kommune i Innlandet. Stavkirken av i dag er en rekonstruksjon, reist på en ny plass i årene 1953/1955–1965, men med bruk av mange originale deler fra den opprinnelige stavkirken på Øye. Tuften etter den opprinnelige stavkirken, som ble revet i 1747, ligger cirka 280 meter nord-nordvest for den gjenreiste stavkirken. Kirken eies i dag av sognet og brukes årlig til noen kirkelige handlinger.
| Øye stavkirke | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Område | Vang | ||
| Plassering | Øye i Valdres | ||
| Bispedømme | Hamar bispedømme | ||
| Byggeår | 1100-/1200-tallet | ||
| Endringer | rekonstruert i årene 1953/1955–1965 | ||
| Kirkegård | nei | ||
| Arkitektur | |||
| Arkitekt | Ole Øvergaard (rekonstruksjon) | ||
| Byggmester | Olav Ellestad (rekonstruksjon) | ||
| Teknikk | stavverk | ||
| Byggemateriale | treverk | ||
| Portal | vest- og sørportal (rekonstruerte) | ||
| Beliggenhet | |||
 Øye stavkirke 61°10′04″N 8°23′59″Ø | |||
| Øye stavkirke på Commons | |||
Kunsthistorikeren Roar Hauglid daterte den opprinnelige stavkirken til andre halvdel av 1200-tallet (basert på stilhistoriske kriterier),[1] men dateringen regnes som usikker. Noen mener også at den ble reist alt på 1100-tallet.[2] Kirken nevnes ifølge forfatteren Leif Anker første gang i 1347.[3] Den 15. juli 1464 blir den nevnt som «Øyæ kirko sokn j nordra lwttan Waldresse» i et middelalderbrev (DN XII, brev 233).[4]
Historie rediger
Den opprinnelige stavkirken ble revet da nye Øye kirke ble reist i 1747. Noen viktige konstruksjonsdeler fra den gamle kirken ble lagret under gulvet i den nye kirken, men dette ble med tiden glemt. Da grunnmuren på den nye kirken trente utbedring i 1935 fant man restene etter den gamle stavkirken, i alt 156 deler. På et møte som ble holdt i Øye kirke i 1944 ble det vedtatt å beholde stavkirken i bygda. Materialene etter kirken ble undersøkt av professor Anders Bugge i 1950. Han konkluderte med at de var tilstrekkelige til å gjenreise stavkirken.
Arkitekt Ole Øvergaard laget et rekonstruksjonsforslag til gjenreisning av den revne stavkirken. En restaureringskomité dannet for gjenreisningen ble dannet i 1952. Kirken ble for en stor del gjenreist med materialene man oppdaget i 1935, samt noen deler som ble til overs etter restaureringen av Heddal stavkirke i Telemark. For å sikre at alle delene kom på rett plass ble kirken først prøvereist i 1953. De viste seg å passe overraskende bra sammen. Rekonstruksjonen av kirken inneholder også en del materiale som ble til overs etter restaureringen av Heddal stavkirke i 1952. Så ble manglende deler gjort klare før kirken ble reist på ny. Etter stor dugnadsinnsats fra innbyggerne i bygda og Riksantikvaren ble stavkirken gjenreist og vigslet på nytt den 1. august i 1965, av biskop Alex Johnson.
Kirkebygningen rediger
Grunnplanen for kirken er en overgangsform mellom type A og type B stavkirke. Den har fire frittstående stolper som bærer et bratt saltak over kirkeskipet. To ekstra hjørnestolper bærer et tilsvarende bratt, men lavere saltak over koret. Kirken har derimot ikke forhøyet midtrom slik de andre kirkene av type B har. Korskillet er lukket og har kun en rundbuet, men rikt dekorert portal (kopi). Rundt kirken er det svalganger med oppbygg foran vestportalen og sørportalen.
Inne i kirken står fire staver, tilsynelatende uten noen funksjon. Tegn tyder på at de har båret et tårn eller en takrytter, omtrent som stavkirken i Uvdal, men istedenfor en sentral midtmast har den hatt fire.
Sagn rediger
Det fortelles at, noe av grunnen til at kirken (den nye) ble flyttet fra sitt opprinnelige sted nede på Øyeflaten, var at det var så myrlendt der at kistene fløt opp om våren, når det var flom i fjorden.
- Det vara så råske der nere at dei lyte begrava dei daude fleire gonga før dei fløyte uppat i flaumen kor vår.
Se også rediger
Galleri rediger
-
Øye stavkirke, vinter. -
Oppbygg i svalgang foran sørportalen.. -
Stavdetaljer. -
Låsdetaljer.
Referanser rediger
- ^ Hauglid, Roar (1969). Norske stavkirker. Dreyer. s. PL 63.
- ^ Anker, Leif: Øye stavkirke i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 24. juni 2023 fra https://snl.no/%C3%98ye_stavkirke
- ^ Leif Anker 2005, Middelalder i tre, Stavkirker, side 290
- ^ Diplomatarium Norvegicum XII, 233. P. T. Mallings Forlagshandel. 1886. s. 205–206.
Litteratur rediger
- Anker, Leif Middelalder i tre, Stavkirker i Kirker i Norge bind 4, Oslo 2005, ISBN 82-91399-16-6
- Bugge Gunnar, Mezzanotte Bernadino, Stavkirker, Oslo 1994 s. 45, ISBN 82-504-2072-1
Eksterne lenker rediger
- Øye stavkirke i «Norges kirker»
- (no) «Øye stavkirke». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.