Åpne hovedmenyen
Ådalselva
Honefossen 06.07.2007-007.jpg
LandNorge Norge
FylkeBuskerud
KommuneRingerike
Nedbørfelt4 636 - 4 859 km² 
Middelvannføring88 /s 
StartSperillen
MunningSamløp med Randselva, danner Storelva
SideelverVæla, Somma

Ådalselva (Begnavassdraget) dannes ved utløpet av innsjøen Sperillen, som ligger i Ådal i Ringerike kommune, Buskerud. Ved utløpet fra Sperillen har elva et nedbørsfelt på cirka 4 636 km²[1] og en sjøprosent på 6,9.[1] Ådalselva renner sammen med Randselva og danner Storelva, like under Hønefossen i Hønefoss. Ved samløpet har nedbørsfelt økt til cirka 4 859 km².[1]

Innhold

Ådalselva naturreservatRediger

Ådalselva naturreservat (cirka 2 012 daa, hvorav cirka 103 daa landareal) ble fastsatt ved kgl. res. 22. juni 2018 med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) § 34, jf. § 37 og § 62. Fremmet av Klima- og miljødepartementet.[2] Naturreservatet inngår i Tyrifjorden våtmarkssystem IBA.

Formålet med naturreservatet er å bevare en naturtype i form av et særegent og helhetlig elvesystem med flere evjer, bukter, viker og tjern i tilknytning til hovedløpet. De grunne delene av Begna er særlig viktig for overvintrende sangsvaner og andre våtmarksfugler. Tjernene er også viktige som hekke-, nærings- og trekkområder for våtmarksfugler. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.[2]

Naturreservatet omfatter elvestrekningen fra og med Hen på østbredden og Støa på vestbredden i sør og nordover, inkludert de mer eller mindre tilsnørte tjernene på østsiden; Henstjern (cirka 290 daa), Fluetjern (cirka 93 daa, på vestsiden av elva), Motjern (cirka 37 daa), Svensrudtjernet (cirka 83 daa), Grønvolltjernet (cirka 105 daa) og Døvlingen (cirka 105 daa), samt elvestrekningen videre oppstrøms til Hallingby.[2][3]

Strekningen som inngår i reservatet er stilleflytende, og de to evjene og tjernene er mer eller mindre avsnørte fra elveløpet, men forbundet til denne og seg i mellom med smale kanaler. Motjern er tilnærmet avsnørt, men vannstanden følger elvas. Ved Semmen vider elva seg ut til en bredde på omkring 300 m og danner en elvestrekning som lokalt går under navnet Langsua (cirka 490 daa). Bortsett fra djupålen er elva grunn i dette området. Også evjene og tjernene er grunne, og gruntvannsområdene i elva utgjør cirka 1 300 daa til sammen.[4]

Fossefall og kraftverkRediger

Langs Ådalselva finnes flere stryk, fosser og kraftverk.

  • Hensfoss ligger ved Hen og har en total fallhøyde på 24 meter. Den utbygd for kraftproduksjon, gjennom Hensfoss kraftverk. Fossen ble først utnyttet av Hen tresliperi og Ådalens tresliperi (begge nedlagt).
  • Svinefoss ligger nedstrøms Hensfoss og har en total fallhøyde på 8 meter. Den er i sin helhet utbygd for kraftproduksjon, gjennom Begna kraftverk. Fossen ble først utnyttet av Begna Træsliberi (nedlagt 1953), som etablerte seg der i 1888.
  • Hovsfoss (også kalt Øvre Hovsfoss) ligger nedstrøms Svinefoss og har en total fallhøyde på 12 meter. Den er, sammen med Follumfoss, utbygd for kraftproduksjon, gjennom Hofsfoss kraftverk.
  • Follumfoss (også kalt Nedre Hovsfoss) nedstrøms Hovsfoss og har en total fallhøyde på 14 meter. Den er, sammen med Hovsfoss, utbygd for kraftproduksjon, gjennom Hofsfoss kraftverk. Hovsfoss og Follumfoss er i dag helst kjent som stedet der Follum Fabrikker lå. Tidligere lå det imidlertid flere treforendlingsbedrifter der, blant annet Hofs Brug og Røssholm Brug (alle nå nedlagt).
  • Hønefossen ligger nedstrøns Follumfoss og har en total fallhøyde på 22 meter. Den er utbygd gjennom Hønefoss kraftstasjon I og Hønefoss kraftstasjon II. Rundt denne fossen har det ligget en rekke kverner og treforedlingsbedrifter, som sager, tresliperi og papirfabrikk, men alle er nedlagt.

Tjern og stillerRediger

Tjern, evjer og stiller som ikke inngår i Ådalselva naturreservat.

Tilsig og bielverRediger

Fire mindre bielver har utløp i Ådalselva nedstrøms Sperillen. Både Ådalselva og bielvene får dessuten tilsig fra en rekke større og mindre bekker.

Somma, som er den største av bielvene, dannes ved utløpet av Samsjøen og renner ut i Ådalselva ved begynnelsen av Somdalen, øst av Ådalselva. Somma er omkring 6 km lang. Sommavassdraget inkluderer også Haugerudelva, som er tilførselselv til Samsjøen. Om også denne medregnes er vassdraget cirka 18 km langt.

Skollerudelva er ei lita elv som dannes av flere bekker i Doktormarka, på vestsiden av Ådalselva. Den får tilsig fra blant annet fra Øvre- og Nedre Damtjern. Elva renner ut i Ådalselva et par hundre meter sørøst av Aslebråten, like sør for Hval bru.

Semmenelva er ei lita elv som dannes ved utløpet av Nordre Semmentjern, i Doktormarka på vestsiden i Ytre Ådal. Elva får tilsig fra flere bekker i området, samt via en kort kanal fra Søndre Semmentjern. Den renner ut i Ådalselva like sør for Skollerudelva.

Væla er omkring 19 km lang og dannes ved utløpet av Søndre Vælsvannet på østsiden av Ådalselva, ved fylkesgrensen mellom Buskerud og Oppland. Elva renner ut i Henstjern i Ådalselva, ved Hen.

BruerRediger

 
Ådalselva og Begna bru

VannføringRediger

I Ådalselva har NVE og Foreningen til Bægnavassdragets Regulering (FBR) samlet inn vannføringsdata fra tre ulike hydrometriske stasjoner siden 1864[1]

MålestasjonerRediger

  • Hen målestasjon (nr: 12.3.0) var i drift i perioden 1864-1905, bortsett fra vintermånedene og årene 1867-1868 og 1886-1887. Nedbørsfeltet utgjør 4 843 km²[1]
  • Killingstryken målestasjon (nr: 12.85.0) kom i drift i 1905 og driftes fortsatt, men elveprofilen ved stasjonen har vært ustabil, noe som har påvirket målingene av lavvannføringer. Nedbørsfeltet utgjør 4 618 km².[1]
  • Strømstøa målestasjon (nr: 12.15.0) kom i drift i 1968 og driftes fortsatt. I perioden fram til 1983 og i 1989 hadde stasjonen flere lange observasjonsbrudd, men den har siden blitt benyttet som den primære målestasjon nedstrøms Sperillen. Nedbørsfeltet utgjør 4 636 km²[1]

Middelvannføring og flomverdierRediger

Middelvannføring nedstrøms Sperillen er 88 /s ved Strømstøa.[1] Middelflom er for perioden 1947-2001 beregnet til 343 m³/s. (avrundet til 350 m³/s.)[1] Før utbyggingene i elva tok til fra 1947 og framover ble midlere flom for perioden 1864-1946 beregnet til 495 m³/s.[1]

Flomverdiene i tabellen under er kulminasjonsverdier avrundet til nærmeste 10 m³/s.[1] Verdiene gjelder middelflom (QM) og gjentaksintervallene 5-årsflom (Q5), 10-årsflom (Q10), 20-årsflom (Q20), 50-årsflom (Q50), 100-årsflom (Q100), 200-årsflom (Q200), og 500-årsflom (Q500).

Flomverdier i Ådalselva QM Q5 Q10 Q20 Q50 Q100 Q200 Q500
m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s m³/s
utløp Sperillen 350 440 500 550 600 960 1050 1170
samløp Randselva 380 480 540 590 650 1010 1100 1230

FlomhistorieRediger

De største flommene i Ådalselva har stort sett vært i mai og juni, men det har også vært flere tilfeller av flomvannføringer på over 600 m³/s i månedene juli til september. Den største registrerte flommen opptrådte der våren 1879 og kulminerte 31. mai med 925 m³/s. Den største høstflommen kulminerte 17. september 1866 med 805 m³/s. Samme året var det også en stor vårflom med nesten 700 m³/s. De store kraftutbyggingene i Begnavassdraget i perioden etter 1947 medførte en reduksjon av flommene, slik at 10-års middelet de senere årene stort sett har variert mellom 300 og 400 m³/s.

Flomtopper 1864-1946Rediger

Målingene nedenfor er gjort nedstrøms utløpet fra Sperillen.[1]

Flommtopp m³/s
31. mai 1879 925
2. juni 1897 890
18. mai 1895 852
1. juni 1917 823
17. september 1866 805

Under den såkalte Storflaumen i 1860 (også kalt Ofsen) har NVE estimert at det gikk ut mer enn 1000 m³/s fra Sperillen, men det finnes ikke målinger fra perioden før 1864.[1] Vannstanden i Sperillen skal imidlertid ha vært omkring 2 m høyere enn hva som ble registrert ved de store flommene senere på 1800-tallet.[1] Det eksisterer heller verken data eller observasjoner for Norgeshistoriens verste flomkatastrofe - den såkalte Storofsen i 1789.

Flomtopper 1948-2001Rediger

Målingene nedenfor er gjort nedstrøms utløpet fra Sperillen.[1]

Flommtopp m³/s
4. juni 1967 635
29. mai 1951 550
14. august 1951 530
18. oktober 1987 523
3. juni 1995 513

Vårflommen i mai/juni 1995 (den såkalte Vesleofsen) gjorde stor skade mange steder på Østlandet, men den var altså ikke like intens i Ådalselva.

Flomtopper etter 2001Rediger

Ådalselva hadde kraftig flomvannføring i siste halvdel av mai 2013, på grunn av mye nedbør i form av regn og snøsmelting i fjellet. Flomtoppen ble nådd mellom kl. 00:00 og 11:00 lørdag 25. mai og kulminerte med cirka 587 m³/s ved Strømstøa (nedstrøms Sperillen), noe som tilsvarer 50-årsflom. Utover dagen falt flomvannføringen til cirka 579.9 m³/s kl. 16:00. Ved Hønefoss er det anslått at flomvannføringen var cirka 45 m³/s høyere enn ved Strømstøa.

Fiske og friluftslivRediger

Ådalselva har mange flotte rasteplasser og badeplasser, og har tradisjonelt vært kjent for godt sportsfiske etter ørret, selv om ørretbestanden har vært synkende i senere år. Visse stryk og strekninger langs elva har vært spesielt populære blant fluefiskere, men også fiske med mark, sluk og spinner er populært. Fra Hen og nordover er elva også godt egnet for kanopadling og fiske med stang fra båt.

I elva finnes også abbor, gjedde, sik, brasme, ørekyte (lokalt kalt kime) og elvemusling. Sistnevnte ble totalfredet i 1993. Fiskekort er nødvendig i elva. For storparten av elva er det Ådal Elvelag som forestår salg av fiskekort (via Inatur), men for fisket ved Eriksplassen (vestsiden) er det Ådal Jeger- og Fiskeforening som forestår salg av fiskekort. Der er det selvbetjeningskasse for fiskekort på stedet.

Se ogsåRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d e f g h i j k l m n o Erik Holmqvist. (2002). Flomberegning for Hønefoss, 012.E0. Dokument nr 13 – 2002. Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE). ISSN:1501-2840. Besøkt 2013-05-25
  2. ^ a b c Klima- og miljødepartementet (2018-06-22) Forskrift om vern av Ådalselva naturreservat, Ringerike kommune, Buskerud fylke[død lenke]. Klima- og miljødepartementet, 22. juni 2018
  3. ^ Klima- og miljødepartementet (2018) Kart over Ådalselva naturreservat. Klima- og miljødepartementet, juni 2018
  4. ^ Fylkesmannen i Buskerud (2011) Verneplan for Tyrifjorden: Høringsforslag. Fylkesmannen i Buskerud, februar 2011. Besøkt 2018-08-16

Eksterne lenkerRediger