Storelva (Ringerike)

elv på Ringerike som tømmer til Tyrifjorden

Storelva er en elvestrekning i Drammensvassdraget som dannes der Ådalselva (søndre del av Begnavassdraget) og Randselva (søndre del av Randsfjordvassdraget) renner sammen, like nedenfor Hønefossen i Hønefoss, i Ringerike kommune. Elvestrekningen har i hovedtrekk et meandrerende løp og er en av de mest vannrike i Norge. Den drenerer til Tyrifjorden gjennom kulturlandskapet på Ringerike. Elveosen er et klassisk ferskvannsdelta som ender nord i Nordfjorden, som er en av Tyrifjordens «armer».

Storelva
Storelva dannes av Ådalselva og Randselva.
Nedbørfeltoppstrøms 8 677,51 km²
StartBilthuggertangen i Hønefoss
  – Høyde64,1 moh.
  – Koord.   60°10′10″N 10°15′49″Ø
MunningNordfjorden i Tyrifjorden
  – Høyde63,0–62,0 moh.
  – Koord.   60°05′57″N 10°10′32″Ø
KildeelverÅdalselva og Randselva
VassdragDrammensvassdraget
Storelva ligger i Buskerud
Storelva (Ringerike)
Storelva (Ringerike)
Storelva (Buskerud)
Kart
Storelva
60°10′10″N 10°15′49″Ø

Naturreservater rediger

Elveutløpet ligger mellom det internasjonalt viktige våtmarksområdet Averøya (ramsarområde) i Ringerike og Onsakervika (der det finnes en campingplass og en sandstrand med flotte bademuligheter) på Røyse i Hole kommune. Langs elva er kantsonene stort sett intakte, og det er en del overhengende trær.

Storelva har flere avsnørte meandre. Mellom Hønefoss og Tyrifjorden finner man de internasjonalt viktige kroksjøene/elveslyngene (våtmarksområder) Synneren, Lamyra og Juveren. Disse er vernet som ramsarområder. Juveren er en av de avsnørte meandrene hvor kantsonene sakte vokser i omfang, og vannspeilet blir mindre. Ved Lamyra er det ikke lenger åpent vannspeil (gjengrodd).

Nord i Nordfjorden renner også Sogna ut. Ved utløpet finner man Karlsrudtangen naturreservat, nok et internasjonalt viktig våtmarksområde som er fredet som ramsarområde. Mellom Karlsrudtangen og Averøya ligger Røsholmstranda, ei stor sandstrand som er et meget populært badested sommerstid.

Flomhistorie rediger

Tidligere storflommer rediger

 
Storelva sett fra Støalandet mot Schjong under storflommen i 2013.
 
Flomsikring i TyristrandgataSchjong, under storflommen i august 2023.

Den største flommen man har relativt god kunnskap om fra nyere tid pågikk i mai–juni 1860. Flomtoppen var 15.–18. juni. Det var en ekstremflom, som siden ble kjent under tilnavnene Storflaumen og Ofsen. Vannføringen i Storelva under Storflaumen er ukjent for NVE, selv om eksperter mener den må ha vært betydelig større enn under storflommen den 25. mai i 1910 (som var på nivå med en 50-årsflom). Den gang ble vannføringen målt til 1 269 /s. Storflaumen i 1860 er avmerket på flomsteinen på Schjong som står ved brua over Kvernbergsund, og vannstanden var betydelig høyere enn i 1910. Flere liv gikk tapt under flommen.

Også i mai 1895 var det ekstremflom i elva. Da nådde vannstanden over nivået for en 100-årsflom, noe som var høyere enn i 1910. Vannføringen i Storelva ble imidlertid målt til 1 212 m³/s, noe som altså var mindre enn i 1910.

Det finnes ikke data for den såkalte Storofsen den 21.–23. juli i 1789, men det er kjent at bruene over Hønefossen forsvant under denne ekstremflommen – den verste i manns minne.

Storflommen i august 2023 rediger

Ekstremværet «Hans» førte med seg enorme nedbørsmengder inn over deler av Østlandet den 6.9. august 2023, hvorav deler av Buskerud og Innlandet ble mest berørt. Det førte til den største flommen på over 100 år i Begnavassdraget. Klokken 13:00 fredag 11. august nådde flomtoppen i Ådalselva opp i 851,89 m³/s ved Strømstøa målestasjon. Klokken 10:00 samme dag var vannføringen i Randselva oppe i 396,17 m³/s. For Ådalselvas del kommer det til en god del vann ned mot møtepunktet under Hønefossen, blant annet fra en rekke bekker og bielvene Somma, Skollerudelva, Semmenelva og Væla, så vannføringen i Storelva var trolig oppe i omkring 1 350 m³/s (ifølge Ringerike kommunes statusoppdatering på Facebook 28. august klokka 10:15) i noen timer, før elva sakte kulminerte. De enorme nedbørsmengdene resulterte i at nærmere 2 500 innbyggere ble evakuert, i og rundt Hønefoss.[1]

Flomsteinen på Schjong rediger

 
Flomsteinen på Schjong i Hønefoss.

Flomsteinen står på Schjong ved Kverbergsundet og viser de største flommene i Storelva, men i de fleste tilfellene er det snakk om usikre estimater. Flommer merket med én enkelt x er beregnet vannstand, mens xx er beregnet vannstand for et uregulert vassdrag. Dette kommer til uttrykk for flommen i 1967, som både er merket x og xx.

Historiske flomvannføringer rediger

Opplysninger om de historiske flomvannføringene følger av målinger.

Målt i kubikkmeter per sekund (m³/s)
Før 1947 m³/s Merknad Etter 1947 m³/s Merknad
1910 1 269 2023 1 350 11. august
1897 1 239 1967 1 037
1895 1 212 1951 899
1904 1 183 1995 897 Vesleofsen
1908 1 158 1987 896

Ferdsel på elva rediger

 
Busund bru over Storelva, Norderhov.
 
Storelva munner ut i Nordfjorden (del av Tyrifjorden).

I gamle dager var Storelva trafikkert av dampdrevne båter. Disse ble etter hvert erstattet av motorbåter, men da tømmerfløtningen avtok på 1950- og 1960-tallet forsvant også disse. Før den tid ble elva trafikkert med båter som ble rodd eller trukket manuelt opp elva fra fjorden. En gang i tiden var det også på tale å bygge kanal mellom Hønefoss og Drammen, men jernbanen vant den kampen.

DS Kong Ring ble sjøsatt på elva like nedenfor Hønefossen den 9. juli i 1837, som første dampbåt (hjuldamper) bygget i Norge. Den var bygget på Øya i Hønefoss. Båten skulle frakte tømmer og varer på elva og over Tyrifjorden til Svangstrand i Lier, men den viste seg snart å være for svak for oppgaven. En ny og kraftigere dampbåt, som fikk navnet «Halvdan Svarte», ble derfor bygget på Randsfjord i Jevnaker og fraktet over Eggemoen og sjøsatt på elva ved Hønefoss.

Nå er Storelva igjen gjort farbar for lystbåter. Strekningen fra Tyrifjorden og opp til Hønefossen er mudderet, og ved BilthuggertangenNordsiden er det bygget et nytt bryggeanleggGlatved Brygge. Strekningen utgjør ca. 16 km og hele båtleden er merket. Bryggen ligger i nær tilknytning til Riddergården og plassen der tidligere Glatvedts Hotel lå. Dette området brukes til konserter, teater og andre festlige arrangementer om sommeren. Bryggen ligger også i gåavstand fra Hønefoss sentrum.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ admin. «Hvor mange var egentlig evakuert?». Flomberedskap. Ringerike kommune. Arkivert fra originalen 30. august 2023. Besøkt 30. august 2023. 

Eksterne lenker rediger