Skollerud

gårdsbruk og grend i Ådal i Ringerike

Skollerud er et gårdsbruk i Ytre Ådal i tidligere Ådal herredskommune, nå Ringerike kommune i Buskerud. Gården ble opprinnelig matrikulert som nummer 55. Da nye Ådal herredskommune oppsto i 1857 fikk gården gårdsnummer 8, men etter at Ådal herredskommune ble innlemmet i den nye storkommunen Ringerike ble gårdsnummeret 278.

Skollerud er blant de største gårdene på Ringerike, hva dyrket mark angår. Gården var i en tid også landbruksskole.

I matrikkelen fra 1647 hadde den ei landskyld på 45 lispund med korn, og bare Semmen hadde større landskyld i Ådal på den tiden, med sine 68 lispund. Skollerud var lenge delt i to bruk, men på 1800-tallet lyktes det å slå de to brukene sammen igjen.[1] Skollerud har også i en tid fungert som landbruksskole.[1]

Skollerud skal ha vært den største gården på de kanter en gang i tiden, men dette mangler dokumentasjon i dag. Man vet imidlertid at oppsitteren på Skollerud var samme mann som oppsitteren på gården Hallinby i ei tid. Gården nevnes første gang i 1528 i skriftlige kilder (NRJ. IV 147), da under navnet Skolrydh. I dag er Skollerud er av de største gårdene på Ringerike hva dyrket mark angår, med sine cirka 1 000 daa.

Trolig følger gårdsnavnet av det norrøne Skǫlluruð, som kan være avledet fra elvenavnet Skalla (kanskje et eldre navn på Skollerudelva), i betydningen den larmende.

Skollerudgrenda rediger

Skollerud er også ei grendvestsiden av Ådalselva, rett vest for Hallingby i Ådal. Grenda ligger langs den gamle ferdaveien som går mellom Heradsbygda og Veien via Kilemoen og videre oppover langs vestsiden av Ådalselva, og helt opp til Elsrud i Vestre Ådal. Veien heter i dag Vestre Ådal og er synonym med fylkesvei 2872. I lokal tradisjon kalles den imidlertid Vestsiaveien. I tidligere tider hadde bygda også egen skole, som kalles både Skollerudstua skole og Skollerud skole (gnr. 278/43). Den er nedlagt for lengst og har i senere tid fungert som barnepark. Bygda har eget grendehus.

Fra 1868 var Skollerud et av anløpsstedene for DS «Bægna», som trafikkerte Ådalselva og Sperillen fram til 1929, da en motorbåt tok over. Dette fortsatte fram til 1933, da båttrafikken ble nedlagt for godt. På elva ble imidlertid trafikken nedlagt i 1926, da Sperillbanen ble åpnet.

Skollerudsteinen rediger

Det er gjort funn av runelignende ristninger på ei flat helle (157 x 120 x 4 cm), som en tid var i bruk som bordplate på gården, men innskripsjonen stammer trolig fra tiden etter reformasjonen.[2][3] Lite annet er kjent om funnet, som har status som et arkeologisk minne med uavklart vernestatus.[3] Funnet er registrert i Kulturminnesøk med lokalitets-ID 33254.

Se også rediger

Referanser rediger

  1. ^ a b Redaksjonen (1947). «Av Marie Engerbråtens erindringer.» (PDF). Heftet Ringerike. 1947/1948 (20): 8. Besøkt 21. august 2023. 
  2. ^ Olsen, Magnus. 1926. «Runestenen paa Skollerud». Ringerikes Blad, 11 August 1926.
  3. ^ a b Marco Bianchi, James E. Knirk and Michael Lerche Nielsen (2021). «Futhark International Journal of Runic Studies» (PDF). Vol. 12 s. 37. University of Oslo and Uppsala University. Besøkt 21. august 2023. 

Eksterne lenker rediger

  • (no) «Skollerud». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.