Somma
Somma er ei sideelv til Ådalselva og inngår i Sommavassdraget, Begnavassdraget og Drammensvassdraget. Elva dannes i sørenden av Samsjøen, der innsjøen har sitt utløp. Somma drenerer sørover gjennom Somdalen, til den renner sammen med Ådalselva via ei evja på østbredden av elva, rett sør for småbruket Odda (gnr. 275/22).
| Somma | |||
|---|---|---|---|
| Samsjøelva | |||
| Lengde | ca. 8,2 km | ||
| Nedbørfelt | 83,9 km²[1] | ||
| Start | Samsjøen | ||
| – Høyde | 207–213 moh. | ||
| – Koord. | 60°20′37″N 10°11′14″Ø | ||
| Munning | Ådalselva | ||
| – Høyde | 147,5 moh. | ||
– Koord.  | 60°17′44″N 10°10′32″Ø | ||
| Kildeelver | Haugerudelva, Vesle Samsjøelva | ||
| Vassdrag | Sommavassdraget, Begnavassdraget, Drammensvassdraget | ||
  Somma (Buskerud) | |||
 Somma 60°18′56″N 10°11′03″Ø | |||
Somma ligger i Ytre Ådal, et lite stykke nord for Hallingby i Ringerike kommune, i Buskerud. Både Samsjøen og elva har i tidligere tider vært regulert for fløtningsformål. I dag er Sommavassdraget regulert for kraftproduksjon.
På Samsjøen ble det demmet inn 3–4 millioner m³ smeltevann til tømmerfløtning, og vannføringen i Somma kunne komme opp i 30–40 m³/s for å få tømmeret ned Ådalselva. I dag tappes Samsjøen i henhold til behovet for kraftverkene Hensfoss, Begna, Hofsfoss, Hønefoss I og Hønefoss II. I tillegg kan magasinvann fra Samsjøen tappes hvis vannføringen i Ådalselva faller under 40 m³/s for å unngå full stans ved Hofsfoss kraftverk.[1]
Breitjern rediger
Breitjern er ei lita stille i elva som dannes cirka halvannen kilometer nedstrøms utløpet fra Samsjøen. Tjernet inngår i reguleringen av vassdraget og har dam i sørenden. Damanlegget ble kalt «Pruppen». I tidligere er var det brøtning i Sommavassdraget hver vår, og Breitjern var ei utfordring for fløterne. En av de som betjente Breitjern var Martinius Johansen, som flyttet til Øvre Finneplassen (på den tiden eid av skogeier og overrettssakfører Thorvald Lie på Jevnaker) nord i Samsjøen i 1901. Martinius gikk til daglig under navnet Martinius i Finneplassen. Øvre Finneplassen ligger nå i Jevnaker kommune, men fram til 1962 tilhørte disse områdene på vestsiden av Randsfjorden Gran herredskommune. Bygningsmassen der er slettet. Lie eide også Nedre Finneplassen, men denne plassen både lå og ligger i Ådal (nå i Ringerike).
Sagfossen rediger
Sagfossen ligger et lite stykke nedenfor Breitjern og har en total fallhøyde på cirka 10,7 meter. Navnet følger av at det ble anlagt et sagbruk der, og saga ble drevet av vasshjul. Det var Ole Narvesen Somdalen og Tron Trulsen Bergsund som satte opp saga, etter at de fikk bevilgning i 1793. Det ble bygget en solid dam av stein, og det skal fortsatt finnes rester etter dammen ved fossen. Akkurat når saga ble nedlagt er ukjent.
Kvernstufossen rediger
Kvernstufossen ligger litt lenger ned i elva og har en total fallhøyde på rundt 7,4 meter. Navnet følger av at det ble satt opp ei mølle der i 1809. Samtidig ble det satt opp ei lita stue til mølleren. Mølla skal ha vært i drift fram til mot 1800-tallet. Den vesle stua er for lengst erstattet med nyere bebyggelse og mølla er borte, men småbruket Kvernstuen (gnr. 275/5) har tatt navn etter mølla og ligger stort sett på samme plassen. Kvernstuen et lite småbruk med et areal på cirka 86 daa. Det skal fortsatt finnes rester etter dammen ved Kvernstufossen.
Somdalen teglverk rediger
Somdalen teglverk lå et lite stykke lenger ned i elva for mølla i Kvernstufossen, ved den såkalte Verkekulpen. Dette er like øst av småbruket Verket (gnr. 275/34) og langs østbredden av elva, som renner roligere her. Grunnen eies av Nordre Somdalen (gnr. 275/1). Det er uklart akkurat når teglverket ble etablert, men det var på 1800-tallet. Somdalen teglverk produserte murstein og takstein, men kanskje bare for det lokale markedet i Ådal. Driften opphørte rundt århundreskiftet 1800/1900.[2]
Se også rediger
Referanser rediger
- ^ a b Samsjøen og Bjonevatn Revisjon av Konsesjonsvilkår. Foreningen til Begnavassdragets Regulering, januar 2016.
- ^ Somdalen teglverk. Teglverk.no. Besøkt 2022-07-28