Fjellbråtakollen
Fjellbråtakollen (550 moh.) er et forsvarsverk fra jernalderen, en såkalt bygdeborg. Forsvarsverket ligger på en sidekolle til Somdalskollen (615 moh.), rett nord for Somdalen og Sommamoen og bare noen kilometer nord for Hallingby og sørvest for Samsjøen, i Ytre Ådal i Ringerike kommune.
| Fjellbråtakollen | |||
|---|---|---|---|
 Fjellbråtakollen og Somdalskollen | |||
| Beliggenhet | 60°19′52″N 10°09′40″Ø | ||
| Høyde | 550 moh. | ||
| Oppført | jernalderen | ||
| Konstruksjon | steinmur | ||
| Bygningsmaterialer | rundkamp og bruddstein | ||
| Forvaltes/eies av | automatisk fredet kulturminne | ||
| Tilstand | det er kun spor igjen etter muren på bygdeborgen | ||
| Åpen for offentligheten | ja | ||
 Fjellbråtakollen 60°19′51″N 10°09′39″Ø | |||
Like sørvest for Fjellbråtakollen ligger den gamle matrikkelgården Bergsund (gnr. 276), nå delt i storgårdene Østre- og Vestre Bergsund som er skilt på hver sin side av Ådalselva. Østre Bergsund ligger mellom europavei 16 gjennom Ådal og Ådalselva. Litt sør for Bergsund ligger også den gamle matrikkelgården Somdalen (gnr. 275) langs elva Somma, som har sitt utspring sør i Samsjøen og drenerer til Ådalselva. Denne gården er delt minst to ganger og eksisterer i dag som fire storgårder og flere mindre bruk. Det refereres gjerne til disse gårdene med fellesbegrepet Somdalsgårdene. Somdalen ligger i all hovedsak øst for europaveien.
Forsvarsverket på Fjellbråtakollen er datert til jernalderen, men noen nøyaktig datering eksisterer ikke. Det er vanlig å tenke seg at bygdeborgene for det meste ble satt opp i folkevandringstiden i Norge, noe som tilsvarer årene 400–550/600 i vår tidsregning. Forsvarsverket ble registrert av Universitetets Oldsaksamling den 30. juli 1968. Det er bevart to murer. Begge består av rundkamp og bruddstein. Den ene muren er tydelig og lite utrast, mens den andre er mer utrast og ligger noe lavere i terrenget. Den er imidlertid lenger.
På brinken over Somdalsgårdene sør på Sommamoen ligger det flere gravfelt fra jernalderen, hvorav det største teller ni rundhauger. Alle haugene har diameter fra 7 til 13 meter og høyder mellom 0,6 og 1,5 m.[1]
Kongsgårdssagnet rediger
Et lokalt sagn forteller at småbruket Fjellbråten (gnr. 276/70) en gang i tiden skal ha vært et høvdingsete, altså en slags lokal kongsgård, og at kongen der red til hovet på Hval i spissen for ryttere på 12 ringskodde (altså gullskodde) hester.[2] Et lite stykke nord for festningsverket på Fjellbråtakollen ligger en kolle med navnet Kongsgardskollen, som en slags påminner til sagnet. Det har blitt lansert en teori om at Fjellbråtakollen egentlig skulle het Kongsgardskollen, og at navnet på kollen på et eller annet tidspunkt i historien har blitt forbyttet. Teorien lar seg vanskelig verifisere i dag. På Kongsgårdskollen står det ei nedlagt brannhytte, ei vakthytte for skogbrann.
Se også rediger
- Kulturminner i Ringerike
- Oppenborgen (Heradsbygda/Kilemoen)
- Tjuvenborgen (Strømsoddbygda/Ådalsfjellene)
- Tjuenbor'n (Væleren/Holleia)
- Nærstad skanse (Nærstadmarka)
- Hesthagaberget (Hole)
Referanser rediger
- ^ Braata, R., Hammerstad, T., Vaagan, Ø., & Gundersen, H. (2005). Geografisk nøyaktighet på kulturminner i skog og utmark: resultater fra et prosjekt i Ringerike kommune. 4(40)-2005. ISBN 82-7671-485-4
- ^ Hanne Lovise Aannestad (2003) «Her haver det i Fortiden været et mærkelig Sted» – om bygdeborger og folketro. Primitive tider, 2003, 6. årgang, side 31–45.
Eksterne lenker rediger
- (no) «Fjellbråtakollen». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.