Wikipedia

Vår tidsregning

Vår tidsregning, alternativt vanlig tidsregning (engelsk: Common Era[1][2][3][4]), med de tilhørende begrepene før/etter vår tidsregning (forkortet fvt. og evt.), er benevnelser for å angi årstall etter tidsregningen basert på Kristi fødsel (år 1) på en mer verdinøytral måte. Vår tidsregning er altså ikke en alternativ tidsregning, men et alternativt navn på tidsregningen som etter tradisjonen startet ved Kristi fødsel. Derfor viser 2012 evt. og 2012 e.Kr. til det samme året, på samme måte som 2012 CE og 2012 AD viser til det samme året på engelsk.

Både før vår tidsregning og etter vår tidsregning samt forkortelsene fvt. og evt. er normert og inngår dermed i offisiell rettskrivning etter Språkrådets standard.[5][6]

Tilsvarende benevnelser brukes også i andre språk. Eksempelvis benyttes Before the Common Era (BCE) og Common Era (CE) i samme kontekster i engelskspråklige land.[7][8] Den direkte oversettelsen av disse til kinesisk, gong yuan qian/gong yuan (公元前/公元), er i universell bruk i Kina, og på tysk er benevnelsen unsere Zeitrechnung («vår tidsregning») brukt i likhet med de engelske begrepene.[9]

Historisk bruk av tilsvarende begrep på andre språk

rediger

På engelsk har tradisjonelt benevnelsene Anno Domini (AD) og Before Christ (BC) blitt brukt, men de siste tre hundre årene finner man også de benevnelsene Christian Era, Common Era og Vulgar Era i bruk, også i kristen kontekst. Blant annet bruker Catholic Encyclopedia (1907-1913) benevnelsene om hverandre.[10] Samtidig blir Common Era på engelsk gjerne foretrukket av dem som ønsker et religionsnøytralt språk.[11][12] Cunningham and Starr (1998) skriver for eksempel at «B.C.E./C.E. ikke forutsetter kristen tro, og derfor er mer passende for samtaler mellom ulike religioner enn den konvensjonelle B.C./A.D.» Ulike ikke-kristne grupper, som f.eks. jøder, bruker gjerne Common Era for å vise til årstall i den gregorianske kalenderen.[13]

Historisk har Common Era også blitt brukt på en generell måte i betydning «vanlig tidsregning»; f.eks. the common era of the Jews (Den vanlige tidsregningen til jødene).[14]

Under den franske revolusjon tok republikanerne sterk stilling mot den herskende katolske religion og kirkemakten, og man gjorde offisielle forsøk med begrepene «avant notre ère» (før vår tid) og «notre ère» (vår tid). Under Napoleon ble formen noe spredd i okkuperte land, deriblant Tyskland.

I Tyskland har begrepet «unsere Zeitrechnung» (på norsk «vår tidsregning») vært brukt i alle fall siden midten av 1800-tallet, for å angi årstall eller århundrer i tidsregningen. Begrepene vor unserer Zeitrechnung (v. u. Z.) og unsere Zeitrechnung (u. Z.), noe som er synonymt med det engelske Common Era.[15][16][17] Det ble bl.a av egyptologen Johannis Dümchen i 1868,[18] av arkitekt og redaktør Albert Hoffmann i 1890,[19] av den sosialistiske teoretikeren Paul Lafargue i 1892-93,[20] og av geologiprofessor Franz Toula i 1909.[21] Videre ble begrepet brukt i Paulys encyklopedi for klassisk oldtidshistorie i 1897.[22] Begrepet ble også forsøkt innført i Nazi-Tyskland som et antireligiøst og antijødisk tiltak.[23][24][25] Myndighetene argumenterte da med at tidspunktet for Jesu Kristi fødsel og tidsregningen etter Kristi fødsel ikke samsvarte, og at personen Jesu fødsel ikke var en viktig nok historisk hendelse til å kalle tidsregningen «etter Kristus».[trenger referanse] Etter krigen ble bruken av «unsere Zeitrechnung» og tilhørende forkortelser forsøkt gjennomført av kommunistregimet i DDR,[26] som et forsøk på å fjerne referanser til kristendommen fra språket.[27] I dagens Tyskland er bruken av begrepene utbredt, men fortsatt er det nok mer vanlig med vor Christus eller vor Christi Geburt (v. Chr., altså «før Kristus» eller «før Kristi fødsel») og nach Christus eller nach Christi Geburt (n. Chr., altså «etter Kristus» eller «etter Kristi fødsel»).

I jødisk litteratur på tysk benyttes ofte forkortelsen vor der Zeitwende (v. d. Z.) som erstatning for vor Christi Geburt (v. Chr.). Årsaken er at begrepet Kristus er en latinisert form av det greske ordet Christos, som igjen er en oversettelse av den jødiske tittelen Messias, hvilket betyr «den salvede». Da jødene fortsatt venter på Messias, oppfattes bruken av ordet Kristus som en trosbekjennelse. I etterkrigstiden finner man på tysk begrepene vor unserer Zeitrechnung og unsere Zeitrechnung.

De engelske begrepene CE/BCE er blant annet brukt innen vitenskap og forskning, dessuten blant en del historikere.[28] Museer stiller ofte ut store mengder gjenstander hvor årstall angis, og amerikanske Smithsonian Institution foretrekker begrepet Common Era (CE), selv om enkeltmuseene under stiftelsen kan velge dette fritt.[29]

I etterkrigstiden har systemet vært mye brukt i blant annet Sverige.[trenger referanse]

I geovitenskaper er det også en viss utbredelse av begrepet (before) Present, hvor «Nåtid» av praktiske årsaker er fastsatt konstant til året 1950.

Bruk av uttrykket «vår tidsregning» på norsk

rediger

I 2008 erstattet Cappelen Damm «e.Kr.» med «evt.» i RLE-læreboken Vi i verden. Bredden i det politiske miljøet på Stortinget reagerte negativt og betegnet endringen som både tullete og historieløs, og kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell fastslo at man bør bruke betegnelsene f.Kr. og e.Kr. i skolen.[30][31]

Store norske leksikon tok i bruk datoforkortelsene fvt. og evt. i sine infobokser høsten 2012, og redaksjonen skrev i den forbindelse at det kunne være et problem at få kjente til betydningen av forkortelsene.[32][33] Begrunnelsen for innføringen var at det var et ønske fra fagansvarlige.[33][34]

Språkrådets uttalelse

rediger

Uttrykket «vår tidsregning» har ifølge Språkrådet vært «noe i bruk», men ikke i en slik grad at Språkrådet vil anbefale eller normere betegnelsene.[6] Språkrådet mener at begrepsparene «vår/vanlig tidsregning» er upresise og eurosentriske, fordi det finnes mange andre (religiøse) tidsregninger som fra andre kulturers ståsted like gjerne kan betegnes som «vår» eller «vanlig» tidsregning.

Språkrådet anbefaler følgende:

 Selv om denne benevnelsen [vår tidsregning] er noe i bruk, vil Språkrådet ikke anbefale den som erstatning for den tradisjonelle «før Kristus» (f.Kr.) og «etter Kristus» (e.Kr.). I allmennspråket fungerer tidsangivelsen «før og etter Kristus» som en teologisk nøytral tidfesting av et tidspunkt for 2008 år siden. Selv om vi har fått denne tidsregningen nettopp fordi vi i over tusen år har tilhørt den kristne kulturkretsen, tar vi i dagligtalen ikke et teologisk standpunkt ved å bruke denne tidsangivelsen.

Kirkelige krefter ønsket i tidligere tider å skifte ut de hedenske navnene på ukedagene, men de fleste vesteuropeiske språkene har likevel holdt på ord som det norske torsdag ('Tors dag') eller det spanske jueves ('Jupiters dag'). På portugisisk og islandsk ble imidlertid disse ukedagsnavnene avløst av henholdsvis quinta-feira og fimmtudagur ('femtedagen').

Førkristne ukedagsnavn og uttrykkene før/etter Kristus er to av mange eksempler på at språket bærer med seg historie som vi vanligvis ikke tenker over. 

Språkrådets anbefaling[6]

Referanser

rediger
  1. ^ Etter vanlig tidsregning = Common Era = helt greit - Erik Newth, 13. september 2008.
  2. ^ - Tullete og historieløst Forlagsredaktør Randi Farbrot, Cappelen Damm, til Dagbladet, lest 16. juni 2009. Sitat: «Bakgrunnen for bruken av uttrykket «etter vanlig tidsregning» (e.v.t.), er at vi ser at dette uttrykket blir brukt i stadig mer faglitteratur i Norge. Og i den engelskspråklige verden er dette helt dominerende, der brukes «after Common Era», ikke AD og BD»
  3. ^ Store norske leksikon og før vår tidsregning - Store norske leksikons fagredaksjon, 27. oktober 2012.
  4. ^ Dansk-engelsk ordliste for ansatte[død lenke] - Aarhus Universitet, Oppslagsord "Kristi fødsel".
  5. ^ Bokmålsordboka og Nynorskordboka med offisiell rettskrivning på norsk
  6. ^ a b c «Før vår tidsregning» / «før Kristus», Språkrådet
  7. ^ - Tullete og historieløst Forlagsredaktør Randi Farbrot, Cappelen Damm, til Dagbladet, lest 16.juni 2009. Sitat: «Bakgrunnen for bruken av uttrykket «etter vanlig tidsregning» (e.v.t.), er at vi ser at dette uttrykket blir brukt i stadig mer faglitteratur i Norge. Og i den engelskspråklige verden er dette helt dominerende, der brukes «after Common Era», ikke AD og BD»
  8. ^ Store norske leksikon og før vår tidsregning - Store norske leksikons fagredaksjon, 27. oktober 2012.
  9. ^ BBC streicht Jesus Christus- Mathias Thibaut i Der Tagesspiegel, 27. september 2011. Sitat: «Es steht für „Common Era“ oder „Before Common Era“ – entsprechend dem deutschen u.Z. (unserer Zeitrechnung) oder v.u.Z (vor unserer Zeitrechnung).»
  10. ^ Catholic Encyclopedia - Catholic Online. Besøkt 27. oktober 2012.
  11. ^ Robinson, B.A. (20. april 2009). «Controversy over the use of "CE/BCE" or "AD/BC" dating notation». ReligiousTolerance.org. 
  12. ^ William Safire (17. august 1997). «On Language: B.C./A.D. or B.C.E./C.E.?». The New York Times Magazine. 
  13. ^ Judaism, nr 101 - Tracey R Rich, sitat: «Jews do not generally use the words "A.D." and "B.C." to refer to the years on the Gregorian calendar. "A.D." means "the year of our L-rd," and we do not believe Jesus is the L-rd. Instead, we use the abbreviations C.E. (Common or Christian Era) and B.C.E. (Before the Common Era).»
  14. ^ An Universal History: From the Earliest Accounts to the Present Time - George Sale et. Al., nr 13. C. Bathurst, London, 1759, side 130. Sitatet er: «at which time they fixed that for their common era», hvor «their» refererer til jødene.
  15. ^ BBC streicht Jesus Christus- Mathias Thibaut i Der Tagesspiegel, 27. september 2011. Sitat: «Es steht für „Common Era“ oder „Before Common Era“ – entsprechend dem deutschen u.Z. (unserer Zeitrechnung) oder v.u.Z (vor unserer Zeitrechnung).»
  16. ^ German-English translation for «v.u.Z. : vor unserer Zeitrechnung» - BAB.la tysk-engelsk ordbok online. Besøkt 28. oktober 2012.
  17. ^ Common Era - DICT.ss engelsk-tysk ordbok online. Besøkt 28. oktober 2012.
  18. ^ Universitets-Bibliothek Heidelberg - Johannis Dümichen, Die Flotte einer aegyptischen Koenigin aus dem XVII. Jahrhundert vor unserer Zeitrechnung und altaegyptisches Militair im festlichen Aufzuge auf einem Monumente aus derselben Zeit abgebildet: nebst einem Anhange enthaltend ... als ein Beitrag zur Geschichte der Schifffahrt und des Handels im Alterthume, Leipzig 1868 [Universität Heidelberg]: Begrep brukt i verkets navn på omslaget.
  19. ^ In welchem Style sollen wir bauen?[død lenke] - Redaktør Albert Hofmann, i Allgemeine Bauzeitung nr 55 1890, side 81 - 84 og 89 - 92.
  20. ^ Der Mythos von der unbefleckten Empfängnis - Paul Lafargue, tidsskriftet Neue Zeit, nr XI/2, 1892-93, side 844 ff. Sitater: «...im Laufe des 2. Jahrhunderts vor Beginn unserer Zeitrechnung», og «...der Zeit um 3800 vor Beginn unserer Zeitrechnung».
  21. ^ Erdbeben von Messina - Franz Toula, Verein zur Verbreitung naturwissenschaftliche Kenntnisse, 10. mars 1909, [red. Østerrikske Landesmuseum], side 23: Oppregning av årstall for jordskjelv, sitat: «Vor Beginn unserer Zeitrechnung: 323 (Liparen). 188, 185, 128 (oder 127), 95/94 (Rhegium-Reggio)».
  22. ^ Bier – Paulys Realencyclopädie der classischen Altertumswissenschaft, bind III, 1, 1897, side 457–464: «nach den 1. Jhdtn. unserer Zeitrechnung».
  23. ^ Weiße Blätter, mai 1938, s. 149
  24. ^ «Germany: Jewish Joke». 7. mars 1938. Arkivert fra originalen 10. februar 2012. Besøkt 5. februar 2012. 
  25. ^ Jürgen Wilke, Presseanweisungen im zwanzigsten Jahrhundert: Erster Weltkrieg, Drittes Reich, DDR, s. 222ff., Böhlau Verlag Köln Weimar, 2007, ISBN 3412105066
  26. ^ Marc Temme, Mythos als Gesellschaftskritik: Stefan Heyms «Ahasver», Dietz, 2000, s. 78
  27. ^ Michael G. Clyne, Pluricentric Languages: Differing Norms in Different Nations, s. 124, Walter de Gruyter, 1992
  28. ^ Se for eksempel: Clive Ponting, A new Green History of the World, London 2007, ISBN 978-0-099-51668-2. Mark Elvin, The retreat of the Elephants, an Environmental History of China, Yale University Press 2004, ISBN 0-300-10111-2.
  29. ^ Smithsonian Institution. «World History Standards». Smithsonian Education. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 9. september 2006.  «Arkivert kopi». Archived from the original on 6. september 2006. Besøkt 28. oktober 2012. 
  30. ^ - Tullete og historieløst Dagbladet.no Lest 16. juni 2009
  31. ^ Solhjell vil ha «etter Kristus» nrk.no Lest 16.06.09
  32. ^ Halvor Hegtun (26. oktober 2012). «I Store norske leksikon heter det ikke lenger «før Kristi fødsel»». Aftenposten. 
  33. ^ a b Georg {etternavn?} (27. oktober 2012). «Store norske leksikon og ‘før vår tidsregning’». Lille norske : bloggen til redaksjonen i Store norske leksikon. 
  34. ^ Halvor Hegtun (26. oktober 2012). «I Store norske leksikon heter det ikke lenger «før Kristi fødsel»». Aftenposten. 

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Vår_tidsregning&oldid=24622035»