Hadafylke

norsk småkongedømme

Hadafylke (norrønt Haðafylkí) skal ifølge Snorre ha vært et betydelig småkongedømme eller fylkeOplandene, lenge før Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. I såfall kan det ha oppstått i merovingertiden, men neppe som tingområde. Flere har også reist tvil omkring fylket egentlig eksisterte. Det finnes nemlig ingen referanser til et slikt fylkesting før på 1270-tallet, da landskapslovene (også kjent som Landsloven) ble omarbeidet av Magnus Lagabøte.

Kart over Opplandene i middelalderen, tegnet av Ivar Refsdal, med Hadafylke (Hadaland og Hringariki) omtrent i midten.

I tidligere tider bruke man gjerne tredelingsprisippet. Hadafylke ble således regnet som en tridjung, altså en tredjepart, av Oplandene. De to andre tredjepartene var Heinafylke (Hedemarken) og Raumafylke (Romerike). Disse og bilandskapene Gudbrandsdal og Østerdal ble underlagt Eidsivatinget da dette oppsto, med tingsted på Eidsvoll. Eidsivatingslagen fikk imidlertid ikke like stor betydning som Gulatingslagen (Vestlandet) og Frostatingslagen (Trøndelag). De fleste historikere ser imidlertid ut til å være enige om at det på Oplandene har eksistert en fylkeslignende inndeling, men kanskje har bygdetingene vært mer betydningsfulle der enn andre steder.

Hadafylke besto også av tridjunger; Ringerike, Hadeland og Toten, som ikke nødvendigvis hadde samme geografiske utbredelse som i dag. Ringerike omfattet, Hole, Krødsherad, Modum, Ringerike, Hole. Hadeland inkluderte trolig store deler av Land i tredelingstiden. Etter hvert ble imidlertid tredelingen omgjort til firedeling. Da kan Land ha blitt en egen fjerdepart, men det er ingen kirkebygg i dette området som tilsier en slik utvikling. Mot slutten av senmiddelalderen fikk imidlertid de lokale bygdetingene stadig mer betydning, samtidig som fylkestingene ble mindre viktige. Etter reformasjonen i 1536 ble det også mange endringer i maktbalansen, ikke minst fordi kronen da ble nærmest eneveldig, samtidig som kirkens makt ble nærmest pulverisert.

Det grunn til å tro at Granavollen på Hadeland var det viktigste tingstedet i Hadafylke, selv om nok både Ringerike og Toten hadde sine egne tingsteder. På Granavollen ligger også den store Nikolaikirken (kjent som en av de to Søsterkirkene på Gran). Den var sannsynligvis den mektigste av tridjungkirkene (hovedkirkene) i fylket. De to andre var nok Hoff kirke på Toten og Norderhov kirke på Ringerike. Senere ser man også at disse tre landskapsområdene alle inngår i Hadeland prosti, som på 1500-tallet er brutt opp i mindre enheter. Da som Biri, Gran, Hole, Jevnaker, Land, Norderhov, Toten og Vardal. Denne situasjonen varte til i 1736, da Hadeland, Ringerike og Hallingdal prosti ble dannet.

Sysselinndeling

rediger

Hadafylke bestod av fire sysler:[1]

Referanser

rediger
  1. ^ Historisk-geographisk Beskrivelse over Kongeriget Norge (Noregsveldi) i Middelalderen. Trykt hos Carl C. Werner & Co. i ... 1849. s. 148. 
Autoritetsdata