Hedmarken

distrikt ved Mjøsas østside
(Omdirigert fra Hedemarken)

Hedmarken (også kalt Hedemarken) er et distrikt i Innlandet fylke på østsiden av innsjøen Mjøsa. Distriktet omfatter fire kommuner med til sammen 91 015 innbyggere (1. januar 2015)[1] og dekker et areal på 2 726 km². Regionsenteret er byen Hamar. I tillegg har Brumunddal og Moelv bystatus.

Hedmarken
Stange Vestbygd1.jpg

Kart over Hedmarken

LandNorge Norge
FylkeInnlandet
StatusDistrikt
RegionsenterHamar
InnbyggernavnHedmarking/Hedemarking
Areal2 725,69 km²
Befolkning95 103 (2021)
Bef.tetthet34,89 innb./km²
Map
Hedmarken
60°48′45″N 11°11′57″Ø
Kart over Hedmarken og Toten (1794) tegnet av Niels Stockfleth Darre

KommunerRediger

Hedmarken er inndelt i fire kommuner:

Nr Kart Navn Adm.senter Folketall Flatemål
km²
Målform Ordfører Parti
3403   Hamar Hamar 32 382 350,94 Nøytral Einar Busterud BBL
3411   Ringsaker Brumunddal 35 475 1 281,08 Bokmål Anita Ihle Steen Ap
3412   Løten Løten 7 836 369,45 Bokmål Bente Elin Lilleøkseth Ap
3413   Stange Stange 21 356 724,22 Bokmål Nils A. Røhne Ap

KommuneinndelingshistorikkRediger

I 1838 ble området inndelt i kommunene Stange, Romedal, Løten, Vang, Nes og Ringsaker. I 1848 ble Hamar skilt ut som bykommune av Vang. I 1891 ble Furnes skilt ut som egen kommune av Vang. (Kilde: Brøgger, Waldemar: Norge. Geografisk leksikon. Cappelen, 1963). I 1964 ble Romedal innlemmet i Stange, og Furnes og Nes innlemmet i Ringsaker. I 1990 ble Vang innlemmet i Hamar.

Administrative inndelingerRediger

Området utgjorde tidligere Hedemarken fogderi. Kirkelig er Hedmarken inndelt i Hamar domprosti og Ringsaker prosti. Distriktet utgjør domsmyndighetsområdet til Hedmarken tingrett under Eidsivating lagdømme. De fire kommunene samarbeider i regionrådet for Hamarregionen.

TettstederRediger

Tettsteder på Hedmarken, rangert etter innbyggertall 1. januar 2018 (kommune i parentes):[2]

ByerRediger

Hamar ble første gang grunnlagt som kjøpstad midt på 1000-tallet, men byen ble lagt ned i annen halvdel av 1500-tallet etter å ha blitt brent ned. I 1848 ble Hamar grunnlagt på ny som kjøpstad. Brumunddal og Moelv fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2010.

PolitikkRediger

Stortingsvalg 2021Rediger

Valgresultat ved Stortingsvalget 2021 på Hedmarken:[3]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 19 092 34,5
Senterpartiet 12 500 22,6
Høyre 6 473 11,7
Sosialistisk Venstreparti 4 532 8,1
Fremskrittspartiet 4 179 7,6
Rødt 1 854 3,4
Venstre 1 664 3,0
Miljøpartiet De Grønne 1 469 2,7
Kristelig Folkeparti 1 297 2,4
Andre partier 1 417 2,6
Blanke stemmer 368 -
Valgdeltagelse 55 290 76,6
Antall med stemmerett 72 186 -

Stortingsvalg 2017Rediger

 
Kristian Tonning Riise (H) fra Stange ble innvalgt på Stortinget for Hedmark i 2017

Valgresultat ved Stortingsvalget 2017 på Hedmarken:[4]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 20 540 38,2
Senterpartiet 9 131 17,0
Høyre 9 053 16,8
Fremskrittspartiet 5 634 10,5
Sosialistisk Venstreparti 3 413 6,3
Venstre 1 592 3,0
Kristelig Folkeparti 1 286 2,4
Miljøpartiet De Grønne 1 267 2,4
Rødt 794 1,5
Andre partier 1 114 2,1
Blanke stemmer 409 -
Valgdeltagelse 54 233 77,6
Antall med stemmerett 69 894 -

Stortingsvalg 2013Rediger

 
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) fra Stange er innvalgt på Stortinget for Hedmark siden 2005

Valgresultat ved Stortingsvalget 2013 på Hedmarken:[5]

Parti Stemmetall %
Arbeiderpartiet 23 923 45,5
Høyre 9 767 18,6
Fremskrittspartiet 5 849 11,1
Senterpartiet 4 406 8,4
Sosialistisk Venstreparti 2 124 4,0
Venstre 2 091 4,0
Kristelig Folkeparti 1 606 3,1
Miljøpartiet De Grønne 1 264 2,4
Rødt 351 0,7
Andre partier 1 233 2,3
Blanke stemmer 307 -
Valgdeltagelse 52 921 77,9
Antall med stemmerett 67 939 -

HistorieRediger

Hedmarken var en del av det historiske fylket Heinafylki som også inkluderte nåværende Gjøvik kommune. Heinafylki tilhørte den historiske landsdelen Opplandene og Eidsivatingets rettskrets.

romani kalles området Hea.[trenger referanse]

AnnetRediger

Hedmarken omtales av og til som Hedemarken. Klagenemnda for stedsnavnssaker vedtok i 2003 å følge nedarvet lokal uttale, og Hedmarken uten e er heretter det offisielle navnet. Distriktet har gitt navn til Hedemarkens amt, senere Hedmark fylke og fylkeskommune, selv om det bare utgjør en liten del av fylket.

ReferanserRediger

Eksterne lenkerRediger