Veien kulturminnepark
Veien Kulturminnepark (tidligere Hringariki Kulturminnepark) består av et stort gravfelt fra eldre jernalder, et rekonstruert langhus og et nytt og moderne museumsbygg for utstillinger. Feltet ble valgt til både Ringerike kommunes og Buskerud fylkeskommunes tusenårssted i forbindelse med tusenårsskiftet. Lokalt er det også kjent som Veien-feltet og gravfeltet på Veien.
| Veien Kulturminnepark – Buskerudmuseene | |||
|---|---|---|---|
 Museumsbygget ved kulturminneparken | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Ringerike | ||
| Etablert | 2004 | ||
 Veien Kulturminnepark 60°10′12″N 10°13′36″Ø | |||
| Nettsted | |||
| Nettsted | Offisielt nettsted (en) | ||
Kulturminneparken ligger rett sør for Veiengårdene øverst i Veienmarka, cirka 2 km nordvest for sentrum i Hønefoss og kun noen få hundre meter øst for den store rundkjøringen i Heradsbygda, der Rv7 tar av mot Hallingdal (nordvestover) og skiller lag med E16 mot Valdres (nordover) og Oslo (sørover), i Ringerike kommune. Adkomst til feltet og parkeringsplasser går via Ringveien.
Driften av kulturminneparken
redigerDet var Stiftelsen Hringariki, etablert i 2004, som opprinnelig driftet Veien kulturminnepark (inkludert langhuset, gravfeltet og etter hvert det nye museet der), samt gamle Ringerikes Museum ved Norderhov gamle prestegård. Betegnelsen Hringariki hentet de fra den norrøne navnet på Ringerike. Fra 2015 ble imidlertid driftsansvaret for museene overført til Stiftelsen Buskerudmuseene.
De arkeologiske utgravningene
redigerDe arkeologiske utgravningene ved Veien-feltet viser at tusenårsstedet har vært et viktig møtepunkt gjennom 3 000 år eller mer. De eldste sporene etter mennesker på dette stedet er omkring 5 000 år gamle.[1]
Fylkeskommunen startet med arbeidet med gravfeltet på Veien i 1990. Gravfeltet er det største i Buskerud og står på Norsk kulturråds liste over høyt prioriterte fornminner. Siden 1992 har Veienmarka ungdomsskole (som ligger direkte i tilknytning til gravfeltet) vært med på utgravninger i gravfeltet, i samarbeid med Oldsaksamlingen ved Universitetet i Oslo og fylkesarkeologen i Buskerud. To uker hvert år har 32–36 elever deltatt i utgravningene, fram til 1998. Skolen er den eneste som har hatt et slikt samarbeid med Oldsaksamlingen. De siste utgravningene på feltet skjedde i 2000, da de siste to husene ble påvist.
Gravfeltet på Veien
rediger
Kulturminneparken inneholder et av Nordens største gravfelt fra eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.), men det er også gjort funn fra bronsealder (1800–500 f.Kr.) og yngre jernalder (550–1050 e.Kr.). Det mest oppsiktsvekkende funnet er kanskje spor arkeologene fant etter et cirka 8 x 47 m stort langhus (en såkalt gildehall) fra jernalderen. Langhuset har blitt rekonstruert på stedet det det sto og var ferdig våren 2005.
Gravfeltet har opparbeidede stier som publikum kan følge i skogsområdene, som er inngjerdet og forsynt med selvlukkende porter. Rundt om på feltet er det utplassert små informasjonsstander som folk kan oppsøke for å få informasjon om hva de ser. Inne på området er det laget sittegrupper som folk kan slå seg ned på for en hvil eller spise ved. I sommerhalvåret har det beitet sau på den inngjerdede delen av feltet, for å holde vegetasjonen nede.
Selve gravfeltet har vært kjent siden 1700-tallet og er blitt undersøkt arkeologisk ved flere anledninger. I 1847 ble det registrert mer enn 150 gravhauger i området, i et felt som da strakk seg over mer enn 100 dekar. Dagens kulturminnepark omfatter cirka 84 daa, hvorav 39 daa skog og 45 daa dyrka mark. Det er 107 gravhauger igjen der, men man kan tenke seg at antallet opprinnelig kan ha vært nærmere 200. Haugene varierer i alder og stammer fra perioden 0–1000 e.Kr., hvorav de fleste fra tidsrommet 200–600 e.Kr. Alle bærer preg av plyndring og er flate på toppen. I tillegg til gravhaugene finnes det også en rekke flatmarksgraver i området. Antallet har blitt estimert til omkring 600, og de fleste stammer trolig fra 500-tallet f.Kr. Den eldste graven som er avdekket stammer fra cirka år 900 f.Kr.
I 2017 gjennomførte NIKU og Buskerud fylkeskommune geofysiske undersøkelser i forbindelse med fellesprosjektet for Ringeriksbanen og E16. Da ble det oppdaget 11 nye fotgrøfter, ved hjelp av georadar, på et jorde i nord, mot Soknedalsveien og E16. Det har ikke blitt sjaktet i etterkant, av hensyn til kulturminnet.
Maktsenteret på Veien
redigerGravfeltet er uløselig knyttet til vín-gården Veien (trolig av norr. Vevínr = hellig eng) gjennom navnet. Denne gården (eller disse gårdene, for den opprinnelige gården er delt) ligger i umiddelbar tilknytning til feltet (bare skilt av en vei). Om det er Veien eller urgården Ve, som også ligger nær gravfeltet, som er opphavet til maktsenteret på Veien vites ikke.
Veien har tilhørt bygdas storgårder og er blant annet kjent som sete for baglerhøvdingen Philippus av Veigin (d. 1207),[2] som skal ha vært sysselmann over Borgesyssel og gift med ei kongsdatter. Om Philippus av Veigin og Filippus Simonsson (d. 1217) var én og samme person er uklart, men noen mener det. Begge nevnes i Baglersagaene, [2] som om de var to forskjellige personer. Det knytter seg imidlertid usikkerhet til om gården som sådan kan krediteres det store gravfeltet, siden urgården i dette området er Ve.
Veien er en gammel gård, kanskje utskilt fra urgården i løpet av de første århundrene etter år 0. Dette gjør imidlertid ikke Veien gammel nok som sete for den helligdommen navnet antyder fantes her. Til det er gården flere århundrer for ung.
Urgården i området er den gamle storgården Ve, som lå bare noen få hundre meter vest for Veiengårdene. Ve er i dag synonym med Heradsbygda omsorgssenter (det tidligere Norderhovhjemmet), som ligger nederst i Heradsbygda, og man kan tenke seg at denne gården ble anlagt minst et par århundrer før Kristi fødsel eller kanskje enda tidligere. Navnet Ve blir ofte tolket å ha med helligdom å gjøre, kanskje med tilknytning til norrøn mytologi (jfr. Vilje og Ve, Odins brødre). Urgården Ve, som lå svært strategisk med tanke på kontroll av ferdsel opp og ned dalførene, er derfor mer sannsynlig opprinnelsen til det store gravfeltet.
Om Ve opprinnelig lå der nye Heradsbygda omsorgssenter står i dag, eller der langhuset på Veien er gjenskapt, vet man ingen ting om. Dette er kun en av flere teorier om gravfeltets opprinnelse. Kanskje har både Ve og Veien til tider hatt kontroll i dette området, som ser ut til å ha vært et maktsenter like fram til begynnelsen av vikingtiden. Fra da av tok imidlertid Stein (spesielt) og Tanberg over.
Gravhaugene
redigerDet finnes en rekke gravhauger på feltet. Den såkalte «Jomfruhaugen» skal ha blitt utgravd alt på 1700-tallet, og alt gravgods fra denne har gått tapt.
I 1870[3] og 1875[4] foretok professor Oluf Rygh fra Oldsaksamlingen en utgraving av tilsammen 87 gravhauger. Han fant blant annet en komplett balansevekt med 10 vektlodd i romersk vektenhet fra 200-tallet, en romersk mynt fra 300-tallet og et sverdslirebeslag fra 400-tallet. Man har dessuten funnet flere fingerringer i gull, ringer med betalingsgull, kammer, keramikk, våpen, skjoldbuler, krumkniver og drikkehorn i forbindelse med utgravningene.
Den største av gravhaugene var den såkalte «Kongshaugen». Den ble utgravd første gang i 1824, da det blant annet ble funnet et sverdslirebeslag i forgylt sølv. Haugen ble på nytt gravd ut i 1825, av en amatør. Funn fra haugen er datert til cirka 400 e.Kr. På den tiden var det vanlig med brente begravelser. Da Kongshaugen ikke bærer spor av ild, er det grunn til å tro at en høvding var begravet der. Det ble ifølge øyenvitner funnet et skjelett i graven, men dette er ikke bevart.
Kongshaugen var rikt utstyrt, og den rikdom graven forteller om må være samlet opp gjennom generasjoner. Ved Hringariki er det en utstilling basert på funnene fra graven.
-
Den største gravhaugen på Veien ligger tett ved Veien gamle skole. -
Gravhaugene i det nordvestre hjørnet av feltet. -
Gravhaugene ligger tett og bærer preg av plyndring. -
Denne haugen ligger i umiddelbar tilknytning til langhuset.
Langhuset på Veien
redigerUnder de arkeologiske utgravningene i 1995 fant arkeologene spor, i form av stolpehull, etter et stort langhus fra eldre jernalder. Huset, som har ligget sydvendt, målte cirka 8 x 47 m og hadde 17 takbærende stolpepar.[5] Tidligere er det bare oppdaget et langhus i Norge med slike dimensjoner, gildehallen på Fossanmoen (fra folkevandringstiden) i Forsand kommune i Rogaland. Denne er gjenskapt på Landa.
Det er funnet spor etter tre ildsteder i langhuset på Veien. Ved to av ildstedene var stolpene trukket ut til siden, slik at rommene ble større. I nordenden er det funnet spor som antyder at det kan ha vært husdyrhold i den enden av huset. Størrelse og beliggenhet tatt i betrakting gjør at arkeologene tror langhuset kan ha vært noe mer enn en bolig med fjøs i ene enden, kanskje en gildehall. C14-datering (karbondatering) har stadfestet at kullrestene fra stolpehullene daterer seg til år 50–70 e.Kr.
Langhuset på Veien ble offisielt innviet den 10. mai 2005. Kronprins Haakon la ned grunnstenen under Hønefoss` 150-års feiring den 22. april 2002. Veggene er 50 cm tykke, konstruert av dobbelt flettverksarmering og smurt med leire utvendig og innvendig. Under byggingen gikk det med mer enn 100 tonn leire, 500 m² kvist, cirka 2 500 m² bjørkenever og cirka 50 000 treplugger.
Det er også funnet stolpehull etter flere langhus på feltet. Disse husene har imidlertid hatt en annen størrelse og datering. Hus II er trolig fra perioden 200–400 e.Kr. Det har hatt veggraft utenfor de takbærende stolpene. Hus III har hatt fire takbærende stolper og var trolig et uthus, kanskje et slags «stabbur». Også det er yngre enn det store langhuset. Alt i alt er det funnet spor etter fem hus der, trolig bygget over en periode på 500 år. Sannsynligvis har hus II fulgt etter hus I, som trolig brant ned cirka 200 e.Kr. Det eldste huset er hus V, som trolig ble bygget i århundrene før Kristi fødsel.
-
Stolpehullene fra de arkeologiske utgravningene er markert med staur. -
Reisverket kommer opp. -
Kvistene legges. -
Det gjenskapte langhuset på Veien. -
Fra interiøret i langhuset.
.jpg)
Museet ved Veien Kulturminnepark
redigerI juni 2009 ble det åpnet et nytt museumsbygg i kulturminneparken. Bygget huser en fast utstilling med tittelen «Helenas tre liv». I denne møter man «Helena», en oppdiktet person som besøkende kan følge gjennom livet på Veien. Utstillingen har fått tittelen «Helenas tre liv» fordi tre forskjellige tidsperioder sammenlignes; eldre jernalder, cirka 1850 og perioden fra 1972 til i dag. Utstillingen gir en ny vri på formidling og huser blant annet mange av funnene fra gravhaugene på feltet, inkludert ei unik skålvekt med ti vektlodd og noen av funnene fra den såkalte Kongshaugen.
Museet har en egen liten kafé med enkel servering og en liten butikk, samt et område som blir brukt til temporærutstillinger. På nettsiden legges det ut program for hver sesong.
-
Infotavlen foran museumsbygget i kulturminneparken. -
Museumsbyggets fasade mot Ringveien. -
Museumsbyggets fasade mot langhuset.
Se også
rediger- Kulturminner i Ringerike
- Oppenborgen, synonym med de to bygdeborgene Ormekula og Slotteberget
- Stavhella, et annet stort gravfelt
Referanser
rediger- ^ «Inger Liv Gøytil Lund, fylkesarkeolog. 2000. Saksframlegg i Buskerud fylkeskommune. 00/00982-2». Arkivert fra originalen 27. september 2007. Besøkt 2. april 2007.
- ^ a b oversatt av Alexander Bugge (1914). «Haakons, Guttorms og Inges saga». Norges Kongesagaer. Besøkt 7. juni 2025.
- ^ Rygh, O. (1870). Indberetning om undersøgelser paa en gravplads fra den ældre jernalder paa Ringerike'. Foreningen til norske fortidsmin-nesmerkers bevaring.
- ^ Rygh, O. (1875). Fortsatte udgravninger paa gravpladsen ved Broten og Veien paa Ringerike'. Foreningen til norske fortidsmin-nesmerkers bevaring, Aarsberetning, 193-202.
- ^ Gustafson, Lil (1998). «Langhuset på Veien kulturminnepark, rapport om utgravningen av Hus 1. Bråten, 48/1, Ringerike kommune, Buskerud.». Kulturhistorisk museum, Universitetet i Oslo. Besøkt 7. juni 2025.
Eksterne lenker
rediger- (en) Offisielt nettsted
- (en) Veien Kulturminnepark – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) «Veien gravfelt, gravfelt». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Veien, bosetning-aktivitetsområde». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Veien kulturminnepark, bosetning-aktivitetsområde». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
- (no) «Sørum, bosetning-aktivitetsområde». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
