Erik Hagen
Erik Bjørnstad Hagen (født 20. juli 1975) er en norsk tidligere fotballspiller. Han spilte sist for JIF Jevnaker etter at han sluttet hos Hønefoss BK. Hagen har også spilt for det norske landslaget, og var i flere år utenlandsproff i russiske Zenit St. Petersburg.
Erik Hagen Erik Bjørnstad Hagen | |||
---|---|---|---|
Født | Erik Bjørnstad Hagen 20. juli 1975[1] (49 år) Hønefoss | ||
Beskjeftigelse | Fotballspiller | ||
Søsken | Rune Hagen | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Utmerkelser | Kniksenprisen for årets forsvarsspiller (2004) Årets Kniksen (2004) | ||
Kallenavn | Panzer | ||
Høyde | 187 centimeter | ||
Posisjon | Forsvarsspiller | ||
Ungdomsklubb | |||
År | Klubber | ||
Jevnaker | |||
Klubber* | |||
År | Klubber | Kamper (mål) | |
1994–1996 | Jevnaker | 42 (6) | |
1996–1997 | Liv/Fossekallen | 42 (6) | |
1998–1999 | Strømsgodset | 24 (0) | |
2000–2004 | Vålerenga | 112 (4) | |
2005–2008 | Zenit | 67 (3) | |
2008 | → Wigan (lån) | 1 (0) | |
2008–2010 | Vålerenga | 27 (0) | |
2010–2011 | Hønefoss | 20 (1) | |
2011–2013 | Jevnaker | 25 (4) | |
Landslag** | |||
År | Lag | Kamper (mål) | |
2004–2007 | Norge | 28 (3) | |
Trenerkarriere | |||
2017 | Jevnaker | ||
* Antall seriekamper og -mål er sist oppdatert 13. november 2013. ** Antall landskamper og -mål er sist oppdatert 21. november 2007. |
Klubbspill
redigerHagen begynte karrieren i klubbene Veme, Jevnaker, Liv/Fossekallen og Strømsgodset. Han prøvespilte i Millwall FC som tenåring.
Vålerenga
redigerSammen med tvillingbroren Rune ble Hagen hentet til VIF før 2000-sesongen. Erik Hagen spilte seg raskt inn i Klanens hjerter med sin kompromissløse spillestil. Det var i sin første periode i Vålerenga at han fikk tilnavnet «Panzer».
Hagen utgjorde sammen med midtstopperkollega Kjetil Wæhler tippeligaens gjerrigste stopperpar i sesongen 2004, og Vålerenga slapp inn bare 22 mål i det som ble sølvsesongen, ni færre enn Lyn som var Tippeligaens nest gjerrigste lag det året.[2] Laget hadde også færrest tap i Tippeligaen (fire), og flest poeng (48), det samme som Rosenborg. Trondheims-laget vant imidlertid serien med samme målforskjell, men med flere scorede mål, med sine 52 mot Vålerengas 40.[2]
Hagen var også kjent for kontroversielle utspill. Blant disse var en «hatliste» over andre norske spillere i bladet Vål'enga Magasin, der blant annet Rosenborgs Vidar Riseth ble omtalt som «den største riksklysa».[3]
Zenit
redigerOmtrent samtidig med sin landslagsdebut ble Hagen solgt fra Vålerenga til den russiske klubben FK Zenit i St. Petersburg for ca. 8 millioner kroner. I 2005 spilte Hagen 28 seriekamper for Zenit, og fikk 12 gule kort. I januar 2006 ble han valgt til visekaptein av laget.
Sommeren 2007 endret situasjonen seg, og Hagen ønsket seg vekk fra FK Zenit etter at den russiske klubben kjøpte en ny midtstopper.
Wigan
redigerDen 29. januar 2008 signerte Erik Hagen en leieavtale med Wigan, noe som sikret han spill i Premier League frem til sesongslutt.[4] Hans eneste kamp for førstelaget var i et bortetap mot Portsmouth.
Retur til Vålerenga
rediger29. juli 2008 ble Hagen presentert på Ullevaal Stadion før Vålerengas seriekamp mot Tromsø. Der ble det klart at Hagen har signert med Osloklubben ut 2010 til ellevill jubel fra Klanen.[5] Hagen ble der gjenforent med sin tidligere makker Kjetil Wæhler.[2]
Hagens første kamp etter returen kom allerede 2. august, i en 1-1-kamp hjemme mot Fredrikstad.[6] Hagen markerte seg i samme kamp med å pådra seg et gult kort etter bare 15 minutters spill, og ble også byttet ut etter Fredrikstad tok ledelsen.[6]
Under oppkjøringen til 2009-sesongen markerte Hagen seg ved å få rødt kort i en treningskamp mot russiske Rubin Kazan på La Manga, da han ropte «din idiot» til linjemannen.[7]
Retur til Hønefoss
redigerI 2010 tegnet han kontrakt med Hønefoss BK. Han spilte sin første kamp på hjemmebane 17. april, mot Viking.
Tilbake på Jevnaker
redigerErik Hagen signerte igjen for JIF og han spilte sin "første" kamp for Jevnaker 15. august 2011. 4 minutter før slutt fikk han rødt kort.
Landslagsspill
redigerI oktober 2004 debuterte Erik Hagen på det norske landslaget, 29 år gammel. Hagen har spilt 28 A-landskamper for Norge, og scoret 3 mål (pr 28. juli 2008).[8]
Etter returen til Vålerenga og at Egil «Drillo» Olsen ble ansatt som ny norsk landslagstrener i januar 2009, uttalte Hagen til media at «Jeg vil ikke spille på landslaget under Drillo», noe han begrunnet med at Olsen «har ødelagt norsk fotball i 20 år, og nå setter han i gang igjen.»[7]
Meritter
rediger- Vålerenga
- Cup-mester: 2002
- Nr 2 i Tippeligaen: 2004
- FK Zenit
- Personlige
- Erik Hagen fikk i 2004 Kniksen-prisen som Årets Forsvarsspiller og Årets Kniksen.
Referanser
rediger- ^ Base de Datos del Futbol Argentino, oppført som ERIK BJORNSTAD HAGEN, BDFA spiller-ID 47533[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c (no) «Panzer-duoen er gjenforent». Nettavisen. 28. juli 2008. Besøkt 29. juli 2008.
- ^ «Beklaget overfor Riseth». Nettavisen. 15. april 2004. Besøkt 5. april 2009.[død lenke]
- ^ (en) «Hagen Das-Ler». Wigan Athletic official website. 31. januar 2008. Arkivert fra originalen 13. april 2008. Besøkt 31. januar 2008. «Arkivert kopi». Archived from the original on 13. april 2008. Besøkt 29. juli 2008.
- ^ (no) BURHEIM, MADS GUDIM (28. juli 2008). «- Det var litt rørende». Dagbladet. Besøkt 29. juli 2008.
- ^ a b (no) Strande, Alexander Carlsen (2. august 2008). «Shelton ble helten». Aftenposten. Arkivert fra originalen 5. august 2008. Besøkt 3. august 2008.
- ^ a b (no) Bye, Are (26. februar 2009). «- Jeg hater Drillo-fotball». Aftenposten. Arkivert fra originalen 1. mars 2009. Besøkt 26. februar 2009.
- ^ (no) «Erik Hagen klar for VIF». Nettavisen. 28. juli 2008. Besøkt 29. juli 2008.
Eksterne lenker
rediger- (en) Erik Hagen – UEFA
- (en) Erik Hagen – Transfermarkt
- (en) Erik Hagen – national-football-teams.com
- (en) Erik Hagen – WorldFootball.net
- (en) Erik Hagen – FootballDatabase.eu
- (en) Erik Hagen – EU-Football.info
- (en) Erik Hagen – PlaymakerStats.com
- (no) Erik Hagen – Norges Fotballforbund
- (en) Erik Hagen – FBref
- Profil på vif-fotball.no
- Profil på VPN (2000) Arkivert 4. mars 2016 hos Wayback Machine.