Åpne hovedmenyen
Ringerike Folkehøgskole
Ringerike Folkehøgskole.jpg
MottoSkolen som aldri sover
SkoletypeFolkehøgskole
Grunnlagt1876
FylkeBuskerud
KommuneRingerike
ByHønefoss
TettstedSørsiden
BydelHelgesbråten
AdresseAskveien 26
3510 Hønefoss
EierBuskerud fylkeskommune
RektorMorten Eikenes
Klasser8
Elever122 (2015)
Ansatte28 (2015)
NettstedOffisielt nettsted
Beliggenhet

Ringerike Folkehøgskole
60°9′47″N 10°14′42″E

Ringerike Folkehøgskole er en tradisjonell frilynt folkehøgskole som ligger langs Askveien, like utenfor Hønefoss i Buskerud. Skolen tar årlig imot vel 110 internat elever og eies av Buskerud fylkeskommune.Elevenes snittalder er 19 år, og alle fylker er stort sett representert i elevkullet. For å sikre en helårlig drift driver skolen sommerhotell. Skolen fremmer samfunnsengasjement og spiller en aktiv rolle i lokalmiljøet. Den har lange tradisjoner for arbeid med funksjonshemmede (i samarbeid med BFK), seniorer, Den kulturelle skolesekken, solidaritet og bærekraftig utvikling. Staten, skolens elever og sommerutleie finansierer skolens drift. Skolen er en IA-bedrift og har en god og sunn økonomi. Årlige elevundersøkelser viser svært høy tilfredshet med skoletilbudet. De ansattes kompetanse og engasjement, samt skolens fellesskap trekkes frem. Ringerike folkehøgskole har et godt omdømme, og er blant de folkehøgskolene som rekrutterer best.

HovedpunkterRediger

Visjon

  • Starten på noe stort

Slagord

  • Skolen som aldri sover

Overordnet mål

  • Ringerike Folkehøgskole skal legge til rette for at elevene skal utvikle livsmot og verdibevissthet, tilegne seg kunnskap og få opplevelser.
  • Elevene skal utvikle selvstendighet, ansvar og innsikt i egen og andres rolle i fellesskapet.
  • Ringerike Folkehøgskole skal fremme samfunnsengasjement og spille en aktiv rolle i lokalmiljøet.

Verdigrunnlag Menneskeverdet står i sentrum på Ringerike folkehøgskole. Dialog, deltakelse, demokrati og åpenhet for ulike tros- og livssyn er grunnleggende verdier og skal speiles i arbeidet internt og eksternt.

Skolens kjerneverdier er humor, raushet og fellesskap.

Verdigrunnlaget konkretiseres videre i et menneske- og samfunnssyn, skole- og danningssyn og læringssyn.

Menneske- og samfunnssyn Mennesket er undrende og skapende og søker mening med og i livet, gjennom tanker, følelser og handlinger. Alle mennesker er unike og likeverdige, med ukrenkelige menneske-rettigheter, slik det kommer til uttrykk i menneskerettighetserklæringen. Mennesket utvikler seg i møte med andre. Ringerike folkehøgskole har tro på menneskets iboende muligheter, evne og vilje til å forme eget liv og til å påvirke de sammenhenger det står i. Vi skal legge til rette for at alle skal kunne utvikle en demokratisk livsholdning. Vi skal bidra til at unge mennesker kan orientere seg i samtiden og tilegne seg kunnskap, ferdigheter, innsikt og holdninger som grunnlag for meninger, egne valg og aktiv deltakelse i lokalsamfunnet og verdenssamfunnet.

Skole- og danningssyn Ringerike folkehøgskole er et pedagogisk tilbud med stor frihet, og skal drive med allmenndanning og folkelig opplysning. Skolen skal være uten fastlagt pensum, karakterer og eksamen. Vi definerer danning som evnen til å være oppmerksom; oppmerksom på seg selv, på andre og på verden. I vekselvirkning med andre blir man synlig og sterkere og kan bidra til å utvikle en rettferdig, bærekraftig og fredelig verden. Ringerike folkehøgskole er et helhetlig læringsrom der det å leve og lære sammen er viktige deler av danningsprosessen. De ulike læringsarenaene skal bidra til å utvikle både personlige, eksistensielle, faglige, sosiale og demokratiske sider ved eleven.

Læringssyn Undervisningen på Ringerike folkehøgskole legger stor vekt på at læring skjer i sosiale fellesskap. Fundamentet er en dialogbasert pedagogikk med stor grad av elevdeltakelse. Vi skal bruke vurderingsformer som skaper engasjement og inspirasjon til videre læring. Gjennom læringsprosesser der elever og ansatte er deltagere i felles praksis, skal elever ha mulighet til å reflektere over og knytte egne erfaringer og kunnskap til nye situasjoner. Målet er felles engasjement og ny kunnskap som oppleves som meningsfull og verdifull, og derved bidrar til å skape tilknytning og identitet. En fri og likeverdig samtale er skolens viktigste arbeidsredskap.

FagretningerRediger

Linjefag ved denne skolen er:

  • Global Solidaritet
  • Visual Arts
  • Multisport
  • Musikal
  • Design & Fashion
  • Dans
  • Stand Up & Revy
  • Ny i Norge

HistorikkRediger

Ringerike folkehøgskole regner sin opprinnelse tilbake til 1876. I januar dette året ble den første amtsskolen i Buskerud opprettet. Den gamle gården Fossesholm i Øvre Eiker ga romslig husvære for skolen.

I perioden 1882 til 1914 flyttet skolen fra bygd til bygd i Buskerud. Den hadde tilhold i denne rekkefølge: Modum, Nedre Eiker, Lier, Klækken i Haug, Røyken, Hurum, Frøshaug på Røyse, Nedre Eiker, Hen i Ådal, Lier, Klekken i Haug, Steinsfjerdingen i Hole, Hen i Ådal.

I 1914 skulle nedre Amtsskole avslutte sin nomadiserende tilværelse, endret navn til Ringerikes faste Amtsskole, og fikk fast tilhold på Ringerike/Hole frem til 1936. I hele denne perioden ble det jobbet for å gi skolen fast husvære, men de økonomiske vansker kvelte alle tiltak. Den hadde derfor ambulerende tilhold i denne rekkefølge: Eikli skole, Klekken, Vang skole, Flattum ved Ask stasjon, Løken skole i Hole. I 1918 ble navnet endret til Ringerike Fylkesskole.

Ordfører Ringen gjorde et godt arbeid for å sikre skolen for Norderhov. Tomtespørsmålet ble løst av Ringerike Sparebank når de overdro eiendommen Kvernbergsundødegård "Tittut" på Helgesbråten til Norderhov kommune i 1933. Byggingen startet og skolen var ferdig til bruk i 1936. Samme året overdro kommunen eiendommen til Buskerud fylke.

Fra 1936 har skolen hatt fast tilhold der den nå ligger i Hønefoss. Skolen har vært i kontinuerlig drift på dette stedet med unntak av to år under andre verdenskrig. I 1943 ble skolen rekvirert av tyskerne, skolen ble evakuert og flyttet til Ask. I 1944-45 måtte skolen holde stengt.

Byggeår skolebygningene

  • Hovedbygget - 1936
  • Internat 1 (Brakka) - 1953
  • Mellombygget - 1955
  • Idrettsbygget - 1962
  • Internat 2 (Buret) - 1962
  • Internat 3 (Hotellet) - 1972
  • Teaterbygget/Hovedscenen - 2014

Folkehøgskolens bakgrunn og utvikling Folkehøgskolen har fått sin særegne utvikling i hvert av de nordiske land. Vi må til Danmark for å finne opprinnelsen. Den danske dikteren, historiefilosofen og presten Nikolai Frederik Severin Grundtvig (1783-1872) la grunnlaget for folkehøgskole-bevegelsen. Han gjorde opprør mot datidens latinskole og lanserte ideen og impulsen til den første danske folkehøgskolen i 1844. Nordmannen Christoffer Bruun (1839-1920) førte Grundtvigs skole- og opplysningstanker til Norge. I 1864 ble den første norske folkehøgskolen grunnlagt (Sagatun på Hamar), og i årene som fulgte ble det stadig startet nye folkehøgskoler. Disse skolene var "frie" og private uten noen form for offentlig støtte. Folkehøgskolene var på mange måter radikale skoler og mange mente de var farlige for ungdommen. I 1875 vedtok Stortinget å opprette amtsskoler (i 1920 omdøpt til fylkesskoler), og alt året etter ble 33 amtsskoler satt i gang med offentlig støtte. Disse skulle innledningsvis bli en motvekt til de frilynte folkehøgskolene, blant annet var de mer kunnskapspreget. Men da lærere fra nedlagte folkehøgskoler ofte kom til å gå over i amtsskolene, ble amtsskolene mer og mer preget av folkehøgskolens mål og metoder. Dette jevnet ut motsetningene mellom de to skoleslagene da folkehøgskolene økte i antall igjen etter 1900. De første reglene om stats- og fylkestilskudd ble vedtatt 1912. Også som en motvekt til folkehøgskolene ble den første kristelige ungdomsskole startet i 1893. Det var lenge liten kontakt mellom folkehøgskolene og de kristelige ungdomsskolene. Motsetningsforhold kom til en viss grad til å prege forholdet mellom de to skoleslagene like til samarbeidet om felles lov for folkehøgskolene ble tatt opp før og etter den annen verdenskrig. Den første lov om folkehøgskoler kom i 1949. Loven gav alle folkehøgskoletypene (folkehøgskoler, fylkesskoler (amtsskoler), kristelige ungdomsskoler) samme navn.

Idègrunnlag Idègrunnlaget bygger på den danske presten og folkeopplyseren Grundtvigs tanker om folkehøgskole, hans syn på mennesket som unikt og som et åndsvesen som søker ut over seg selv. Begreper som folkelighet, levende vekselvirkning og det levende ord var grunnlaget for en pedagogikk som tok oppgjør med embetsstandens elitepregede latinskole. Folkehøgskolen står historisk i en kristen og humanistisk tradisjon. Folkehøgskolen ble viktig for «den frilynte ungdomsrørsla» som vokste fram på bygdene på 1800-tallet. Folkehøgskolen ville gjøre folket til myndige deltakere i et framvoksende demokrati. Det skulle være en skole for livet uten pensum, karakterer og eksamen. Grundtvig knyttet erkjennelse, kunnskap og visdom sammen på en ny måte og hevdet at læring er vanskelig uten lyst og kjærlighet til det man skal lære. Andre sentrale navn i folkehøgskolens ideologiske og pedagogiske utvikling er John Dewey, Martin Buber, Paulo Freire og Jürgen Habermas. Norsk folkehøgskole har gjennom 150 år utviklet seg til å bli en vital del av det norske skolelandskapet. Folkehøgskoleloven av 2002 fastslår at folkehøgskolen skal drive med folkelig opplysning og allmenndanning, være eksamensfri og uten fastlagt pensum.

MusikalRediger

HovedproduksjonRediger

  • Fame! (2018)
  • Legally Blonde (2017)
  • Mildt sagt moderne Millie (2016)
  • Spelemann på taket (2015)
  • Hairspray (2014)
  • Annie (2013)
  • Cats (2012)
  • Rent (2011)
  • Oliver Twist (2010)
  • Hair (2008)

BarneforestillingRediger

  • Dyrenes verden (2017)
  • Jungelboken (2016)
  • Aristokattene (2015)
  • Peter Pan (2014)
  • Jungelboken (2012)
  • Sirkus Mikkelikski (2011)
  • Kardemommeby (2010)
  • Jungelboken (2009)
  • Dyrene i Hakkebakkeskogen (2007)

Stand Up og RevyRediger

I Stand Up & Revylinja jobber de naturligvis med både Stand Up og revy. Hvert år setter de opp en farse, før de på slutten av året setter opp en revy de selv har skrevet. I løpet av året skal de også ha skrevet og holdt en stand up på en bar i Hønefoss.

FarseRediger

  • Mord over en lav sko (2017)
  • Den spanske flue (2016)
  • Mord over en lav sko (2015)

Eksterne lenkerRediger