Åpne hovedmenyen
Wikipedia

ABB

Denne artikkelen omhandler selskapet. For annen bruk, se ABB (andre betydninger).
ABB
ABB logo.svg
Org.formAksjeselskap
Bransje Robotikk, elektroteknikk
Etablert8. februar 1988
Datterselskap(er)
7 oppføringer
ABB (Sweden), ABB (United Kingdom), ABB (United States), ABB (Germany), ABB (Norway), ABB (Canada), ABB (Japan)
HovedkontorZürich
Produkt(er) Elektriske produkter og systemer
Styreleder Peter Voser
Adm. dir. Ulrich Spiesshofer
Antall ansatte147 000
Salgsinntekter34 300 mill. USD (2007)
Omsetning29 200 mill. USD (2007)
Resultat4 000 mill. USD EBIT
3 800 mill. USD (2007)
Nettsidehttp://www.abb.com/

ABB Group (ABB Ltd.), tidligere Asea Brown Boveri, er et multinasjonalt selskap med hovedkontor i Zürich i Sveits. Selskapet har sin hovedvirksomhet innen utvikling og omsetning av produkter og teknologiske løsninger innen kraft og automasjon. Selskapet ble etablert etter en fusjon mellom multinasjonale svenske ASEA og sveitsiske BBC i 1988 som begge var omkring 100 år gamle.

ABB har virksomhet i mer enn 100 land og totalt 147 000 ansatte (2018). I Norge har selskapet ca. 2200 ansatte og en årlig omsetning på rundt 9,6 milliarder kroner (2012). Hovedkontoret til ABB i Norge ligger på Billingstad. I tillegg har ABB kontorer i Bergen, Stord, Bryne, Drammen, Oslo, Skien, Stavanger, Trondheim, Hammerfest, Ulsteinvik og Harstad.

HistorieRediger

ABB ble etablert som resultat av fusjonen mellom svenske ASEA og sveitsiske BBC i 1988:[1]

  • ASEA (tidl Allmänna Svenska Elektriska AB) ble etablert i 1883. Ved fusjonen hadde selskapet en omsetning på 52 mrd SEK og omtrent 73 000 ansatte hvorav 37 000 utenfor Sverige.
  • BBC (Brown, Boveri & Cie.) ble etablert i 1891. BBC hadde ved fusjonen omtrent 100 000 ansatte.

Allerede noen måneder før fusjonen hadde ASEA kjøpt opp 67% av EB-konsernet i Norge, og ABB i Norge besto etter fusjonen av de tidligere selskapene Elektrisk Bureau AS, Elektro Union og en rekke mindre selskaper, samt NEBB (BBCs datterselskap i Norge) og ASEA Per Kure, (ASEAs norske datterselskap). På det meste hadde disse selskapene nesten 14 000 ansatte. Selskapet beholdt navnet EB for gruppens virksomhet i Norge til ut 1993.

1990-åreneRediger

Daværende konsernsjef Percy Barnevik satte etter fusjonen i gang en storstilt omorganisering og oppkjøp av relaterte selskaper. Han var også sterkt engasjert i etableringer i Sentral- og Øst-Europa etter omveltningene tidlig på 1990-tallet. ABB nådde sitt største antall ansatte i 1991 med 215 000. Noen viktige hendelser:[2]

  • 1990: Oppkjøp av Combustion Engineering med Taylor Instruments og Lummus Crest. Ved dette oppkjøpet ble ABB utsatt for betydelig eksponering for asbestskader i forbindelse med leveranser av dampkjeler på 1950- og 1960-tallet.
  • Oppkjøp av en rekke tidligere statseide virksomheter i Øst-Europa etter jernteppets fall.
  • I 1993 kjøpte ABB de resterende aksjene i EB, og virksomheten i Norge fikk også ABB-navnet. ABB i Norge fikk ansvaret for leveranser til olje- og gassmarkedet.
  • I 1996 ble jernbanevirksomheten inklusive ABB Strømmens verksted i Norge slått sammen med Daimler Benz, og skilt ut som eget selskap med navnet ADtranz. Dette selskapet eies nå av kanadiske Bombardier Transportation.
  • Kraftgenereringsvirksomheten ble i 1998 solgt til franske Alstom.
  • I 1999 godkjennes kjøpet av ABB Elsag Bailey med datterselskaper Bailey Controls, Hartmann & Braun og Fischer & Porter.
  • I 2000 kjøpes ABB Atom, som bygde de svenske kjernekraftverkene, av Britiske BNFL og nå heter Westinghouse Electric Sweden AB.

En hovedretning gjennom 1990-tallet var å endre selskapet fra tradisjonell kapitalkrevende tung elektroteknisk produksjon til systemer med høyt teknologiinnhold rettet mot automatisering, datateknikk og kommunikasjon. Martin Ebner bygget seg i denne perioden opp til å være hovedaksjonær i ABB og var en viktig støttespiller for Percy Barnevik i gjennomføringen av denne strategien. Barnevik ble styreformann for ABB i 1996 og ble etterfulgt av Göran Lindahl.

Problemer ved årtusenskiftetRediger

På slutten av 1990-tallet pekte indikatorene oppover, og aksjen var spådd å nå 300 CHF da selskapet gjennomførte en 4:1-splitt i 2001. Den splittede aksjen nådde bare en verdi på 19 CHF i februar 2001. Nå inntraff en rekke uheldige omstendigheter:[3]

  • ABB ble rammet av et såkalt «class action» asbestsøksmål der mer enn 100 000 saksøkere i USA krevde erstatning for senskader.
  • ABB hadde før disse problemene meget god kredittverdighet og det var lånt betydelige midler som lang- og kortsiktig gjeld.
  • Den underliggende avkastningen i deler av den nye virksomheten viste seg ikke å bli tilfredsstillende.

Resultatet ble nedgradering og det ble vanskelig å refinansiere kortsiktig gjeld etter hvert som denne forfalt. Det lyktes heller ikke gjennom 2001 og 2002 den nye konsernsjefen Jørgen Centerman å overbevise markedet om at nødvendige endringer ville bringe situasjonen under kontroll. Aksjekursen fortsatte å falle dramatisk, og nådde et bunnivå på 1,80 CHF i oktober 2002. På dette tidspunktet var ABB bare timer fra å gå tom for likvid kapital. Nå hadde styreformannen Jürgen Dormann overtatt som konsernsjef og ledergruppen lyktes å forhandle en finansieringspakke for ABB som hindret konkurs. Denne forutsatte imidlertid at store virksomheter ble solgt for å redusere total gjeld sammen med betydelige restruktureringer.

I de følgende årene ble offshorevirsomheten (ABB Offshore Systems, nå Vetco Gray og Aibel), ABB Building Systems (nå YIT i Norge), ABB Financial Services (til General Electric) og en rekke andre virksomheter solgt. I løpet av restruktureringen ble antall ansatte i ABB redusert med over 80 000 ansatte. Man fikk imidlertid kontroll over gjeld og kostnader.

Vekst i kjernevirksomhetenRediger

I 2006 lyktes det endelig å få en rettskraftig avgjørelse på asbestsøksmålet. Samtidig ga utsalgene, omstruktureringer og gode markedsforhold for konsernets produkter gode resultater, med en betydelig resultathevning og reduksjon av gjeld som resultat.

Aksjekursen gikk i begynnelsen av 2006 over 10 CHF per aksje, og har i 1. desember 2007 nådd 33 CHF som er omtrent 75% av historisk toppverdi.

VirksomhetenRediger

ABB består per juni 2016 av fire divisjoner.[4]

Andre virksomheterRediger

ABB har fremdeles en rekke mindre virksomhetsområder innen for eksempel engineering og telekommunikasjon,

TeknologiRediger

ABB er først og fremst et teknologiselskap, og hvert år investeres over 1 milliard dollar i forsknings- og utviklingsaktiviteter. ABB har syv forskningssentre og to globale laboratorier, 8 000 forskere og samarbeider med 70 universiteter over hele verden. ABB i Norge har forskningsvirksomhet i Asker, Oslo, Skien og på Bryne.

KonsernledelseRediger

Administrerende direktører i ABB:

  • Fra september 2013: Ulrich Spiesshofer
  • September 2008 - august 2013: Joe Hogan
  • Februar 2008 – september 2008: Michel Demaré (ad interim)
  • Januar 2005 – februar 2008: Fred Kindle
  • September 2002 – desember 2004: Jürgen Dormann
  • Januar 2001 – september 2002: Jörgen Centermann
  • Januar 1997 – desember 2000: Göran Lindahl
  • 1987 - 1996: Percy Barnevik

ABBs styre er ledet av Hubertus von Grünberg.

ReferanserRediger

  1. ^ «Fra Asea og Brown Boveri til ABB». ABB. Besøkt 2. februar 2007. 
  2. ^ «ABB: Kort historikk». ABB. Besøkt 2. februar 2007. 
  3. ^ Alexander, Aderklint. (11. januar 2004). «Historien om ABB, Percy och pensionerna». Mimers Brunn. Arkivert fra originalen 28. september 2007. Besøkt 2. februar 2007. 
  4. ^ «"Vår virksomhet" - oversiktsside på ABBs nettsider.». www.abb.com. Besøkt 26.06.2016. 

Eksterne lenkerRediger

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=ABB&oldid=19692844»