Svelvikstrømmen
Svelvikstrømmen er et smalt og stridt sund på 2800 meter mellom indre og ytre del av Drammensfjorden, som nesten er stengt av Svelvik-morenen på tvers av fjorden. Den er en av Norges sterkeste tidevannsstrømmer og utgående strøm kan komme opp i 5 knop.[1][2] Seilingsdybden er om lag 13 meter og bredden er 180 meter.[3] Over Svelvikstrømmen går ferja MF «Svelvik» i rutetrafikk mellom Svelvik og Verket på Hurumsiden. Ferjesambandet Svelvik–Verket er Norges korteste bilferje, og trafikeres av en elektrisk (hybrid el/biodiesel) ferje.
| Svelvikstrømmen | |||
|---|---|---|---|
.jpg) | |||
| Land | Norge | ||
| Type | Sund | ||
| Lengde | 2,8 km | ||
| Bredde | 0,18 km | ||
| Dybde | 13 m (maks) | ||
 Svelvikstrømmen 59°36′36″N 10°24′40″Ø | |||
Svelvik-ryggen inneholder mye grus og sand som utnyttes kommersielt i store sandtak. Drammensfjorden innenfor Svelvikstrømmen har som regel blitt frosset til og seilskutene måtte overvintre i Svelvik noe som skapte næringsgrunnlag for skipsreparasjon i Svelvik. Etter at damskip og isbrytere ble innført, kunne skipstrafikken til Drammen gå hele året.[4][5] Drammenselven tilfører store mengder ferskvann til Drammensfjorden og innenfor Svelvik er fjorden markert mindre saltholdig enn havet generelt.[3][6] Ved flom i Drammenselva dominerer ferskvann fjorden innenfor Svelvik.[7] Det er godt fiske i strømmen.[8]
Historie rediger
Det var allerede sent på 1400-tallet en ferjemann som hadde ansvar for å ro folk over strømmen. Povel Notler, på slutten av 1660-tallet, er den den første ferjemannen man kjenner navnet på.
Det var mye eksport av trevirke fra Drammen (Bragernes og Strømsø) og det var stor trafikk av seilskuter, særlig Hollandske skuter. For å gi informasjon til skutene om strømmen gikk inn eller ut reiste man et signal-apparat med et flagg på Hurumlandet, med dette kunne man signalisere strømretning.[9]
I 1928 startet den første ordinære passasjerruten over Svelvikstrømmen og i 1931 ble det besluttet å kjøpe en ferje som kunne frakte biler over Svelvikstrømmen. Det var da samtidig som det også ble satt inn bilferje over Oslofjorden ved Drøbak. Ferja over Svelvikstrømmen bestod av en dampbåt som tauet en lekter som kunne frakte en stor eller to små biler av gangen. I 1951 ble denne avløst av MS «Svelvikferja», og i 1978 ble MF «Svelviksund» satt i drift på strekningen. Ved nyttår 2022 ble det nytt rederi og deres nybygg MF «Svelvik» ble satt inn i sambandet.[9][10]
Skipstrafikken rediger
.jpg)
I tillegg til ferga og fritidsbåter, passerer mange store fartøy gjennom Svelvikstrømmen for å komme til Drammen havn. Den sterke strømmen i leia gjør seilasen med store skip gjennom Svelvikstrømmen krevende. I 2004 ble gods på 2,8 millioner tonn fraktet gjennom leia. På grunn av strømmen, må sundet stadig mudres opp for å holde dybden dyp nok. Seilingsdybden er i dag på 13 meter.[11] Drammen Havn har ønsket at Statnett skal øke høyden på høyspentmastene som går over Svelvikstrømmen med 47 meter, slik at høyspentstrekket går 90 meter over strømmen. Dette fordi man ønsker å ta i mot større skip til Drammen havn.[12]
Svelvikstrømmen utgjør 2,8 km av skipsleden til Drammen havn. Store skip må assisteres av taubåter gjennom strømmen. Dybden i strømmen avgjør hvor tungt lastet skipene kan være. Innslaget av brakkvann i fjorden gjør at skipene ligger litt dypere enn ellers. Dybden ble på 2000-tallet økt fra 10 til 13 meter. Drammen havn er største havn for import av biler til Norge og de anløper som regel Drammen som en av de siste i en rekke av europeiske havner. I 1999 anløp 77 panamax-skip Drammen.[13]
Den 19. desember 2023 gikk Finnlines roroskip «Finneco I» gjennom Svelvikstrømmen på vei til Drammen. Skipet er 238 meter langt, 34,6 meter bredt og 64.575 bruttotonn og det største skipet som til da hadde gått inn til Drammen. Skipet ble bygget i Kina i 2022 og er et roroskip som kan frakte både biler og konteinere, men som i Europa seiler først og fremst som bilskip. Skipet er miljøvennlig, designet for å være delvis drevet av batterikraft.[14]
Utredning om bro rediger
Statens vegvesen har utredet muligheten for en bilbru over Svelvikstrømmen, som vil knytte E18 fra sør inn på Oslofjordtunnelen. Det har vært stor motstand lokalt mot disse planene.[15]
Batteriøya rediger
Batteriøya er et rekreasjonsområde for innbyggerne i Svelvik. Den er kjent for å være en god fiskeplass, hvor fisken søker ly fra den sterke strømmen. I 2006 la Fiskeri- og kystdepartementet frem en rapport som viste at sikkerheten på øya ikke hadde vært tilfredsstillende på grunn av mudring. Derfor har Drammen havn finansiert sikringsarbeidet, og naturperlen Batteriøya fremstår derfor i dag med tilfredsstillende sikkerhet til glede for Svelvik kommune og dens innbyggere.[16]
Referanser rediger
- ^ Ramsdal, Roald (22. september 2016). «Tåler denne turbinen seks uker i en av Norges sterkeste tidevannstrømmer?». Tu.no (norsk). Besøkt 14. mai 2021.
- ^ Svelvik 1945–1995. Svelvik: Svelvik kommune. 1995. ISBN 8299367204.
- ^ a b Miljøsikkerhet i innseilingsleder: utredning fra en arbeidsgruppe opprettet av Fiskeridepartementet : avgitt 13. juni 1990. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon Statens trykning. 1991. ISBN 8258302256.
- ^ Humez, Pauline; Négrel, Philippe; Lagneau, Vincent; Lions, Julie; Kloppmann, Wolfram; Gal, Frédérick; Millot, Romain; Guerrot, Catherine; Flehoc, Christine (12. mars 2014). «CO2–water–mineral reactions during CO2 leakage: Geochemical and isotopic monitoring of a CO2 injection field test». Chemical Geology (engelsk). 368: 11–30. ISSN 0009-2541. doi:10.1016/j.chemgeo.2014.01.001. Besøkt 13. november 2021. «The “Svelvik moraine”, mainly consisting of fluvioglacial gravel from the last Holocene deglaciation, nearly bars a branch of Oslofjord, called Drammensfjord, on its western side, forming a narrow peninsula. The depth of underlying Permian sedimentary bedrock and granite (Holtedahl et al., 1934) is between 300 and 400 m. The central part of the ridge rises to 70 m above sea level, constituting a sandy phreatic aquifer with a depositional dip of about 10° south. The sediments present are mostly well sorted coarse-grained sand with gravel lenses.»
- ^ Svelvik 1945–1995. Svelvik: Svelvik kommune. 1995. ISBN 8299367204.
- ^ Havnestrukturen i Oslofjord-regionen: en vurdering av havnestruktur og -samarbeid for framtidig håndtering av enhetslastet gods : utredning fra et utvalg oppnevnt av Fiskeridepartementet 24. april 1998 : avgitt 2. juni 1999. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Statens trykning. 1999. ISBN 8258304941.
- ^ Schandy, Tom (2000). Naturperler i Buskerud. Drammen: T. Helgesen. ISBN 8299568218.
- ^ Damms store leksikon. Oslo: Damm. 1989. ISBN 8251772583.
- ^ a b Kristiansen, Håkon Aase (19. februar 2023). «(+) Svelvikferjas historie». Drammens Tidende (norsk). Besøkt 20. februar 2023.
- ^ Gomnæs, Oda Karlsen Bekkestad, Silje (31. januar 2022). «(+) Svelvikferja gikk på grunn – måtte slepes av sandbanke». Svelviksposten (norsk). Besøkt 20. februar 2023.
- ^ Nyttekostnadsanalyse for mudring av Svelvikstrømmen inn til Drammen havn, rapport 1174/2000 fra Transportøkonomisk institutt
- ^ «Kamp mot høye master», artikkel fra NRK Vestfold, 28. august 2006
- ^ Jean-Hansen, Viggo (2000). Nyttekostnadsanalyse for mudring av Svelvikstrømmen inn til Drammen havn. Oslo: Transportøkonomisk institutt.
- ^ Johnsen, Lars (19. desember 2023). «(+) Nytt rekordskip til havna: – Største noensinne». Drammens Tidende (norsk). Besøkt 20. desember 2023.
- ^ «Protesterer mot monsterbru», artikkel i Drammens Tidende 23. august 2011
- ^ «Åpningen av Svelvik farledprosjekt», Av fiskeri- og kystminister Helga Pedersen, 12. juni 2006
Eksterne lenker rediger
- Svelvikstrømmen gjennom tidene - svelvikposten.no
- Webkamera Svelvikstrømmen - kystverket.no