Strømsø befinner seg sør for elven som deler Drammen i byområdene Strømsø og Bragernes. Drammen var opprinnelig delt i to byer på hver sin side av Drammenselven.[1]
Strømsø sentrum har jernbanestasjon, idrettsanlegg, handel, kontorbygg, industri og skoler. Resten av Strømsø består i hovedsak av boligområder.
De siste årene (fra 2006) har Strømsø hatt en sterk utvikling, blant annet med stor utbygging på den såkalte Papirbredden, det gamle fabrikkområdet for papirfabrikken Union. Her har det blitt etablert blant annet Statens hus, som en del av en rekke med tre forretningseiendommer med fasade mot elven, og nå pågår en stor utbygging av leiligheter og ikke minst, etablering av Kunnskapsparken. Strømsø er et områdeprosjekt i FutureBuilt, som jobber med klimaeffektiv arkitektur og byutvikling i Drammen, Oslo og Bærum. Med forslaget "Look to Drammen" vant Norconsult og Alliance arkitekter idékonkurransen om Strømsø.
Bangegården handelsgård fra ca. 1790, men husene på eiendommen er fra slutten av 1600-tallet. Bygningen ligger i Tollbugata 62.
Foto: Knut Arne Gjertsen
Børneasylet i Drammen.
Foto: Knut Arne Gjertsen
Strømsø var en del av Strømsgodset. En antar at Strømsø-området ble tørrlagt mellom år 1400 og 1500; dette antas siden området ca. 100 år senere ble brukt beitemark for krøtter. På 16- og 1700-tallet utviklet det seg et lite bysamfunn, basert på eksport av tømmer og trelast. I 1811 hadde ladestedet Strømsø egen kirke, rådhus, skole og byvåpen. Dette året ble ladestedene Strømsø og Bragernes samt Tangen slått sammen til Drammen.[2]
Strømsø steg opp av elvevannet rundt år 1400 som flere små øyer som gradvis vokste seg større. Øyene ble brukt til beitemark før de på 1600-tallet ble bebygget. 1620-årene ble de første bosetningene etablert på Strømsø og i 1640-årene starter etableringen av handelsmenn. Etter hvert ble Strømsø etablert som ladested og en sentral havn for tømmerhandelen med Holland. Tollboden på Strømsø åpnet i 1652, deretter i 1667 ble Strømsø kirke oppført på initiativ og med midler fra Daniel Knoff. 1715 fikk Strømsø kjøpstadsrettigheter og Strømsø fattigskole blir etablert i 1722.
Drammen blir grunnlagt når Strømsø, Bragernes og Tangen blir forenet til en by i 1811, samme år ble den første bybrua over elva ble oppført. Etter etableringen av bybrua ble tyngdepunktet på Strømsø forskjøvet fra Gyldenløves plass og kirken til det som skal bli Strømsø Torg. 1859 etablerer Hermann Arnemann den første dampsagen og i 1866 åpner Drammen jernbanestasjonen. 1868 åpnet Randsfjordbanen fulgt av Drammenbanen i 1872 og Vestfoldbanen i 1881 som gjorde Drammen til et knutepunkt for togtrafikken.
Innføringen av elektrisitet i 1903 ga grunnlag for ny infrastruktur med trolley-buss og utvidelse av jernbanekapasitet. I 1926 ble stasjonsbygningen utvidet med en ekstra etasje, 1936 ble den nåværende bybrua åpnet. Etter krigen var en blomstringstid for byens næringsliv men Strømsø var fortsatt preget av et uregelmessig gatenett som ga grunnlag for at en ny reguleringsplan ble utarbeidet i 1953 blant annet med mål om å videreføre infrastrukturen knyttet til den nye bybrua. 1964 blir Holmenbrua over Bragernesløpet ble bygd fulgt av Strømsøbrua over Strømsøløpet i 1966.
Bangegården i Tollbugata i 2011.Tollbugata, tidligere navn var fremgaden, frem til 1898. Tollbugata vurderes som viktig å ivareta som et sentralt kulturhistorisk element i Strømsøs bystruktur.
Schultz' gate, tidligere navn var mellomgaden og lille baggade. Navngitt i 1898 etter tobakksfabrikant Johann Schultz (1803-1864) som grunnla tobakksfabrikk i Schultz gate 38 i 1834.
Tordenskioldsgate, tidligere navn var baggaden, øverste stykke ble kalt Gåserompa. Oppkalt etter PW Tordenskiold (1690-1720).
Eliesons gate, tidligere navn var Tamburgangen. Oppkalt etter ordfører John Collett Postumus Elieson (1810-1876) i 1898.
Webergs gate, tidligere navn var Kandestøberstrædet og Krogenstædet. Oppkalt etter etter trelasthandler Halvor Weberg i 1898.
Mallinggata, tidligere navn var Lindvævergaden, Kierulfstrædet og Bækkegaten. Oppkalt etter skipsreder og kjøpmann Hans Malling (1748-1816)
Svangsgangen på Strømsø i Drammen i 1944.Svangsgangen, navn var Svangs-strædet fram til 1866.
Ryddinggangen, tidligere navn var Røttinggangen, navngitt i 1866 etter kjøpmann Chr Bendix Røtting.
Hesselbergs gate, tidligere navn var Kirkegangen og Kirkestredet, oppkalt etter prest PN Hesselberg (1725-1804) i 1898.
Austadgangen, navngitt 1984 som en del av Austadgaten.
Pistolgangen, tidligere navn var Murmestergaden og Pistolstrædet.
Treschows gate, tidligere navn var Lindvæverstædet, Bangegangen eller Banegangen. Oppkalt etter filosofiprofessor og politiker Niels Treschow (1751-1833), sønn av kjøpmann Peter Treschow fra Strømsø i Treschowgården fra 1850.
Bromannsgangen, tidligere navn var Smedestrædet. Oppkalt etter sagbrukseier og industrigründer Christian Braunmann.
Gyldenløves plass, tidligere navn var Strømsø torv og Lærumtorvet. Oppkalt etter stattholder Ulrik Fredrik Gyldenløve (1638-1704) i 1866.
Aabys gate, tidligere navn var Aabygangen og Accise-strædet. Oppkalt etter skipsreder Peter Aaby i 1866.
Arbos gate, opprinnelig navngitt i 1866 etter skipsreder og trelasthandler Johannes Arbo (1729-1799), men gaten ble borte etter bybrannen i 1870 og navnet gitt til dagens gate i 1892.
Blichs gate, oppkalt etter lege Thomas L.C.F. Blich (1810-1879) i 1892.
Colletts gate, oppkalt etter Collettgården og skipsreder Christian Collett (1807-78) i 1866.
Hans Kiærs gate, tidligere navn var Tollbodgaden. Oppkalt etter kjøpmann, skipsreder, sagbrukseier og stortingsmann Hans A Kiær (1795-1869) i 1898.
Knoffs gate, oppkalt etter generaltollforvalter og handelsmann Daniel Knoff (1614-1687) i 1898.
Mads Wiels plass, oppkalt etter skipsreder og kjøpmann Mads L Wiel (1782-1840) i 1898.
Rektor Olsens gate, oppkalt etter ordfører og rektor Fredrik Messel Olsen (1814-1863) i 1892.
Stibolts gate, oppkalt etter kjøpmann og skipsreder P.E. Stibolt (1780-1876) i 1892.
Neumanns gate, oppkalt etter biskop Jacob Neumann (1772-1848) i 1892.
Langes gate, oppkalt etter kjøpmann, rittmester og stortingsmann Jens Lange (1797-1872) i 1892.[3]
Drammen stasjon og Skogerbygget på Strømsø torgStrømsø torg fikk navnet i 1947, før den tid het det Jernbanetorget. Torget ble totalrenovert og modernisert som ett knutepunkt på Strømsø i 2011. Torget omgis og møbleres i dag av bygninger/anlegg fra ulike epoker i Strømsøs byhistorie med byggingen av bybrua i 1811. Den verneverdige bebyggelsen tilknyttet torget representerer både arkitektonisk verdi og sentrale byutviklingsgrep fra ulike perioder på Strømsø. Norges Banks bygg er fredet, mens Drammen stasjon, Latinskolen/St. Halvard skole og Central hotel er av svært høy verneverdig.
Bølgeplassen i krysset mellom Tollbugata, Schultz gate og Langes gate er et historisk møtepunkt mellom Tollbugata og Schultz gate som ble etablert allerede på 1600-tallet. Rundt 1900 blir plassen et gatekryss ved etableringen av Langes gate som en del av tverrgatestrukturen.
Gyldenløves plass har historisk posisjon som Strømsøs mest sentrale byrom og har fungert både som torg og park før Strømsø Torg overtok i 1811.
Strømsø hadde to bysegl, det første er fra 1704. Det hadde Strømsø kirke forgrunnen og en tett husklynge bak og på sidene, og med den norske løve plassert til venstre over hustakene. Det hadde innskriften: «Sigillum Civitatis Strømsøensis».[4] Motivet ble senere omgjort slik at det viste en bygate (Hesselbergs gate) med Strømsø kirke i bakgrunnen og med den norske riksløve sentrert nederst, med krum hellebard og innskriften: «Sigilum Civitatis Strømsøensis» som betyr "Strømsø bys segl".[5]
Navnet Strømsø er etter den adelige setegården Strøm som fikk navnet sitt av strømmen i Drammenselva, siste del av navnet kommer av at Strømsø opprinnelig utgjorde tre øyer.[1]
Norge
