Cappelengården
Cappelengården er en kjøpmannsgård ved Gyldenløves plass på Strømsø i Drammen. Per 2019 var det fem bygninger på eiendommen: hovedbygning, drengestue, kontorbygning, loftsbygning og bryggerhus. I 1984 bestod eiendommen av totalt 11 bygg. Hovedbygningen fikk sitt nåværende utseende i ca. 1765–1767.[1]
| Cappelengården | |||
|---|---|---|---|
 Cappelengården | |||
| Beliggenhet | |||
| Adresse | Tollbodgaten 54, 3044 Drammen | ||
| Land | Norge | ||
| Strøk | Strømsø | ||
| Sted | Drammen | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Bolig og næring | ||
| Eier(e) | Jo Sellæg | ||
| Stilretning | Rokokko | ||
| Etablert | 1667 | ||
| Påbegynt | 1697 | ||
| Ferdigstilt | 1767 | ||
| Restaurert | 1996 | ||
| Bygningsdata | |||
| Etasjer | 2 | ||
 Cappelengården 59°44′09″N 10°12′47″Ø | |||
Historie rediger
Det første byggetrinn ble reist i 1697, byggherren var trolig handelsmannen Mads Wiel. Datteren til Mads Wiel, Anne Cathrine, giftet seg i 1716 med trelasthandler og skipsreder Peter Petersen Arbo (12. Juni 1689–25. November 1761)[2]. Paret flyttet inn i gården og da Arbo bygde seg opp til å bli ladestedets ledende borger, sørget han for at gården gjenspeilte hans posisjon i samfunnet. Han forlenget i 1718 hovedbygningen østover med en skreddersydd sal i andre etasje. Senere i 1767, ble gatefasaden og storstua modernisert i rokokkostil av amtmann Andreas Fjeldsted. Det var på denne tiden at den utformede hovedinngangsdøra ble satt inn som blikkfang på gatefasaden. I 2019 ble eiendommen seksjonert så den nå består av seks leiligheter og to næringsseksjoner.[3]
Restaurering rediger
I perioden fra 1996 til 2019 har gården blitt omfattende restaurert da byhistoriker og bygningsvernrådgiver Jo Sellæg sammen med kona Anna Helene kjøpte gården i 1996. mye av det opprinnelige interiøreret fra tidlig på 1700-tallet var intakt, men sterkt nedslitt. Bygningene ble satt i stand etter antikvariske retningslinjer der det ble lagt vekt på å ta vare på mest mulig av opprinnelig eksteriør og interiør. Gamle originalfarger ble benyttet og en unik tapet produsert i Holland omkring 1700 ble konservert. Det ble i tillegg lagt vekt på at bygget skulle brukes av moderne mennesker med vår tids krav til teknikk og komfort. Gulvene i 1. etasje fikk vannbåren gulvvarme. Alle tekniske anlegg ble fornyet og det ble lagt inn fibernett.[3]
Norges eldste trykte tapet rediger
Norges eldste komplette trykte tapet – en velurtapet produsert i Holland omkring 1700 – ble funnet i bygget rundt 2000, da bygningen ble restaurert.[4][5] Det tok konserveringseksperter fra NIKU to år å restaurere tapeten; arbeidet ble bekostet av Riksantikvaren.[5]
Eiere rediger
- Daniel Knoff var i besittelse av eiendommen i årene 1697–1703.
- Etter Knoffs død i 1703 overtok Mads Wiel eiendommen.
- Mads Wiels datter Anne Cathrine Wiel og hennes ektemann Peter Arbo eide gården fra 1716 til 1751, da Arbo måtte la gården bli solgt på auksjon.[6]
- Fra 1751 til 1758 eide Johan Daniel Møller eiendommen.[6]
- I 1758 solgte Møller gården til skipper og kjøpmann Christian Blom, som fikk betalingsvansker og lot sin bror Gustavus Blom tre inn som eier.[6]
- I 1762 var gården bebodd av amtmann Anders Fjeldsted, som må ha kjøpt den av Gustavus Blom.[6]
- I 1776 kjøpte godseier Peter Collett eiendommen.[6]
- I 1784 ble gården solgt til Peder von Cappelen, som var eier i over 50 år.
- Etter Cappelen var gården eid av grosserer Hans Kjær, etterfulgt av Lauritz Hansen og deretter Strømsø Havn og Bryggekompani.[6]
- Fra 1906 frem til 1990-årene var gården eid av Aug. M. Knudsen & Søn.[6]
- Gården ble i 1996 solgt til rådgiver i bygningsvern Jo Sellæg, som restaurerte bygningene.[5] Fredning av gårdsanlegget ble innledet i 1995.[6]
- I 2019 la ekteparet Jo og Anne Helene Sellæg eiendommen ut for salg.
Referanser rediger
- ^ «Cappelengården | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 2. februar 2023.
- ^ https://www.geni.com/people/Peter-Arbo/6000000006943240771
- ^ a b https://www.cappelengaarden.no/about.html
- ^ Per Ivar Søbstad. «CAPPELENGÅRDEN». drammenshistorie.no. Per Ivar Søbstad. Besøkt 15. februar 2022.
- ^ a b c NRK (24. mai 2002). «Norges eldste tapet». NRK. Besøkt 15. februar 2022. «Norges eldste trykte tapet befinner seg i Drammen. I Cappelengården i Tollbugata på Strømsø. To år og en million kroner er brukt på restaureringen.»
- ^ a b c d e f g h Geir Tandberg Steigan (2003). «Drammen: Cappelengården, Tollbodgaten 54». www.arkitekturhistorie.no. Besøkt 15. februar 2022.