Cappelengården

Cappelengården
	Cappelengården
	Beliggenhet
Adresse	Tollbodgaten 54, 3044 Drammen
Land	Norge
Strøk	Strømsø
Sted	Drammen
	Historiske fakta
Formål	Bolig og næring
Eier(e)	Jo Sellæg
Stilretning	Rokokko
Etablert	1667
Påbegynt	1697
Ferdigstilt	1767
Restaurert	1996
	Bygningsdata
Etasjer	2
	; Cappelengården; 59°44′09″N 10°12′47″Ø
	Cappelengården på Commons

Cappelengården er en kjøpmannsgård ved Gyldenløves plass på Strømsø i Drammen. Per 2019 var det fem bygninger på eiendommen: hovedbygning, drengestue, kontorbygning, loftsbygning og bryggerhus. I 1984 bestod eiendommen av totalt 11 bygg. Hovedbygningen fikk sitt nåværende utseende i ca. 1765–1767.^[1]

Historie

Det første byggetrinn ble reist i 1697, byggherren var trolig handelsmannen Mads Wiel. Datteren til Mads Wiel, Anne Cathrine, giftet seg i 1716 med trelasthandler og skipsreder Peter Petersen Arbo (12. Juni 1689–25. November 1761)^[2]. Paret flyttet inn i gården og da Arbo bygde seg opp til å bli ladestedets ledende borger, sørget han for at gården gjenspeilte hans posisjon i samfunnet. Han forlenget i 1718 hovedbygningen østover med en skreddersydd sal i andre etasje. Senere i 1767, ble gatefasaden og storstua modernisert i rokokkostil av amtmann Andreas Fieldsted. Det var på denne tiden at den utformede hovedinngangsdøra ble satt inn som blikkfang på gatefasaden. I 2019 ble eiendommen seksjonert så den nå består av seks leiligheter og to næringsseksjoner.^[3]

Restaurering

I perioden fra 1996 til 2019 har gården blitt omfattende restaurert da byhistoriker og bygningsvernrådgiver Jo Sellæg sammen med kona Anna Helene kjøpte gården i 1996. mye av det opprinnelige interiøreret fra tidlig på 1700-tallet var intakt, men sterkt nedslitt. Bygningene ble satt i stand etter antikvariske retningslinjer der det ble lagt vekt på å ta vare på mest mulig av opprinnelig eksteriør og interiør. Gamle originalfarger ble benyttet og en unik tapet produsert i Holland omkring 1700 ble konservert. Det ble i tillegg lagt vekt på at bygget skulle brukes av moderne mennesker med vår tids krav til teknikk og komfort. Gulvene i 1. etasje fikk vannbåren gulvvarme. Alle tekniske anlegg ble fornyet og det ble lagt inn fibernett.^[3]

Norges eldste trykte tapet

Norges eldste komplette trykte tapet – en velurtapet produsert i Holland omkring 1700 – ble funnet i bygget rundt 2000, da bygningen ble restaurert.^[4]^[5] Det tok konserveringseksperter fra NIKU to år å restaurere tapeten; arbeidet ble bekostet av Riksantikvaren.^[5]

Eiere

Daniel Knoff var i besittelse av eiendommen i årene 1697–1703.
Etter Knoffs død i 1703 overtok Mads Wiel eiendommen.
Mads Wiels datter Anne Cathrine Wiel og hennes ektemann Peter Arbo eide gården fra 1716 til 1751, da Arbo måtte la gården bli solgt på auksjon.^[6]
Fra 1751 til 1758 eide Johan Daniel Møller eiendommen.^[6]
I 1758 solgte Møller gården til skipper og kjøpmann Christian Blom, som fikk betalingsvansker og lot sin bror Gustavus Blom tre inn som eier.^[6]
I 1762 var gården bebodd av amtmann Anders Fjeldsted, som må ha kjøpt den av Gustavus Blom.^[6]
I 1776 kjøpte godseier Peter Collett eiendommen.^[6]
I 1784 ble gården solgt til Peder von Cappelen, som var eier i over 50 år.
Etter Cappelen var gården eid av grosserer Hans Kjær, etterfulgt av Lauritz Hansen og deretter Strømsø Havn og Bryggekompani.^[6]
Fra 1906 frem til 1990-årene var gården eid av Aug. M. Knudsen & Søn.^[6]
Gården ble i 1996 solgt til rådgiver i bygningsvern Jo Sellæg, som restaurerte bygningene.^[5] Fredning av gårdsanlegget ble innledet i 1995.^[6]
I 2019 la ekteparet Jo og Anne Helene Sellæg eiendommen ut for salg.

Referanser

^ «Cappelengården | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 2. februar 2023.
^ https://www.geni.com/people/Peter-Arbo/6000000006943240771
^ ^a ^b https://www.cappelengaarden.no/about.html
^ Per Ivar Søbstad. «CAPPELENGÅRDEN». drammenshistorie.no. Per Ivar Søbstad. Besøkt 15. februar 2022.
^ ^a ^b ^c NRK (24. mai 2002). «Norges eldste tapet». NRK. Besøkt 15. februar 2022. «Norges eldste trykte tapet befinner seg i Drammen. I Cappelengården i Tollbugata på Strømsø. To år og en million kroner er brukt på restaureringen.»
^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Geir Tandberg Steigan (2003). «Drammen: Cappelengården, Tollbodgaten 54». www.arkitekturhistorie.no. Besøkt 15. februar 2022.

[1] «Cappelengården | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 2. februar 2023.

[2] ttps://www.geni.com/people/Peter-Arbo/6000000006943240771

[:5-3] ttps://www.cappelengaarden.no/about.html

[:1-4] Per Ivar Søbstad. «CAPPELENGÅRDEN». drammenshistorie.no. Per Ivar Søbstad. Besøkt 15. februar 2022.

[:2-5] NRK (24. mai 2002). «Norges eldste tapet». NRK. Besøkt 15. februar 2022. «Norges eldste trykte tapet befinner seg i Drammen. I Cappelengården i Tollbugata på Strømsø. To år og en million kroner er brukt på restaureringen.»

[:3-6] ^ ^a ^b ^c ^d ^e ^f ^g ^h Geir Tandberg Steigan (2003). «Drammen: Cappelengården, Tollbodgaten 54». www.arkitekturhistorie.no. Besøkt 15. februar 2022.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]