Cappelengården

Kjøpmannsgård/handelsgård i Drammen

Cappelengården er en kjøpmannsgård ved Gyldenløves plassStrømsø i Drammen. Per 2019 var det fem bygninger på eiendommen: hovedbygning, drengestue, kontorbygning, loftsbygning og bryggerhus. I 1984 bestod eiendommen av totalt 11 bygg. Hovedbygningen fikk sitt nåværende utseende i ca. 1765–1767.[1]

Cappelengården
Cappelengården
Beliggenhet
AdresseTollbodgaten 54, 3044 Drammen
LandNorge
StrøkStrømsø
StedDrammen
Historiske fakta
FormålBolig og næring
Eier(e)Jo Sellæg
StilretningRokokko
Etablert1667
Påbegynt1697
Ferdigstilt1767
Restaurert1996
Bygningsdata
Etasjer2
Kart
Cappelengården
59°44′09″N 10°12′47″Ø

Historie

rediger

Det første byggetrinn ble reist i 1697, byggherren var trolig handelsmannen Mads Wiel. Datteren til Mads Wiel, Anne Cathrine, giftet seg i 1716 med trelasthandler og skipsreder Peter Petersen Arbo (12. Juni 1689–25. November 1761)[2]. Paret flyttet inn i gården og da Arbo bygde seg opp til å bli ladestedets ledende borger, sørget han for at gården gjenspeilte hans posisjon i samfunnet. Han forlenget i 1718 hovedbygningen østover med en skreddersydd sal i andre etasje. Senere i 1767, ble gatefasaden og storstua modernisert i rokokkostil av amtmann Andreas Fieldsted. Det var på denne tiden at den utformede hovedinngangsdøra ble satt inn som blikkfang på gatefasaden. I 2019 ble eiendommen seksjonert så den nå består av seks leiligheter og to næringsseksjoner.[3]

Restaurering

rediger

I perioden fra 1996 til 2019 har gården blitt omfattende restaurert da byhistoriker og bygningsvernrådgiver Jo Sellæg sammen med kona Anna Helene kjøpte gården i 1996. mye av det opprinnelige interiøreret fra tidlig på 1700-tallet var intakt, men sterkt nedslitt. Bygningene ble satt i stand etter antikvariske retningslinjer der det ble lagt vekt på å ta vare på mest mulig av opprinnelig eksteriør og interiør. Gamle originalfarger ble benyttet og en unik tapet produsert i Holland omkring 1700 ble konservert. Det ble i tillegg lagt vekt på at bygget skulle brukes av moderne mennesker med vår tids krav til teknikk og komfort. Gulvene i 1. etasje fikk vannbåren gulvvarme. Alle tekniske anlegg ble fornyet og det ble lagt inn fibernett.[3]

Norges eldste trykte tapet

rediger

Norges eldste komplette trykte tapet – en velurtapet produsert i Holland omkring 1700 – ble funnet i bygget rundt 2000, da bygningen ble restaurert.[4][5] Det tok konserveringseksperter fra NIKU to år å restaurere tapeten; arbeidet ble bekostet av Riksantikvaren.[5]

  • Daniel Knoff var i besittelse av eiendommen i årene 1697–1703.
  • Etter Knoffs død i 1703 overtok Mads Wiel eiendommen.
  • Mads Wiels datter Anne Cathrine Wiel og hennes ektemann Peter Arbo eide gården fra 1716 til 1751, da Arbo måtte la gården bli solgt på auksjon.[6]
  • Fra 1751 til 1758 eide Johan Daniel Møller eiendommen.[6]
  • I 1758 solgte Møller gården til skipper og kjøpmann Christian Blom, som fikk betalingsvansker og lot sin bror Gustavus Blom tre inn som eier.[6]
  • I 1762 var gården bebodd av amtmann Anders Fjeldsted, som må ha kjøpt den av Gustavus Blom.[6]
  • I 1776 kjøpte godseier Peter Collett eiendommen.[6]
  • I 1784 ble gården solgt til Peder von Cappelen, som var eier i over 50 år.
  • Etter Cappelen var gården eid av grosserer Hans Kjær, etterfulgt av Lauritz Hansen og deretter Strømsø Havn og Bryggekompani.[6]
  • Fra 1906 frem til 1990-årene var gården eid av Aug. M. Knudsen & Søn.[6]
  • Gården ble i 1996 solgt til rådgiver i bygningsvern Jo Sellæg, som restaurerte bygningene.[5] Fredning av gårdsanlegget ble innledet i 1995.[6]
  • I 2019 la ekteparet Jo og Anne Helene Sellæg eiendommen ut for salg.

Referanser

rediger
  1. ^ «Cappelengården | Drammen Byleksikon». byleksikon.drmk.no. Besøkt 2. februar 2023. 
  2. ^ https://www.geni.com/people/Peter-Arbo/6000000006943240771
  3. ^ a b https://www.cappelengaarden.no/about.html
  4. ^ Per Ivar Søbstad. «CAPPELENGÅRDEN». drammenshistorie.no. Per Ivar Søbstad. Besøkt 15. februar 2022. 
  5. ^ a b c NRK (24. mai 2002). «Norges eldste tapet». NRK. Besøkt 15. februar 2022. «Norges eldste trykte tapet befinner seg i Drammen. I Cappelengården i Tollbugata på Strømsø. To år og en million kroner er brukt på restaureringen.» 
  6. ^ a b c d e f g h Geir Tandberg Steigan (2003). «Drammen: Cappelengården, Tollbodgaten 54». www.arkitekturhistorie.no. Besøkt 15. februar 2022.