Bergans fritid
Bergans Fritid AS er et norsk aksjeselskap som utvikler og produserer ryggsekker, telt, soveposer, kanoer, tur-utstyr og teknisk bekledning. Bedriften har røtter tilbake til 1908.
| Bergans fritid | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Org.form | Aksjeselskap | ||
| Org.nummer | 960400917 | ||
| Etablert | 1909 | ||
| Hovedkontor | Asker | ||
| Land | Norge | ||
| Produkt(er) | outdoor gear | ||
| Nettsted | bergans.com (no) | ||
Begynnelsen rediger
Ole F. Bergan (1876–1956) fra Våle i Vestfold fant opp ryggsekken med meis i 1908. Det var under en jakttur på Skrimfjellet at ideen ble unnfanget. Han bøyde en briskekvist og formet den etter ryggen for å gi skikkelig passform. I ettertid videreutviklet han meisen og skiftet brisken med lette stålrør og remmer. Bergan gjorde en rekke oppfinnelser og tok ut 45 patenter. Blant dem kan nevnes den første step in/step out skibinding, elektrisk harpun til hvalfangst, tømmerslede med brems og en ventil-løs forbrenningsmotor.
Christiania-grossereren Sverre Young så potensialet i Bergans oppfinnelse. Han kjøpte patentet for 1 500 norske kroner. Sverre Young var selv en aktiv produktutvikler og forsøkte blant annet å løse bæreproblemet som oppstår i interaksjon mellom skuldre og hofte i menneskelig gange (human gait). Sverre Young engasjerte senere en egen produktutvikler, sannsynligvis som verdens første i ryggsekkbransjen.
I 1913 kjøpte også det norske Forsvaret Bergans ryggsekker. Polfarere som Roald Amundsen, Lincoln Ellsworth og General Bruce fra Mount Everest ekspedisjonen, benyttet Bergans ryggsekker. Bergans ryggsekker var med på flere verdensutstillinger og høstet mange priser. Bergansmeisen var i sin tid patentert i 22 land og Bergans eksporterte sine ryggsekker til de fleste land i verden. På midten av 1920-årene gikk patentet ut, og med det den viktigste beskyttelsen.
Brannen rediger
1980-årene ble en turbulent tid for Bergans. I 1986 brant fabrikken ned til grunnen. Varer og halvfabrikata for 20 millioner norske kroner gikk tapt, i tillegg til mønstre til all produksjon. Bergans måtte sprette opp produktene sine og tegne av tapte mønstre. Hele varelageret for sesongen 1986 og 1987 brant opp. Bergans var i prinsippet borte fra markedet. Fabrikken ble bygget opp igjen, og et år senere flyttet Bergans inn i en av Norges mest moderne tekstilfabrikker. Bergans klarte ikke å få igang en lønnsom drift, og fabrikken i Nord-Odal med sine 100 ansatte, ble nedlagt i 1990. Produksjonen ble flyttet til Asia.
Nye produkter rediger
Bergans utviklet så et helt nytt bæresystem som fikk navnet «QSS». I 1996 gikk Bergans fra å være hovedsakelig en leverandør av sekker og utstyr, til også å levere teknisk bekledning. I 2001 gikk de bort fra unisex-størrelser og lanserte egne modeller for kvinner, og laget tekniske klær for barn. Hovedkontoret flyttet i 1996 til Hokksund og senere videre til Asker, og 2001 er også første året Bergans går inn som sponsor for 71° nord.
Bergans vokste fra 8,6 millioner i omsetning i 1991, til 530 millioner i 2009.
Eksterne lenker rediger
- (no) Offisielt nettsted
- (en) Bergans – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (no) Bergans fritid på Facebook
- (no) Bergans fritid på Instagram
- (no) Bergans fritid på LinkedIn
- (no) Bergans fritid på YouTube
