Karsten Alnæs
Karsten Ivar Alnæs (født 1938) er en norsk forfatter og journalist som blant annet er kjent for de to historiske bokseriene Historien om Norge og Historien om Europa.
| Karsten Ivar Alnæs | |||
|---|---|---|---|
 Karsten Alnæs i 1976. Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum | |||
| Født | 29. mai 1938[1] (86 år)Hønefoss | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter og journalist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Språk | Norsk[2] | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Doblougprisen (1998)
Bokhandlerprisen (1992) Mads Wiel Nygaards legat (1980) Sarpsborgprisen (1981) Sverre Steen-prisen (2001) Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1992) Brageprisens hederspris (2003) | ||
Arbeid
redigerObjektivitet: Denne seksjonens objektivitet er omstridt. Obs! Endringer som mangler kildehenvisning og/eller avviker fra en objektiv fremstilling, kan bli fjernet. |
Karsten Alnæs er utdannet cand. philol. med hovedfag i nordisk. Han debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen Veps og slo igjennom med Felttoget i 1976. Alnæs’ forfatterskap rommer historiske romaner, fagbøker, barnebøker og romaner med handling fra lokalmiljøer i hovedstaden, fra sjøfart og klippfiskmiljøer fra Vestlandet og fra Spania, Bosnia og andre land.
Mange av bøkene hans tar utgangspunkt i krigens brutalisering av menneskene. I debutsamlingen skildrer Alnæs barns møte med krigen. Året etter ga han en skildring av vold og terror mot sivilbefolkningen i den prisbelønte romanen Felttoget. Denne ble fuløgt opp med tre romaner om nødsårene i Norge 1807-1814, Havherre og sjøtrell (1978), Flyktende kongers følge (1982) og Grevens tid (2011), da britene gjennomførte en blokade av Norge som førte til økonomisk krise, sult og hungersdød.
I romanen Sabina (1994) er det satt søkelys på drivkreftene i og følgene av jødehatet før og under den andre verdenskrigen med utgangspunkt i psykoanalytikeren Sabina Spielreins skjebne.[3]
Antikrigsperspektivet og kampen for de tapende i samfunnet er belyst i En fremmed (2002), der handlingen er lagt til den spanske borgerkrig. Skuddene som utløste den første verdenskrig, og særlig de unge sosiale taperne som sto bak attentatet, er skildret i Ikke dø, Sophie (2009).
Alnæs har også skildret ulike sider av bymiljøet på Oslo øst i 1950-årene i Kjempesmell og blå dager (1981), av fattigdom og underverden i Kristiania omkring 1906 i Trollbyen (1992), av fødebyen Hønefoss i den selvbiografiske romanen Bakenfor alle farger (2008), og av Barcelona og Lisboa i sine to litterære vandringer gjennom gatene i disse byene. Språket i bøkene hans avspeiler de miljøene han skildrer. Han har skrevet på dialekt fra Oslo øst og på nynorsk i en barnebok som skildrer bygder og mennesker på Vestlandet. Forøvrig skifter han mellom moderat riksmål og radikalt bokmål og fargesetter menneskene gjennom de ord og uttrykk han lar dem bruke.
I sine historiske verk er Alnæs ser han historien nedenifra og skriver om folks hverdagsliv. Han er dessuten berømmet for sine skjønnlitterære grep og sin evne til å gjøre historien levende og nær. Han mottok Sverre Steen-prisen for sin evne til historisk popularisering i 2002, da med utgangspunkt i Historien om Norge i fem bind (1996-2000). Disse bøkene ble også bearbeidet for filma og sendt i 16 fjernsynsepisoder på NRK i 2003. For disse verkene fikk Alnæs og Gyldendal forlag kritikk for å ha brutt mot god sitatskikk, ved å unngå å oppgi mange av referansene.[4] Senere kom Historien om Europa i fire bind, som enkelte regner som hans hovedverk. Høsten 2013 utkom 1814 Miraklenes år, som tar for seg begivenhetene i 1814, med vekt på drivkreftene som førte til uavhengigheten og bildet av det sosiale Norge i dette året.
Alnæs har arbeidet som lektor i videregående skole og undervist på Journalisthøgskolen i åtte år. Fra 1985 til 1987, og fra 1999 til 2001, var han formann i Den norske forfatterforening. Han var dessuten kulturredaktør i Dagbladet fra 1987 til 1991.
Han har arbeidet som fast filmmedarbeider i fagtidsskriftet Film & Kino (1972-1985) og i ulike perioder vært bokanmelder i Verdens Gang, Arbeiderbladet, Dagbladet og Dag og Tid og dels som spaltist i Aftenposten og Dagbladet. Fra 1973 til 1976 satt han i styret for Norsk filminstitutt, og var fra 2005 til 2010 styreleder for journalistutdanningen og utdanningen av bibliotekarer ved Høgskolen i Oslo. I 1960-årene arbeidet han politisk for Venstre, representerte Venstre i kommunestyret i Nord-Aurdal og var formann i det lokale partilaget.
Alnæs’ bøker er blitt oversatt til flere språk. Han har vært aktiv i PEN International. Han har vært representant for Skandinavia i Det europeiske kulturråd.
Bibliografi
rediger- 1971 – Roller og mønstre i massemedia – fagbok, journalistikk
- 1971 – Om språklig tilgjengelighet – fagbok, journalistikk
- 1973 – Språk og massemedier – fagbok
- 1975 – Veps – noveller
- 1976 – Felttoget – historisk roman
- 1977 – Gaia – roman
- 1978 – Havherre og sjøtrell – historisk roman
- 1981 – Kjempesmell og blå dager – roman
- 1982 – Flyktende kongers følge – historisk roman
- 1983 – Kom kjærlighet – roman
- 1984 – Norges- og verdenshistorie før 1850 – fagbok
- 1985 – Øy – roman
- 1986 – Sjøgossen – fortelling
- 1986 – Det grøne landet – barnebok
- 1989 – Even 1814 – historisk roman
- 1992 – Trollbyen – roman
- 1993 – Denne forunderlige by – medforfatter i Oslo-antologi
- 1994 – Sabina – biografisk roman (om Sabina Spielrein).[5]
- 1996 – Det ligger et land – bind 1 av Historien om Norge
- 1997 – Under fremmed styre – bind 2 av Historien om Norge
- 1998 – Mot moderne tider – bind 3 av Historien om Norge
- 1999 – En ny arbeidsdag – bind 4 av Historien om Norge
- 2002 – Barcelona. Et katalansk fyrverkeri – kulturguide
- 2000 – Femti rike år – bind 5 av Historien om Norge
- 2001 – Historien om Norge i bilder og fortellinger – også utgitt på engelsk
- 2002 – En fremmed – roman
- 2002 – Lisboa – kulturguide
- 2003 – Historien om Europa 1 (1300 - 1600) – historie
- 2003 – Historien om Norge – spørrebok
- 2004 – Historien om Europa 2 (1600 - 1800) – historie
- 2005 – Historien om Europa 3 (1800 - 1900) – historie
- 2006 – Historien om Europa 4 (1900 - 1945) – historie
- 2007 – Jeg spenner mine ski – kulturhistorie
- 2008 – Bakenfor alle farger – selvbiografisk roman
- 2009 – Ikke dø, Sophie – roman
- 2011 – Grevens tid – roman
- 2013 – 1814 Miraklenes år – historie
Priser
rediger- 1976 – Aschehougs romankonkurranse for Felttoget
- 1992 – Brageprisen for Trollbyen
- 1992 – Bokhandlerprisen for Trollbyen
- 1998 – Doblougprisen
- 2001 – Bibliotekprisen
- 2001 – Sverre Steen-prisen
- 2003 – Brageprisen hederspris
- 2012 – Bypatrioten[6]
Referanser
rediger- ^ Adresseavisen, utgitt 29. mai 1998[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mub2017959619, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/
- ^ Evensberget, Snorre (2000). Litterært leksikon: personer og verk i verdenslitteraturen. Oslo: Stenersen. ISBN 8272012618.
- ^ – Trollet som sprakk – Morgenbladet (12. mars 2004)
- ^ Alnæs, Karsten (1994). Sabina: biografisk roman. Oslo: Aschehoug. ISBN 8257410640.
- ^ – Sjokkerende og deprimerende – Aftenposten (24. april 2012)
Eksterne lenker
rediger- Karsten Alnæs i NRK Forfatter
- Karsten Alnæs i Dagbladet Forfatter
- Karsten Alnæs Arkivert 19. september 2013 hos Wayback Machine. hos Aschehoug forlag
- Trond Berg Eriksen Kunnskap til folket! Om Karsten Alnæs’ flittige, men konfliktfylte skrivekarriere Minibiografi i Prosa 03|08
- Digitaliserte bøker av Alnæs og om Alnæs hos Nasjonalbiblioteket.
- Presentasjon av Karsten Alnæs i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider