Karsten Alnæs
Karsten Ivar Alnæs (født 29. mai 1938 på Hønefoss) er en norsk forfatter og journalist som blant annet er kjent for de to historiske bokseriene Historien om Norge og Historien om Europa.
| Karsten Ivar Alnæs | |||
|---|---|---|---|
 Karsten Alnæs i 1976. Foto: Leif Ørnelund, Oslo Museum | |||
| Født | 29. mai 1938 (85 år) Hønefoss | ||
| Beskjeftigelse | Forfatter og journalist | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Doblougprisen (1998)
Bokhandlerprisen (1992) Mads Wiel Nygaards legat (1980) Sarpsborgprisen (1981) Sverre Steen-prisen (2001) Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (1992) Brageprisens hederspris (2003) | ||
Arbeid rediger
Karsten Alnæs er utdannet cand. philol. med hovedfag i nordisk. Han debuterte som forfatter i 1975 med novellesamlingen Veps og slo igjennom med Felttoget i 1976. Alnæs’ forfatterskap rommer historiske romaner, fagbøker, barnebøker og romaner med handling fra lokalmiljøer i hovedstaden, fra sjøfart og klippfiskmiljøer fra Vestlandet og fra Spania, Bosnia og andre land.
Mange av bøkene hans tar utgangspunkt i krigens brutalisering av menneskene, av dens meningsløshet og lidelse, av dens indre kaos og dens språk. I debutsamlingen skildrer Alnæs barns møte med krigen. Året etter gir han en skildring av vold og terror mot sivilbefolkningen i den prisbelønte romanen Felttoget. Dette følges opp med tre romaner om nødsårene i Norge 1807-1814, Havherre og sjøtrell (1978), Flyktende kongers følge (1982) og Grevens tid (2011), da britene gjennomførte en blokade av Norge som førte til økonomisk krise, sult og hungersdød.
Også i disse bøkene skildrer Alnæs hvordan soldater kastes inn i krigens slaktehus er. Drivkreftene i og følgene av jødehatet før og under den andre verdenskrigen er det satt søkelys på i romanen Sabina (1994) som har utgangspunkt i psykoanalytikeren Sabina Spielreins skjebne. Ifølge romanen Sabina stjal Sigmund Freud noen av Spielreins ideer.[1]
Antikrigsperspektivet og kampen for de tapende i samfunnet er belyst i En fremmed (2002), der handlingen er lagt til den spanske borgerkrig. Skuddene som utløste den første verdenskrig, og særlig de unge sosiale taperne som sto bak attentatet, er skildret i Ikke dø, Sophie (2009).
Ved siden av dette temaet har forfatteren gitt nære skildringer av ulike sider av byen i sitt forfatterskap, av den vitale kraften i bymiljøet på Oslo øst i 1950-årene i Kjempesmell og blå dager (1981), av fattigdom, underverden og mystikk i Kristiania omkring 1906 i Trollbyen (1992), av føde- og elvebyen Hønefoss i den selvbiografiske romanen Bakenfor alle farger (2008), og av Barcelona og Lisboa i sine to litterære vandringer gjennom gatene i disse byene. Ellers særmerker Alnæs seg fordi språket i bøkene hans avspeiler de miljøene han skildrer. Han har skrevet på ren dialekt fra Oslo øst og på nynorsk i en barnebok som skildrer bygder og mennesker på Vestlandet. Forøvrig skifter han mellom moderat riksmål og radikalt bokmål og fargesetter menneskene gjennom de ord og uttrykk han lar dem bruke.
I sine historiske verk er Alnæs særlig kjent for at han ser historien nedenifra og skriver om folks hverdagsliv. Han er dessuten berømmet for sine skjønnlitterære grep og sin evne til å gjøre historien levende og nær. Han mottok således Sverre Steen-prisen for sin evne til historisk popularisering i 2002, da med utgangspunkt i Historien om Norge i fem bind (1996-2000). Disse bøkene ble også bearbeidet for filmatisering og sendt i 16 fjernsynsepisoder på NRK i 2003. For disse verkene fikk Alnæs og Gyldendal forlag kritikk for å ha brutt mot god sitatskikk, ved å unngå å oppgi mange av referansene.[2] Senere kom Historien om Europa i fire bind, som enkelte regner som hans hovedverk. Høsten 2013 utkom 1814 Miraklenes år, som tar for seg begivenhetene i 1814, med vekt på både drivkreftene som førte til uavhengigheten og bildet av det sosiale Norge i dette året.
Alnæs har arbeidet som lektor i videregående skole og undervist på Journalisthøgskolen i sammenlagt åtte år. Fra 1985 til 1987, og igjen fra 1999 til 2001, var han formann i Den norske forfatterforening. Han var dessuten kulturredaktør i Dagbladet fra 1987 til 1991.
Han har arbeidet som fast filmmedarbeider i fagtidsskriftet Film & Kino (1972-1985) og i ulike perioder virket dels som bokanmelder i Verdens Gang, Arbeiderbladet, Dagbladet og Dag og Tid og dels som spaltist i Aftenposten og Dagbladet. Fra 1973 til 1976 satt han i styret for Norsk filminstitutt, og var fra 2005 til 2010 styreleder for journalistutdanningen og utdanningen av bibliotekarer ved Høgskolen i Oslo. I 1960-årene arbeidet han politisk for Venstre, representerte partiet i kommunestyret i Nord-Aurdal og var formann i det lokale partilaget.
Alnæs’ bøker er blitt oversatt til flere språk. Han har vært aktiv i PEN International. Han har vært representant for Skandinavia i Det europeiske kulturråd.
Bibliografi rediger
- 1971 – Roller og mønstre i massemedia – fagbok, journalistikk
- 1971 – Om språklig tilgjengelighet – fagbok, journalistikk
- 1973 – Språk og massemedier – fagbok
- 1975 – Veps – noveller
- 1976 – Felttoget – historisk roman
- 1977 – Gaia – roman
- 1978 – Havherre og sjøtrell – historisk roman
- 1981 – Kjempesmell og blå dager – roman
- 1982 – Flyktende kongers følge – historisk roman
- 1983 – Kom kjærlighet – roman
- 1984 – Norges- og verdenshistorie før 1850 – fagbok
- 1985 – Øy – roman
- 1986 – Sjøgossen – fortelling
- 1986 – Det grøne landet – barnebok
- 1989 – Even 1814 – historisk roman
- 1992 – Trollbyen – roman
- 1993 – Denne forunderlige by – medforfatter i Oslo-antologi
- 1994 – Sabina – biografisk roman (om Sabina Spielrein).[3]
- 1996 – Det ligger et land – bind 1 av Historien om Norge
- 1997 – Under fremmed styre – bind 2 av Historien om Norge
- 1998 – Mot moderne tider – bind 3 av Historien om Norge
- 1999 – En ny arbeidsdag – bind 4 av Historien om Norge
- 2002 – Barcelona. Et katalansk fyrverkeri – kulturguide
- 2000 – Femti rike år – bind 5 av Historien om Norge
- 2001 – Historien om Norge i bilder og fortellinger – også utgitt på engelsk
- 2002 – En fremmed – roman
- 2002 – Lisboa – kulturguide
- 2003 – Historien om Europa 1 (1300 - 1600) – historie
- 2003 – Historien om Norge – spørrebok
- 2004 – Historien om Europa 2 (1600 - 1800) – historie
- 2005 – Historien om Europa 3 (1800 - 1900) – historie
- 2006 – Historien om Europa 4 (1900 - 1945) – historie
- 2007 – Jeg spenner mine ski – kulturhistorie
- 2008 – Bakenfor alle farger – selvbiografisk roman
- 2009 – Ikke dø, Sophie – roman
- 2011 – Grevens tid – roman
- 2013 – 1814 Miraklenes år – historie
Priser rediger
- 1976 – Aschehougs romankonkurranse for Felttoget
- 1992 – Brageprisen for Trollbyen
- 1992 – Bokhandlerprisen for Trollbyen
- 1998 – Doblougprisen
- 2001 – Bibliotekprisen
- 2001 – Sverre Steen-prisen
- 2003 – Brageprisen hederspris
- 2012 – Bypatrioten[4]
Referanser rediger
- ^ Evensberget, Snorre (2000). Litterært leksikon: personer og verk i verdenslitteraturen. Oslo: Stenersen. ISBN 8272012618.
- ^ – Trollet som sprakk – Morgenbladet (12. mars 2004)
- ^ Alnæs, Karsten (1994). Sabina: biografisk roman. Oslo: Aschehoug. ISBN 8257410640.
- ^ – Sjokkerende og deprimerende – Aftenposten (24. april 2012)
Eksterne lenker rediger
- Karsten Alnæs i NRK Forfatter
- Karsten Alnæs i Dagbladet Forfatter
- Karsten Alnæs Arkivert 19. september 2013 hos Wayback Machine. hos Aschehoug forlag
- Trond Berg Eriksen Kunnskap til folket! Om Karsten Alnæs’ flittige, men konfliktfylte skrivekarriere Minibiografi i Prosa 03|08
- Digitaliserte bøker av Alnæs og om Alnæs hos Nasjonalbiblioteket.
- Presentasjon av Karsten Alnæs i Forfatterkatalogen på Forfattersentrums nettsider
| Forrige mottaker: Roy Jacobsen |
Vinner av Bokhandlerprisen (1992)
|
Neste mottaker: Jostein Gaarder |
| Forrige mottaker: Kjartan Fløgstad og Lars Amund Vaage |
Norsk vinner av Doblougprisen delt med Ola Bauer (1998)
|
Neste mottaker: Åse-Marie Nesse og Jon Fosse |