Lars Amund Vaage
Lars Amund Vaage (født 13. mai 1952) er norsk forfatter, lyriker og dramatiker. Han vokste opp på Sunde i Kvinnherad og studerte klaver ved Griegakademiet i Bergen. Han debuterte i 1979 med romanen Øvelse Kald vinter, og har siden utgitt romaner, noveller, diktsamlinger og barnebøker, og et langt essay om kunsten å fortelle, Sorg og song (2016).
Lars Amund Vaage | |||
---|---|---|---|
Født | 13. mai 1952 (72 år) Sunde | ||
Beskjeftigelse | Dramatiker, lyriker | ||
Ektefelle | Hanne Bramness | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Nynorsk | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Doblougprisen (1997)
Aschehougprisen (1995) Gyldendalprisen (2002) Lytternes romanpris (2002) Nynorsk litteraturpris (1995) Nynorsk litteraturpris (2012) Samlagsprisen (1993) Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond (1990) Oktoberprisen (1999) Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2012) |
Vaage er blitt tildelt mange priser for bøkene og forfatterskapet sitt. I 1995 fikk han sitt definitive litterære gjennombrudd med romanenRubato, som han mottok både Kritikerprisen og Nynorsk Litteraturpris for, og som dessuten ble innstilt til Nordisk råds litteraturpris. (Mange mente forøvrig at novellesamlingen Kyr fra 1983 var hans egentlige gjennombrudd.) Han har mottatt Aschehougprisen, Oktoberprisen, Gyldendalprisen og Doblougprisen for sitt samlede forfatterskap. I 2002 ble han nominert til Brageprisen for romanen Kunsten å gå. I 2012 mottok han Brageprisen for Syngja, en roman basert på erfaringer med å ha et barn med alvorlig autisme. Syngja ble en bestselger og har fått en plass i den norske litterære kanon.
«Den eg skriv dette til kan ikkje lesa.» Slik åpner Syngja, og setningen er den nøkkelen forfatteren trenger for å skrive om de dramatiske erfaringene og skape kunst av det. I mange år og av mange årsaker, trodde han ikke han ville få dette til, men så skjedde allikevel. I det boklange essayet Sorg og song, gir han innsyn i denne erfaringen og annen erfaring han har med å skape fortellinger. Han skriver blant annet om den rollen musikken og rytmen kan spille i prosaen, og hvordan fiksjonen gir forfatteren en frihet og leseren et rom som bekjennelseslitteraturen ikke kan.
I sin til nå seneste bok, novellesamlingen Den vesle pianisten (2017), skriver Vaage om møter med kjærligheten og konsekvensene av manglende kjærlighet. De barna og voksne som blir portrettert her, leter etter egne språk å uttrykke seg på, de leter etter noe som kan knytte dem til andre og gi mening. De støter på store hindringer. Kunsten kan gi håp og innsikt, men det er mange voktere ved dørene til kunstverdenen, ikke minst kan musikkpedagoger ha en slik funksjon. Et grunnleggende spørsmål som binder disse åtte novellene sammen, er hvordan man skal gjenkjenne og leve ut kjærligheten når man ikke er oppvokst med den?
Verk av Vaage er oversatt til engelsk, hindi, polsk, russisk, svensk og tysk.
Han var festspilldikter ved Festspillene i Bergen i 2001, og ved de Nynorske festspela i 2008.
Lars Amund Vaage er sønnesønn av forfatteren Ragnvald Vaage (1889–1963).
Bibliografi
rediger- Øvelse Kald vinter – roman (1979)
- Fager kveldsol smiler – roman (1982)
- Kyr – noveller – (1983)
- Dra meg opp – roman (1985)
- Baronen, skodespel (1987)
- Begynnelsen – roman (1989)
- Guten med den mjuke magen – barnebok (1990)
- Oklahoma – roman (1992)
- Rubato – roman (1995)
- Den framande byen – roman om Wilhelm Reich (1999)
- Guten og den vesle mannen – barnebok (2000)
- Det andre rommet – dikt (2001)
- Kunsten å gå – roman (2002)
- Tangentane – roman (2005)
- Utanfor institusjonen – dikt (2006)
- Skuggen og dronninga – roman (2010)
- Den stumme – dikt (2011)
- Syngja – roman (2012)
- Sorg og song – essays, Oktober (2016)
- Den vesle pianisten – noveller, Oktober (2017)
- Det uferdig huset - roman, Oktober (2020)
Priser
rediger- Brageprisen 2012, for Syngja
- Nynorsk litteraturpris 2012, for Syngja
- Melsom-prisen 2011, for Skuggen og dronninga
- Emmausprisen 2005, for Tangentane
- P2-lytternes romanpris 2002, for Kunsten å gå
- Gyldendalprisen 2002
- Oktoberprisen 1999
- Doblougprisen 1997
- Nynorsk litteraturpris 1995, for Rubato
- Kritikerprisen 1995, for Rubato
- Aschehougprisen 1995
- Samlagsprisen 1993
- Norsk Forfattersentrums pris 1993
- Sokneprest Alfred Andersson-Ryssts fond 1990
- Ikaros-prisen
Oversettelser
rediger- Art Spiegelman, Maus: historia til ein overlevande (1993)
- Lorine Niedecker: Nord sentralt, dikt (2003)
- Joy Harjo, Å koma tilbake frå fienden, dikt i utval (2006)
- Tennessee Williams, Katt på heitt blekktak, skodespel (2007)
- Bob Arnold, Sanndrøymd, dikt for unge (2009)
- Frances Horovitz, Dikt i samling (2017)
Litteratur
rediger- Vaage; Ti lesninger i Lars Amund Vaages forfatterskap, H. Bramness og J. Holljen Thon (red.)
Kilder
redigerEksterne lenker
rediger- Lars Amund Vaage i NRK Forfatter
- Lars Amund Vaage i Dagbladet Forfatter
- Digitaliserte bøker av Vaage og om Vaage hos Nasjonalbiblioteket.
- Lars Amund Vaage hos Oktober Forlag http://oktober.no/Forfattere/Norske/Vaage-Lars-Amund Arkivert 26. august 2019 hos Wayback Machine.
- Vaages agent for utlandet http://osloliteraryagency.no/author/lars-amund-vaage/
- Vaage på engelsk https://www.shearsman.com/poetry-book-translations-perez-to-yanghttp://www.longhousepoetry.com/translations.html[død lenke]
- Vaage på svensk https://www.trolltrumma.com/lars-amund-vaage
- Vaage i NRK https://podtail.com/no/podcast/nrk-p2-diktafon/lars-amund-vaage-den-stumme-diktafon-171211/https://www.nrk.no/kultur/bok/den-raude-staden-1.11650318https://radio.nrk.no/serie/min-favorittmusikk-nrk-klassisk/mkkl04005516/12-11-2016[død lenke]
- Digitaliserte bøker av Lars Amund Vaage hos Nasjonalbiblioteket
- Artikler av og om Lars Amund Vaage i Norart