Wilhelm Reich

Wilhelm Reich
Wilhelm Reich.jpg
Født24. mars 1897[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
DobrjanytschiRediger på Wikidata
Død3. november 1957[1][2][5][3]Rediger på Wikidata (60 år)
Union CountyRediger på Wikidata
Gravlagt OrgononRediger på Wikidata
Ektefelle Annie Reich (19221933), Elsa Lindenberg (19331940), Ilse Ollendorf (19461951)Rediger på Wikidata
Barn Eva Reich, Lore Reich RubinRediger på Wikidata
Utdannet ved Universitetet i Wien (19181922)Rediger på Wikidata
Doktorgrads-
veileder
Julius Wagner-Jauregg (19221924)Rediger på Wikidata
Beskjeftigelse
6 oppføringer
Psykiater, filosof, akademiker, seksualpedagog, skribent, psykoanalytikerRediger på Wikidata
Parti Østerrikes kommunistiske parti (1928–), Kommunistische Partei Deutschlands (1930–), Sozialdemokratische Partei ÖsterreichsRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike-Ungarn, Østerrike, USARediger på Wikidata
Signatur
Wilhelm Reichs signatur

Wilhelm Reich (født 24. mars 1897, død 3. november 1957) var en psykiater, psykoanalytiker og forfatter født av jødiske foreldre i Ukraina (dengang del av Østerrike-Ungarn). Han studerte medisin i Wien og ble interessert i psykoanalyse og Sigmund Freuds lære. Han ble tvunget ut av Nazi-Tyskland i 1933 og arrestert og fengslet i USA i 1955.

Wilhelm Reich

BiografiRediger

Han var ferdig utdannet lege i 1922, og samme året startet han privatpraksis i Wien som psykoanalytiker.

1920-tallet brøt han med Freud og dannet en egen retning innen psykoanalysen, kalt «karakteranalysen». I 1930-årene mente han i likhet med C.G. Jung at Freuds begrep om libidoenergi ikke bare var en seksuell, men en generell livsenergi.[trenger referanse] Fra 1939 kalte Reich energien «orgon», som han mente eksisterte i atmosfæren og i alt levende.[trenger referanse]

I 1930 flyttet Reich fra Østerrike til Tyskland, hvor han ble medlem av det tyske kommunistpartiet.

I 1933 kom Hitler til makten i Tyskland. Reich ga ut boken Fascismens massepsykologi som ble forbudt av nazistene. Han ble ekskludert fra både kommunistpartiet og den psykoanalytiske foreningen.[trenger referanse]

Han rømte fra Tyskland og i oktober 1934 flyttet Reich og Lindenberg til Oslo, hvor Harald K. Schjelderup, professor i psykologi ved Universitetet i Oslo, hadde invitert Reich til å forelese om karakteranalyse og vegetoterapi. De endte opp med å bli i fem år. I løpet av sin tid i Norge forsøkte Reich å basere sin orgasme-teori innen biologi og undersøke om Freuds metafor om libido faktisk var elektrisitet eller et kjemisk stoff, en diskusjon Freud hadde innledet i 1890-årene, men senere forlot. Reich hevdet at det å tenke seg orgasmen som ingenting annet enn mekanisk spenning og avslapning ikke kunne forklare hvorfor noen opplever glede og andre ikke. Han ville vite hvilket elementer som måtte være til stede i tillegg for at fornøyelsen kunne føles. Han utviklet instrumenter og fikk montert store antenner på universitetet i Oslo med ledninger som ledet ned til et eget rom hvor man kunne fylle opp menneskers «orgon»-nivå. Han mente kunne utnytte denne energien til å behandle sykdommer som for eksempel kreft.[trenger referanse]

Reich ble påvirket av arbeidet til den østerrikske internisten Friedrich Kraus, som i sin artikkel «Allgemeine und spezielle Pathologie der Person» (1926) argumenterte for at biosystemet var en relélignende brytermekanisme for elektrisk ladning og utladning. Reich skrev i et essayet «Der Orgasmus als Elektro-physiologische Entladung» at orgasmen er nettopp en slik bioelektrisk utladning og foreslo en «orgasmeformel».

I 1935 kjøpte Reich en oscillograf og festet den til venner og studenter, som meldte seg frivillig til å røre og kysse hverandre mens Reich leste sporene. En av de frivillige var en ung Willy Brandt, den fremtidige kansleren i Tyskland. På den tiden var han gift med Reichs sekretær, Gertrude Gaasland, og bodde i Norge for å organisere protester mot nazistene. Reich tok også målinger fra pasienter på et psykiatrisk sykehus nær Oslo, inkludert katatoniske pasienter, med tillatelse fra sykehusets direktør. Reich beskrev oscillografeksperimentene i 1937 i «Experimentelle Ergebnisse über die elektrische Funktion von Sexualität und Angst» (Eksperimentelle undersøkelser den elektriske funksjon i seksualitet og angst).

I 1937 fikk den norske patologen Leiv Kreyberg undersøke et av Reichs bionpreparater under et mikroskop. Kreyberg skrev at buljongen Reich hadde brukt som sitt kulturmedium var sterilt, men at bakteriene var vanlige stafylokokker. Han konkluderte med at Reichs kontrolltiltak for å forhindre infeksjon fra luftbårne bakterier ikke var så sikker som Reich trodde. Kreyberg beskyldte Reich for å være uvitende om grunnleggende bakteriologiske og anatomiske fakta, mens Reich anklaget Kreyberg for å ha unnlatt å gjenkjenne levende kreftceller under forstørrelse. Reich sendte en prøve av bakteriene til en norsk biolog, Theodor Thjøtta fra Oslo bakteriologiske institutt, som også la skylden på luftbåren infeksjon. Kreyberg og Thjøtta synspunkter ble publisert i Aftenposten 19. og 21. april 1938. Kreyberg påsto at Reich visste mindre om bakterier og anatomi enn en førsteårs medisinsk student. Da Reich ba om en detaljert kontrollundersøkelse, svarte Kreyberg at hans arbeid ikke fortjener det. I februar 1938 hadde Reichs visum gått ut. Flere norske forskere argumenterte mot en utvidelse, Kreyberg sa: «Hvis det er et spørsmål om å overlate Dr. Reich til Gestapo, så vil jeg motsette meg det, men hvis man kunne bli kvitt ham på en anstendig måte, ville det være best.» Forfatteren Sigurd Hoel spurte «Når ble det en grunn til deportasjon at man så i et mikroskop når man ikke var en utdannet biolog?» Reich fikk støtte fra utlandet, først fra antropologen Bronisław Malinowski, som i mars skrev til pressen i Norge at Reichs sosiologiske verk var «et tydelig og verdifullt bidrag til vitenskapen», og fra AS Neill, grunnlegger av Summerhill, en progressiv skole i England, som hevdet at «kampanjen mot Reich stort virker ignorant og usivilisert, mer som fascisme enn demokrati.»

Et kompromiss ble funnet. Reich fikk visumet sitt, men det ble utstedt et kongelig resolusjon som foreskrev at den som ville utøve psykoanalyse trengte en lisens, og det ble forstått at Reich ikke ville bli gitt en. Under hele saken kom Reich med bare én offentlig uttalelse, da han ba om en kommisjon for å gjenskape sine bion-eksperimenter.

 
ORGON ROM

I Norge underviste han på psykologisk institutt, og arbeidet sammen med ledende norske psykiatere og psykologer. For å underbygge hypotesen om livsenergi forsket han på elektriske spenninger på huden på erogene soner, som en av de første innen elektrodermatologi.

I 1939 flyttet han til USA hvor han fikk en stilling ved The New School of Social Research i New York. Han fortsatte samtidig forskningen på orgon, og var særlig interessert i kreftproblemet. Dette førte til at praksisen hans i 1947 ble etterforsket.[trenger referanse] Fordi han ikke kunne påvise at orgon metodene kunne hjelpe kreftpasienter, fikk han forbud mot å fortsette med denne formen for terapi. Den gang identifiserte han seg som førsteamanuensis i medisinsk psykologi, direktør for Orgone-instituttet.

Reich etablerte Orgonomic Infant Research Center (OIRC) i 1950, med sikte på å forhindre muskulær rustning hos barn fra fødselen. Møter ble holdt i kjelleren i huset hans i Forest Hills. Turner skrev at flere barn som ble behandlet av OIRC-terapeuter senere sa at de hadde blitt seksuelt misbrukt av terapeutene, men ikke av Reich. En kvinne sa hun ble overfalt av en av Reichs medarbeidere da hun var fem år gammel. Barn ble bedt om å stå nakne foran Reich og en gruppe på 30 terapeuter i kjelleren hans, mens Reich beskrev barnas "blokkeringer". Reichs datter, Lore Reich Rubin, fortalte Turner at hun trodde Reich selv hadde blitt misbrukt som barn, og det er grunnen til at han utviklet en slik interesse for sex og seksualitet i barndommen.

Bøkene hans ble beslaglagt og brent av FDA (Food and Drug Administration).[trenger referanse] Han ble arrestert, tiltalt og dømt til to års fengsel i 1955. Han døde av hjerteinfarkt i fengselet i 1957.

Reich hadde mange tilhengere i det psykoanalytiske miljøet i Norge. Norske Psykodynamiske psykologer utøvere av Psykodynamisk terapi har brukt mye av hans teorier. Blant de mest trofaste, norske tilhengerne var Nic Waal og Ola Raknes.[trenger referanse] Også sosiologen Erik Grønseth var fascinert av Reich, og hans bror Rolf Grønseth utviklet også sin egen retning innen vegetoterapi («eksistensiell vegetoterapi»).[trenger referanse]

Reich i populærkulturenRediger

ReferanserRediger

  1. ^ a b nevnt i: Encyclopædia Britannica Online, besøksdato: 9. oktober 2017, oppført som: Wilhelm Reich, Encyclopædia Britannica Online-ID: biography/Wilhelm-Reich
  2. ^ a b nevnt i: Gemeinsame Normdatei, besøksdato: 9. april 2014
  3. ^ a b nevnt i: Gran Enciclopèdia Catalana, oppført som: Wilhelm Reich, Gran Enciclopèdia Catalana-ID: 0054738
  4. ^ nevnt i: Store norske leksikon, oppført som: Wilhelm Reich, Store norske leksikon-ID: Wilhelm_Reich
  5. ^ nevnt i: Autorités BnF, besøksdato: 10. oktober 2015, referanse-URL: data.bnf.fr

LitteraturRediger

Se ogsåRediger

Eksterne lenkerRediger