Leiv Kreyberg

Leiv Kreyberg (født 22. mai 1896 i Bergen, død 6. september 1984Hitra) var en norsk lege, prosektor i histologi ved Anatomisk institutt fra 1926–1932, patolog ved Det Norske Radiumhospital fra 1932–1938 og professor i patologisk anatomi og sjef for Institutt for generell og eksperimentell patologi ved Universitetet i Oslo 1938–1964. Han beskrives som «en av 1900-tallets mest markante medisinske vitenskapsmenn i Norge»[4] og mottok en rekke utmerkelser for vitenskapelig innsats.[5]

Leiv Kreyberg
Leiv Kreyberg.jpg
Født22. mai 1896[1]
Bergen[1]Rediger på Wikidata
Død6. september 1984[1] (88 år)
Hitra[1]Rediger på Wikidata
Gravlagt Vestre Aker kirkegård[2]Rediger på Wikidata
Barn Hans Jacob Arnold KreybergRediger på Wikidata
Beskjeftigelse PatologRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, matematisk-naturvitenskaplig klasse (1963), æresdoktorat ved Mararyk-universitetet (1969)[3]Rediger på Wikidata
InstitusjonerUniversitetet i Oslo

VirkeRediger

Han ble cand.med. 1921 og dr.med. 1929.[4] Kreyberg var blant annet kjent for opprettelsen av Kreftregisteret og påvisning av sammenhengen mellom tobakksrøyking og lungekreft. Han ledet forskningssenteret for lungekreft i Verdens helseorganisasjon frem til 1974 og reiste som deres utsending til blant annet Afghanistan.[6] Han hadde en rekke verv nasjonalt og internasjonalt og var blant annet norsk representant i International Union Against Cancer fra 1933 til 1954.[5]

Under andre verdenskrig tjenestegjorde han som offiser i hærens sanitet i Norge, Canada, Island, Storbritannia, Frankrike, Belgia, Nederland og Tyskland. Fra 1942 til 43 var Kreyberg i London som hygieniker hos sanitetssjefen. Her utviklet han en stridsrasjon, «Kreybergrasjonen».[4] Etter krigen var han sjef for leirene for tidligere krigsfanger i Nord-Norge.[7]

Kreyberg gjorde seg spesielt bemerket for sitt nybrottsarbeid med å avdekke mekanismene for stase og for typebestemmelse av maligne svulster.[8] I samarbeid med britene Doll og Peto avdekket han sammenhengen mellom sigarettrøyking og lungekreft.[6] I senere arbeider bidro han til å påvise potensering av kreftfremkallende stoffer som tjære i tobakk med samtidig eksponering for flere kjemiske stoffer, deriblant nikkel.[6]

I 1964 opprettet han Professor Kreybergs fond for eksperimentell patologi med prisutdeling på skuddårsdagen. I statuttene står det at «Det forutsettes at morfologiske teknikker har vært anvendt i prosjektet. I henhold til statuttene er det også særlig meritterende om det er vist oppfinnsomhet og originalitet i valg av metoder, og at det har vært arbeidet med enkle og billige hjelpemidler».[9]

FamilieRediger

Kreybergs far og farfar var begge leger i Bergen. Leiv Kreyberg videreførte sin fars Legebok for sjøfolk, som kom i omarbeidet versjon i 1947 og 1964.[4] Hans mor Elisabeth Konow var søster av Sten Konow.[4]

Kreybergs bolig i Oslo, «Villa Kreyberg», ble tegnet i 1933 av arkitekt Ove Bang.[10][11]

I 1976 donerte han et håndkolorert fargetresnitt fra sin omfattende Astrupsamling til Nasjonalmuseet på den betingelse at bildet alltid skulle henge fremme.[12]

UtmerkelserRediger

Kreyberg ble i 1966 utnevnt til kommandør av St. Olavs Orden for fortjenstfullt medisinsk virke.[13] For innsats i andre verdenskrig mottok han Deltagermedaljen med rosett, Haakon VIIs 70-årsmedalje, 1939-1945 Star, France and Germany Star og Defence Medal.[14]

Han ble tildelt Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning i 1963.[14] I 1965 ble han utnevnt til æresdoktor i Perugia i Italia, i 1969 i Brno i Tsjekkoslovakia.[14]

ReferanserRediger

  1. ^ a b c d Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no, besøkt 18. oktober 2017
  2. ^ www.begravdeioslo.no, besøkt 18. oktober 2017
  3. ^ Masaryk-universitetet, «Čestné doktoráty udělené MU», besøkt 31. mars 2021
  4. ^ a b c d e (no) Leiv Kreyberg i Norsk biografisk leksikon
  5. ^ a b Olav Hilmar Iversen: Utnevnelser av æresmedlemmer 1983, legeforeningen.no.
  6. ^ a b c «Aetiology of lung cancer : a morphological, epidemiological and experimental analysis - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 8. januar 2016. 
  7. ^ Eystein Fjærli (1982). Den norske hær i Storbritannia 1940–1945. Oslo: Tanum Norli. s. 28. 
  8. ^ http://www.oalib.com/paper/2599145#.Vo-oddA3fHh
  9. ^ Unifor: https://www.unifor.no/contentitem.aspx?ci=250 Arkivert 2016-03-05, hos Wayback Machine.
  10. ^ Villa Kreyberg; nasjonalmuseet.no
  11. ^ Findal, Wenche (1948–) (1998). Mellom tradisjon og modernitet: arkitekt Ove Bang og den funksjonelle syntese. [Oslo]: Universitetsforl. s. 115. ISBN 8200129764. 
  12. ^ «http://samling.nasjonalmuseet.no/no/object/NG.K.H.1976.0022)». Arkivert fra originalen 27. januar 2016. Besøkt 9. januar 2016.  Ekstern lenke i |title= (hjelp)
  13. ^ Aftenposten, morgenutgaven 24. september 1966, s. 2.
  14. ^ a b c Bjørn Steenstrup (red.): Hvem er Hvem? 1973, Oslo: Aschehoug, 1973, s. 319. Elektronisk utgave ved Prosjekt Runeberg.

LitteraturRediger