Patolog

En patolog er en lege som har spesialutdannet seg videre (5 år) innen det medisinske faget patologi (fag som gir medisinen vitenskapelig bakgrunn).

Patologer i arbeid.

Patologer er ofte ansatt ved patologiavdelinger på sykehus og på universiteter, og arbeider også med forskning og har undervisningsoppgaver.

En patolog er spesialist i å tolke forandringer i celler og vev tatt fra pasienter, for å stille individuelle pasientdiagnoser og vurdering for behandling og prognose. Undersøkelsene blir oftest gjort gjennom mikroskop, elektronmikroskop eller ved spesielle molekylære- og genetiske metoder (f.eks. PCR).

Omtrent 95% av arbeidet til en patolog består av å undersøke vev fra levende pasienter. En liten del av arbeidet omfatter obduksjoner, i vitenskapelig eller rettsmedisinsk øyemed.

Patologene stiller i dag nærmest alle kreftdiagnosene, og resultatet fra den patologiske undersøkelsen av kreftsvulster er avgjørende for valg av behandling og for prognosen.

Norge

Vanligvis er hovedarbeidet hos patologer i Norge patologisk histologi, cytologi, obduksjoner, undervisning, medisinsk forskning og utvikling, og medisinsk kvalitetskontroll utføres i stort omfang.

I Norge er der ingen formelle subspesialiteter innen patologi (for eksempel en ”nevropatolog” beskjeftiger seg vesentlig med nevropatologisk problematikk, en ”cytopatolog” med cytologiske pasientprøver og en rettsmedisiner er en lege som arbeider med rettsmedisinske problemer.

[Godkjente spesialister i patologi] [1]

Andre land

I andre land er tittelen, utdannelsen, arbeidsoppgavene og bakgrunnen noe annerledes.

I Sverige har man for eksempel spesialutdannelse innen cytologi som spesialitet (cytopatolog).

I noen land er det kliniske legespesialister som undersøker og vurderer deler av det patologiske pasientmateriale (for eksempel hudleger (dermatologer) undersøker celle- og vevsmaterialet fra hud og gynekologer cellemateriale fra kvinner).

USA

I USA er inndelingen av patologi og patologer noe spesiell. Ofte er patologen Consultant pathologist (”Doctor's doctor” [2]).

Patologi er delt opp I to hoveddeler:

1. Anatomical Pathology (pathological anatomy) (noe liknende som i Norge).

Subspesialiteter:

• Surgical pathology
• Cytopathology
• Forensic pathology

2. Clinical Pathology

(Oftest laboratorieanalyse av patientvæsker). Laboratoriemedisin med leger som arbeider med hematologi, mikrobiologi, immunologi, klinisk kjemi (også toxikologi) og blodbank.

(Noe liknende gjelder også veterinary pathology).

Noen steder arbeider patologer med begge hovedområdene som blir betegnet som General pathology

Utdannelsen er 3 til 4 år etter Medical school graduate og mange mottar trening innen begge hovedfelt, men man kan også velge et av hovedfeltene.

Subspesialiteter, USA

Det foreligger mange subspesialiteter:

• Neuropatologi
• Pediatrisk patologi
• Molekylær genetisk patologi
• Cytopatologi
• Blodbank/ transfusjonsmedisin
• Hematologi
• Medisinsk mikrobiologi
• Kjemisk patologi
• Dermatopatologi
• Rettsmedisin

Kjente norske patologer

• Gerhard Henrik Armauer Hansen
• Olav Hilmar Iversen
• Jan Vincents Johannessen
• Ole Didrik Lærum
• Leiv Kreyberg
• Fredrik Georg Gade

Eksterne lenker

• Utdannelse, patolog http://utdanning.no/yrker/beskrivelse/patolog
• Den norske patologforening [3]