Sten Konow

Sten Konow
StenKonow.jpg
Født17. april 1867[1]Rediger på Wikidata
Sør-AurdalRediger på Wikidata
Død29. juni 1948[1]Rediger på Wikidata (81 år)
OsloRediger på Wikidata
Søsken Karl KonowRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Indolog[2], filolog[2], universitetslærerRediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Medlem av Det prøyssiske vitenskapsakademiet, Det saksiske vitenskapsakademiet (1933–)Rediger på Wikidata
Utmerkelser Fridtjof Nansens belønning for fremragende forskning, historisk-filosofisk klasse (1909)Rediger på Wikidata
InstitusjonerUniversität Hamburg


Sten Konow (født 17. april 1867 i Sør-Aurdal i Oppland, død 29. juni 1948 i Oslo) var en norsk indolog og universitetslærer.

SlektRediger

Sten Konow var bror av maleren Karl Konow. Hans datter Agnes var gift med iranisten Georg Morgenstierne.

LivRediger

Konow ble student i 1884 og cand. mag. i 1891, etter at han en tid hadde studert i Halle og en tid tjenestegjort ved universitetsbiblioteket i Kristiania. 1890–91 utga han Norsk lomme-konversationslexikon. Etter embetseksamen reiste han tilbake til Halle for å fortsette studiet av indisk filologi, særlig under Pischel, og tok doktorgraden der i 1893 på et arbeid om Sāmavidhānabrāhmana.

1894–96 var Konow ansatt ved det kongelige bibliotek i Berlin. Han vendte deretter tilbake til Norge, og ble ansatt som stipendiat i indisk filologi ved universitetet i Kristiania fra 1896. Fra 1899 var han dosent i samme fag.

I 1900 ble han ansatt som assistent ved Linguistic Survey of India. I denne stillingen arbeidet han først i Chamberley i England, fra 1903 i Kristiania. Høsten 1906 ble han som Government Epigraphist for India, og besøkte i de følgende årene Burma, Bengal, United Provinces, Bombay Presidency, Madras og Kasjmir, og deltok i utgravningene ved Sarnath i nærheten av Varanasi. Høsten 1908 vendte han tilbake til Kristiania og overtok igjen dosentstillingen i indisk filologi.

Konow ble snart utnevnt til professor ved det nytopprettede universitetet i Hamburg, før han i 1919 overtok stillingen som professor i indisk språk og historie ved universitetet i Kristiania.

VirkeRediger

Sten Konow beskjeftiget seg med studiet av eldre indisk litteratur, samt buddhistisk litteratur og prakrit-litteratur. Sammen med Karl Fischer var han 1898–99 redaktør for ukebladet Ringeren og for det offisielle verket om Norge til verdensutstillingen i Paris i 1900. Han bidro til en rekke bind av Linguistic Survey of India. I skandinaviske og utenlandske tidsskrifter skrev han en god del mindre avhandlinger og anmeldelser, særlig i Nordisk Tidsskrift, Samtiden, Maal og Minne, Kunst og Kultur, Zeitschrift der Deutschen Morgenländischen Gesellschaft, Hamburgische Forschungen, Journal of the Royal Asiatic Society, Indian Antiquary og Ephigraphia Indica. Han utga Catalogue of the Library of the Director General of Archæology (1908) og utarbeidet avsnittet «Das indische Drama» i Grundriss der indo-arischen Philologie.

Konow bidro også til å spre kunnskap om India for et skandinavisk publikum. Han skrev om «Indien i det nittende aarhundrede» i Det Nittende Aarhundrede (1920) og om «Indiens religioner» i Illustreret religionshistorie (1923). Han oversatte En bunt indiske eventyr til norsk.

VerkerRediger

  • Ørken og oase: det inderste Asien i nutid og fortid (1912)
  • Indien unter der englischen Herrschaft (1915)
  • Khotansakische Grammatik (1941)
  • India: land og folk (1944)
  • Kautalya Studies (1945)
  • En bunt indiske eventyr (1946)

ReferanserRediger

  1. ^ a b Autorités BnF, 10. okt. 2015, http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb14584707j
  2. ^ a b Gemeinsame Normdatei, 29. mar. 2015

KilderRediger

LitteraturRediger

  • Nils Johan Ringdal: Georg Valentin von Munthe af Morgenstiernes forunderlige liv og reiser. Oslo: Aschehoug, 2008.

Eksterne lenkerRediger