Candidata magisterii

Candidata magisterii, eller candidatus magisterii når den tildeles menn, forkortet cand.mag. for alle kjønn, er en universitetsgrad i Danmark og tidligere også en universitetsgrad i Norge og Island.

Candidata magisterii
Latinsk betegnelse (maskulin)		Candidatus magisterii
Latinsk betegnelse (feminin)		candidata magisterii
Latinsk forkortelse		cand.mag.
Land		Danmark (1883–) Island Norge (1920/1959–2003)
Fag		Historisk brukt ved det filosofiske fakultet, i dag i humaniora

Cand.mag. ble opprinnelig tatt i bruk i Danmark i 1883 og er i dag en eksamen av høyere grad (en kandidatgrad) i Danmark. Graden er normert til fem års universitetsstudier og oversettes offisielt til engelsk som master of arts.

Graden ble tidligere brukt i Norge og Island etter modell av den danske graden. I Norge ble tittelen eller graden cand.mag. tildelt etter to ulike eksamensordninger i perioden 1920–2003 og hadde noe varierende omfang, med en normal studietid på 4 til 5 år. Før 1920 ble betegnelsen cand.mag. brukt synonymt med cand.philol. Cand.mag. var i utgangspunktet ment som en avsluttende grad rettet mot stillinger som adjunkt, men i Norge ble det i andre halvdel av 1900-tallet etterhvert vanlig å ta graden før hovedfag. Opprinnelig ble graden tildelt i de fagene som tradisjonelt hørte under det filosofiske fakultet, det vil si alle andre fag enn teologi, jus og medisin, men i dag tildeles den bare i humaniora i Danmark.

Historie

Graden ble først tatt i bruk i Danmark i 1883 og ble senere også innført i Norge og på Island etter dansk mønster for en grad som var ment å kvalifisere for stilling som adjunkt i alle de tre landene. Historisk har graden hatt noe varierende omfang i disse landene. Graden cand.mag. må ikke forveksles med magistergraden.

Danmark

Graden ble innført i 1883 ved Københavns Universitet, og ble også betegnet skoleembedseksamen, ettersom den var en forutsetning for ansettelse i latinskolen og latinskolens avløser, gymnasiet. Den kvalifiserte for stilling som adjunkt. Fra 1968 fikk kandidater i naturvitenskapelige fag tittelen cand.scient. i stedet for cand.mag. Før Bologna-prosessen krevde graden 5½ års studier. I forbindelse med Bologna-prosessen ble kravet redusert til fem års studier, og graden fikk den offisielle engelske betegnelsen master of arts. De første tre studieårene fører frem til en bachelorgrad, mens de to siste studieårene leder til graden cand.mag. Vitnemål utstedes nå med både latinsk og engelsk gradsbetegnelse. I dag avsluttes studieprogrammer for cand.mag.-graden med en oppgave normert til et halvt års arbeid (30 ECTS).

Norge

Før 1920 ble gradsbetegnelsen cand.mag. i Norge brukt synonymt med candidatus philologiae, som var en embetseksamen av høyere grad.

Ved lov 16. juli 1920 ble adjunkteksamen innført i Norge. Graden hadde den danske cand.mag.-graden eller skoleembedseksamen som forbilde, og var en grad på nivået under lektoreksamen. Den omfattet tre språklig-historiske eller tre matematisk-naturvitenskapelige fag og gav ved begge fakulteter rett til tittelen cand.mag.

Cand.mag.-eksamen ble innført ved lov i mai 1959 til avløsning av den tidligere adjunkteksamen. Cand.mag.-eksamen ble opprinnelig avholdt ved Universitetet i Oslo, Universitetet i Bergen og Norges lærerhøgskole, og senere også ved andre læresteder. Som adjunkteksamenen omfattet den tre fag. I Norge ble graden også betegnet embetseksamen av lavere grad. Graden kvalifiserte i likhet med sin forløper adjunkteksamenen for stilling som adjunkt, etterhvert bare dersom den var supplert med praktisk-pedagogisk utdanning. I 1966 ble graden også innført ved samfunnsvitenskapelig embedseksamen. I 1963 innførte Universitetet i Oslo i tillegg en interfakultær cand.mag.-grad, og i 1981 ble det innført en nasjonal eller regional cand.mag.-grad som kunne tildeles av regionale høyskoler.

Cand.mag. og forløperen adjunkteksamenen er i historisk forstand universitetsgrader rettet mot lærere og var i utgangspunktet selvstendige grader, men det ble i økende grad fra 1960-tallet og spesielt etter 1981, normalt å avlegge cand.mag.-eksamen før man avla embetseksamen av høyere grad, eller annen grad på høyere nivå.

De formelle kravene til å avlegge embetseksamen av høyere grad i de fagene det gjaldt (dvs. i de fleste fag innen humaniora, samfunnsvitenskap og matematisk-naturvitenskapelige fag) bestod imidlertid av krav til antall grunn- og mellomfag, ikke at man hadde fått utstedt vitnemål for graden cand.mag. Før innføringen av regional eller nasjonal cand.mag.-grad i 1981 oppnådde man ikke nødvendigvis cand.mag.-graden dersom man for eksempel studerte ved ulike læresteder, selv om man hadde like mange grunn- og mellomfag som krevdes for cand.mag.-graden. Cand.mag.-graden ble bare oppnådd ved bestemte læresteder og med bestemte fagsammensetninger, men ble gradvis tatt i bruk i økende grad etter innføringen mellom 1960- og 1980-tallet. Det var aldri et krav for å avlegge eksamen av høyere grad i humanistiske, samfunnsvitenskapelige og matematisk-naturvitenskapelige fag at man hadde graden cand.mag., selv om denne graden var en måte å kvalifisere seg for dette.

Cand.mag.-graden på 1970- og 80-tallet bestod av to mellomfag og ett grunnfag (tilsvarende minst 4 års studier, + ex.phil.). Senere ble kravene redusert og på 1990-tallet bestod den av ett mellomfag og to grunnfag (tilsvarende minst 3,5 års studier + ex.phil.), alternativt to mellomfag og ett semesteremne. Man kunne velge mellom en intrafakultær og en interfakultær grad. Som følge av «Kvalitetsreformen» i 2003 ble graden avskaffet i Norge.

I Norge ble cand.mag.-graden oppnådd ved bestått eksamen etter mellom 3½ (kun i matematisk-naturvitenskapelige fag) og 4½ års normerte studier, med en gjennomsnittlig studietid på 4–5 år.

Per 2000 var kravet til graden i humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag 80 vekttall i det daværende norske systemet. Bestått ex.phil. var obligatorisk før man kunne motta en cand.mag.-grad.