Kate Bush

britisk sanger og låtskriver

Catherine «Kate» Bush (født 30. juli 1958 i Kent i England) er en britisk sanger, musiker, låtskriver og produsent, kjent for sin særpregete stemme og sangstil. Blant hennes sanger er «Wuthering Heights», «The Man with the Child in His Eyes», «Babooshka» og «Running Up That Hill (A Deal with God)», samt duetten med Peter Gabriel, «Don't Give Up». Hun er kjent for å legge stor vekt på den kunstneriske utformingen av sine musikkvideoer. «Wuthering Heights», «Babooshka» og «Running Up That Hill (A Deal with God)» gikk til topps på de engelske hitlistene. «Wuthering Heights» var første listetopp som komponert og fremført av en kvinne.[5] Debutsingelen ble avfeid av flere kritikere og oppfattet Bush som en døgnflye. Etter seks uker utkonkurrerte debuten ABBA på hitlistene.[6] I USA slo hun ikke gjennom før på 1980-tallet.[6]

Kate Bush
Kate Bush at 1986 Comic Relief (cropped).png
FødtCatherine Bush
30. juli 1958[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
BexleyheathRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
8 oppføringer
Utdannet ved London South East CollegesRediger på Wikidata
Søsken John Carder Bush, Paddy BushRediger på Wikidata
Nasjonalitet StorbritanniaRediger på Wikidata
Medlem av PRS for MusicRediger på Wikidata
Utmerkelser Kommandør i den britiske imperieorden (2013)Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerArt pop, progressiv pop, singer-songwriter-musikk, barokkpop, eksperimentell pop, kunstrock
InstrumentGitar, piano, cello, bassgitar, vokal
StemmetypeSopran
Aktive år1975
PlateselskapEMI, Columbia Records, Harvest Records
Nettstedhttp://www.katebush.com
IMDbIMDb
Notable verk
Wuthering Heights, Running Up That Hill

Bush har laget rundt 30 videor til låtene sine og kjennetegnes av at nesten alle er bygget opp rundt dans eller ballet. Videoen har dratt nytte av hennes ferdigheter som danser og utmerker seg med elegant koreografi som forsterker hennes utstråling. Videoene er ofte små historier knyttet til sangtekstene.[7] En av de mest kjente er «Cloudbusting» (fra Hounds of Love) med Donald Sutherland i rollen som Wilhelm Reich. Denne forteller en historie som en dramafilm og uten dans.[8]

Yngve Blokhus og Audun Molde skriver at Bush er en unik kunsnter som definerte sin egen sjanger med en teatralsk stil «mellom det sensuelle og det grufulle». Musikken er preget av skiftende lydbilder, internasjonale impulser og hennes gjennomtrengende sangstemme.[9]

Bush har vært nøye med å skjerme privatlivet fra offentligheten.[8] Hun sluttet å gi konserter i 1980 inntil hun opptrådte i 2014.[8]

Liv og familieRediger

Catherine «Kate» Bush ble født 30. juli 1958[10] i Welling, Kent, som datter av Hannah Bush og legen Robert Bush. Moren Hannah kom fra County Waterford i Irland, var som ung en dyktig folkedanser og var en viktig inspirasjon for Kate Bush. Bush og brødrene vokste opp i et gammelt gårdshus, East Wickham Farm, på grensen mellom London og Kent. De eldre brødrene drev med folkemusikk, mens Kate spilte litt fiolin før hun fokuserte på piano. Hun lærte mye pianospill selv og var ganske dyktig 11 år gammel. Bush gjorde sine egne versjoner av blant annet «Eleanor Rigby» av The Beatles og hun begynte å komponere selv 14 år gammel.[6]

KarriereRediger

Tidlige årRediger

Kate Bush studerte piano og fiolin i unge år. Som 15-åring ble hun oppdaget av David Gilmour fra Pink Floyd via Ricky Hopper (en venn av Bush-familien) som tok med seg et par amatørmessige demoer til sin venn Gilmour. Gilmour tok henne i juni 1975 med til et platestudio, hvor han ledet og finansierte prøveinnspillingen av en del låter inkludert «Man With a Child in his Eyes» og «Saxophone Song». Dette førte igjen til at plateselskapet EMI fattet interesse for henne. Hun skrev kontrakt med dem i 1976 og fikk et forskudd på 35.000 kroner uten at EMI hadde hastverk med å gi ute noe. Motpart i EMI var Terry Slater kjent for å sikret Sex Pistols og Blondie til EMI (senere ga han ut a-has debut). Kate Bush brukte lang tid på arbeidet med sitt debutalbum, ettersom hun prioriterte å fullføre sin utdannelse. Hun etablerte på den tiden bandet The KT Bush Band som en tid spilte i nærområdet med standardlåter som «Honky Tonk Women». Bush fattet interesse for dans og så mimespesialisten Lindsay Kemps forestilling i London (hun skal ha sett forestilling 21 ganger i løpet en måned) og meldte seg på Kemps dansekurs. Sommeren 1977 ga EMI klarsignal til innspilling av det første albumet.[6][11][12]

The Kick Inside ble mottatt med begeistring da det utkom i februar 1978, og en ny stjerne var født. Albumet omtales som uvanlig bra som debutalbum fra en ung popartist.[6] Likevel møtte hun en del motbør fra kommentatorer som påstod at hun ofte sang for barnslig og gjorde narr av henne fordi hun i låtene brukte en del engelske ord som ble oppfattet som gammeldagse og avleggs. Albumet nådde en 3.-plass på de britiske listene og solgte etterhvert til platina. Hun toppet singel-listene i Storbritannia med «Wuthering Heights», og «The Man with the Child in His Eyes» kom på sjetteplass.

Kate Bush opprettholdt sin produktivitet, og innen utgangen av 1978, ni måneder etter The Kick Inside, kom album nummer to Lionheart på markedet. Albumet ble innspilt i Frankrike, og EMI presset på for å få en rask oppfølger til det suksessfulle debutalbumet. Her svarte hun kritikerne på selvironisk vis, blant annet ved å fylle refrenget på låten «Wow» med nettopp dette ordet. Lionheart kom på sjetteplass på Storbritannias albumliste og har også solgt til platina, som forgjengeren.

For første og eneste gang i karrieren hadde Kate Bush lagt ut på turné i 1979. Men hun gjorde det senere klart at en slik eksponering ikke lå for henne, og hun har siden kun hatt sporadiske konsertopptredener. Hun holdt konsert i 2014.[8]

Perfeksjonisme og suksessRediger

 
Bush under konsert i 2014.

I 1980 kom albumet Never for Ever, og Bush brukte for første gang synthesizere og trommemaskiner. Albumet gikk direkte inn på førsteplass på den britiske albumlisten. Singelen «Babooshka» kom på femteplass i Storbritannia og ble også en av hennes største hits i blant annet Australia og Norge.

Tidlig i karrieren meldte ønsket seg om større kreativ kontroll over egen musikkproduksjon. Derfor ble det naturlig for henne å produsere egne album. Hun forberedte seg over tid på å lære seg produsenthåndverket: På det dels retrospekitve albumet Never for Ever var Kate Bush medprodusent, før hun omsider kunne overta eneansvaret på The Dreaming.

The Dreaming satte hun sitt helt spesielle preg, med tett lydbilde som vakte blandede reaksjoner hos kritikerne.[trenger referanse] Salget av albumet ble heller ikke det samme, enda platen nådde tredjeplass på de britiske hitlistene. Etter The Dreaming vendte hun seg gradvis bort fra offentligheten. Stadig mer tid ble brukt i platestudiet, hvor hun viste seg som litt av en perfeksjonist. Hun utforsket studioets muligheter til fulle for å gi låtene en tilfredsstillende utforming. De påfølgende årene bare styrket perfeksjonisten i Kate Bush.

Hounds of Love i 1985 nådde toppen av listene, og hun opplevde en suksess som kunne måle seg med debutåret. Albumet spilte hun inn i sitt eget studio, og det omtales som et mesterverk og regnes som et høydepunkt i karrieren.[13] «Running Up That Hill» ble hennes mest solgte singel på 1980-tallet og kom blant annet på tredjeplass på den britiske singellisten.

Hun var tilbake i 1989 med et nytt album, The Sensual World, som riktignok ikke ble den samme suksessen. Det tok fire år før neste album, og i 1993 hadde hun moderat suksess med albumet The Red Shoes. Singelen «Rubberband Girl» nådde forholdsvis langt opp på musikklistene.

Pause og comebackRediger

Etter dette tok Kate Bush en lang pause. Innspillingen av neste album startet for alvor i 1997, og ifølge meldingene skulle det utgis sent i 1998 eller tidlig i 1999. Samtidig voktet hun så godt om sitt privatliv at det gikk to år før offentligheten fikk vite at hun i 1998 hadde født en sønn. Hennes åttende studioalbum, som fikk navnet Aerial, ble utgitt som dobbel-CD og LP 7. november 2005. På forhånd hadde «King of the Mountain» blitt lansert som singel 24. oktober.

UtmerkelserRediger

I dronningens nyttårsliste for 2013 ble hun utnevnt til kommandør (CBE) av Den britiske imperieordenen for sitt musikalske virke.[14]

DiskografiRediger

 
Hammersmith Apollo i 2014, utsolgt konsert.
 
Fans i Melbourne under «wuthering heights day», 2016.

Album

Livealbum

  • 2016: - Before the Dawn

Singler (utvalg)

  • 1978: «Wuthering Heights»
  • 1978: «The Man with the Child in His Eyes»
  • 1979: «Them Heavy People»
  • 1980: «Babooshka»
  • 1985: «Running Up That Hill»
  • 1986: «Don't Give Up» (med Peter Gabriel)
  • 2005: «King of the Mountain»
  • 2012: «Running Up That Hill» (2012 Remix)

Samlealbum

ReferanserRediger

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator ola2002149454, besøkt 23. november 2019[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id bush-kate[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ FemBio, FemBio-ID 4859, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Nast, Condé (13. juni 2022). «“Running Up That Hill” with Kate Bush, Again». The New Yorker (engelsk). Besøkt 28. januar 2023. 
  6. ^ a b c d e Historien om rock, 20. Elektronikk og video. Norge: Den norske bokklubben. 1989. s. 37. ISBN 8252518214. 
  7. ^ Strøm, Gunnar (1989). Musikkvideo. Oslo: Det norske samlaget. ISBN 8252133770. 
  8. ^ a b c d Liu-Rosenbaum, Aaron (1. januar 2018). «Weaving “Eroticism, Cosmology, and Politics” in Early Female Technopop: Three Discourses with the Informatics of Domination». Popular Music and Society. 1. 41: 16–38. ISSN 0300-7766. doi:10.1080/03007766.2016.1169646. Besøkt 26. januar 2023. 
  9. ^ Blokhus, Yngve og Audun Molde (1996). Wow!. no#: Universitetsforl. ISBN 8200227472. 
  10. ^ Århundrets hvem hva hvor. Schibsted. 1999. 
  11. ^ «The 10 best Kate Bush moments». the Guardian (engelsk). 25. august 2014. Besøkt 29. august 2021. «At 14, the doctor’s daughter from Kent was already a precocious songwriter (writing at least one a day, by her own account) when her demo tape was passed to Pink Floyd’s Dave Gilmour via a friend of her brother Jay. Gilmour invited her to record a few songs – including the enigmatic adolescent fantasy The Man With the Child in His Eyes – at his home studio, and paid for the Abbey Road session two years later that led to a deal with EMI. The record company kept Bush on a retainer while she did her O-levels and a year of A-levels, played pubs with the KT Bush Band and studied mime and dance.» 
  12. ^ Marcussen, Tor (1986). "We want the world and we want it now". no#: Schibsted. ISBN 8251610583. 
  13. ^ Elan, Priya (16. september 2011). «On This Day - Kate Bush Releases 'Hounds Of Love'». NME (engelsk). Besøkt 28. januar 2023. 
  14. ^ London Gazette, nr. 60367, 29. desember 2012, s. 7.

Eksterne lenkerRediger