Wikipedia

Waterford (grevskap)

Waterford (irsk: Port Láirge)[2] er et grevskap i Irland, i provinsen Munster. Grevskapet har navn etter byen Waterford, som også er administrasjonsbyen for grevskapet. Grevskapet hadde 127 085 innbyggere ved folketellingen i 2022, byen medregnet.[1] Det historiske utgangspunktet for grevskapet er område tilhørende den irske stammen Déise fra oldtiden og tidlig middelalder. Grevskapet er et irsktalende område, Gaeltacht na nDéise, sørvest i fylket.

Waterford
Port Láirge (ga)
Hovedveien inn til byen Waterford

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsMunster
Adm. senterWaterford
Areal1 857 km²
Befolkning127 085 (2022[1])
Bef.tetthet61,28 innb./km²
SpråkIrsk Rediger på Wikidata
Nettsidewww.waterfordcouncil.ie/
Kart
Waterford
52°15′N 7°30′V
Waterford på Commons

Geografi rediger

 
Levning fra middelalderen i landskapet

Grevskapet Waterford har to fjellkjeder, Knockmealdownfjellene og Comeraghfjellene. Det høyeste punktet i fylket er Knockmealdown, på 472,5 moh.[3] Den har også mange elver, blant dem Irlands tredje lengste elv, elven Suir (184 km); og Irlands fjerde lengste elv, Munster Blackwater (168 km). Waterford har en UNESCO Geopark vulkansk kystlinje på rundt 147 km med 49 strender[4] En stor strekning av kysten er også kjent som Copper Coast («Kobberkysten»),[5] og er utpekt som en UNESCO Geopark, et sted av stor geologisk betydning.[5] Vest for Dungarvan ligger gaeltacht, en irsktalende region som omfatter områdene Ring i grevskapet Waterford og landsbyen Old Parish.

Største byer rediger

Waterford by er grevskapssetet og administrasjonsbyen; før sammenslåingen av de to Waterford-myndighetene i juni 2014 var Dungarvan grevskapssetet for Waterford County Council (grevskapsrådet).[6]

Rangering By Befolkning
(folketelling i 2016)
1 Waterford 53 504
2 Tramore 10 381
3 Dungarvan 9 227
4 Dunmore East 1 808
5 Portlaw 1 742
6 Lismore 1 374

Historie rediger

 
Ballynageeragh-dyssen

Grevskapet Waterford er i daglig tale kjent som «The Déise», uttales day-shah (irsk: Na Déise). En tid mellom 300- og 700-tallet ble en irsk stamme kalt Déisi fordrevet fra området som utgjorde kongeriket Mide (Meath) og det som er dagens Kildare, i henhold til irsk manuskript fra middelalderen, De causis torche n'Déssi eller Acuis toirge na n'Déssi («Forsvisningen av Déisi») fra omtrentlig 700-tallet og er bevart i to ulike gammelirske versjoner, men som forteller i all vesentlig den samme fortellingen: etter å ha gjenvunnet niesen sin med vold fra ødeleggelsene til sønnen til kongen av Tara, ble Óengus Gaíbúaibthech og hans tilhengere fordrevet av kongen og sendt ut på vanding i Irland. De oppholdte seg i Leinster en til, men ble til slutt også utvist fra dette riket. Ved hjelp av list og magi greide de til å skape seg et nytt hjem i Munster.[7][8]

 
Normanniske tårnbygning, Reginalds Tower

Det er mange megalittiske graver og stående steiner med ogham-skrifter i grevskapet.[9]

Innflytelsen fra norrøne nordboere som kom som vikinger er merkbar. Den første urbane bosetningen som ble til byen Waterford ble opprettet av nordboere i 914. Nordboerne, opprinnelig fra Norge, fant en skjermet bukt, en strategisk beliggenhet ved elven Suir og en god handelsposisjon bidro til at det å skape Irlands første by.[10] Woodstown, en bosetning som dateres til 800-tallet, ble oppdaget 5,5 kilometer vest for byen Waterford. Det var norrøn longphort, en befestet havn for langskip, og arkeologer har avdekket rundt 4 000 objekter, blant annet sølvbarrer, blylodd, skipsspiker, bysantinske mynter og typiske norrøne våpen benyttet i vikingtiden.[11][12]

Andre arkitektoniske trekk er produkter fra den anglo-normanniske invasjonen av Irland på slutten av 1100-tallet og effektene av denne.[13] Innflytelsen fra normannerne kan fortsatt sees med Reginald's Tower, en av de første bygningene som brukte metoden med mursteins- og mørtel som bygningskonstruksjon i Irland.[14] Festningsverket erstattet en tidligere norrøn bygning som antagelig er videreført i navnet Reginald, en forvanskning av Ragnvald.[15]

Gaeltacht rediger

Gaeltacht na nDéise er et gaeltacht-område i grevskapet Waterford, bestående av prestegjeldet An Rinn og An Sean Phobal. Gaeltacht na nDéise ligger 10 kilometer fra byen Dungarvan, har en befolkning på 1 816 mennesker (folketelling 2016) og omfatter et geografisk område på 62 km2. Ifølge folketellingen i 2016 var prosentandelen av daglige irsktalende i Gaeltacht na nDéise 45,6 %.[16]

Referanser rediger

  1. ^ a b «Census of Population 2022 – Preliminary Results», Central Statistics Office (Ireland).
  2. ^ Port Láirge / Waterford, Placenames Database of Ireland
  3. ^ «Knockmealdown», MountainViews
  4. ^ «Best Waterford Beaches», South East Ireland
  5. ^ a b Geology of the Copper Coast – Copper Coast Geopark, Copper Coast Geopark
  6. ^ Waterford County Council, Waterfordcoco.ie. Arkivert fra originalen den 11. april 2011.
  7. ^ The Expulsion of the Dessi, CELT: Corpus of Electronic Texts
  8. ^ Meyer, Kuno (1907): «The Expulsion of the Déssi», Ériu 3, s. 135-142
  9. ^ «Prehistoric Waterford tombs, dolmens and standing stones», Prehistoricwaterford.com. Arkivert fra originalen den 29. desember 2011
  10. ^ «Waterford city», Ireland.com
  11. ^ «Final Report of the Woodstown Working Group, January 2008» (PDF), Archaeology.ie
  12. ^ «Viking Woodstown book and audioguide», Tii.ie
  13. ^ «The Norman Conquest of Ireland: Invasion and History», My Real Ireland
  14. ^ McEneaney, Eamonn (2001): Discover Waterford, O'Brien Press ISBN 9780862786564; s. 70.
  15. ^ Wilson, A (2014): «The Vikings in Munster» (PDF), Birkett, T; Lee, C., red: Languages, Myths and Finds (series vol. 3). Centre for the Study of the Viking Age, University of Nottingham. ISBN 9780853583004; s. 30.
  16. ^ Census 2016 Sapmap Area: Gaeltacht Ghaeltacht Phort Láirge, Central Statistics Office (Ireland). Arkivert fra originalen den 28. juli 2020.

Eksterne lenker rediger

(en)   Waterford (grevskap) hos Wikivoyage

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Waterford_(grevskap)&oldid=23874131»