Langskip er et samlebegrep for skip som i hovedsak er rodd (roskip) og som er lange og smale med en grunn kjøl. Denne typen skip har vært benyttet av flere ulike folkeslag.

Osebergskipet er et eksempel på en karv med lavt fribord og drakelignende krøllhaler i stavnene
Fullskala polsk langskip.

For å regnes som langskip, må lengden være minst 15 meter.[1]

Noen typer langskip rediger

Norrøne langskip rediger

De norrøne langskipene var i vikingtiden store åpne båter med klinkbygde skrog, som regel av eik, kraftig grunn kjøl, ofte høye stavner (særlig foran), mange årepar, sideror i bakstavnen, mast midtskips og rektangulært råseil, og faste tofter over dekk. Dette var typisk skip som gikk lett i sjøen og hadde lange, smekre linjer.

  • Busser, krigsskip med stor lastekapasitet og mannskapsstyrke om bord, typisk to mann per åre eller fler. Olav Tryggvasons skip «Ormen Lange» var av denne typen.
  • Skeider, krigsskip med mindre fribord enn busser, men mye slankere og hurtigere. Typisk 1-2 mann per åre.
  • Snekker, krigsskip brukt i strid og på reiser, trolig en mellomting av busse og skeid. «Tranen» til Olav Tryggvason var en snekke.
  • Karver, helst benyttet som private farkoster i kystnære farvann, men også på elver, innlandsfjorder og åpent hav. Osebergskipet og Gokstadskipet er eksempler på slike skip.
  • Draker var langskip med dyrelignende hoder i stavnene, vanligvis et dragelignende hode.

Se også rediger

Referanser rediger

Eksterne lenker rediger