Wikipedia

Kildare (grevskap)

Kildare (irsk: Cill Dara, «Kirke av eik»)[1] er et grevskap i provinsen Leinster i republikken Irland. Grevskapet har navn etter byen Kildare og er et av få irske grevskap som ikke har kystlinje mot havet. Grevskapet hadde 246 977 innbyggere ved folketellingen i 2022.[2]

Kildare
Cill Dara (ga)
Elven Barrow og festningen White's Castle i Athy

Våpen

LandIrlands flagg Irland
ProvinsLeinster
Adm. senterNaas
Areal1 693 kvadratkilometer
Befolkning222 130 (2016)
Bef.tetthet131,2 innb./kvadratkilometer
Nettsidewww.kildare.ie
Kart
Kildare
53°12′N 6°48′V
Kildare på Commons

Kildare, som ligger i nærheten av Irlands hovedstad Dublin, er preget av storeslåtte herregårder og hageanlegg. Det er i hjertet av Irlands anlegg for hesteoppdrett og hesteveddeløp. Det er også et sentrum for golf. Det ekstravagante slottet Castletown House, bygget for William Conolly (1662–1729),[3] er lokalisert i grevskapet og er Irlands første og største palladianske herregård, avledet og inspirert av den italienske arkitekten Andrea Palladio. Utstilt i Museum of Style Icons («Museum for stilikoner») i Newbridge[4] er Marilyn Monroes prikkede paraply og den varmrosa cocktailkjolen som ble båret av Audrey Hepburn i filmen Frokost hos Tiffanys (1961).[5]

Geografi

rediger
 
Hill of Allen
 
Bunnahowan-broen ved bielven til elven Barrow

Kildare er det 24. største av Irlands 32 grevskaper i areal og det syvende største i befolkning. Det er det åttende største av Leinsters tolv grevskaper i størrelse, og det nest største i befolkning. Det grenser til fylkene Carlow, Laois, Meath, Offaly, South Dublin og Wicklow. Som et grevskap i innlandet er Kildare generelt en lavlandsregion. Grevskapets høyeste punkter er foten av Wicklowfjellene som grenser mot øst. Det høyeste punktet i Kildare er Cupidstown Hill på 379 moh[6] på grensen til South Dublin, med den mer kjente Hill of Allen på 206 moh sentralt i Kildare.[7] Ifølge irsk mytologi var denne høyden sete for Fionn mac Cumhaill og krigerbanden Fianna.[8]

Grevskapet har tre store elver som renner gjennom det: Barrow, Liffey og Boyne. Canal Grande krysser grevskapet fra distriktet Lyons Hill i øst til Rathangan og Monasterevin i vest. En sørlig gren slutter seg til Barrow ved Athy. En annen kanal, Royal Canal, strekker seg over nord i grevskapet langs grensen til Meath. Myrområdet Pollardstown Fen er den største gjenværende kalkmyren i Irland, som dekker et område på 220 hektar og er anerkjent som et internasjonalt viktig økosystem med myrteppe med unike og truede plantesamfunn, og ble erklært som et nasjonalt naturreservat i 1986.[9][10]

Bog of Allen er en stor myr som strekker seg over 958 km2 og inn i grevskapene Kildare, Meath, Offaly, Laois og Westmeath. Kildare har 243 km2 med myrområder (nesten 14 % av Kildares landareal) for det meste lokalisert i sør-vest og nordvest, et flertall av dette er nedbørsmyr. Det er et habitat for over 185 plante- og dyrearter.[11]

Det er 8 472 hektar (20 930 dekar) skogkledd land i Kildare, noe som utgjør omtrent 5% av grevskapets totale landareal. 4 056 hektar (10 020 dekar) av dette er bartrær, mens det er 2 963 hektar (7 320 dekar) med løvblad og resten er uklassifiserte arter. Det kommersielle skogselskapet Coillte og det statlige organet Dúchas eier i dag 47% av skogbruket. Coillte driver Donadea Forest Park som ligger i North-Central Kildare.[12] Skogen dekker 259 hektar (640 dekar) med blandet skog (60 % bredblad, 40 % bartrær) og er den største skogsparken i Kildare.[13]

Demografi

rediger
 
Utsyn østover over de brede slettene i sørlige Kildare til de fjerne Wicklow Hills.

Befolkningstallet i grevskapet Kildare har nesten doblet seg til 186 000 fra 1990–2005. Den nordøstlige regionen Kildare hadde den høyeste gjennomsnittlige inntekten per innbygger i Irland utenfor grevskapet Dublin i 2003. Befolkningen i østlige Kildare har økt raskt, og boligmengden i Naas-forstaden Sallins mangedoblet seg siden midten av 1990-tallet.[14] Den var på 783 i 1991, 2922 i 2002 og 6269 i 2022.[15]

Befolkning i byområder

rediger
 
Newbridge College
By Befolkning 2016 Befolkning 2022[16]
Naas 21 393 26 180 (+4,787)
Newbridge 22 742 24 366 (+1,624)
Celbridge 20 288 20 601 (+313)
Maynooth 14 585 17 259 (+2,674)
Leixlip 15 504 16 733 (+1,229)
Athy 9 677 11 035 (+1,358)
Kildare 8 634 10 302 (+1,668)
Kilcock 6 093 8 674 (+2,581)
Clane 7 280 8 152 (+872)
Sallins 5 849 6,269 (+420)
Monasterevin 4,246 5,307 (+1,061)
Kill 3 348 3 818 (+470)
Kilcullen 3 710 3 815 (+105)

Irsk språk

rediger

Det er 4491 irsktalende i grevskapet Kildare; 2451 går på de syv Gaelscoils (irskspråklige grunnskoler) og en Gaelcholáiste (irskspråklige ungdomsskole).[17] Ifølge folketelling for 2006 identifiserte 2040 personer i grevskapet seg som daglige irsktalende utenfor utdanningssystemet.

Historie

rediger
 
Monumentet på historiske Dún Áilinne
 
Festningsverk fra middelalderen
 
Kildare-katedralen, bygget på stedet for det opprinnelige klosteret som sies å ha blitt grunnlagt av den hellige Brigid

Den var et hellig sted ved bygdeborgen på en høyde kalt Dún Áilinne, sørvest for Kilcullen, i førkristen tid. En evig ild brant ved stedet. I løpet av 400-tallet ble de førkristne ritualene undertrykt til fordelen for kristendommen som spredte seg raskt over hele Irland. Mens det ikke lenger er noe synlig på bakkeoverflaten, viser arkeologiske undersøkelser at det en gang var sirkulære tømmerstrukturer (eller ringer av oppreist tømmer) inne i innhegningen under irsk jernalder (ca 400 f.Kr. - 400 e.Kr.).[18] Den tradisjonelle datoen for opprettelsen av klosteret i Cill Dara er rundt 490.[19] Brigid av Kildare skal ha hatt en tilknytning her og døde i 525. Framveksten av klanen Uí Dúnlainge og deres konger i Leinster etter 633 bidro til å fremme kulten av sankt Brigid, ettersom hun var i slekt med det dynastiet, og ga henne status som én av de tre nasjonale helgener i Irland og øke statusen til de to klostrene der de hadde særlig innflytelse, Kildare og Glendalough.[20][21]

I 833 ble klosteret i Kildare angrepet vikinger, norrøne nordboere som kom nordfra for først gang, men ytterligere femten angrep ble rapportert. Det andre og mest ødeleggende angrepet skjedde i 836. Stridigheter mellom ulike irske småkongedømmer svekket den makten som Uí Dúnlainge tidligere hadde, særlig etter slaget ved Glenn Máma, ved siden av Lyons Hill nord i Kildare i 999.[22] [23] Ytterligere nedgang kom etter det store slaget ved Clontarf i 1014. Etter at den siste Kildare-baserte kongen av Laighin, Murchad Mac Dunlainge, i 1042, gikk kongedømmet til Leinster til Uí Cheinnselaig med base i sørøst.[24]

I 1132 ble klosteret i Kildare ødelagt av Diarmait Mac Murchada (Diarmait MacMurrough), konge av Laighin, da han tvang abbedissen til å gifte seg med en av hans tilhengere og satt inn sin egen niese, Sadb ingen Gluniarainn Meic Murchada, som ny abbedisse. Det var slutten på det eneste store irske kirkestedet som var åpent for kvinner.[25] I 1152 abbedissen av Kildare fratatt sin tradisjonell forrang framfor biskoper ved synoden i Kells , og da den siste abbedissen av Kildare, niesen til Diarmait Mac Murchada, døde i 1171, brakte den normanniske invasjonen av Irland det berømte klosteret til sin slutt.[26][27]

Den normanniske kronikøren Gerald av Wales besøkte Kildare i 1186 og beskrev stedet som «en engels påbud».[28] Han registrerte også den hellige ilden til Kildare, hvis hedenske natur var gjenstand for ikonoklastisk mistanke så tidlig som i 1220 da den ble slukket av Henry de Londres, erkebiskop av Dublin. Ifølge lokalt folkeminnet ble den tent på nytt og fortsatte å brenne fram til den protestantiske reformasjonen i 1541.[29]

Som følge av den normanniske erobringen av Dublin og regionene rundt Kildare gjort til et shire etter engelsk mønster i 1297.[30] Området, som var en del av området The Pale i og rundt Dublin. Den mektige Fitzgerald-familien hadde sitt sete i Kildare. Grevskapet overtok sine nåværende grenser i 1832, etter endringer for å fjerne en rekke enklaver og eksklaver.

Referanser

rediger
  1. ^ «Cill Dara / Kildare», Placenames Database of Ireland
  2. ^ «Census of Population 2022 – Preliminary Results», Central Statistics Office (Ireland)
  3. ^ Blacker, Beaver Henry: «Conolly, William», Dictionary of National Biography, 1885-1900, bind 12
  4. ^ «Museum of Style Icons», Visit Newbridge Silverware
  5. ^ «County Kildare», Ireland.com
  6. ^ «Cupidstown Hill», Mountainviews.ie
  7. ^ «Hill of Allen», Peakery
  8. ^ Ryan, Eileen (3. august 1963): «The tower on The Hill of Allen», Kildare.ie
  9. ^ «Pollardstown Fen», Kildare.ie
  10. ^ «Pollardstown Fen Nature Reserve», National Parks & Wildlife Service
  11. ^ «Raised Bog Monitoring and Assessment Survey 2013» (PDF), Irish Wildlife Manuals No 81, Department of Arts, Heritage and the Gaeltacht
  12. ^ Forest for Climate, Coillte
  13. ^ «Kildare, Ireland Deforestation Rates & Statistics», GFW
  14. ^ Hughes, Brian (2013): «Settlement Selection» (PDF), Dublin Institute of Technology
  15. ^ «Sallins (Ireland)», City Population
  16. ^ «Census 2022 Results», Data.cso.ie
  17. ^ Oideachas Trí Mheán na Gaeilge in Éirinn sa Ghalltacht 2010–2011 (PDF) (på irsk). Gaelscoileanna.ie. 2011
  18. ^ «Dún Ailinne», Kildarelocalhistory.ie
  19. ^ «Cell Dara», Monastic Matrix, Universitetet i St Andrews
  20. ^ «Ancient Kildare & The Kings of Leinster», Intokildare.ie
  21. ^ Bitel, Lisa M. (juni 2009): Landscape with Two Saints: How Genovefa of Paris and Brigit of Kildare Built Christianity in Barbarian Europe, Oxford University Press, ISBN: 9780195336528; kapittel 7, «Brigit Goes to Ground», s. 163–194
  22. ^ Cusack, Margaret Anne (1868): «King Malachy», An Illustrated History of Ireland. Via Libraryireland.com.
  23. ^ Lloyd, Joseph H. (1914): «The identification of the battlefield of Glenn Máma AD 1000», Via Ardclough Community Council
  24. ^ Mac Shamhráin, Ailbhe (2009): «Murchad», Dictionary of Irish Biography
  25. ^ «The Synod of Kells», Irish History
  26. ^ Casey, Ann (28. juni 2019): «Book of Kells was created by nuns in Kildare», Meath Chronicle
  27. ^ Kells, Synod of (Medieval Ireland) Arkivert 22. november 2023 hos Wayback Machine., What-When-How
  28. ^ «Topographia Hibernica (A Topography of Ireland) (c. 1188)», Medieval Hollywood, Fordham University 2018
  29. ^ «Lighting the Perpetual Flame of Brigid (A brief history of the flame)», Kildare.ie
  30. ^ Otway-Ruthven, Annette Jocelyn (1980): A history of medieval Ireland. Routledge. ISBN 0-510-27800-0; s. 174.

Eksterne lenker

rediger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Kildare_(grevskap)&oldid=24688992»