Uí Cheinnselaig
Uí Cheinnselaig (gammelirsk for «sønnesønnene av Cennsalach») er en irsk kongeslekt i Leinster som kan spore sine forfedre tilbake til Énnae Cennsalach, en antatt konge i Leinster på 400-tallet og etter sigende samtidig med Niall Noigíallach, en legendarisk overkonge av Irland. Énnae Cennsalach skal etter sigende ha vært et barnebarn av Bressal Bélach og fetter til Dúnlaing mac Énda Niada, eponymiske stamfaren til den rivaliserende kongeslekten Uí Dúnlainge.
De tidligste assosiasjonene til Uí Cheinnselaig er i geografiske regionene rundt Rathvilly i grevskapet Carlow, og ved kilden til elven Slaney, men over tid ble sentrum for deres makt presset sørover og ble senere funnet i området rundt Ferns i grevskapet Wexford, ved stedet for klosteret som var dedikert den hellige Máedóc av Ferns (død 626 eller 632).
I tidlige tider kom Leinsters konger fra begge slektene Uí Cheinnselaig og Uí Dúnlainge, men sistnevnte ble etter hvert dominerende i å inneha kongedømmet av provinsen, og etter Áed mac Colggen (død 738) gikk det tre hundre år før den nesten kongen fra Uí Cheinnselaig ble konge av Leinster: Diarmait mac Mail na mBo. Se liste over konger i artikkelen Konger fra Uí Cheinnselaig.
Kjente konger av Uí Cheinnselaig og relaterte slektninger:
- Brandub mac Echach (død 603)[1]
- Áed mac Colggen (død 738)
- Diarmait mac Maíl na mBó (død 1072)
- Murchad mac Diarmata (død 1070)
- Diarmaid Mac Murchadha (død 1171)
- Aoife av Leinster (død 1188)
- Art mac Art MacMurrough-Kavanagh (død 1417)
Referanser
rediger- ^ Dato i henhold til McCarthy, Daniel P. (1999): The Chronology of the Irish Annals Arkivert 2. mars 2011 hos Wayback Machine.
Litteratur
rediger- Byrne, Francis John (1973): Irish Kings and High-Kings. Batsford, London. ISBN 0-7134-5882-8