Gerald av Wales

Gerald av Wales (født ca. 1146, død ca. 1223), også kjent som under hans latinske navn Giraldus Cambrensis og hans walisiske navn Gerallt Gymro, var en prest og kronikør av egen samtid i middelalderen. Gerald ble født rundt 1146 ved Manorbier Castle i Pembrokeshire av blandet normannisk og walisisk blod. Hans virkelige navn var Gerald de Barri, og hans latinske navn var Giraldus Cambrensis.

Gerald av Wales
St.David's Cathedral - Dreieinigkeitskapelle 5 Giraldus Cambrensis.jpg
Statue av Gerald i katedralen i St Davids
Fødtca. 1146
Manorbier Castle, Pembrokeshire
Dødca. 1223
Antakelig Hereford, England
Beskjeftigelse Kartograf, historiker, skribent, forkynner, politikerRediger på Wikidata
Embete
Utdannet ved Universitetet i Paris, SorbonneRediger på Wikidata
Far William FitzOdo de Barry
Mor Angharad ferch Nest[1]Rediger på Wikidata
Søsken Robert de Barry[2], Philip de BarryRediger på Wikidata
Nasjonalitet WalesRediger på Wikidata
SpråkLatin
PeriodeMiddelalderen
DebutTopographia Hibernica (1188)

Liv og virkeRediger

Gerald var sønn av William FitzOdo de Barry (eller Barri), felles stamfar til Barry-familien i Irland og en av de mektigste anglo-normanniske baronene i Wales på denne tiden.[3] Gerald var søstersønn av David fitzGerald, biskopen i St. David's og sønnesønn av Gerald de Windsor (også kjent som FitzWalter)[4] gjennom hans (de Windsors) ekteskap med den beryktede Nest, datter av Rhys ap Tewdwr. Familien hevder også å være i slekt med adelsfamilien Rhys (Rhys ap Gruffydd).

Gerald fikk teologisk utdannelse i Gloucester, etterfulgt av studier i Paris. Hans håp om å etterfølge sin morbror som biskop i 1176 ble knust, muligvis på grunn av hans walisiske bakgrunn. Like fullt ble han prest for kong Henrik II av England i 1184, og valgt til å følge kongens sønn Johan på en ekspedisjon til Irland. Turen var startskuddet for hans litterære karriere, der hans nedtegnelser ble utgitt som Topographia Hibernica (1188). Han fulgte verket opp kort tid senere med en beskrivelse av kong Henriks erobring av Irland, Expugnatio Hibernica.

Etter å ha vist seg nyttig, ble Gerald valgt til å følge erkebiskopen av Canterbury, Baldwin av Exeter, på en turne i Wales i 1188 for å verve deltakere til det tredje korstoget. Hans nedtegnelser fra reisen, Itinerarium Cambriae (1191) ble fulgt av Descriptio Cambriae i 1194. Hans to arbeider om Wales er enestående viktige historiske dokumenter, betydningsfulle med sine beskrivelser av walisisk og normannisk kultur, skjønt upålitelige og fylt med ideologi. Gerald hevdet å ha sett små, gåseaktige fugler klekkes ut av frukter på trær langs kysten av Irland.[5] I Yorkshire observerte han at folk vanligvis sang tostemmig med en mumlende understemme og en vakker overstemme. Denne sangtradisjonen mente han var en arv etter nordboene i området.[6]

I 1198 dukket det opp en ny mulighet for Gerald til å bli biskop for St. David’s, men hans søknad ble igjen avvist. Han forsøkte gjentatte ganger, og reiste til og med til Roma for be om pavens støtte. Det var forgjeves siden beslutningen var fattet av Hubert Walter. I 1203 trakk Gerald seg tilbake og tilbrakte resten av livet med akademiske studier, skrev verker med andaktsinstruksjoner og om politikk. Han døde rundt år 1223, sannsynligvis i Lincoln.

James Goldmans historiske roman Myself As Witness (1979) er skrevet fra Geralds synsvinkel, men i romanen kalles han Giraldus Cambrensis.[7]

BibliografiRediger

  • Topographia Hibernica (1188)
  • Expugnatio Hibernica
  • Itinerarium Cambriae (1191)
  • Descriptio Cambriae (1194)
  • De instructione principis («Om utdannelsen til en monark»)
  • De rebus a se gestis
  • De iure et statu Menevensis ecclesiae
  • Gemma ecclesiastica
  • Speculum ecclesiae
  • Symbolum electorum
  • Invectiones
  • Retractationes
  • Vita sancti Hugonis Lindensis
  • Vita Galfridi archiepiscopi Eboracensis
  • Vita sancti Ethelberti
  • Vita sancti Remigii
  • Vita sancti Davidii
Tapte verker
  • Vita sancti Karadoci («Livet til sankt Caradoc»)
  • De fidei fructu fideique defectu
  • Totius Kambriae mappa («Kart over hele Wales», ca. 1205)

ReferanserRediger

  1. ^ The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Barry, Robert de (DNB00)[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Giraldus Cambrensis», Catholic Encyclopedia
  4. ^ «Gerald fitz Walter», The Peerage
  5. ^ Morten Strøksnes: Havboka (s. 312), forlaget Oktober, 2015, ISBN 978-82-495-1569-1
  6. ^ [1] Fredrik Paasche: Landet med de mørke skibe (s. 163), forlaget Aschehoug, Oslo 1977, ISBN 8203078443
  7. ^ «Myself as Witness», Historical Novels

Eksterne lenkerRediger