Hanne Ørstavik
Hanne Cathrine Ørstavik (født 1969) er en norsk forfatter. Hun har mottatt flere litterære priser, og bøkene hennes er oversatt til mange språk.
Hanne Ørstavik | |||
---|---|---|---|
![]() Ørstavik i mars 2011 Foto: Lionel Allorge | |||
Født | Hanne Cathrine Ørstavik 28. nov. 1969[1][2] ![]() Tana (Finnmark)[3] | ||
Beskjeftigelse | Skribent, terapeut | ||
Ektefelle | Luigi Spagnol[4] | ||
Nasjonalitet | Norge | ||
Språk | Norsk,[5] fransk, italiensk | ||
Utmerkelser | 10 oppføringer
Doblougprisen (2002)
Brageprisen i skjønnlitteratur for voksne (2004) Tanums kvinnestipend (1998) Amalie Skram-prisen (2002) Aschehougprisen (2007) Lytternes romanpris (1999) Sult-prisen (1999) Havmannprisen (2000) Oktoberprisen (2000) Neshornet, Klassekampens kulturpris (2004) | ||
Sjanger | Roman | ||
Debut | Hakk (1994) | ||
Debuterte | 1994 | ||
Aktive år | 1994– | ||
IMDb | IMDb | ||
Oppvekst og utdanning Rediger
Ørstavik vokste opp i Tana i Finnmark, men flyttet til Oslo da hun var 16 år gammel. Hun er cand.mag. fra Universitetet i Oslo med fagene psykologi, fransk og sosiologi. Hun har også to grunnfag fra Statens lærerhøgskole i forming, Oslo i drama og forming, og har gått på forfatterstudiet i Bø. Både forfatterens utdanning og oppvekst utgjør en tematisk klangbunn i flere av hennes romaner.[trenger referanse] Hun er også utdannet rosenterapeut.[6][7]
Forfatterskap Rediger
Hun debuterte med romanen Hakk (1994) og fulgte opp med Entropi (1995). Det som karakteriserer disse bøkene er en minimalistisk stil der det brukes korte, beskrivende setninger, fokuseres på observasjoner og konkrete registreringer.[trenger referanse]
Romanene skrevet i slutten av 1990-årene viser forfatterens utvikling. Kjærlighet (1997), Like sant som jeg er virkelig (1999) og Tiden det tar (2000) regnes tematisk som en trilogi. Trilogien skildrer nære familierelasjoner, der foreldrefigurene svikter. Hun skildrer personer som har vanskelig for å finne et adekvat språk, og derfor stenges ute fra kommunikasjonen eller stenges inne i seg selv.[trenger referanse]
Hun flyttet til Milano omkring år 2017.[6] I 2019 utga hun sin fjortende roman, Roman. Milano.[8] Hennes italienske samboer, forleggeren Luigi Spagnol, døde sommeren 2020.[9] Romanen Ti Amo fra 2020 er om en som mister sin kjære i sykdom, og ble skrevet mens Spagnoli oversatte Roman. Milano til italiensk.
Omtaler og undersøkelser Rediger
Hanne Ørstavik har mottatt en rekke litterære priser for sine bøker, og de er oversatt til mange språk. De fleste romanene har fått stor oppmerksomhet fra både kritikere og publikum. Men forfatterskapet er også omdiskutert. Ørstavik har blant annet blitt kritisert for å bruke levende modeller i sine romaner.[10] Unn Conradi Andersen viste i en studie utgitt i 2009 hvordan blant annet Ørstaviks bøker har blitt rammet av en stereotyp kritikk med beskyldninger om intimisering og melodrama, som ikke på samme måte rammer mannlige forfattere.[11]
Ørstaviks forfatterskap har vært gjenstand for mange hovedoppgaver ved norske universitet.[12] I 2008 ble boken Åpninger. Lesninger i Hanne Ørstaviks forfatterskap utgitt. Ifølge forordet skal den videreføre «den engasjerte debatten».
Priser Rediger
- Tanums kvinnestipend 1998
- P2-lytternes romanpris 1999, for Like sant som jeg er virkelig
- Sult-prisen 1999
- Havmannprisen 2000, for Tiden det tar
- Oktoberprisen 2000
- Doblougprisen 2002
- Amalie Skram-prisen 2002
- Klassekampens litteraturpris 2004, for Presten
- Brageprisen 2004, for Presten
- Aschehougprisen 2007
Bibliografi Rediger
Utdypende artikkel: Hanne Ørstaviks bibliografi
- Hakk – (roman) (1994) ISBN 82-7094-683-4
- Entropi – (roman) (1995) ISBN 82-7094-718-0
- Kjærlighet – (roman) (1997) ISBN 82-7094-802-0
- Like sant som jeg er virkelig – (roman) (1999) ISBN 82-7094-854-3
- Tiden det tar – (roman) (2000) ISBN 82-495-0003-2
- Uke 43 – (roman) (2002) ISBN 82-03-18591-6
- Presten – (roman) (2004) ISBN 82-495-0274-4
- Kallet - romanen – (roman) (2006) ISBN 978-82-495-0428-2
- I morgen skal det være åpent for alle – (lesestykke) (2007) ISBN 978-82-495-0490-9
- Der alt er klart – (tekst og bilde, i samarbeid med den franske billedbokkunstneren Pierre Duba) (2008) ISBN 978-82-495-0619-4
- 48 rue Defacqz – (roman) (2009) ISBN 978-82-495-0685-9
- Hyenene – (roman) (2011) ISBN 978-82-495-0862-4
- Det finnes en stor åpen plass i Bordeaux – (roman) (2013) ISBN 978-82-495-1299-7
- På terrassen i mørket – (roman) (2014) ISBN 978-82-495-1409-0
- Over fjellet – (roman) (2017) ISBN 978-82-495-1855-5
- Jeg drømte at alle bøkene mine sto i kjøkkenskap – (artikler og essays) (2018) ISBN 978-82-495-1987-3
- Roman. Milano – (roman) (2019) ISBN 978-82-495-2147-0
- Ti amo – (roman) (2020) ISBN 978-82-495-2275-0
- Bli hos meg – (roman) (2023) ISBN 978-82-495-2630-7
Referanser Rediger
- ^ Babelio, Babelio forfatter-ID 173872[Hentet fra Wikidata]
- ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Hanne_Ørstavik[Hentet fra Wikidata]
- ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ ricerca.repubblica.it[Hentet fra Wikidata]
- ^ http://data.bnf.fr/ark:/12148/cb124463634; Autorités BnF; besøksdato: 10. oktober 2015.
- ^ a b Caroline Krager, Min stil: Hanne Ørstavik i D2 den 10. september 2019.
- ^ Hanne Ørstavik, hjemmeside på wix.com, sist lest den 11. juli 2020.
- ^ Intervju i Klassekampen/Bokmagasinet 31. august 2019
- ^ Marie Kleive, Sommerboka i Dagbladet: Fikk to friske og to syke år i Dagbladet den 11. juli 2020.
- ^ Aftenposten fakta 27. august 2008. Hanne Ørstavik
- ^ Kilden[1] Arkivert 27. september 2013 hos Wayback Machine.
- ^ Sambok
Eksterne lenker Rediger
- (en) Hanne Ørstavik – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Hanne Ørstavik på Internet Movie Database
- (no) Hanne Ørstavik hos Sceneweb
- (no) Digitaliserte bøker av Ørstavik hos Nasjonalbiblioteket.