Dag Solstad

norsk forfatter

Dag Solstad (født 16. juli 1941 i Sandefjord) er en norsk forfatter. Siden 2011 har han mottatt Statens æreslønn.

Dag Solstad
Dag Solstad.jpg
Dag Solstad i 2010
Født16. juli 1941[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (80 år)
SandefjordRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Romanforfatter, novelleforfatter, dramatiker, manusforfatter, skribentRediger på Wikidata
Ektefelle Therese Bjørneboe (1995–)[5]Rediger på Wikidata
Nasjonalitet NorgeRediger på Wikidata
Utmerkelser

Tidlig livRediger

Dag Solstad vokste opp i Sandefjord i 1940- og 1950-årene. Hans far døde da Solstad var 11 år. Faren etterlot seg en kolonialforretning som gikk konkurs. Dag Solstads ni år eldre bror hadde dratt til sjøs, og deres mor måtte livnære seg ved å selge sko. Solstad tok seg jobb på Jarlsberg travbane og var dessuten målvakt på juniorlaget til fotballklubben Store Bergan. Etter gymnaset var han lærervikar i Kabelvåg.[8]

ForfatterskapRediger

DebutRediger

Dag Solstad debuterte med novellesamlingen Spiraler i 1965. En novelle hvor man møter fremmedgjorte mennesker som lengter etter noe egentlig, men som opplever tilværelsen som mer eller mindre uegentlig eller absurd. I artikkelen Norsk prosa – europeisk modernisme fra 1967 fremmer han mistro til den tradisjonelle romanen, og et ønske om å bringe norsk litteratur à jour med nyere europeisk modernisme. Her henviser han bl.a. til James Joyce, Marcel Proust, Alain Robbe-Grillet og Samuel Beckett.

I kortprosasamlingen Svingstol fra 1967 har han endret posisjon. Her og i artikkelen Tingene og verden (1967) fremmer han en nyenkel konkretisme der tingene ikke lenger skal tjene som symboler for en indre menneskelig tilstand: «Vi vil la kaffekjelen være kaffekjelen og se den stå på frokostbordet, blank av aluminium og fylt med rykende kaffe.» sier han i teksten Vi vil ikke gi kaffekjelen vinger.

I 1969 kom romanen Irr! Grønt! som omhandler problemstillingen mellom identitet og rolle. Hovedpersonen Geir Breivik inntar det standpunktet at mennesket er lik summen av sine skiftende roller. Frihet består i å være seg rollespillet bevisst. Temaet tas også opp i artikkelen Om nødvendigheten av å leve inautentisk.

KommunismeRediger

I årene 1974–1980 kom fire romaner som ble skrevet etter de krav som AKP (m-l)-bevegelsen satte opp om at litteraturen skulle tjene de arbeidende massene. Først kom 25. septemberplassen, som skildrer en arbeiderfamilie gjennom to generasjoner i det sosialdemokratiske Norge fra frigjøringen i 1945 til folkeavstemningen om EEC i 1972. Senere kom krigstrilogien Svik. Førkrigsår, Krig. 1940 og Brød og våpen, som gjennom et stort persongalleri viser konflikten mellom kommunister og sosialdemokrater innenfor den norske arbeiderklassen før, under og etter krigen.

I 1982 og 1987 kom to romaner, Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelsen som har hjemsøkt vårt land og Roman 1987. Hovedpersonene Knut Pedersen og Fjord ser på årene innenfor AKP(m-l) i tilbakeblikk, og forholdene i partiet behandles humoristisk og ironisk. Solstad selv omtaler denne litterære perioden i sitt forfatterskap som «min utopiske periode».[9]

Solstad har ved flere anledninger uttalt at han fortsatt er kommunist, og ønsker å huskes som kommunist. «Om man ser tilbake på mitt forfatterskap, håper jeg at min ikke glemmer at jeg var kommunist. Det er veldig viktig for meg», har han uttalt til Dagens Næringsliv.[10]

Professor Bernt Hagtvet er svært skeptisk til Solstads kommunistiske ståsted:

«Hvilken type kommunisme vil Solstad ha? Til Klassekampen sier han at han er maoist, riktignok av "eksistensielle behov mer enn politiske". Han sier "det er synd " at "Mao tapte".

I det 20. århundre, fra 1917 til 1989, er kommunistiske regimer og bevegelser ansvarlig for omkring 100 millioner menneskers død. Det fastslår Stéphane Courtois og hans team ved det franske nasjonale forskningssenteret CNRS i verket Kommunismens svartebok (1997).

Josef Stalin og Mao Zedong kommer før Adolf Hitler i rekken av massemordere. De overgår langt ofre i kriger. Fanatiserende ideologier er en fellesnevner for dem. Og intellektuelle som spilte med i fascinasjonen.

Den nederlandsk-britiske historikeren Frank Dikötter mener Mao var ansvarlig for minst 45 millioners menneskers død i det vanvittige forsøket på å hurtig-industrialisere Kina fra 1958 til 1962, "Det store spranget».»[11]

Solstad kommentarer Hagtvets kritikk slik:

«Det synes jeg var ganske morsomt. Men jeg er for gammel til å bry meg om hva Bernt – hva heter han – tenker, enten det er et angrep på meg eller hva annet han måtte tenke på.» [12]

I Dag og Tid utdyper Solstad sin kommunistiske holdning:

«– Kva var det som var så bra med kommunismen at du blei hekta?

– Maoismen forandra faktisk ganske mykje av livet mitt, gav meg eit politisk håp i tilværet. Her hadde ein milliard menneske gjort opprør mot kapitalismen og imperialismen. Det var verkeleg stort, og det gjorde at eg i dag gjerne vil bli hugsa som ein som blei forført av maoismen.

– Kva med undertrykkinga og kulturrevolusjonen som drap millionar av menneske?

– Det der har eg ikke studert så nøye. Eg reknar med at folk måtte døy i kampen for og mot maoismen. Men dette vil eg ikke gå inn på.» [13]

Moralsk-eksistensielle faseRediger

I 1990-tallsromanene skjedde et romanteknisk omskifte, og Solstads forfatterskap tok en ny vending. I romanene fra denne perioden svinner den ytre handlingen inn, og kretser rundt én betydningsmettet situasjon. Ellevte roman, bok atten (1992) kretser omkring bildet av Bjørn Hansen i rullestolen, som han frivillig lar seg lenke til etter at han har fått omverdenen til å tro at han er blitt lam. I 2019 kom romanen Roman 2019. Tredje og siste roman om Bjørn Hansen.[14][15] I Genanse og verdighet fra 1994 er det bildet av lektor Elias Rukla som ikke makter å slå opp paraplyen sin i skolegården som illustrerer hvordan livssammenhengen rakner og plasserer hovedpersonen som en fremmed i tilværelsen. Felles for Hansen, Rukla, professor Andersen og T. Singer er følelsen av at kulturen og samfunnet er i forfall, at kommersialisering og forflatning overtar, og at de er blitt stående utafor sin egen tid. I stedet for å prøve å gripe inn mot forfallet, synker de inn i seg selv og ender opp som tilskuere til virkeligheten omkring seg.

TilbakeblikkRediger

I 16.07.41 fra 2002 introduserte Solstad seg selv som hovedperson. Tilsynelatende møter vi her forfatteren i egen person som mot slutten av sin forfattergjerning griper tilbake til hendelser i sin egen oppvekst.

I Armand V. fra 2006, bruker Solstad igjen en jeg-person som i alle ytre henseender sammenfaller med hans egen biografi. Foruten å fortelle historien om en norsk karrierediplomats vilkår under den nyimperialistiske verdensorden diskuterer han her hvordan hans egne romaner er blitt til. Hovedspørsmålet han stiller er om forfatteren skriver romanen, eller om romanen ligger der ferdig i utgangspunktet, slik at forfatterens rolle består i å grave den fram. I Armand V. proklamerer Solstad videre: «Mitt forfatterskap endte med T. Singer, skrevet og utgitt i 1999. Alt etter dette er et unntak, som aldri skal gjenta seg.»

17. Roman (2009) er en oppfølger til Ellevte roman, bok atten fra 1992. Her møter vi igjen Bjørn Hansen, kemneren fra Kongsberg, som har store problemer med å innordne seg som familiefar og samfunnsborger. Vi følger hans vei mot forsoning med sønnen og hans familie.

I 2013 utkom romanen Det uoppløselige episke element i Telemark i perioden 1591–1896, en familiekrønike basert på genealogisk materiale fra hans egen familie i og Seljord.

AnnetRediger

Han har tidligere vært gift to ganger og har tre døtre. Han er nå gift med Therese Bjørneboe.

Medaljens forside var et bestillingsverk for industribedriften Aker, og forteller selskapets historie, med genrebetegnelsen «en roman om Aker» på tittelbladet.

Sammen med Jon Michelet rapporterte han i bokform fra VM i fotball i 1982, 1986, 1990, 1994 og 1998.

Solstad ble i 1996 kåret av Bokklubben Nye Bøker til en av De fire nye store.[16]

I 2003 var Solstad festspilldikter ved Festspillene i Bergen. I 2011, i forbindelse med Solstads 70-årsdag, ble en plass oppkalt etter ham i Sandefjord, Dag Solstads plass.[17]

BibliografiRediger

RomanerRediger

Noveller og kortprosaRediger

  • Spiraler – Noveller, (1965)
  • Svingstol – Prosatekster, (1967)
  • Svingstol og andre tekster – Prosatekster, (1994)
  • Kan man ødelegge et nasjonalt språk? Er det nødvendig? i antologien Hjemlandet og andre fortellinger (2019)

SkuespillRediger

  • Georg: sit du godt? – (1968) – sammen med Einar Økland
  • Kamerat Stalin, eller familien Nordby – (1975)

Artikler og essayistikkRediger

ReportasjebøkerRediger

  • VM i fotball 1982 – (1982) – sm.m. Jon Michelet
  • VM i fotball 1986 – (1986) – sm.m. Jon Michelet
  • VM i fotball 1990 – (1990) – sm.m. Jon Michelet
  • VM i fotball 1994 – (1994) – sm.m. Jon Michelet
  • VM i fotball 1998 – (1998) – sm.m. Jon Michelet
  • VM i fotball 2014 – (2014) – sm.m. Jon Michelet, Morten Pedersen og Tom Stalsberg

FilmatiseringerRediger

  • Gymnaslærer Pedersen (2006), basert på romanen Gymnaslærer Pedersens beretning om den store politiske vekkelse som har hjemsøkt vårt land (1982)

PriserRediger

LitteraturRediger

ReferanserRediger

  1. ^ Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Dag-Solstad, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id solstad-dag[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Social Networks and Archival Context, SNAC Ark-ID w6wt6ftk, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Internet Movie Database, IMDb-nummer nm0813580, besøkt 21. juli 2015[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.aftenposten.no[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Klassekampen, side(r) 20-23, tidspunkt 24. desember 2019[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ http://www.dagbladet.no/2010/06/29/kultur/litteratur/bok/dag_solstad/jon_michelet/12349752/
  9. ^ Selma Stormyren Larsen: Verdt forsøket - Dag Solstad 80 år - Portrettintervju i Klassekampen 16. juli 2021
  10. ^ Dagens Næringsliv 21. august 2021.
  11. ^ «Kommunisme som pludring». aftenposten.no. 30. juli 2021. Besøkt 22. august 2021. 
  12. ^ Dagens Næringsliv 21. august 2021.
  13. ^ Dag og Tid 20. august 2021.
  14. ^ Kaja Korsvold: - Jeg har vært pensjonist siden jeg var 25 - Intervju i Aftenposten 15. september 2019
  15. ^ Bjørn Ivar Fyksen: Mellom Gud og bøkene - Intervju i Klassekampen/Bokmagasinet 21. september 2019
  16. ^ Knut Gørvell (17. oktober 2015). «Hvem er «DE FIRE STORE» i vår tid?». Cappelen Damm. Arkivert fra originalen 17. november 2015. Besøkt 5. november 2015. 
  17. ^ «Dag Solstad fikk sin plass i Sandefjord». Aftenposten. 17. juli 2011. 
  18. ^ «Dag Solstad får Svenska Akademiens nordiske pris». Aftenposten. Besøkt 22. mars 2017. 
  19. ^ Neshornprise - Juryens grunngivning - Klassekampen 24. desember 2019
  20. ^ Benedikt Wold: Heller neshorn enn lettskremt lemen og Guri Kulås: Under ideens vælde - Intervju med Dag Solstad - Klassekampen 24. desember 2019
  21. ^ Erlend Liisberg: Dag Solstad fyller 80. Han fortjener et nytt festskrift - Bergens Tidende 15. juli 2021
  22. ^ Sindre Hovdenakk: Bokanmeldelse: Ærbødig hyllest - VG, 16. juli 2021

Eksterne lenkerRediger

  Wikiquote: Dag Solstad – sitater


Forrige mottaker:
Finn Alnæs
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Hans Børli
Forrige mottaker:
Vidar Sandbeck
Vinner av Språklig samlings litteraturpris
Neste mottaker:
Erling Pedersen
Forrige mottaker:
Thor Vilhjalmsson
Vinner av Nordisk råds litteraturpris
Neste mottaker:
Tomas Tranströmer
Forrige mottaker:
Kjell Askildsen
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Øystein Lønn
Forrige mottaker:
Kjell Askildsen
og Tor Ulven
Norsk vinner av Doblougprisen
delt med Wera Sæther

Neste mottaker:
Kjartan Fløgstad og
Lars Amund Vaage
Forrige mottaker:
Ingen – Solstad var først
Vinner av Gyldendalprisen
Neste mottaker:
Bjørn Aamodt
Forrige mottaker:
Karl Ove Knausgård
Vinner av Kritikerprisen
Neste mottaker:
Jonny Halberg
Forrige mottaker:
Margaret Skjelbred
Vinner av Vestfolds Litteraturpris
Neste mottaker:
Trude Marstein
Forrige mottaker:
Steinar Opstad
Vinner av Aschehougprisen
Neste mottaker:
Hans Herbjørnsrud
Forrige mottaker:
Marita Fossum
Vinner av Brageprisen
Neste mottaker:
Carl Frode Tiller
Forrige mottaker:
Marte Michelet
Kjartan Fløgstad
Vinner av Neshornet, Klassekampens kulturpris
sammen med Grethe Fatima Syéd

Neste mottaker:
Zeshan Shakar
Tronsmo bokhandel