Wikipedia:Hvordan skrive bedre artikler

Hvordan skrive bedre artikler er råd for hvordan man kan skrive bedre artikler for Wikipedia. Det er en fordel å ha god kjennskap til vår stilmanual hvor ulike regler for redigering av artiklene finnes, husk at prosjektet også har en generell hjelpeside.

Det vil også være nyttig å se på noen av vårt beste innhold, utmerkede og anbefalte artikler har gjennomgått en kvalitetskontroll på vår kandidatside for å holde et visst nivå.

Når det gjelder hvordan man lager ulike «koder» er ofte det enkleste å se hvordan det har blitt brukt i allerede eksisterende artikler, velg en passende artikkel og trykk «rediger»; da får du se teksten som artikkelen bygger på.

Denne siden gir anbefalinger for formgivning, skrivestil og hvordan man skriver en artikkel som er klar, presis og relevant for leseren. Det er også noen generelle råd om ulike emner til sist. Gode artikler må også ha gode kilder!

FormgivningRediger

God formgivning er viktig for å skape en bra artikkel. Gode artikler starter med en introduksjon/oversikt over emnet og fortsetter med å presentere stoffet med en klar struktur. Hoveddelen av artikkelen følges så av standard vedlegg som kilder, relaterte artikler og til sist eksterne lenker; et godt eksempel er Antikkens Hellas.

IngressRediger

Ingressen gir et kort sammendrag av det som står artikkelen. Den første setningen er den aller viktigste. Den forteller leseren hvem eller hva artikkelen handler om. En god førstesetning er begynnelsen på en god ingress. I ingressen foretas en oppsummering av de viktigste punktene i artikkelen. Ingressen bør ikke inneholde fremmedord eller vanskelige uttrykk. Når du kladder en ny artikkel, kan ingressen gjerne være det du skriver aller sist.

Vi lager ingen egen overskrift for ingressen, slik som == Ingress == eller lignende. Da ingressen gir en oversikt over de som ellers står i artikkelen, bør den ikke inneholde referanser. Referansene bør stå på det stedet lengre ned i artikkelen, der emnet behandles mer utførlig.

Det er en fordel å bruke standard maler i ingressen, dersom det finnes slike. Disse legges helt øverst i hovedrommet. Maler kan brukes til å gi informasjon om en by – Berlin, skjematisk oversikt over slag i en krig – slaget ved Poitiers, eller type grunnstoff – Hydrogen. Det enkleste for å finne en passende mal er å se på en tilsvarende artikkel og kopiere over de såkalte «infoboksene» (infoboks er en spesiell type mal) derfra. Deretter kan du fylle ut med teksten som er relevant for artikkelen du skriver på. Også andre maler maler, som {{Kampanjeboks perserkrigene}}, brukt i artikkelen om Perserkrigene, legges øverst i artikkelen.

I åpningssetningen skal sidens tittel være markert med fet skrift første gang den nevnes, ellers ikke og tittelen skal ikke lenkes. Åpningssetningen gir ofte en bred oversikt over artikkelens emne og skal være være lett forståelig også for en som ikke er kjent med emnet. En artikkel om Charles Darwin bør ikke begynne slik:

Darwin forårsaket kontrovers ved publiseringen av Om artenes opprinnelse

En bedre åpning kan være:

Charles Darwin (født 1809, død 1882) var en naturvitenskapsmann som la frem den vitenskapelige teori at naturlig seleksjon er mekanismen som får evolusjonen til å inntreffe.

Koblingen mellom en eventuell underartikkel og hovedartikkelen bør gjerne uttrykkes i åpningssetningen, som i Felttoget i Polen i 1939 som i den innledende setningen viser til artikkelen om Andre verdenskrig. Hvis en artikkel er om en fiktiv person, skriv det; det er ikke sikkert at alle lesere vet at Homer Simpson er en oppdiktet person, så start en artikkel f.eks. med:

Homer Jay Simpson er en fiktiv figur i den animerte TV-serien Simpsons.

I resten av introduksjonen gjelder det å forklare kortfattet hva artikkelen vil dreie seg om, som i introduksjonen til artikkelen om andre verdenskrig:

Andre verdenskrig er den mest omfattende militære konflikt i verdenshistorien, og involverte en stor del av verdens land og ble utkjempet samtidig i flere verdensdeler. Selv om det hadde vært krig i Asia siden 1931, er mest utbredte oppfatning blant faghistorikere og folk flest at andre verdenskrig brøt ut 1. september 1939, da Tyskland invaderte Polen med påfølgende krigserklæringer fra Storbritannia og Frankrike.
Krigen ble utkjempet av to grupperinger: aksemaktene, som bestod av Tyskland, Italia, Japan og deres forbundsfeller, og de allierte, Storbritannia (1939), Canada (1939), USA (1941), Sovjetunionen (1941), Frankrike (1939) og Kina (1939).

Lengden på introduksjonen avhenger av resten av artikkelen, generelt bør den ikke være lengre enn tre avsnitt. Om artikkelen er så lang at man bør ha mer enn tre avsnitt bør artikkelen deles opp.

< 15 000 tegn 15 000 – 30 000 tegn > 30 000 tegn
Ett eller to avsnitt To eller tre avsnitt Tre avsnitt (vurdér å dele opp artikkelen)

Noen momenter å vurdere i forhold til om artikkelen gir sammenheng:

  • Er artikkelen forståelig selv om man kommer til den fra en tilfeldig side?
  • Prøv å se deg selv som en vanlig person uten kjennskap til emnet, vil hun/han forstå artikkelen?
  • Kan en tilfeldig leser forstå innholdet om førstesiden skrives ut?
  • Vil en leser følge noen av artikkelens lenker, og vil de bidra til større innsikt i emnet?

AvsnittRediger

Avsnitt bør ikke være for lange, det tretter leseren – husk også at det er tyngre å lese på nett enn på papir. Avsnitt med kun én setning er på den annen side for kort, med mindre man sterkt skal markere et poeng. Avsnitt kan erstattes med lister og tabeller, men bør kun gjøres når en liste eller en tabell er den beste måten å vise informasjon på; feil brukt kan lister og tabeller virke svært forstyrrende på artikkeltekstens flyt.

OverskrifterRediger

Overskrifter gir en rask introduksjon til ulike deler i en artikkel og riktig benyttet bidrar overskrifter til å strukturere artikkelen. Overskrifter er hierarkiske, så du bør starte med nivå 2 (== Overskrift, nivå 2 ==) og fortsette med lavere nivåer: === Overskrift, nivå 3 ===, ==== Overskrift, nivå 4 ==== osv. Om man bør bruke overskrifter av lavere nivå er en vurderingssak; når det gjelder overskrifter kan det være nyttig å huske det gamle ordtaket at: For lite og for mye er like skjemmende.

De blanke karakterene foran og bak selve overskriftsteksten er ikke strengt nødvendige, men det ser litt penere og mer oversiktlig ut. Det er lettere å markere et enkelt ord når en redigerer i tekst – i alle fall i enkelte tekstbehandlere.

IllustrasjonerRediger

 
Kanskje det «går et lys opp» for noen?

Fotografier, kart, tegninger og diagrammer kan alle bidra til å belyse et emne. Riktig brukt vil illustrasjoner gjøre at leseren lettere forstår artikkelen. Det er viktig at eventuelle illustrasjoner ikke ødelegger, men understreker «artikkeltekstens flyt». Gode illustrasjoner skal tilføre artikkelen informasjon, ikke bare tilføre pynt.

Bildet til høyre er et eksempel på hvordan man bør bruke bilder. Det er et såkalt miniatyrbilde, det vil si det blir større om brukeren trykker på det, det er lagret på Wikipedia Commons, det har ingen fastsatt størrelse og følger derved brukerens innstillinger – hvis ikke vises det med 180 piksler. Koden for å sette inn bildet er som følger:

[[Fil:Streichholz.jpg|miniatyr|Kanskje det «går et lys opp» for noen?]]

Bilder kan plasseres både til høyre, venstre eller midtstilt. Som regel bør du velge høyrestilling, fordi bildene i de fleste nettlesere får penest layout høyrestilt. Du trenger ikke angi høyrestilling, det er standardverdi, se ellers gjerne utfyllende hjelpeside for bruk av illustrasjoner. Du trenger vanligvis ikke laste opp bilder selv, du finner det meste på «Commons» og alt av media der er tilgjengelig under frie lisenser.

Kategori og interwikiRediger

Helt til sist i teksten legges kategorilenker og såkalte interwikilenker, det siste er lenker til andre språkversjoner av samme artikkel. En god artikkel bør minst ha interwikilenke til den engelskspråklige versjonen, i praksis kopierer man inn listen over interwiki fra den engelske versjonen og legger så til interwikilenke til den engelske. Husk å legge interwikilenke til den norske artikkelen i minst en av de «store» språkversjonene (engelsk, tysk, fransk), en automatisk rutine, en såkalt «bot» vil da før eller siden fange opp og fylle ut eventuelle manglende lenker.

Størrelse og underliggende artiklerRediger

Artikler bør ikke bli for store, da mister leseren lett oversikten. Dersom artikkelen er i ferd med å bli for stor bør man vurdere å legge deler av teksten over i nye artikler. For å beholde oversikten i den opprinnelige artikkelen lar man da et kortere resyme stå igjen, et godt eksempel på slik oppdeling er Perserkrigene og Det joniske opprøret, som både er et avsnitt i hovedartikkelen om Perserkrigene og en egen, mer utfyllende artikkel.

Stil og toneRediger

Skriv kort og klart. Man bør bruke de ord som trengs for å beskrive et fenomen, men ikke mer. Kort ned setningene til det som er vesentlig, ordgyteri gir ikke artikkelen større troverdighet. Uttrykk som «på det daværende tidspunkt» i stedet for «da» bør unngås. Kortfattet skrivestil betyr ikke at en skal fjerne innhold i artikkelen, det bør skrives så mye om emnet som nødvendig uten at man gjentar seg. Om du har interessant informasjon som ikke er direkte relevant, lag heller en underartikkel. Leseren kan da selv velge om hun/han ønsker å følge lenken videre.

To ulike stiler, nært beslektet, brukes i artikler i Wikipedia. Uavhengig av hvilken stil man bruker så skal artikkelen ha en formell, upersonlig tone og skrives med distanse til stoffet den handler om.

NyhetsstilRediger

Noen wikipediaskribenter foretrekker å benytte en nyhetsstil, tilsvarende en stil man bruker i aviser og radio/TV/nettaviser. Det mest fremtredende ved denne stilen er plassering av viktig informasjon først, med synkende betydning etterhvert som kommer lenger ut i artikkelen. Denne skrivemåten ble opprinnelig utviklet så man ved redigering enkelt kunne kutte fra bunn av artikkelen for å få den til å passe inn på avissiden eller i sendeskjemaet. Leksikonartikler trenger ikke følge en slik stil, men kjennskap til denne skrivemåten kan være til hjelp i planleggingen og utformingen av en artikkel.

SammendragsstilRediger

Sammendragsstil har likheter med nyhetsstil, men avviker i det at den anvendes på emner i stedet for artikler og fokuserer på innledende avsnitt i stedet for innledende setninger. Hensikten er å distribuere informasjonen i artikkelen så lesere med varierende behov for informasjon kan få det dekket. Leseren vil da selv kunne bestemme hvor mye informasjon hun/han skal motta, ved bruk av gradvis lengre avsnitt unngår man at leseren overveldes med en gang.

Det er to vektige grunner for å bruke sammendragsstil i Wikipedia. En er at ulike lesere ønsker ulik grad av informasjon; noen lesere vil bare ha en rask oversikt og er fornøyd med introduksjonen, andre trenger mer informasjon og leser hele artikkelen mens atter andre også leser eventuelle underartikler. Den andre grunnen er at en artikkel som er for lang lett blir kjedelig å lese, lett kan gjenta seg selv og presenterer tekst som gjerne kunne vært mer presis.

Skriv norskRediger

I valget mellom to begreper, velg alltid det norske begrepet. Eksempelvis er det bedre å skrive medlemmer i en rockgruppe enn line-up. Ikke del ordene slik man gjør på engelsk; skriv musikkanmelder og ikke musikk anmelder, skiltmaker, og ikke skilt maker. På norsk brukes ikke apostrof i genitiv: Johns musikk, ikke John's musikk (men Sokrates’ død).

Alle fag har sin terminologi, men velg ikke fremmedord unødvendig eller for å imponere. Et kort norsk ord slår bedre enn et sjeldent brukt fremmedord, lik er bedre enn ekvivalent.

Tilpass endringer: Om du legger til informasjon i en artikkel så sørg for at det passer med teksten som allerede er der. Artikler på Wikipedia skal ikke være lappetepper av setninger lagt til av ulike bidragsytere.

Korrekte artikler betyr også korrekt rettskriving; for bokmåls/riksmålswikipedia forholder vi oss til Språkrådet og bokmålsordboken. Se gjerne også på veiledningene på nettstedet Korrekturavdelingen.

Kjør teksten gjennom en stavekontroll. Er du usikker på et ord kan du også forsøke Googles søkemotor; i skrivende stund gir annerkjennelse (som er et feilstavet ord) 10 000 treff, mens anerkjennelse (som er korrekt stavet) gir 500 000 treff.

Skriv for fremtidige lesereRediger

Den teksten du skriver i leksikonet i dag, skal gi like stor mening for en leser om ti år, som den vil gi for en leser i dag. Det betyr blant annet at du i stedet for «Veien ble åpnet for ferdsel i år» bør skrive «Veien ble åpnet for ferdsel i 2022». Tilsvarende bør du unngå setninger der du tidfester hendelser med ord som «nå», «i dag», «i fjor», «neste år», «om to år», osv.

Unngå svulstige ordRediger

Stol på artikkelens fakta og leserne, i stedet for å skrive:

«Bjørn Dæhlie er verdens beste skiløper», kan du dokumentere hans prestasjoner:
«Bjørn Dæhlie har vunnet 8 OL-gull, 9 VM-gull, seks sammenlagtseire og 46 enkeltseire i verdenscupen.»

Den første setningen påstår at Bjørn Dæhlie er verdens beste skiløper, mens den siste viser at han har vunnet svært mange medaljer.

Unngå historisk presensRediger

Mange litterære verk, herunder biografier, benytter seg ofte av fortellerteknikken historisk presens, altså at man forteller i nåtidsform det som har skjedd tidligere, for eksempel «...etter dette, begynner han med det, og da skjønner han at han heller skulle gjøre noe annet...». Dette er en stil som dramatiserer stoffet, men er lite analytisk og leksikalt, hvor man i stedet skal nøkternt, og mest mulig verdinøytralt, videreformidle hva som skjedde, ref. innledningen til dette avsnittet som sier: så skal artikkelen ha en formell, upersonlig tone og skrives med distanse til stoffet den handler om. Historisk presens videreformidler i stor grad subjektets perspektiv, og hever seg ikke over det som skjedde der og da. Der hvor vedkommendes perspektiv er viktig (og det er det ofte) for forståelsen, skal dette gjengis ved at det redegjøres for at han/hun så det på den og den måten (og derfor handlet vedkommende slik eller slik), altså som et forklarende element.

Artikkelens toneRediger

Wikipedia er ikke en manual, håndbok, lærebok eller et vitenskapelig tidsskrift. Artikler i Wikipedia, som andre leksikonartikler, bør skrives i en formell tone. Dette vil avhenge av emnet man skriver om, men tonen bør følge stilen brukt i artikler av utmerket og anbefalt klasse i samme kategori; samtidig som den er forståelig for en vanlig leser. En formell tone betyr ikke at artikkelen skal skrives med et snirklet og uforståelig departementalt språk, men at språket bør være effektivt og forretningsmessig.

Artikler skal ikke skrives utfra eget perspektiv, artikler med ord som jeg og oss signaliserer ofte et brudd med Wikipedias krav om objektivitet. Andre person, du eller din er et perspektiv som ofte anvendes i håndbøker og passer ikke i et leksikon. Første og andre person bør kun brukes ved direkte sitat fra en person omtalt i artikkelen. Artikkelen bør også skrives kjønnsnøytralt. Utropstegn bør kun brukes i direkte sitat.

Gi leseren sammenhengRediger

Wikipedia er et internasjonalt leksikon, dette gjelder alle språkversjoner, også norsk wikipedia på bokmål og riksmål. Menneskene som leser Wikipedia har ulik bakgrunn, utdannelse, alder og livssyn. Sørg for at artikkelen du skriver er tilgjengelig for så mange lesere som mulig. Gå ut fra at brukerne leser artikkelen for å lære. Det er mulig at leseren ikke vet noe om emnet; artikkelen må derfor gi en fullstendig forklaring av emnet.

Bygg nettetRediger

Husk at hver artikkel i Wikipedia er tett knyttet til et nettverk av andre emner. Ved å etablere ulike lenker mellom tilknyttede artikler og emner gir man leseren sammenheng. Siden Wikipedia ikke er en lang, nummerert liste med nøye organiserte artikler som i et papirbasert leksikon er det svært viktig å koble relevante artikler og emner til hverandre. Hver artikkel bør derfor ha lenker til mer generelle artikler hvis funksjon er å kategorisere artiklene.

Når du lager lenker i artikkelen bør du vurdere om lenken gir leseren sammenheng. Det er ikke nødvendig i lenke ti ganger til samme ord i en artikkel, vanligvis holder det ved første gangs bruk av ordet. Samtidig er det viktig å huske at ganske trivielle saker også kan være interessant å lese om for noen; kan du lage en attraktiv lenke til et marginalt fenomen så gjør det gjerne.

Sørg for at artiklene du skriver ikke er «foreldreløse», dvs at den ikke har lenker fra en annen artikkel. Når du skriver en ny artikkel så lag lenker til den fra en eller flere andre artikler. Det må alltid være en ubrutt kjede av lenker fra hovedsiden til hver artikkel i Wikipedia. Ved å prøve å navigere fra hovedsiden til din artikkel vil du sannsynligvis finne relevante artikler å lage lenker fra.

Ta med det selvsagteRediger

Ta med informasjon som er selvsagt for deg, for leseren kan det være ukjent. Ta for eksempel følgende setning:

Det står ikke noe om at Volvo Amazon er en bilmodell, setningen forutsetter at leseren vet det. At Ford Mustang er nok en bilmodell er muligens ei heller klart for alle. Til sist er årstallet lenket, om leseren trykker på den lenken kommer hun/han til en side som ikke har noe informasjon relatert til setningen. En mer informativ setning om samme kan være:

Det er imidlertid ingen grunn til å overdrive; å lenke et alment kjent ord som bil er for mye av det gode.

Vær forsiktig med sjargong og fargerRediger

Sjargong, faguttrykk og ord på andre språk bør man være meget forsiktig med, husk at dette er et leksikon for de som bruker bokmål/riksmål. Hvis man må bruke slike ord/uttrykk så må de som en regel gis med forklaring, som det er gjort i artikkelen om Perestrojka.

Ord som har utenlandsk bakgrunn kan eventuelt ha disse i parantes, men vær oppmerksom på at om ikke brukerens nettleser har korrekt kodebibliotek installert vil hun/han kun se spørsmålstegn i stedet for f.eks. kinesiske tegn.

Man bør være konservativ og forsiktig i bruk av farger. PCer og nettlesere er forskjellige og man kan ikke forutsi at resultatet blir det samme på alle skjermer. Husk at Wikipedia er internasjonalt, farger kan ha ulik betydning i andre kulturer. For mye bruk av farger gjør lett at siden virker overlesset og lite leksikalsk; husk less is more når det gjelder farger.

Relevans, kilder og faktaRediger

Wikipedia har ikke navngitte forfattere for sine artikler, men baserer seg på at kildene til artiklene skal være lett tilgjengelige for leseren. Artiklene i Wikipedia skal være så korrekte som mulig, derfor må du ha et våkent øye for alt som kan være feil når du skriver. Husk også Wikipedias absolutte krav om objektivitet. Om du er i tvil om noe er korrekt, så slå det opp i forskjellige bøker og anerkjente oppslagsverker om emnet.

Relevante emner å skrive omRediger

Selv om det er mange temaer som det ikke finnes artikler om på norsk Wikipedia, så er det heller ikke meningen at leksikonet skal handle om alt. Det er utarbeidet egne relevanskriterier for det som er fornuftig å skrive om. Artiklene skal ha nasjonal eller internasjonal betydning. Det vi skriver om må ha betydning over tid og være av allmenn interesse. Et fagteama eller fenomen skal være godt etablerte innenfor fagområdet. Husk også hva Wikipedia ikke er, artikler som ikke er relevante risikerer å bli slettet raskt.

Sjekk fakta og bruk kilderRediger

En viktig del av arbeidet med å skrive korrekte artikler er å vise til relevante kilder. Utøv kildekritikk når du vurderer kildene du vil bruke, det vil si å utvise kritisk sans til informasjon. Fire verdier nevnes i Store norske leksikon som kriterier for å vurdere informasjonens kvalitet og relevans for artikkelskrivning:

  • Troverdighet: Er kilden til å stole på?
  • Objektivitet: Er kilden nøytral?
  • Nøyaktighet: Finner du spor etter juks eller slurv?
  • Egnethet: Finner du svarene du trenger?

Ofte vil det være litteratur innenfor et fagfelt som regnes som standardverker. Standardverker vil si at visse tekster anses for å være grunnleggende og autoritative (troverdig) på sitt område. Innenfor grunnlegende fysikk regnes den amerikanske boken University Physics som et standardverk, mens innenfor norsk sosiologi regnes Det norske samfunn. Innenfor de fleste fagfelt vil det være bøker og artikler som ansees å være vesentlige å benytte som kildeskrifter i en leksikonartikkel. Et gjennomarbeidet bokverker om et omfattende tema vil både gi inspirasjon til hvordan stoffet i en artikkel kan disponeres og hva som er relevant å ta med. En grunnleggende regel er å bruke flere kilder, så forsøk å finne et passende utvalg. Om mulig bør det velges norskspråklige kilder.

Artikler skal som hovedregel inneholde henvisning (referanser) i teksten til fotnoter med videre henvisning til publiserte tekster under overskriften «referanser» ned på artikkelsiden. Som gangbare kildeskrifter regnes bøker, tidsskrifter, forskningsartikler, avsier, nettsider og lignede. Hensikten med å oppgi kilder er at det skal være mulig for leseren og andre skribenter å finne ut av hva som er grunnlag for artikkelen. Henvisninger må være nøyaktige og korrekte, slik at andre kan finne de boksidene informasjonen er hentet fra eller hvilken tidsskriftartikkel som ligger til grunn. Bruk av kilder forklart i artikkelen Bruk av kilder.

Bruk av tekst i kildeskrifter må gjøres under hensyn til blant annet sitatretten og reglene om opphavsrett. Man bør så langt det er mulig omskrive kildeteksten med egne ord. Om du velger å gjengi én eller flere setninger ordrett, må dette markeres med anførselstegn.

LenkeråteRediger

Referanser til nettsider kan dessverre utsettes for lenkeråte. Det vil si at siden flyttes eller fjernes, slik at internettadressen som er satt inn i en referanse i Wikipedia ikke lengre virker. En leser som trykker på lenken i referansen vil dermed ikke bli omdirigert til siden direkte, men kanskje komme til en side som sier at innholdet ikke finnes eller er borte. Det er dermed nyttig at nøyaktig tittel på artikkelen er oppgitt, slik at det er mulig å søke etter artikkelen via Google eller Wayback Machine. Navn på forfatter og dato for publisering kommer også godt med for å lete opp gamle nettsider. Malen for referanser har med disse opplysningene Mal:Kilde www.

Oversetting av artikler fra andre språkRediger

Oversettelser av Wikipedia-artikler på andre språk er en akseptert arbeidsmetode på Wikipedia. For slike oversettelser finnes det bestemte verktøyer i bruk, som den innebygde og delvis automatiske oversetteren i Wikipedia. Gå til «Bidrag», og velg «Oversettelser». Slike oversettelser bør forsynes med {{mal:oversatt}} for å angi hvilket språk en artikkel eventuelt er oversatt fra, og for å innfri kravene i GFDL. Malen plasseres på diskusjonssiden, se som eksempel Bill of Rights (England) og Diskusjon:Bill of Rights (England). Om bare deler fra en artikkel på ett annet språk er oversatt, brukes {{mal:bearbeidet}}.

En automatisk oversetter vil noen ganger ikke gi riktig norsk ord. Da må man ikke gjette seg til betydningen av noe man ikke forstår, eller finne opp nye ord som «mangler» på norsk. Dersom du er usikker på et ord eller en setning, kan du forhøre deg med andre bidragsytere. Spør andre forklart hvordan du kan komme i kontakt med andre som skriver på Wikipedia.

Oversettelser av artikler skjer vanligvis med følge av de kildehenvisninger som står i den originale artikkelen. Ofte vil mange kilder ikke være tilgjengelige ved oversettelsen, for eksempel om kildeskriften kommer fra en bok du ikke har tilgang til eller fra en tidsskrift som krever abonnement. Det kan medføre risiko for at oversettelse til norsk viderebringer feil i den originale Wikipedia-artikkelen. Noen tips for å verifisere informasjon i kildeskrifter:

  • Søk etter andre kilder (artikler, tidsskrifter, bøker, aviser, nettsider og lignende) som har informasjon om samme tema.
  • Mange bøker, spesielt internasjonale lærebøker, kan lastes ned gratis etter at det er kommet nye revisjoner.
  • Andre oppslagsverk (om andre forfattere av leksikalske tekster ikke har tatt med informasjonen, kan det hende den ikke er relevant eller er misvisende).

Lykkes du ikke noen av disse tipsene, kan det være best å utelate tvilsom informasjonen ved oversettelse. Kanskje blir kilden tilgjengelig i fremtiden, eller at andre bidragsytere kan hjelpe med tilgang til nettopp den boken eller det tidsskriftet som referansen viser til.

Ved oversettelse av sitater bør den originale teksten være lett tilgjengelig for leseren. Det kan skje i en parentes i løpende tekst, i en sitatboks [[mal:sitat|({{sitat}}]] eller i en {{[[Mal:Note|note]]}} Den sistnevnte metoden er vist i artikkelen Slaget om Frankrike.

Spør andreRediger

Dersom du er usikker på noe, enten det gjelder faglige ting, formatering eller oversetting fra fremmede språk, er det hjelp å få fra andre som skriver på Wikipedia. Det kan skje ved å legge en melding på artikkelens diskusjonsside, med nærmere beskrivelse av problemet. Du kan pinge {{ping|bruker}} bidragsytere med spesialkunnskap i det aktuelle språket eller kjennskap til et spesielt tema. Disse kan du finne i våre kategorier, for eksempel for engelsk [[Kategori:Bruker en-1]] eller for historie [[Kategori:Historie-wikipedianere]]. Du kan også spørre åpent på Torget eller Nybegynnerforum.