Wikipedia:Kandidatsider

Gå direkte til kandidatene
Våre beste artikler

VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER: Dette er siden for å foreslå artikler og lister til å bli anbefalte artikler, gode lister og portaler og utmerkede artikler.

For å foreslå artikler/lister og for å delta i diskusjonene her må du ha lest disse kriteriene. Alle artikler som foreslås må oppfylle disse kravene. En nominasjon bør ha en begrunnelse, med vekt på artikkelens kvaliteter. Nominasjonen bør på forhånd være avklart med hovedbidragsyter(e) til artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må likevel anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter (eller andre) bør være innstilt på å bidra til å diskutere og utbedre mangler som blir påpekt i løpet av prosessen.

I løpet av prosessen kan du skrive kommentarer til artikler, og tydeliggjøre ditt syn ved å «stemme» for eller imot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikk- og formateringsfeil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.

Det er ikke nødvendig å ha noen spesielle faglige forutsetninger for å delta i diskusjonene. Wikipedia er basert på arbeidet til generalister med greie allmennkunnskaper som har evne til å lese og forstå en tekst. I kandidatprosessene kan allmenndannelsen være grunnlag for å gi råd om rettskriving, klart språk, wiki-formatering og disponering av teksten. Med allmennkunnskaper kan man også stille gode spørsmål om hvilke utsagn som trenger å kildebelegges, og gode oppklaringsspørsmål til setninger vi ikke forstår. Dersom du i tillegg også har spesielle kunnskaper om et eller flere fagområder, er du desto mer velkommen til å delta.

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på Wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsyteren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Artikler bør fortrinnsvis nomineres til en bestemt status, enten anbefalt eller utmerket. Dersom du ikke er sikker på hvilke av kravene artikkelen oppfyller kan du nominere den til utmerket og sekundært til anbefalt; i såfall lister du den under høyeste forslag (utmerkede). Lister og portaler kan bare nomineres til ett nivå av kvalitetsstatus.


Kriterier for vurdering av artiklerRediger

Vurderingen av anbefalte artikler og gode lister og portaler varer minst én uke. Vurderingen av utmerkede artikler varer minst to uker.

Anbefalte artikler

En anbefalt artikkel bør:

  • være godt skrevet, uten grammatikk- eller stavefeil
  • ha en godt disponert tekst som presenterer emnet på en ryddig og helhetlig måte
  • være passe lang. Lange tekster bør redigeres slik at deler av stoffet flyttes ut i egne artikler.
  • være i samsvar med Wikipedias retningslinjer for nøytralitet, verifiserbarhet, og ingen originalforskning
  • gi en faglig korrekt presentasjon av emnet og vise til relevante og pålitelige kilder

I tillegg bør den:

  • ha en velskrevet introduksjon, som oppsummerer artikkelen i korte trekk
  • være satt opp og formatert i tråd med gjeldende stilidealer
  • være illustrert med relevante bilder. Bildene skal ha korrekt utfylt lisensbeskrivelse og må gjerne utstyres med alternativ tekst for skjermlesere.
  • ikke gjøre bruk av materiale beskyttet av opphavsrett.
  • ha avklart eventuelle større uenigheter om stoffet, og oppdatere vesentlige endringer i emnet
Utmerkede artikler

Alle kriteriene for «anbefalt» gjelder også for «utmerkede artikler». I tillegg bør en utmerket artikkel:

  • beskrive sitt emne med vekt på nyanser og variasjon, ikke bare som én trend/hendelse
  • presentere flere ulike meninger og tolkningstradisjoner om emnet
  • gjenspeile relevant faglitteratur om emnet
  • sette emnet inn i en større sammenheng
  • være oppdatert faglig og innholdsmessig

Det er en fordel om de mest relevante underartiklene eksisterer, ihvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de befinner seg innenfor samme tema, men det er ikke noe krav om at artiklene skal være fri for røde lenker.

Gode lister og portaler

Utdypende artikler: Wikipedia:Lister og Wikipedia:Portaler

  • Gode lister bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
  • Gode lister skal være ryddig presentert, med godt språk, fyldig innledning, i tråd med stilmanualene og ha en stabil redigeringshistorie.
  • De bør også være illustrert med relevante bilder. Disse må ha en korrekt utfylt bildelisens og en alternativ tekst for skjermlesere
  • Alle enhetene på listene skal være beskrevet i egne artikler. Lister med mange enheter kan ha kortere underartikler enn lister med få artikler, men alle enkeltartiklene bør være over stubbnivå.
  • Kriterier for gode portaler er bl.a.: organisert rotasjon, rimelig antall felt, grundig bruksanvisning, godt artikkeltilfang og en stabil struktur som forhindrer tomme felt.


Hvordan foreslå artiklerRediger

Bruksanvisning for artikkelnominasjon og kandidatprosessen

For å foreslå en artikkel, følg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenavn med navnet på siden du foreslår)

I.
Rediger (sidenavn).

  Skriv inn følgende tekst helt øverstdiskusjonssiden til artikkelen:

{{kandidatartikkel|type=aa/ua/gl/gp}}
II.
Lag avstemningssiden


For å lage avstemningssiden til artikkelen, skriv inn artikkelens navn etter skråstreken i feltet under, og trykk «Foreslå ny artikkel». Følg instruksjonene. På den siden du kommer til her, kan du spesifisere om du foreslår artikkelen vurdert kun som anbefalt eller som både anbefalt og utmerket.


III.
Legg til en linje på diskusjonssiden.

 Følg   denne lenken   og legg til en linje øverst blant forslagene slik:

{{forslag|sidenavn}}

Da er du ferdig! Du har nominert en artikkel til å bli anbefalt/utmerket.

Hvis du vil foreslå en artikkel som har vært nominert tidligere, legger du til (andre nominasjon) etter artikkelnavnet i boksen over, og skriver så {{forslag|Artikkelnavn (andre nominasjon)}} istedet for {{forslag|Artikkelnavn}} som beskrevet over. Du bytter også ut {{kandidatartikkel}} med {{kandidatartikkel|2}} på artikkelens diskusjonsside. (Om du ikke forstår, bare spør om hjelp.)

Hvis du vil skape litt oppmerksomhet rundt nominasjonen kan du legge inn en kort notis på Wikipedia:Torget. Du kan for eksempel bruke denne malen:

{{subst:Notis|Artikkelen [[eksempel]] er nominert til [[WP:AA]]. 
Se [[Wikipedia:Kandidatsider/eksempel]]. Mvh. ~~~~ | Notis om kandidatartikkel: [[eksempel]]}}
Wikipedia:Portal/Oppslagstavle kan du også legge inn en notis om kandidatvurderingen ved hjelp av Mal:La stå.

Når kandidatvurderingen er avsluttet etter én (to) uker, skal den oppsummeres med: {{KAavsluttet|kode |~~~~}} (Erstatt kode med en av disse kodene: aa, ua, gl, gp, nei). For selve oppgraderingen av artikler, følg instruksjonene her. Avstemningene for vedtatte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte, og avstemningene for avslåtte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte. Det skal også settes en mal i selve artikkelen ({{anbefalt}}, {{utmerket}}, {{god liste}} eller {{god portal}}) og på dens diskusjonsside ({{anbefalt artikkel}}, {{utmerket artikkel}}, eller {{gode lister}}

Hvis du ønsker å foreslå nedgradering av en utmerket eller anbefalt artikkel, er riktig fremgangsmåte å merke artikkelens diskusjonsside med {{UA-vedlikehold}}, og ellers følge veiledningen på Mal:UA-vedlikehold.

Kandidater og kommentarerRediger

Utmerkede artiklerRediger

Fornybar energiRediger

En bred og grundig presentasjon av ulike energikilder, og potensialet de har i bærekraftperspektiv. Pent arbeid som Frankemann (diskusjon · bidrag) har vært hovedbidragsyter til. Dette er hans kandidatartikkel nr 71. M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:27 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:27 (CET)
  2.   For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 16:35 (CET)
  3.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2022 kl. 21:29 (CET)

UtmerketRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:27 (CET)
  2.   For Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 16:35 (CET)
  3.   For Vanlig solid arbeid om viktig tema fra Frankemann. --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2022 kl. 21:29 (CET)

KommentarerRediger

Kommentarer fra Vasmar1Rediger

Synes dette er en grundig, god artikkel! Kvalifiserer absolutt til UA. Jeg har to spørsmål. Artikkelen er litt avansert noen plasser, så det er ikke sikkert dette er feil, men for meg var dette vanskelig å forstå;

  • «De mest høyverdige geotermiske ressursene (...)» Fortjener en ressurs å aktes og æres?
  • «(...) en har har forsøkt å skape små åpninger i berggrunnen». Hvordan «skape», og hvem har forsøkt? Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 16:34 (CET)
Høyverdig energi er et vanlig faguttrykk, se Store Norske for en forklaring. Vi har en stubb sjøl, Høyverdig energiform. --Trurl (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 22:22 (CET)
Takk for oppklaring av den! Hadde bare hørt definisjonen av ordet, burde ha googlet det.   Mvh Vasmar1 (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 22:28 (CET)
Hei Vasmar1, ja som Trurl sier så brukes slike uttrykk innenfor teknologi og vitenskap, selv om en kanskje skulle tro at de hørte hjemme i teologien. Jeg har satt inn en forklaring i kapittelet med begrepsavklaringer, men ser at det kommer et helt avsnitt med ytterligere forklaringer i kapittelet Elektrisk energilagring. Teksten i sitatet «[…] en har har forsøkt å skape små åpninger i berggrunnen», mener jeg blir forklart nokså utførlig i de etterfølgende setningene. Det dreier seg altså om å lage sprekker i fjellgrunnen ved hjelp av å injisere vann med svært høyt trykk i en borebrønn. Fint om Vasmar1, leser gjennom mer av artikkelen, for det er folk som deg, som ikke er inne i fagterminologien, som oppdager setninger og ord som trenger lenker eller definisjoner.--Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 10:08 (CET)
Kommentarer fra Erik den yngreRediger

Meget bra arbeid om særs viktig tema. Litt pirk må til som vanlig:

Definisjonen: «....produsert fra fornybare ressurser, som på naturlig vis fornyes innenfor et menneskelig tidsperspektiv.»

Denne tilsvarer den engelske og er sikkert formelt korrekt, men jeg synes den er litt tung. Jeg måtte lese den 2-3 ganger for å ta poenget. Ordet "fornye"/"fornybar" brukes dessuten flere ganger i samme setning (noe som er uheldig fordi det får anstrøk av sirkulær definisjon). Intuitivt ville jeg definert det omtrent som

«....produsert fra ressurser som på naturlig vis fornyes i samme takt som ressursen forbrukes.»

Er det mulig å ha litt mindre presis, men mer tilgjengelig definisjon som første setning og en mer formell nedenfor? --Vennlig hilsen Erik d.y. 22. jan. 2022 kl. 21:36 (CET)

Pirk må til Erik d.y., har endret på definisjonen i første setning, men ikke helt som du foreslå. Jeg mener at hele det første avsnittet forsøker å forklare og eksemplifisere hva fornybar energi er for noe. Ser det greit ut nå? Håper du har tid til å lese og kommentere mer frem til 3. februar. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 10:17 (CET)
Beklager mas, men det var dette jeg hengte meg opp i «... innenfor et menneskelig tidsperspektiv». Jeg måtte fundere en stund på hva som egentlig ligger i dette, og da antar jeg at mange andre vil reagere på samme måte. Jeg forstår at det kan være vanskelig å definere presist: solkraft og bølgekraft «fornyes» umiddelbart, mens vannkraft kan ta 1 år eller mer (avhengig av type) og bioenergi avhengig av hvordan man ser det (skogen vokser hele tiden). Derfor mitt forslag om formulere det på intuitivt forstålig om enn ørlige upresist. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 16:08 (CET)
Menneskelig tidsperspektiv er nok tiden frem til vi ikke finnes lengre. Om alle geotermiske resurser, har så store reserver at de værer frem til det siste menneske har utåndet, ja da er det en fornybar resurs. Motsatt om jordskorpen kjøles ned med uttak av jordvarme og bare varer i noen få hundre år, så er den ikke fornybar. Solen skal vel enda skinne i flere hundre millioner år, men så lenge har ikke vi menneskene ambisjoner om å eksistere, så for oss er den en fornybar resurs. SLN har denne definisjonen i første setning: «Fornybar energi er betegnelsen på energikilder som har sin opprinnelse i naturens eget kretsløp og som, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, kontinuerlig fornyes og dermed kan anses som uuttømmelige.» Det er vel ikke så ulikt det vi har forstøkt å si. --Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 19:53 (CET)
Hmm. Jeg trodde det handlet om perspektivet i et gjennomsnittlig menneskes levetid (skogen jeg hogger ned vokser opp sånn cirka innenfor en mannsalder). Jeg må være ærlig å si at dette er en veldig vanskelig definisjon og et stykke unna intuitiv forståelig. Jeg trodde at fornybar handlet om en ressurs som fornyes i takt med at den forbrukes, ikke at det ressurser finnes i så rikelige mengder at den var så lenge menneskene finnes på jorda - dette siste kan gjelde geotermisk men også muligens atomkraft. Vi kan naturligvis ikke endre en definisjon basert på konsensus i autoritative kilder, men det vanskelige begrepet «menneskelig tidsperspektiv» bør utdypes. --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 21:32 (CET)

Flere punkter:

  • «Fornybar energi avgis som oftest i fire former: elektrisitet, luft og vann oppvarming/kjøling, transport og rural (ikke knyttet til distribusjonsnett).» Hva menes med «rural» her? Og kanskje skrive «Fornybar energi distruberes som oftest...», jeg bruker helst ordet «avgi» i sammenhenger som «avgi vond lukt» etc.
Ja, høres helt merkelig ut. Har skrevet om, tror det ble mer forståelig nå.--Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 19:53 (CET)
  • Mer generelt om ingressen: Mulig at den er litt for informasjonstett. Kanskje det kan hjelpe med flere avsnitt (luft).

--Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 16:12 (CET)

Tja, kanskje det er avsnitt to som gir det inntrykket? En investor eller en samfunnsgeografi vil kanskje finne informasjonen i dette avsnittet interessant, men kanskje ikke en skoleelev? Kanskje vi heller burde skrive mer om de forskjellige energikildene? Altså en mer teknisk vinkling? Kom med forslag. Hva sier Ulf Larsen? Hilsen Frankemann (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 19:53 (CET)
Jeg er glad i tall, på en nokså nerdete måte,   men jeg blir svimmel når en serie tallene pakkes inn i brødtekst - foretrekker tabell. Nei det handler vel mest om hvor omfattende og "dyp" ingressen skal være. Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 21:38 (CET)
Kommentarer fra MewasulRediger

Spennende artikkel, gleder meg til å lese :) Jeg slenger meg på kommentarer til ingressen her:

  • I første setning står det at fornybar energi er energi som kan fornyes innen «et menneskelig tidsperspektiv». Jeg ser at en-wiki og SNL skriver det samme, og jeg ser litt hvor de vil hen, men jeg synes det er noe uklart. Søker jeg videre i håp om å finne en definisjon på hva et menneskelig tidsperspektiv kan være, kommer jeg imidlertid stort sett bare til artikler som handler fornybar energi, så for meg ser dette faktisk ut som et uttrykk som bare brukes i denne forbindelse. Er det mulig å konkretisere tidsspennet litt mer? Jeg antar det vil variere noe, jeg ser for meg et spenn fra vindenergi (som omtrent umiddelbar) til biomasse (som må dyrkes opp igjen).
Bra du hiver deg på Mewasul. Du og Erik d.y. resonerer helt likt, men allikevel var det ikke det som menes. Ta en titt litt over og se hva jeg skrev til Erik d.y. Ser ikke ut til å være lett å finne en god norsk definisjon, men en forklaring jeg fant på en nettsiden var denne: «Fornybare energikilder har sin opprinnelse i naturens eget kretsløp og vil derfor, innenfor et menneskelig tidsperspektiv, kontinuerlig fornyes.» EIA kommer med denne definisjonen på fornybar energi: «Renewable energy is energy from sources that are naturally replenishing but flow-limited; renewable resources are virtually inexhaustible in duration but limited in the amount of energy that is available per unit of time.» Slik at begrepet menneskelig tidsperspektiv ikke ikke nevnes. Greier ikke å finne en definisjon på menneskelig tidsperspektiv, selv om jeg er sikker på at jeg må ha lest det ett eller flere steder. Skal vi skrive om definisjonen slik at vi ikke trenger å nevne menneskelig tidsperspektiv? --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)
  • Veldig detalj, men likevel: «De fleste fornybare energikilder er bærekraftige, med noen unntak, som enkelte former for biomasse.» – kanskje man kan bruke ordet «biomasse» der dette beskrives i mer detalj? Jeg lette etter mer info, og jeg fant det til slutt, men det hadde vært lettest å finne om jeg bare kunne søke etter ordet videre.
OK, fjernet dette begrepet fra ingressen dette unntaket ikke er nødvendig å nevne innledningsvis. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)
  • «Fornybar energi distribueres som oftest i fire former: (...)» – her listes det, såvidt jeg kan telle, seks former – er det noen av de som tilhører samme gruppe, eller skal det stå seks?
Ja, helt unødvendig tallord. Selv om referansen er fra den engelske artikkelen og er noen år gammel, så er det nok fremdeles disse formålene som nyter godt av fornybare energikilder. Forskjellige tekster kan nok dele inn i forskjellige kategorier. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)
  • Som Erik synes jeg mange tall i brødtekst kan bli litt mye. Kanskje tallene kan tas ut av ingressen og erstattes med mer beskrivende betegnelser som f.eks. «vannkraft utgjør det meste, dernest vind, og så ...»? De gjentas jo lengre ned i teksten, så for den interesserte leser burde det ikke være så vanskelig å finne frem til det.
Her synes jeg det ble litt vanskelig å bruke kvalitative ord for å beskrive forholdet. Har tenkt på at dette kunne vært fjernet, men hva skal vi så fylle den verdifulle plassen i ingressen med? Jeg tenker enda på det. En mulighet er noe av den informasjonen som kommer lengre ned. Tror at du og andre kan gi best innspill etter at du har lest gjennom helle artikkelen. --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)
  • Ifølge en:List_of_countries_by_renewable_electricity_production er det flere som er med i 100 %-klubben for fornybar energi! Imidlertid ikke Norge, men den forskjellen kommer sikkert av litt nyanser i definisjoner og hvordan man teller. Det er også 79 land kommer over 20 %. Vet du hva forskjellen mellom hvordan IRENA (som en-wiki stort sett bruker som kilde) og dine kilder teller?

Mewasul (diskusjon) 24. jan. 2022 kl. 22:27 (CET)

Nei du, så godt kjenner jeg ikke disse statistikkene. Men med litt søking på nettet er det mange datasett med tilhørende betingelser. Mulig det mest interessant er andel av fornybar energi i den primære energimiksen: ow much of our primary energy comes from renewables?. Om du går inn på det riktige kartet og trykker på «TABLE» får du opp en tabell som kan sorteres etter prosentvis andel (i 2019) fra fornybare kilder. Der troner Island (79 %) høyest etterfulgt av Norge (66 %). Skal vi velge denne fremstillingen og kilden? Hilsen --Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 18:23 (CET)
Kommentarer fra TrurlRediger

Bra artikkel, men jeg reagerer litt på dette avsnittet: «Havvarmekraft bruker temperaturforskjellen mellom kjøligere dyp og varmere overflatevann, hvor temperaturforskjellen kan være oppimot 20 °C.[80] Bare noen få forsøksinstallasjoner har blitt utviklet til kommersielle anlegg.[1]» Det stemmer ikke med norske forhold. Mange store kontorbygg langs norskekysten har varmepumper som benytter sjøvann. Veritas-senteret på Høvik fra 1976 var kanskje det første. Den nye regjeringskvartalet skal oppvarmes på denne måten. --Trurl (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 13:44 (CET)

 
Skjematisk modell av lukket OTEC-syklus.
Hei Trurl, før jeg redigerte og flyttet informasjon over til undereartikler, var beskrivelsen av anlegg som utnytter havvarmekraft mer utførlig. Dette dreier seg ikke om varmepumper, men store anlegg for å drive store turbiner for kraftproduksjon, se illustrasjon. Jeg tror det er like greit at jeg tar vekk denne informasjonen fra denne artikkelen, fremfor å bruke mange ord på å forklare noe som ikke er så viktig. Det er bedre om dette blir forklart utførlig i en underartikkel. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 15:53 (CET)

Anbefalte artiklerRediger

Holm O. BursumRediger

Det er nøyaktig to år siden vi forrige gang hadde en kandidatartikkel fra Efloean (diskusjon · bidrag). For min del kan han godt skrive flere. Han forstår både politikk og leksikonsjangeren. I noen tidligere kandidatartikler har jeg snakket om «eksempelbiografier» eller «case» for å belyse generelle mønster. (som her, her, her og her); jeg mener at Bursum kan leses slik, i tillegg til at det er en artig historie om en «cowboy fra Kløfta». M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:20 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:20 (CET)
  2.   For Litt knapp, men ok som anbefalt --Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2022 kl. 19:09 (CET)
  3.   For Ulflarsen (diskusjon) 22. jan. 2022 kl. 23:17 (CET)
  4.   For Trygve Nodeland (diskusjon) 24. jan. 2022 kl. 14:26 (CET)
  5.   For Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 20:53 (CET)

KommentarerRediger

Interessant stykke USA-historie og utvandringshistorie. Noen småting som vanlig:

  • Hilton-slekten er nevnt og det lenkes til en seksjon i artikkelen om Hilton-hotellene. Men Conrad Hilton var 20 år yngre enn Bursum. Ville vært fint og interessant om dette punktet ble utdypet feks om slektskap til Conrad Hilton.
  • Ingressen sier lite konkret om hans politiske ståsted, en linje eller to med hovedpunkter ville vært fint.

--Vennlig hilsen Erik d.y. 20. jan. 2022 kl. 19:13 (CET)

Jeg har klargjort dette med Hilton noe i innledningen. Det var ikke noen fullgod løsning å lenke det slik. Skal se om det går an å si noe mer fornuftig om hans politiske ståsted også. Erik F. 21. jan. 2022 kl. 09:04 (CET)
  • Ingressen har inneholder ordlyden «da New Mexico ennå lå i 'det ville vesten'». Det tok litt tid før jeg forsto hva som var ment, for jeg var ikke kjent med dette som et historisk begrep. Ville det vært bedre å skrive noe sånt som «Bursum virket som en konservativ politiker i New Mexico, i en periode som gjerne omtales som 'det ville vesten'.»
  • Det står også at «mange indianerstammer kompliserte forholdet til de føderale myndighetene». Hvis forhold er det de kompliserer, er det delstatens forhold til de føderale myndighetene, eller menes at de selv hadde et slikt komplisert forhold? Kanskje er det uansett litt upresist i en ingress, kort å skrive at noe var «komplisert». --Trygve Nodeland (diskusjon) 21. jan. 2022 kl. 11:01 (CET)
Til det kompliserte forholdet, så er den første lesningen riktig. Jeg tror det er nødvendig med en slik generalisering for å forstå betydningen av Bursums arbeid for å etablere New Mexico som en delstat. Kanskje kan vi strekke det til å si at indianerne og latinamerikanerne i New Mexico ble mistenkeliggjort av de føderale myndighetene. Det var en langvarig kamp for å bli trodd som lojale amerikanske borgere. Men det var også flere grunner til at dette tok lang tid. Prøvde meg i første omgang på denne omskrivingen: «Bursum var en konservativ politiker preget av mentaliteten i «det ville vesten». New Mexicos indianerkultur og spanske kolonifortid kompliserte forholdet til de føderale myndighetene.» Erik F. 21. jan. 2022 kl. 12:13 (CET)
Har skrevet om avsnittet: «Bursum var en konservativ politiker preget av mentaliteten i «det ville vesten». De føderale myndighetene så med mistro på New Mexicos store urbefolkning og spanske kolonifortid. Det var mye til Bursums fortjeneste at New Mexico gikk fra å være et føderalt territorium til å bli godtatt som en delstat med sin egen grunnlov.» Fungerer dette bedre? Erik F. 21. jan. 2022 kl. 13:53 (CET)
Det var meget oppklarende! At dette var komplisert, forstår vi nå.--Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 12:11 (CET)

Er det riktig å omtale han som norsk-amerikaner i ingressen? Riktignok snakket han norsk hjemmefra, men utover det synes det som han hadde minimal kontakt med Norge, og det nevnes ikke noe om besøk i Norge.

En annen sak, tilsvarende artikkel på engelsk nevner en aviskarriere etter den politiske, kanskje noe som også bør nevne her? Mvh. Ulflarsen (diskusjon) 22. jan. 2022 kl. 23:19 (CET)

Ja, «norsk-amerikansk» ble en prøveballong. Jeg tenkte at det norske ved Bursum vil være særskilt interessant for norske lesere å vite om, selv om det raskt kommer frem at hans liv er knyttet til USA. Jeg mener ikke at alle amerikanere av norsk slekt skal presenteres på denne måten, men tenkte at han levde i en annen tid, hadde norsk som morsmål, omgikk norsktalende slektninger, og hadde kontakt med det norske innvandrermiljøet i USA. Det er helt tydelig i de norsk-amerikanske avisene at de anså ham som «sin». En snedig opplysning er at den nye senatoren fikk et åpent hyllestbrev fra «Dovre Republican Club» i Chicago. Men hvor mye kontakt han hadde med gamlelandet, vet jeg ikke. Erik d.y. har nok synspunkter på det samme,[1] men jeg syntes at formuleringen, «en amerikansk politiker og rancher i Socorro i New Mexico av norsk opphav», ble kronglete. Jeg ser for meg, hvis jeg er i mindretall i mitt syn, at vi kan dele den opp: «… en amerikansk politiker og rancher i Socorro i New Mexico. Han hadde norsk opphav.»
Hva gjelder aviskarrieren, så kommer opplysningen fra Library of Congress.[2] Jeg har ikke funnet den igjen i noen andre, uavhengige kilder. Det har fått meg til å undre over om opplysningen overhodet er riktig. Derfor utelot jeg den heller enn å gjengi noe som kunne være feil. Det er uansett samstemmighet om at Bursum levde et tilbaketrukket liv i Socorro etter å ha vært senator. Erik F. 23. jan. 2022 kl. 12:53 (CET)
Jeg mener det er uheldig å omtale ham som «norskamerikaner», både fordi er upresist og fordi det generelt er uheldig å definere personer etter etnisk bakgrunn. Min foreldre og besteforeldre brukte «norsk-amerikanere» også (eller særlig) om personer som hadde flyttet tilbake til gamlelandet etter mange år i Junaiten. Jeg synes vi skal gå tilbake til det ryddige «… en amerikansk politiker og rancher i Socorro i New Mexico av norsk opphav.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 23. jan. 2022 kl. 15:56 (CET)
Da velger jeg å lytte til Ulf og Erik i dette spørsmålet. Erik F. 23. jan. 2022 kl. 17:12 (CET)

Det står at «Republikanerne i New Mexico kom i utakt med kravene om sosiale reformer, ...» men jeg finner intet om det i kildene. Hvor har vi det fra, og hva betyr det egentlig? --Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 12:37 (CET)

Jeg mener det skal være dekning for det i Moormans avhandling, sidene 364–366. Men da om «den gamle garde», ikke om Det republikanske parti som helhet. Så den kan ikke bli stående slik. I dette avsnittet antar jeg at vi er mindre interessert i maktkampen innen republikanerne og mer interessert i hvorfor Bursum tapte for en demokrat. Et forsøk: «Republikanerne i New Mexico klarte ikke å bilegge personkonflikter i eget parti, og partiet tok skade av innenriksminister Falls befatning med Teapot Dome-skandalen. Dessuten ble republikanerne utfordret av det store inntoget av nybyggere fra Texas og Oklahoma, som for det meste var demokrater. Republikanerne hadde også berodd på latinamerikanske velgere, som demokratene begynte å appellere sterke til.» Erik F. 23. jan. 2022 kl. 15:23 (CET)
Jeg er fornøyd. Trygve Nodeland (diskusjon) 23. jan. 2022 kl. 15:48 (CET)

Hei Erik F, fint å se en artikkel fra deg nå. Håper på mer! En liten ting: Burde det ikke stått litt mer om Bursums siste år? Der teksten her stopper, hadde han jo mange år igjen av livet. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 25. jan. 2022 kl. 20:53 (CET)

SolsemhulaRediger

Min femte artikkel om bergkunst i Trøndelag. Denne gangen har jeg hoppet fra helleristninger til hulemaleri. Den forrige var Kandidatsider/Helleristningene ved Holtås, og de andre er nevnt der. Som tidligere: all relevant faglitteratur er brukt, og jeg mener at jeg har gitt et dekkende bilde av feltet og av det som er skrevet om det. M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:07 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 14:07 (CET)
  2.   For --Trurl (diskusjon) 20. jan. 2022 kl. 22:17 (CET)
  3.   For Virkelig interessant lesning! Frankemann (diskusjon) 21. jan. 2022 kl. 22:37 (CET)
  4.   For Ulflarsen (diskusjon) 22. jan. 2022 kl. 22:40 (CET)

KommentarerRediger

Gode lister og portalerRediger