Wikipedia:Kandidatsider

Gå direkte til kandidatene

VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER: Dette er siden for å foreslå artikler og lister til å bli anbefalte artikler, gode lister og portaler og utmerkede artikler.

For å foreslå artikler/lister og for å delta i diskusjonene her må du ha lest disse kriteriene. Alle artikler som foreslås må oppfylle disse kravene. En nominasjon bør ha en begrunnelse, med vekt på artikkelens kvaliteter. Nominasjonen bør på forhånd være avklart med hovedbidragsyter(e) til artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må likevel anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter (eller andre) bør være innstilt på å bidra til å diskutere og utbedre mangler som blir påpekt i løpet av prosessen.

I løpet av prosessen kan du skrive kommentarer til artikler, og tydeliggjøre ditt syn ved å «stemme» for eller imot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikk- og formateringsfeil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.

Det er ikke nødvendig å ha noen spesielle faglige forutsetninger for å delta i diskusjonene. Wikipedia er basert på arbeidet til generalister med greie allmennkunnskaper som har evne til å lese og forstå en tekst. I kandidatprosessene kan allmenndannelsen være grunnlag for å gi råd om rettskriving, klart språk, wiki-formatering og disponering av teksten. Med allmennkunnskaper kan man også stille gode spørsmål om hvilke utsagn som trenger å kildebelegges, og gode oppklaringsspørsmål til setninger vi ikke forstår. Dersom du i tillegg også har spesielle kunnskaper om et eller flere fagområder, er du desto mer velkommen til å delta.

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på Wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsyteren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Artikler bør fortrinnsvis nomineres til en bestemt status, enten anbefalt eller utmerket. Dersom du ikke er sikker på hvilke av kravene artikkelen oppfyller kan du nominere den til utmerket og sekundært til anbefalt; i såfall lister du den under høyeste forslag (utmerkede). Lister og portaler kan bare nomineres til ett nivå av kvalitetsstatus.


Kriterier for vurdering av artikler rediger

Vurderingen av anbefalte artikler og gode lister og portaler varer minst én uke. Vurderingen av utmerkede artikler varer minst to uker.

Anbefalte artikler

En anbefalt artikkel bør:

  • være godt skrevet, uten grammatikk- eller stavefeil
  • ha en godt disponert tekst som presenterer emnet på en ryddig og helhetlig måte
  • være passe lang. Lange tekster bør redigeres slik at deler av stoffet flyttes ut i egne artikler.
  • være i samsvar med Wikipedias retningslinjer for nøytralitet, verifiserbarhet, og ingen originalforskning
  • gi en faglig korrekt presentasjon av emnet og vise til relevante og pålitelige kilder

I tillegg bør den:

  • ha en velskrevet introduksjon, som oppsummerer artikkelen i korte trekk
  • være satt opp og formatert i tråd med gjeldende stilidealer
  • være illustrert med relevante bilder. Bildene skal ha korrekt utfylt lisensbeskrivelse og må gjerne utstyres med alternativ tekst for skjermlesere.
  • ikke gjøre bruk av materiale beskyttet av opphavsrett.
  • ha avklart eventuelle større uenigheter om stoffet, og oppdatere vesentlige endringer i emnet
Utmerkede artikler

Alle kriteriene for «anbefalt» gjelder også for «utmerkede artikler». I tillegg bør en utmerket artikkel:

  • beskrive sitt emne med vekt på nyanser og variasjon, ikke bare som én trend/hendelse
  • presentere flere ulike meninger og tolkningstradisjoner om emnet
  • gjenspeile relevant faglitteratur om emnet
  • sette emnet inn i en større sammenheng
  • være oppdatert faglig og innholdsmessig

Det er en fordel om de mest relevante underartiklene eksisterer, ihvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de befinner seg innenfor samme tema, men det er ikke noe krav om at artiklene skal være fri for røde lenker.

Gode lister og portaler

Utdypende artikler: Wikipedia:Lister og Wikipedia:Portaler

  • Gode lister bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
  • Gode lister skal være ryddig presentert, med godt språk, fyldig innledning, i tråd med stilmanualene og ha en stabil redigeringshistorie.
  • De bør også være illustrert med relevante bilder. Disse må ha en korrekt utfylt bildelisens og en alternativ tekst for skjermlesere
  • Alle enhetene på listene skal være beskrevet i egne artikler. Lister med mange enheter kan ha kortere underartikler enn lister med få artikler, men alle enkeltartiklene bør være over stubbnivå.
  • Kriterier for gode portaler er bl.a.: organisert rotasjon, rimelig antall felt, grundig bruksanvisning, godt artikkeltilfang og en stabil struktur som forhindrer tomme felt.


Hvordan foreslå artikler rediger

Bruksanvisning for artikkelnominasjon og kandidatprosessen

For å foreslå en artikkel, følg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenavn med navnet på siden du foreslår)

I.
Rediger (sidenavn).

  Skriv inn følgende tekst helt øverstdiskusjonssiden til artikkelen:

{{kandidatartikkel|type=aa/ua/gl/gp}}
II.
Lag avstemningssiden


For å lage avstemningssiden til artikkelen, skriv inn artikkelens navn i feltet under, og trykk «Foreslå ny artikkel». Følg instruksjonene. På den siden du kommer til her, kan du spesifisere om du foreslår artikkelen vurdert kun som anbefalt eller som både anbefalt og utmerket.


III.
Legg til en linje på diskusjonssiden.

 Følg   denne lenken   og legg til en linje øverst blant forslagene slik:

{{forslag|sidenavn}}

Da er du ferdig! Du har nominert en artikkel til å bli anbefalt/utmerket.

Hvis du vil foreslå en artikkel som har vært nominert tidligere, legger du til (andre nominasjon) etter artikkelnavnet i boksen over, og skriver så {{forslag|Artikkelnavn (andre nominasjon)}} istedet for {{forslag|Artikkelnavn}} som beskrevet over. Du bytter også ut {{kandidatartikkel}} med {{kandidatartikkel|2}} på artikkelens diskusjonsside. (Om du ikke forstår, bare spør om hjelp.)

Hvis du vil skape litt oppmerksomhet rundt nominasjonen kan du legge inn en kort notis på Wikipedia:Torget. Du kan for eksempel bruke denne malen:

{{subst:Notis|Artikkelen [[eksempel]] er nominert til [[WP:AA]]. 
Se [[Wikipedia:Kandidatsider/eksempel]]. Mvh. ~~~~ | Notis om kandidatartikkel: [[eksempel]]}}
Wikipedia:Portal/Oppslagstavle kan du også legge inn en notis om kandidatvurderingen ved hjelp av Mal:La stå.

Når kandidatvurderingen er avsluttet etter én (to) uker, skal den oppsummeres med: {{KAavsluttet|kode |~~~~}} (Erstatt kode med en av disse kodene: aa, ua, gl, gp, nei). For selve oppgraderingen av artikler, følg instruksjonene her. Avstemningene for vedtatte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte, og avstemningene for avslåtte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte. Det skal også settes en mal i selve artikkelen ({{anbefalt}}, {{utmerket}}, {{god liste}} eller {{god portal}}) og på dens diskusjonsside ({{anbefalt artikkel}}, {{utmerket artikkel}}, eller {{gode lister}}

Hvis du ønsker å foreslå nedgradering av en utmerket eller anbefalt artikkel, er riktig fremgangsmåte å merke artikkelens diskusjonsside med {{UA-vedlikehold}}, og ellers følge veiledningen på Mal:UA-vedlikehold.

Kandidater og kommentarer rediger

Utmerkede artikler rediger

Jo Benkow rediger

En solid biografi over en sentral Høyrepolitiker, med (ikke uventet) Efloean (diskusjon · bidrag) som hovedbidragsyter. Jeg nominerer denne til UA fordi den er solid gjennomarbeidet, har et passende og gjennomtenkt detaljnivå, og bruker et bredt utvalg av kilder. M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 12:44 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 12:44 (CEST)[svar]
  2.   For 90sveped (diskusjon) 8. apr. 2024 kl. 17:52 (CEST)[svar]
  3.   For Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2024 kl. 18:55 (CEST)[svar]

Utmerket rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 12:44 (CEST)[svar]
  2.   For Ulflarsen (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 20:04 (CEST)[svar]
  3.   For Utvik (diskusjon) 31. mar. 2024 kl. 23:10 (CEST)[svar]
  4.   For Fin og balansert artikkel om fremstående politiker og personlighet. Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 00:11 (CEST)[svar]
  5.   For 90sveped (diskusjon) 8. apr. 2024 kl. 17:52 (CEST)[svar]
  6.   For Frankemann (diskusjon) 9. apr. 2024 kl. 18:55 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Denne måtte jeg lese to ganger: "Jo Benkows mor og far hadde begge blitt enke og enkemann tidlig." Underforstått at dette skjedde før de giftet seg og ble foreldre til Jo? --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 00:02 (CEST)[svar]

Det er riktig lest. Jeg har forsøkt å tydeliggjøre: «Jo Benkows foreldre hadde tidligere vært gift på hver sin kant, men mistet sine første ektefeller tidlig.» Erik F. 3. apr. 2024 kl. 01:44 (CEST)[svar]

Det står at kvinnene og barna ble deportert til Auschwitz, jeg slutter meg av dette til at moren ble drept (Våre falne. Grøndahl. 1949. ). Ble noen søstre drept? Ifølge våre falne ble faren Ivan Benkow født i Grodno (Hrodna) og moren Anne Louise født i Skottland, det bør kanskje nevnes. --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 00:11 (CEST)[svar]

Ja, har presisert: «… fluktplaner for kvinnene og barna i Benkow-familien, deriblant Jos mor og søster». Morens foreldre bodde ikke så lenge i Skottland, og Ivan bodde vel lengre i Sverige enn i Litauen, så etter min mening er det ikke så viktig med akkurat hvor de ble født, men det er ingen stor sak for meg. Erik F. 3. apr. 2024 kl. 01:44 (CEST)[svar]
Flott, takk. For den helhetlige historien er det vesentlig at de forlot tsarens besittelser i Baltikum, i likhet med de fleste norske jødene. Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 12:17 (CEST)[svar]

Hei Erik F., med første øyekast synes ingressen å være litt vel mye i «telegram»-stil. Utrykket «lyseblå» vet nok alle wikipedianere hva betyr, men neppe unge lesere uten så mye politiske kunnskaper. Et annet ord, eller kort forklaring vil være bedre. Skal se mer på artikkelen litt senere. Vennlig hilsen Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 12:11 (CEST)[svar]

Jeg ser poenget med det «lyseblå», så jeg har gjort et forsøk på å definere det: Jo Benkow ble oppfattet som «lyseblå»; en liberal og sentrumssøkende høyremann. Han hadde et sterkt engasjement for […]. Funker den? Erik F. 8. apr. 2024 kl. 21:49 (CEST)[svar]
  Ja, mye bedre nå! Skal forsøke å få lest over snart. Hilsen Frankemann (diskusjon) 8. apr. 2024 kl. 22:23 (CEST)[svar]

Anbefalte artikler rediger

Frisinnede Venstre rediger

En skulle tro at det var enklere å skrive en artikkel om et avsluttet fenomen, men Frisinnede Venstre kan være vanskelig å få tak på. Jeg skal si litt om hvordan jeg har tenkt.

Frisinnede Venstre er, som de fleste fenomener fra 1920-årenes høyreaktivisme i Norge (Fedrelandslaget, Samfundsvernet, Vort land, Foreningen til gjenreisning av Norges forsvar, etc.) ofte ramset opp sammen med de andre, men sjelden studert for seg. Ved å nærlese de kildene jeg har hatt for hånden, tror jeg at jeg har kommet frem til en samvittighetsfull kunnskapsoppsummering. I stedet for en fullt ut kronologisk fortelling, består artikkelen av nedslagspunkter i partiets historie.

Vi har ikke så mye erfaring med å vurdere artikler om partier, men jeg har tenkt at en god artikkel om Frisinnede Venstre, i tillegg til å inneholde data som ledere, velgeroppslutning og regjeringsdeltagelse, bør besvare noen spørsmål som leseren antagelig sitter med: Hvorfor oppstod partiet, og hvorfor eksisterer det ikke lenger? Hva stod det for, og hvordan var Frisinnede Venstre forskjellig fra Høyre? Hvordan var forholdet mellom partiene? (Konsensus er at det var mest en plage.)

Jo mer jeg har studert dette partiet, jo mer jeg har forstått at det ikke er, for å bruke et sitat fra artikkelen, «en enkel mellomting mellom Høyre og Venstre», og at det blir unøyaktig å bruke begreper som «den mest konservative og nasjonalistiske fløyen i Venstre». Partiet utfordrer også vår moderne oppfatning om hva et parti er.

Så håper jeg at denne prosessen kan få flere til å kaste sitt kritiske blikk på denne artikkelen. Erik F. 3. apr. 2024 kl. 12:07 (CEST)[svar]

Anbefalt rediger

  1.   Nøytral Erik F. 3. apr. 2024 kl. 12:07 (CEST)[svar]
  2.   For M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 21:55 (CEST)[svar]
  3.   For ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 22:17 (CEST)[svar]
  4.   For Pent! --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 22:24 (CEST)[svar]
  5.   For 12u (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 01:02 (CEST)[svar]
  6.   For Meget interessant artikkel! Hilsen Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 22:26 (CEST)[svar]

Utmerket rediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 21:55 (CEST) Rosverdig arbeid, som stiller de riktige spørsmålene til kildene.[svar]
  2.   For ///Mvh. 1000mm (diskusjon) 3. apr. 2024 kl. 22:17 (CEST)[svar]
  3.   For Pent (og viktig) arbeid! --Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 22:24 (CEST)[svar]
  4.   For 12u (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 01:02 (CEST)[svar]
  5.   For Ulflarsen (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 07:20 (CEST)[svar]
  6.   For Utvik (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 14:29 (CEST)[svar]
  7.   For Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2024 kl. 09:50 (CEST)[svar]
  8.   For Frankemann (diskusjon) 7. apr. 2024 kl. 22:26 (CEST)[svar]

Kommentarer rediger

Begynner umiddelbart med litt pirk:

  • jeg er ikke glad i poetiske formuleringer som «ble båret av politiske høvdinger».
  • «forbudsfanatikere» lenker til avholdsbevegelsen (ikke helt transparent)
  • «sterke overslag til Fedrelandslaget» - jeg fornemmer hva som menes, men det er litt vagt

--Hilsen Erik d.y. 3. apr. 2024 kl. 22:07 (CEST)[svar]

Pirk er bra, det! Jeg har tatt en runde på de formuleringene du nevner. Bedre nå? Erik F. 4. apr. 2024 kl. 00:06 (CEST)[svar]
  Hilsen Erik d.y. 4. apr. 2024 kl. 20:48 (CEST)[svar]
«Frisinn»

Det første spørsmålet jeg kommer på er om det i kildene fremkommer noen forklaring på bruken av ordet «frisinn» i det norske partinavnet. Selve ordet kommer av tysk, Freisinn, og opphaveren skal være Goethe, i et dikt med denne tittel fra 1815. Duden regner ordet som foreldet. Da Frisinnede Venstre ble stiftet i 1909 hadde det i nesten hundre år eksistert frisinnede partier i Sveits (1815), senere Tyskland og Nederland eksistert frisinnede politiske krefter. Det kan virke som om de ligger tett opp til de radikale. I Tyskland er de mot slutten av 1800-tallet likevel ikke radikaldemokratiske og dermed mot monarkiet, men likevel mot Bismarcks antiliberale politikk. Så, endelig: Vet vi noe om bruken av dette ordet hentet noe fra det politiske Europa, eller var det bare fra Goethe.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 10:04 (CEST)[svar]

«Gammelliberal»

Jeg ser ordet brukt i kilden, men finner ikke noen forklaring på det. Kjenner vi forskjellen på gammel- og nyliberal politikk?--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 10:04 (CEST)[svar]

Takk for kommentarer! Det siste først. «Gammelliberal» tolker jeg ganske enkelt som klassisk liberalisme, som stod i et motsetningsforhold til den sosialliberale tradisjonen.
Jeg har ikke funnet noen nærmere forklaring på partinavnet, eller begitt meg ut på noen større utforskning av begrepet «frisinnet», ettersom det nok ville ha ligget snublende nært originalforskning. Det var sikkert selvforklarende den gangen det ble skapt. Jeg antar at begrepet kommer fra liberalere i Europa, antagelig via Sverige. Wikipedia på svensk har en, om enn dårlig belagt, utlegning om «frisinne». Vi har også dette fornorskede ordet «frilynt», som kjennes fra ungdomslag og folkehøyskoler i samme periode, og «fritenkeri», om den som «forholder seg fritt i forhold til religion, dogmer og andre autoriteter». Her er det nok et ideologisk slektskap. Erik F. 4. apr. 2024 kl. 10:51 (CEST)[svar]
Takk for svar. I den oppgitte kilden er det Hveding som refererer til "noen" historikere som bruker ordet gammelliberal. Andre har i følge Hveding ment at de frisinnede var "relativt rendyrkede liberalister" og gikk inn for en "passiv" stat. Dersom disse to karakteristikkene skal bety det samme, som står litt uklart for meg, har du nok rett. Men et poeng er vel at Hveding tar avstand fra begge disse karakteristikkene som gyldig for Frisinnede Venstre. Han mener dette synet må revurderes og nyanseres. Akkurat det poenget synes jeg forsvinner i ingressen. Tvert i mot synes ingressen å bygge videre på at de faktisk var gammelliberalere, i betydningen klassiske liberalister. Ingressen er det eneste stedet ordet gammelliberalisme brukes, så vi får ikke noen forklaring lengre ned. Jeg tenker jo at et parti som går inn for hjemfallsretten, er det vel heller ikke naturlig å kalle klassisk liberalt.
Jeg tenkte nok ikke at du skulle forske på navnevalget, men om kildene hadde sagt noe om Michelsens motivasjon for å foreslå et slikt navn. Han har trolig kjent til de frisinnede partiene i Europa. I dag er det FDP.Die Liberalen som i Sveits fremdeles holder denne tradisjonen i hevd. I Tyskland kanskje FDP. Jeg ser ellers at Fredrik Stang før Michelsen foreslo å endre Høires navn til Det frisinnede parti, i håp om en fusjon. Kanskje var motivasjonen derfor helt lokal og uten dypere røtter. Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 13:01 (CEST)[svar]
Christian Michelsen prøvde å knytte Frisinnede Venstre til «det gamle Venstres tradisjoner og politiske grunnsyn», som det het i stiftelseserklæringen. Det var motivasjonen for å bruke Venstre-navnet. Hvilke strenger han spilte på med «Frisinnede», kan jeg ikke huske å ha lest noe om.
Jeg har omarbeidet innledningsavsnittet noe, så det kommer tydeligere frem at det fant sted en ideologisk utvikling. Ser det bedre ut nå?
Når det gjelder det synet som Frisinnede Venstre og bygde-Høyre hadde på hjemfallsretten, så tror jeg ikke nødvendigvis det diskvalifiserer dem fra å være klassisk liberale. Ingen partier, i hvert fall med noen mulighet til å utøve politikk, vil alltid følge et ideologisk skjema. Akkurat i denne saken tror jeg at har lagt for dagen en typisk nasjonalliberal tenkning for sin tid, men kildene har ikke gått inn i dét ideologiske spørsmålet. Erik F. 4. apr. 2024 kl. 13:57 (CEST)[svar]
Ja, nå synes jeg at ingressen flyter bedre.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 17:26 (CEST)[svar]
Sitater

Det finnes to typer sitater. Jeg liker Torgersens beskrivelse av partiet FV og dets plassering av seg selv i forhold til Høyre. Der Torgersen bruker ordet «eliteparti» sier Dahl «de geniales». Jeg forstår Torgersen, men ikke Dahls blomsterspråk. Dahl er også sitert helt mot slutten av artikkelen. Han forklarer først at ingen har hørt om partiet idag, fordi det er glemt. Er det et meningsfylt utsagn? Så forklarer han at Høyre har undertrykt denne del av historien. Han bygger deretter opp en dramatisk beskrivelse av tidens store politiske ide, fascismen. Påstår han at Høyre driver med historieforfalskning eller gjør han det ikke? Hva betyr det i det hele tatt at Høyre ikke vil «huske på det» «..i sin politiske tradisjon»? Det er en avisartikkel og ikke et vitenskapelig verk. Er det egentlig noe å ha med? Ellers takk for en fin artikkel, det burde jeg kanskje innledet med.--Trygve Nodeland (diskusjon) 4. apr. 2024 kl. 17:26 (CEST)[svar]

Hans Fredrik Dahls siste sitat lå inne fra før, og jeg lot det, under tvil, stå som et post scriptum. Jeg ser de samme innvendingene som deg. Frisinnede Venstre er omtalt på godt og vondt i det store historieverket om Høyre fra 1984, så det er noe uklart hva kritikken mot Høyre egentlig går ut på, men det er klart at ingen føler noe egentlig eierskap til Frisinnede Venstre. Det første sitatet tok jeg inn, fordi jeg syntes det var pedagogisk. Artikkelen vår står seg fint uten begge, så vi gjør det ikke til noen større sak enn at vi stryker dem, tenker jeg. Erik F. 4. apr. 2024 kl. 23:30 (CEST)[svar]
Ingress

Ingressen bryter med et gammelt bud om at den ikke skal inneholde referanser. Den regelen er kanskje begrunnet i at ingressen skal inneholde om ikke et resyme, så i alle fall de viktigste punktene i artikkelen. Så kom jeg i tillegg til å tenke på noe som redaktøren av SNL sa i et møte jeg var på, nemlig at mange vil oppfatte referanser, altså disse henvisningene i teksten som noe merkelig og «forvanskende», om det er noe som heter det. En god ingress som ikke forstyrres av tall er vakrere enn en en med, synes jeg. Hvem ønsker å lese et dikt med noter som forklarer ordenes innebyrd?

Når et gjelder artikkelens kandidatur til plassering på stjernehimmelen vil jeg si at den innholdsmessig og med hensyn til kildetilfang selvsagt kommer i øverste klasse. Så vil jeg tilføye at i denne forstand har den nok sine likeverdige i mange av de AA som er skrevet den senere tid. Så er den altså eksepsjonelt godt skrevet og disponert. Det gjør den tilsvarende vanskelig å endre på, men den tid den sorg! Takk for arbeidet. Trygve Nodeland (diskusjon) 5. apr. 2024 kl. 09:50 (CEST)[svar]

Jeg har flyttet referansene vekk fra innledningen. Det bør være sterke grunner til å avvike normalen, for eksempel ved bruk av direkte sitater, og det er det ikke lenger i denne innledningen. Takk, sånn ellers! Erik F. 5. apr. 2024 kl. 11:34 (CEST)[svar]

Gode lister og portaler rediger