Åpne hovedmenyen

Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte

2015Rediger

VaksineskepsisRediger

Meget dyp og god artikkel med veldig god referansedekning. Toreau (diskusjon) 16. mai 2015 kl. 12:04 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For Toreau (diskusjon) 16. mai 2015 kl. 12:04 (CEST)

KommentarerRediger

Jeg synes dette er en nyttig og sympatisk artikkel, men jeg er likevel skeptisk. Selv om artikkelen kjemper for en god sak, så synes jeg den er i overkant argumenterende for sitt syn. Jeg kan utdype dette med konkrete eksempler, men håper inntil videre at Toreau og hovedbidragsyter Cavernia ser dette selv.

Her er i mellomtiden noen konkrete momenter. Det er ikke en uttømmende liste, men noen eksempler:

  1. Noen steder ser det ut som om artikkelen konstruerer motstandere som den kan argumentere mot. Setningen «Ofte trekkes det frem som et argument mot vaksiner at vaksinerte personer har blitt syke.» har bare én referanse; og dette er et anonymt intervju med én mor, på nettstedet klikk.no. Det er ikke noe i dette intervjuet som gir dekning for formuleringen «Ofte trekkes det frem...»
  2. Avsnittet «Polio-utbruddet i Nigeria» mangler referanser. I seksjonen «Redsel for bivirkninger» er det tre sykdommer/avsnitt som ikke har referanser. Avsnittene om thiomersal, antibiotikaresistens, «Økonomiske følger» og «Noen sykdommer er umulig å oppnå flokkimmunitet mot» mangler kilder. Referansen i avsnittet «Motforestillinger mot å utvikle nye vaksiner» ser ikke ut til å dekke den generaliserende påstanden «Det finnes eksempler på at vaksiner har blitt trukket tilbake.»
  3. Påstanden «Det er en utbredt oppfatning blant vaksineskeptikere [at] flere vaksiner gitt samtidig er farligere enn om de gis enkeltvis» kildebelegges med et intervju med en steinerskolemor i en lokalavis. Jeg kan ikke se at denne moren sier dette eksplisitt, og klarer heller ikke å se at kilden gir belegg for det generaliserende i påstanden.
  4. Seksjonen om vaksinemotstandere avbilder seks personer, hvorav 3 døde for mer enn 100 år siden. Jeg er usikker på nødvendigheten av å inkludere den halvt demente Tolstoj i denne seksjonen. Det er vel en vesensforskjell mellom å være vaksinemotstander i vaksineringens barndom og i vår tid!?
  5. Seksjonen «Religiøse, etniske og filosofiske aspekter» forespeiler leseren et innblikk i religiøst begrunnet vaksineskepsis. Det mangler, og i stedet får vi dementert en myte om amishfolket
  6. Noen av referansene er unøyaktig presentert. Flere forskningsartikler burde vært presentert med forfattere, artikkeltittel, tidsskrifttittel og årgang; de blir bare presentert med artikkeltittel og vertsstedet PubMed. For AA-nivå mener jeg likevel at det ikke er noe stort problem; kilden er god og lenken forståelig.
  7. Er det gjort noen relevansvurdering av de svært omfattende litteraturlistene over vaksinekritisk litteratur?

Med vennlig hilsen, og i beste mening, M O Haugen (diskusjon) 19. mai 2015 kl. 23:43 (CEST)

Hei, artikkelen ser visuelt sett ganske bra ut, men jeg synes fortsatt det er litt å gå på når det gjelder innholdet. Skal forsøke å svare deg på hvert punkt:
  1. Dette er et kjent dilemma når man skriver om slike fenomener. Problemet er ikke at påstandene ikke finnes, internett flyter over at dem, utfordringen er å finne troverdige kilder som omtaler påstandene. Det er for eksempel lite aktuelt å bruke bloggen til Sølje Bergman som referanse selv om det kryr av slike påstander der. Tilsvarende har jeg forsøkt å unngå å bruke blogger hvor påstandene omtales og imøtegås.
  2. Ja, det mangler referanser en del steder, jeg har etterfylt noen steder allerede , men det gjenstår noe arbeid her.
  3. Litt det samme som punkt 1, men her bør det være enklere å finne flere referanser på engelsk.
  4. Jo, det er store forskjeller men også skremmende likheter på 100 år. Om alle trenger omtale og bilde er jeg mer usikker på.
  5. Det er godt beskrevet i den utdypende artikkelen, men det står også flere eksempler på religiøs begrunnet vaksineskepsis i avsnittet.
  6. Enig i at her er forbedringspotensiale.
  7. I utgangspunktet er alle bøkene som fronter irrasjonell vaksinemotstand av tvilsom relevans. Når de likevel er listet opp er det fordi listen gir et godt innblikk i hvordan denne virksomheten er organisert, samt at den som vil vite mer om vaksinemotstandernes argumentasjon kan lese mer om dette i disse bøkene. Dilemmaet er at det kan oppfattes som en anerkjennelse at bøkene er listet opp på Wikipedia, samt faren for at noen kan tro at dette er faglig litteratur om emnet. ---- cavernia -- (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 19:19 (CEST)
@Cavernia: takk for gode svar; godt resonnement i pkt 7. Pkt 6 er formelt sett viktig, men løsningen fungerer som den står, også. Mitt forslag mht pkt 1 og 3 er at man bør unngå å bruke skeptikernes egenutsagn som kilde til dette. Disse utsagnene kan uansett bare brukes som eksempler, de kan ikke danne belegg for at deres syn er utbredt eller vanlig. Prøv heller å finne kildedekning i den faglitteraturen som gjendriver skeptikernes argumenter. Der kan man kanskje finne belegg for utsagn av typen «en vanlig strategi blant vaksineskeptikere er å …». Eventuelt får man omskrive disse avsnittene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 20. mai 2015 kl. 20:14 (CEST)
M O Haugen har gode poenger. Artikkelen er nok hakket for argumenterende, og hadde vunnet på å tenke mer på å være informerende. Det er noe som heter "show, don't tell" på engelsk, og det er en god leveregel. Noen steder i artikkelen ser det ut som at indignasjonen over vaksineskeptikerne har tatt hele veien til tasturet, og at den har satt informasjonen om vaksineskepsis, og hva utfordringene med vaksineskepsis er, i skyggen. Jeg vil spesielt trekke frem Haugens første og tredje punkt, der det brukes kilder som egentlig er helt verdiløse. Selv om man vet hva som finnes der ute, ender man i praksis opp med å lage konspirasjoner om konspirasjonsteoretikere, og det er vel ikke helt meningen. Floyd (diskusjon) 22. mai 2015 kl. 22:27 (CEST)
Ranværing har ryddet godt i ladede formuleringer, men det trengs fremdeles en innsats for å bearbeide en del tendens i disposisjonen. Jeg skal gjøre noe, ved å slå sammen seksjonene #Historie, #Kjente vaksinemotstandere og #Reaksjoner mot leger; alle tre er en del av #Historie. Men mer er påkrevet, tror jeg. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 17:54 (CEST)

Jeg har tatt en rund i disposisjonen i kveld, som beskrevet ovenfor. Og jeg har forsøkt å tydeliggjøre noen seksjonsoverskrifter; jeg håper jeg ikke har begått noen grove feil mens jeg gjorde det. Arbeidet har gjort det tydeligere for meg at denne artikkelen trenger mer grundig redigering før den kan bli en AA. En hovedutfordring er at teksten er organisert i svært små brokker som er organisert etter ønsker om å diskutere og gjendrive skeptikernes påstander: én innvending – ett svar; og ett argument – én seksjonsoverskrift. (se f.eks. seksjonen #Antibiotikaresistens, som bare omfatter to setninger.)

Fremdeles er det stadig svakheter ved forholdet mellom påstandene i teksten, og hva kilden gir dekning for. Setningen «Psykologer har pekt på at mange av vaksinemotstanderne har narsistiske trekk, og at de derfor konkluderer irrasjonelt om vaksiner» inneholder flere generaliseringer: psykologer i flertall og mange av vaksinemotstanderne. Kilden er en kommentarartikkel eller egentlig et gjestespaltistinnlegg på nettstedet thedailybeast.com; kilden refererer bare til psykologers vurderinger i artikkeltittelen, ikke i teksten. Teksten er i liten grad basert på studier av vaksinemotstandere, mer antagelser om dem. Forfatteren av innlegget er riktignok professor i psykologi, men innenfor det medisinskvitenskapelige kunnskapshierarkiet (jfr Kunnskapspyramiden) regnes «ekspertsynspunkt» uten henvisning til forskningsdata eller -pulbikasjoner som en svært svak kildetype.

Jeg skulle gjerne sett at denne artikkelen ble en AA, men da trenger vi en grundigere gjennomgang av disposisjon, innhold og kildebruk. Det er ikke noe problem at artikkelen blir stående noen uker til en kandidatvurdering, dersom det pågår arbeid med den.

Jeg tar det forbeholdet at jeg kan være urimelig streng nå. I så fall er jeg det i den gode saks tjeneste: jeg vil gjerne at Wikipedia skal ha en artikkel om dette emnet som er gjennomarbeidet, ryddig i kildebruk, og som tåler kritisk blikk. Dersom jeg er for streng, så håper jeg at andre erfarne skribenter kan komme med korrigerende vurderinger. Jeg er villig til å lytte til andres meninger og vurdere mitt eget syn på ny. Mvh M O Haugen (diskusjon) 31. mai 2015 kl. 19:07 (CEST)

Slik jeg har oppfattet artikkelforfatteren, er hans primære ankepunkt konspirasjonsteoretikere. Og det er mye rart der. Og mye rart blant vaksineskeptikere.
Konspirasjonsteorier er og blir en saus. Det er hummer og kanari. Det er ikke vanskelig å lage en slik teori. Man plukker litt her og plukker litt der, og setter sammen tilfeldige biter. Det var slik nazistene laget sine konspirasjonsteorier, ved å sette sammen et tilfeldig oppgulp av usannheter og ufordøyde påstander og vrangforestillinger. For å imøtegå en slik teori behøves endeløse ressurser – du må jobbe på fulltid for å kunne imøtegå hver enkelt påstand, og før du er ferdig har det oppstått 100 nye teorier.
Artikkelen henviser til en rapport fra Oslo politikammer fra 2012. Ifølge artikkelforfatteren «går det frem at flere av aktørene i dette miljøet har psykiatriske diagnoser». Dette er vel ikke helt riktig. Avsnittet det vises til befinner seg på sidene 42-43 i denne rapporten, og har overskriften «Konspirasjonsteoretikerne («Kt'ere»)». Det henvises til konspirasjonsteorier generelt, og slik jeg leser det, ikke bare vaksineskeptikere spesielt:
«Per 2011 er kt’ene løselig inndelt i to leire: Én del omfatter de klassiske konspirasjonsteoretikerne som mener at samfunnet egentlig styres av en lite håndplukket elite. New World Order, Bilderbergerne, Rotchild-, Rockefeller-familen og Stoltenbergdynastiet er typiske uttalte elitegrupper. En annen del av miljøet fokuserer på såkalt chemtrails og antivaksinekampanjer – myndighetenes angivelig bevisste forgiftning av folket. Det er ikke noe stort skille mellom disse to fraksjonene, og mange av aktørene er representert begge steder ....
Den andre faktoren er organisering av ikkeannonserte aksjoner og demonstrasjoner mot departement, helseinstitusjoner og lignende. Politiet har flere ganger det siste året måtte oppløse demonstrasjoner og pågripe personer som har gjennomført slike. Flere av aktørene i dette miljøet har psykiatriske diagnoser. ....»
Det er svært mye rart og irrasjonelt blant konspirasjonsteorietikere. Likevel må jeg si meg her si meg enig med M O Haugen. Artikkelen trenger en mye mer inngående gjennomgang av stoffet, før den kan bli AA.
  • Vaksiner og religion. Jeg vet ikke hva religionene mener om vaksiner. Og jeg vet ikke om alle religionene mener det samme. Det kommer et avsnitt om Amish-folket, og artikkelforfatteren avliver en myte om Amish-folket. Jeg vet ikke hva Amish-folket selv mener om vaksiner, og de er vel ikke representative for kristendom som sådan. Men det er svært bra at forfatteren avliver denne myten, nemlig at de ikke vaksinerer seg og «ikke har autisme». Dette er altså en myte som stadig sirkulerer uten å bli avvist, men dette blir for snevert som et avsnitt om religioner som sådan.
  • Antroposofi: Slik jeg tolker Rudolf Steiner, er det uriktig å kalle han vaksinemotstander. Eller upresist. I hverdagslivet sier vi ofte at «det kommer vel noe godt ut av det». Dette betyr ikke at «det» nødvendigvis er noe godt. Andre verdenskrig er et eksempel. Under krigen kom det frem svært mange gode kvaliteter hos enkelte mennesker, som man ikke hadde sett uten krigen. Det betyr ikke at «krig er godt», eller at man «er tilhenger av krig». Rudolf Steiner hevdet at sykdommer hadde åndelige årsaker. Og at vi måtte forstå disse årsakene for å komme sykdommene til livs. Vaksiner ble dermed å behandle virkningene. Men dette betyr ikke at «vaksiner er feil». I hverdagslivet er det mange midlertidige nødløsninger som foretas, uten å være ideélle. Og så vet jeg heller ikke om alle antroposofiske leger er en homogen og ensartet gruppe med samme mening om alt. Antroposofer er da også skeptisk til det meste av konspirasjonsteoriene som beskrives her, vil jeg tro. Og avviser mye alternativt.
At noe er alternativt betyr ikke at «de alternative» er en homogen gruppe.
Men igjen – må jeg bare si at emnet er vanskelig. Artikkelforfatteren fortjener ros for å avvise en del myter. Men emnet er vanskelig å skrive om, fordi det er så mange baller i lufta samtidig. Et eksempel er Ingunn Røiseland, som jeg opprettet en kort artikkel om.
Det siste hun har gått ut med, er frikvinner og frimenn. Dette er altså en bevegelse med røtter i USA. Og de presenterer en konspirasjonsteori om sentralbanken, hører vi. Dette er ikke helt riktig. Den store myten er at det frie marked skapte 1930-års krakket. Dette er en myte. Sannheten var at bankene hadde kontroll over spekulantene. De hadde styringen, men mistet styringen da de ble overstyrt av sentralbanken. Og denne overstyringen var et inngrep i markedet, som utløste krakket. Det var et inngrep i markedet, og ikke markedet. Min kilde er den nåværende sentralbanksjefen i 1961, før han ble sentralbanksjef. Men dette ufordøyde faktum eller misforståtte hendelsesforløp eller misforståtte kilder (hos freemen on Land som de egentlig heter), kommer sammen med alternativ behandling, vaksinemotstand og engleskoler (!) (hos Røiseland). Og når alt dette kommer i én pakke, er det nesten umulig å forholde seg til. Og i neste omgang vet jeg ikke en gang om Røiseland er sitert riktig.
Kort oppsummert er dette et tema med mange rare påstander og merkelige teorier. Men vi må ikke selv gå i samme felle som konspirasjonsteoretikerne har gått i, nemlig upresise opplysninger og misforståelser som i neste omgang blir til «sannheter». Det trengs en grundigere gjennomgang av mange deler av artikkelen, før den kan bli AA. (diskusjon) 1. juni 2015 kl. 14:58 (CEST)

Denne artikkelen har stått til vurdering i 4 uker nå. Flere av oss har pekt på grep som bør tas for å få artikkelen innenfor AA-kriterier, uten at det har vært gjort noen større endringer i artikkelen. Jeg foreslår at vi lar artikkelen stå til vurdering en liten uke til, i håp om at noen gjør et slikt løft. Hvis ikke, må vi dessverre arkivere den som en «nei». Mvh M O Haugen (diskusjon) 13. jun. 2015 kl. 17:48 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. M O Haugen (diskusjon) 20. jun. 2015 kl. 18:09 (CEST)


2017Rediger

KlimaRediger

Grundig og ryddig artikkel om et viktig tema, oversatt fra engelsk av Frankemann (diskusjon · bidrag) for noen uker siden. M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 17:46 (CEST)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 17:46 (CEST)
  2.   For Ranværing (diskusjon) 28. jul. 2017 kl. 01:57 (CEST)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 22:15 (CEST)
  4.   For --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. aug. 2017 kl. 00:31 (CEST)
  1.   Imot Haakon K (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 08:00 (CEST) Se kommentar under.

KommentarerRediger

Referanse nummer 48 og 49 bør formatteres så de gir mening selv om lenken dør. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 22. jul. 2017 kl. 18:20 (CEST)

Fine greier, men det var også en rekke andre referanser som var defekte. Jeg skylder litt på Wikipedias oversetterverktøy. Har fikset litt på dette, men ser at det må gjøres enda mer med referansene, men tar det en annen dag (i morgen). --Frankemann (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Har utvidet ingress litt, basert på artikkel om klima fra Store norske leksikon. Hovedbidragsyter (og andre) får se om dette er en forbedring. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 22:21 (CEST)

Takk for det! Hilsen --Frankemann (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Ser forresten at den tyske artikkelen Klima også har mye interessant om temaet, men at den er praktisk talt uten referanser. Ergerlig altså! Lurer allikevel på om avsnittet Klimaelemente kan tas med i vår artikkel uten referanser? --Frankemann (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:01 (CEST)

Uten kilder (referanser)? Skulle ikke tro det. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:02 (CEST)

En rekke av kildene (referansene) er rødmerket (Mal:Webarchive), det må fikses før denne kan påtegnes som anbefalt artikkel. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 24. jul. 2017 kl. 23:04 (CEST)

Ja, men nå har jeg endelig fått fikset dette. --Frankemann (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 22:53 (CEST)

Jeg endret litt på innledningen av ingressen, basert på artikkel om samme hos Store norske leksikon. Den artikkelen lenkes til blant annet fra Meteorologisk institutt, det betyr vel at den ansees som solid. Det hadde vært fint om hovedbidragsyter Frankemann kunne tatt en titt på den artikkelen og sammenholdt den med denne. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 20:26 (CEST)

Synes endringene som både du og GAD har gjort ser fornuftige ut. Artikkelen på snl.no hadde en del bra ting med seg, kunne jo vært greit om vår artikkel også nevner innlandsklima, kystklima, makroklima etc. Skal dra på ferie snart og blir litt opptatt med det, men kanskje noen av dere vil hente litt mer informasjon fra snl.no? Ser at den tyske artikkelen hadde en oppramsing av alt som måles når klima registreres på et sted, kanskje noe å hente over til oss, men da helst med referanser. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 22:53 (CEST)
Jeg kommer nok til å pusle litt mer med denne, men i rolig tempo. Så det er fint om den kan bli stående som kandidat litt lenger enn standard. God ferie, Frankemann! --GAD (diskusjon) 26. jul. 2017 kl. 22:59 (CEST)
 Liker Langsiktig arbeid er et gode. Keep up the good work. Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. jul. 2017 kl. 10:04 (CEST)

Det aller siste avsnittet, under seksjonen klimamodeller, synes jeg "henger litt i luften". Usikker på hvordan det skal forbedres. Som leser venter jeg på noe mer. Ellers ser det greit ut så langt, for en enkel amatør. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 30. jul. 2017 kl. 22:15 (CEST)

I avsnittet om synoptisk klassifisering syns jeg det var mye rare oversettelser. Fins det ingen kilde til dette på norsk? Noen av kategoriene hadde også navn i flertall (som «maritime tropikale»), og jeg endra dette til entall, ettersom jeg ikke så logikken av at noen skulle stå i entall og andre i flertall. Haakon K (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 07:36 (CEST)

Jeg har lest gjennom denne artikkelen ganske grundig, fordi det er et viktig tema, og konklusjonen min er at språket må forbedres betraktelig før denne kan bli anbefalt. Den bærer altfor mye preg av det engelske utgangspunktet, noe som gjør at mange setninger er nærmest uforståelige. Et eksempel er denne: «Det kan være kjente feil, eller endring av deres nærmeste omgivelser over tid, som er gradvis forandret.» Denne setninga sier altså at kjente feil kan ha forandra seg gradvis, men det kan umulig være det som menes.

Et annet viktig punkt er at det ikke er benytta en eneste norskspråklig kilde for navna på kategoriene i de ulike klimaklassifiseringene, og det får meg til å lure veldig på om begrepene som brukes i artikkelen virkelig er de som benyttes av norske fagfolk. For eksempel inneholdt avsnittet «Bergeron og romlig synoptisk inndeling» kategorinavn som «maritime superior» og «maritime tropisk» (som jeg endra til entall), og det høres ikke norsk ut i det hele tatt. Her må det legges inn norskspråklige kilder som viser klart og tydelig hva disse kategoriene virkelig heter. Haakon K (diskusjon) 31. jul. 2017 kl. 08:00 (CEST)

Hei Haakon K, og takk for innspillene dine! Jeg har endret på avsnittet Dagens klimamålinger og utvikling av klimaet. Håper at det nå er mye klarere. Faktisk tror det det er mulig at måleinstrumenter kan ha en kjent feil som utvikler seg gradvis, slik at feilmålingen bare bli større og større. Det ser imidlertid ikke ut til å være poenget i kildeartikkelen. Det viktigste poenget her var nok endringer på grunn av urbanisering: I et område med gradvis mer asfalt, betong og bygninger fås over tid høyere gjennomsnittstemperaturer, som målestasjonen selvsagt registrerer.
Bergerons romlige synoptiske klassifiseringssystem virker til å være nokså nytt system, mulig det slettes ikke finnes norske termer for disse klassifiseringene? Ordlisten til metrologisk institutt har i alle fall ingen av disse uttrykkene, så vidt jeg kan se. Googel gir heller ikke særlig mange hint om norske termer. Hva med å sette inn en fotnote om at termene er oversatt og at norske ord ikke er kjent å eksistere?
Det samme kan nok sies om Thornthwaites klimakategoriseringssystem: Det er neppe innarbeidet noen norske termer her heller. Ikke sikkert at disse systemene er mye brukt internasjonalt heller. Jeg synes uansett det er bra at disse litt eksotiske klassifiseringssystemene er omtalt. Ser i alle fall ut til at GAD har hentet inn en del norske termer for det som er vanlig klassifiseringer hos oss.
Beklager dårlige oversettinger og rare ord. Imidlertid skjer det ofte at artikler nominert både til AA og UA har en del sleivete ord og setninger, men med konstruktivt samarbeid blir det meste som regel forbedret. Mitt inntrykk er at selv folk som skriver meget godt, allikevel ikke greier å se sine egne dårlig formulerte setninger, men at andre mye mer effektivt oppdager slike ting. For tiden har jeg ferie og ser på dette nå som det er dårlig vær. Mange har nok ferie, men vi ble enige om å la denne kandidatprosessen gå over en del tid. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. aug. 2017 kl. 13:17 (CEST)
Jeg synes denne artikkelen er grei nok. Selv har jeg flere ganger gått inn i artikler som er AA/UA og rettet/forbedret formuleringer som ikke ble sett under nominasjonen. Det kan være en prosess som synes uendelig. For under skrivingen har man fokuset på et eller annet, og evner ikke å se andre ting. Det viser bare at selv nominerte artikler ikke er en «hellig ku», men at nye ting oppdages hele tiden. Og tross alt er dette nominert som en anbefalt artikkel, og ikke en utmerket artikkel. Ranværing (d) 3. aug. 2017 kl. 14:44 (CEST)

Fint at dere jobber med artikler som dette; artikler som grunnleggende begrep. Jeg skal kommentere på et par ting om ingressen her nå. Det kan være en grei ting å utelate eksotiske opplysninger og kuriosa fra ingressen, selv om de har plass i artikkelen. Det er min mening. Det nevnes noen termer i ingressen, og jeg stusser over at termen som er mye i bruk ikke forklares der og da, mens de andre får en kort forklaring. "Det mest brukte systemet er Köppens klimaklassifisering. Et annet system, Thornthwaites klimaklassifisering, har vært i bruk siden 1948, og tar hensyn til data vedrørende evapotranspirasjon, sammen med temperatur og nedbør. Dette systemet benyttes for å studere det biologiske mangfoldet og hvordan klimaendringene påvirker det. Bergerons romlige synoptiske klassifiseringssystem har fokus på opprinnelsen til luftmassene som definerer klimaet i en region." Jeg er tenker det er litt for mye å omtale de systemene i ingressen til denne artikkelen. Fortsett med det gode arbeidet. Mysteriumen•♪Ⓜ (diskusjon) 3. aug. 2017 kl. 18:26 (CEST)

Bra arbeid på faglig omfattende område. Har ikke problem med AA i denne runden. Viktig tema som gjerne kan løftes videre med felles innsats. --Vennlig hilsen Erik d.y. 11. aug. 2017 kl. 00:34 (CEST)

IngressRediger

Forslag til omskriving av første setning:

  • «Klima er typisk vær på et sted slik det viser over lang tid. Beskrivelse av klima er basert på statistikk over været over lang tid, vanligvis over et 30-års intervall.»

Begrunnelse: (1) Er «typisk» og «mønster» (værmønster) smør på flesk? Met.no har en side som heter «vanlig vær», det synes jeg er god folkelig definisjon på klima, om enn ikke så presis. (2) Prøver å skille klima som noe reelt og klima som tall i statistikk. (Se https://www.nasa.gov/mission_pages/noaa-n/climate/climate_weather.html) --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. aug. 2017 kl. 23:22 (CEST)

Forslag til omskriving av andre setning:

Begrunnelse: Litt tvetydig formulering, kan leses som at det dreier seg om klimaendring (variasjon over tid). --Vennlig hilsen Erik d.y. 28. aug. 2017 kl. 23:26 (CEST)

I stedet for «Det måles ved å evaluere mønstre av variasjon i temperatur, luftfuktighet, lufttrykk, vind, nedbør, atmosfærisk partikkelmengde og andre meteorologiske variabler i et gitt område over lang tid.» --Vennlig hilsen Erik d.y. 31. aug. 2017 kl. 16:59 (CEST)
Hei Erik d.y., er begge disse kulepunktene dine forslag til ny åpningssetning? Jeg liker den første best, bedre enn den setningen som står i artikkelen nå. Også enig i at «værmønstre» er litt smør på flesk. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 31. aug. 2017 kl. 16:55 (CEST)

Om klimaklassifiseringene og prosessenRediger

Jeg har sett på det som står om Köppen og lagt inn ny tekst om de ulike sonetypene (over linje med xxxxx). Inntil videre ligger det meste av den gamle teksten fortsatt der, under x-ene. Årsaken til nyskrivinga var at beskrivelsene i gammel tekst er ulik i innhold og oppbygning og at kildetilfanget er veldig varierende. Dette kan jo virke positivt, men jeg tenker at vi bør bestrebe oss på å ha beskrivelser fra en samlende, autorativ kilde (og eventuelt omtale vesentlige uenigheter, om noen skulle vite om slike). Jeg har valgt å bruke Ahrens: Meteorology Today fra 2013, som jeg trur kan være nokså godt som standardverk. Første spørsmål er da om det er vesentlige ting i den gamle teksten som bør beholdes.

En større sak er at denne nyskrivinga utløser et underliggende behov for endring i flere andre artikler og skriving av nye. Jeg har lagt opp til at det bør være en spesialartikkel om hver underkategori i Köppen-systemet. Noen av disse finnes. Innholdet bør der samholdes med samlebeskrivelsen. Andre artikler mangler og må skrives. Her bemerkes at vi tidligere har klart oss med å lenke for eksempel monsunklima til monsun. Det er neppe godt nok. I tillegg har vi en egen artikkel om Köppens klimaklassifisering og en navigasjonsmal mal:Köppen. Også i disse trengs det koordinering.

Jeg skal gjerne bidra, men med mitt arbeidstempo vil det nok ende opp utpå etterjulsvinteren før alt er på plass. Som flere har påpekt, er det også andre ting som trenger å pusses på i denne artikkelen. Så hva gjør vi med kandidatprosessen? Jeg vil nødig si at den er avvist. Hilsen GAD (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 20:40 (CEST)

Ut fra det GAD skriver over synes jeg det er ryddigst å trekke denne artikkelen fra kandidatprosessen nå. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 4. aug. 2017 kl. 21:39 (CEST)
Kanskje du har rett Ulf Larsen, men om GAD vil og har lyst til å endre på teksten i denne artikkelen er det vel greit å fortsette? Jeg mener at vi ble jo enige om en litt lang kandidatprosess denne gangen. Hver av klimakategoriene som omtales her behøver jo ikke være så stort arbeid, ikke mer enn noen få setninger. Egne utfyllende artikler derimot er jo selvsagt en større sak, men som gjerne kan gjøres uavhengig. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 19:45 (CEST)
Det gjør ikke noe om artikkelen står i én måned, men om det blir over jul synes jeg det blir for lenge. Mvh. Ulf Larsen (diskusjon) 5. aug. 2017 kl. 20:01 (CEST)

Hei GAD, ser at du har lagt inn en del klimatyper, men tundra, polar iskappe og ørken er vel egentlig ikke klimatyper, men snarere landskapstyper? Eller biomer? Merket du har satt inn et stykke ned, altså xxxxxxxxxx, betyr det at det var så langt du kom? Om du ikke har tid til å fortsette, har du noen veildeninger å komme med slik at jeg kan fortsette?

Ellers har jeg forsøkt å utvide litt i avsnittet Forhold som påvirker klimaet med informasjon fra snl.no som Ulf Larsen tipset om. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 21. aug. 2017 kl. 16:21 (CEST)

Hei. Jeg trur du muligens blander «min» og andres tekst. I avsnittet om Köppen-klassene har jeg skrevet det som står over xxxxx, mens det under stod der fra før. Jeg mener det er den gamle teksten som har den uheldige sammenblandinga du peker på. Både Köppen og andre systemer er i stor grad konstruert slik at sonene viser til vegetasjonen der. Likevel er savanne og savanneklima ikke det samme. Heller ikke monsun og monsunklima osv. Min tanke har vært at alle klimatypene (i alle fall ned på underkategorier) bør ha en egen artikkel. Men det gir, som du ser, en god del røde lenker – og det medfører dermed litt arbeid.
Teksten under x-ene mener jeg vel strengt tatt kan slettes, men ei såpass massiv fjerning av andres bidrag med kilder (skjønt en del av dem ikke virker) har jeg lite lyst til å ta på egen hånd. Om Thornthwaites system har jeg skrevet to nye avsnitt (fram til note 8). Resten er en smule spesialisert og burde kanskje flyttes ut i en egen artikkel om dette systemet.
Det er mye arbeid som etter mi mening kreves for å få denne artikkelen god, men det er veldig bra at vi nå har en disposisjon og et rammeverk – og en foreløpig utgave, for dem som ikke kan vente på at vi blir ferdig.
Jeg arbeider som sagt sakte, så det er jo litt dumt at jeg har satt i gang noe omstendelig her. Hilsen GAD (diskusjon) 21. aug. 2017 kl. 19:29 (CEST)
Hei GAD, takk for oppklaringen. Jeg har funnet to flotte amerikanske lærebøker i metrologi på nettet som er gratis nedlastbare. Skal bruke disse til å gå passe grundig gjennom Köppen-klassene og fjerne det som ikke hører hjemme i kategoriene. Greit nok med egen underartikler, det er jo mulig å oversette fra engelsk. Røde lenker har jeg ikke så store problemer med. Thornthwaites system trenger kanskje også en gjennomgang. Skal stikke til fjells nå, men mulig det blir tid til mer arbeid i helgen. Takk for innspillene dine! Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 22. aug. 2017 kl. 10:31 (CEST)

Nå blir vel egentlig alt stokket om på ?Rediger

Hei GAD, ser at du har lagt inn overskrifter for andre klimasystemer. Jeg har funnet ut at noen tidligere har gått i gang med å skrive artikler om de mange klimakategoriene i Köppens system, se tabell både i avsnittet om dette og helt nederst på siden. Utarbeidelse av malen for tabellen nederst på siden har ikke jeg laget, så noen må han lagt ned mye arbeid i dette tidligere. Dermed kan det godt hende at det faktisk finnes artikler på norsk WP på de hovedklimatypene som du har laget overskrifter i fet+kursiv for.

På engelsk WP finnes denne artikkelen Köppen climate classification om som du kan se finnes de kategoriene under markeringen xxxxxxx som du satte inn. I tillegg finnes mange flere, men jeg tror ikke vi kan sette inn beskrivelse av alle disse systemene i vår artikkel. Vi får heller oversette den engelske artikkelen, slik at den interesserte leser finner hele oversikten der.

Ta forresten en titt på dette: World Maps of Köppen.

Med de store omstruktureringene av artikkelen tror jeg det blir best å gjøre som Ulf Larsen foreslår, nemlig å terminere kandidatprosessen. Du sier at du gjerne arbeider med dette, men langsomt, jeg sier at jeg heller vil konsertere meg om temaer innenfor dagens klimaendringer. Se f.eks. Tilbakekoblingsmekanisme som jeg arbeidet både før og i sommerferien min. Så tror du ikke vi skal be M O Haugen om å avslutte nå? Så får jeg takke dem som har vært med på kandidatprosessen og bare beklage at dette utviklet seg helt uforutsett. Jeg burde også ha undersøkt mer, og ikke bare stolt på at den engelske artikkelen var i god stand (den hadde neppe fått AA i dag).

Jeg er gjerne med på videre diskusjoner og utvikling av artikkelen i det tempoet som passer deg GAD. Vennlig hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. sep. 2017 kl. 20:22 (CEST)

Hei, Frankemann. Jeg har ingen sterke meninger om AA-prosessen videre. Vi kan gjerne stoppe den nå. (På den andre sida: Det kan hende at jeg vil arbeide enda langsommere uten dette riset bak speilet.)
Når det er sagt: En av Wikipedias svakheter er at vi ikke har et system for innholdsmessig konsistens på tvers av artikler (på samme måte som redigerte leksikon ideelt sett har), for eksempel slik at ørkenklima defineres likt de steder der begrepet brukes. Det er nok noe vi må leve med.
Ellers er jeg blitt usikker på om det er riktig å skrive så mye om klimaklassifiseringer i denne artikkelen. Eventuelt at oversikten over dem bør flyttes bakerst i artikkelen.
Jeg beklager i grunnen litt at jeg gikk løs på dette, men gjort er gjort og spist er spist. Hilsen GAD (diskusjon) 1. sep. 2017 kl. 22:11 (CEST)
Hei igjen GAD, altså jeg tror at det er helt fint om forskjellige systemer for klimaklassifiseringer blir tatt med, om det er det du menter. Men kanskje ikke la det få så stor plass? Köppens system er jo imponerende nok et av de første systemen og fortsatt kanskje det viktigste. Hva tror du om alle underkategoriene til Köppens system som nå finnes? Mulig det kan skrelles vekk når vi har tabellen som viser betydningen av første, andre og tredje bokstav, samt lenker til mange av disse via tabellen?
Apropos uttalelsen «En av Wikipedias svakheter er at vi ikke har et system for innholdsmessig konsistens», så er jeg delvis enig. Men setter man seg ordentlig inn i et tema så får man oversikt. Jeg mener at jeg så langt har god oversikt over det meste som finnes om elektroteknikk og klimaendringer. Altså at jeg kjenner de fleste artiklene innenfor disse to temaene, og hva som er overordnede artikler (elektrisitet eller klimaendringer) og underordnede artikler, og underordnede artikler til disse igjen. Dette fordi jeg har brukt veldig mye tid disse på temaene. På den annen side har jeg en følelse av et nettverk mellom artiklene innenfor store temaer, så en klassifiesering i tre nivåer blir gjerne kunstig. Innenfor systematisering av klimakategorier og metrologi hadde jeg altså knapt snøring, men har fått mer oversikt de siste timene. (Pinlig, men sant.)
Uansett, jeg er tror artikkelen er såpass endret at de som har gitt stemme for AA må lese gjennom den på nytt. Og kandidatprosess over mangfoldige uker blir for utmanende, derfor tror jeg vi heller gjør et nytt forsøk om noen måneder. Hilsen --Frankemann (diskusjon) 1. sep. 2017 kl. 23:31 (CEST)
Støttes. GAD (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 08:18 (CEST)
Det har vært mye god vilje og mye godt arbeid, men det viser seg av og til at noen emner er store eller krevende på uforutsette måter. M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 11:41 (CEST)



Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. M O Haugen (diskusjon) 2. sep. 2017 kl. 11:41 (CEST)


2019Rediger

Cubas presidenterRediger

Ble lei av å jobbe med Kinas kommunistpartis historie så da produserte jeg denne lista istedenfor. Har veldig enkel plan; skal lage utmerkede/gode lister av Cubas statsministre, Cubas visepresident og folkeforsamlingens ledelse, deretter utmerkede artikler of embetene president og statsminister. Mye står ikke klart enda.

Om det hadde vært mulighet.. Kunne noen flytte siden fra Cubas statsoverhoder til Cubas presidenter? :P Om det er gjort tenker jeg den er klar. --Politikk (diskusjon) 20. okt. 2019 kl. 22:48 (CEST)

God listeRediger

  1.   For --Politikk (diskusjon) 20. okt. 2019 kl. 22:48 (CEST)
  1.   Imot M O Haugen (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 10:35 (CEST) - foreløpig

KommentarerRediger

Flytting 1Rediger

Hei, har flyttet siden til Cubas presidenter, som du ba om. Ranværing (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 01:23 (CEST)

@Ranværing: jeg har flyttet den en gang til, og tatt med historikken. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 08:47 (CEST)
@Ranværing, Orland: Takk begge to! :) --Politikk (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 08:58 (CEST)

Hva med siden Cubas president? Gjøre om den til omdirigeringsside, eller flytte denne dit? M14 (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 10:02 (CEST)

Okidoki. Ja det glemte jeg. Jeg ser at Orland har stemt mot – foreløpig. Jeg vil ikke gå inn på dette inntil videre. Vil bare si at det er sentrale og viktige emner som tas opp. Og viktige for historien, eller deler av historien. Jeg synes det er bra at noen vil gjøre jobben. Ranværing (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 18:20 (CEST)
@M14: Planen er å lage en «utmerket artikkel» om temaet «Cubas president» som tar for seg embetets historie, institusjonelle utvikling, plikt og ansvarsområder og såklart dens rolle i Cubas etpartisystem. Foreløpig er det en stub, men det kommer til å endre seg raskt. Artikkelen «Cubas visepresident» er en liste, men det skyldes at jeg ikke har tilgang til noe som konkret har studert det embetet. På engelsk WP har man "President of Cuba" og "List of presidents of Cuba". Tenker at oppsettet skal være slikt. Vi har vel også her «Norges statsminister» og «Norges statsministre» som to forskjellige artikler.
Tanken er å ekspandere, men siden dere har en regel her at alt som er på listen skal ha en egen artikkel så har jeg lagd en del stubber som jeg tenker å utvide senere. --Politikk (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 10:08 (CEST)
@M14, Politikk: jeg synes det er en god plan å skille mellom en egen artikkel om embetet og dets oppgaver, og en liste-artikkel om tidligere innehavere. --M O Haugen (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 10:35 (CEST)
Kommentarer fra HaugenRediger

Først takk til Bruker:Politikk for initiativet. Wikipedia trenger mange flere slike gode lister. Jeg er trygg på at denne også blir god etter litt ekstra arbeid. Jeg vil gjerne begrunne min motstemme. Når vi jobber med slike lister som skal bli gode lister, er de tre forhold som jeg er opptatt av.

  1. For det første at lista ser ryddig og velorganisert ut, at den har gjennomarbeidet tekst og inngår i en naturlig artikkelsammenheng. Det ser greit ut her.
  2. Dernest at lista er kildebelagt som liste. Er det denne versjonen av presidentrekke som brukes på offisielle sider og/eller i kilder som vi bør stole på? Her er jeg usikker. Det er ikke fullstendig sammenfall mellom lista og denne kilden, som oppgis i teksten. Mens den ligner mer på denne. Det er heller ikke fullt sammenfall med es:Anexo:Presidentes de Cuba. Dette lar seg sikkert raskt avklare og rette opp? Det hadde også være fint med en setning som forklarer hvorfor lista begynner i 1902.
  3. For det tredje er det viktig at det er tilstrekkelig kvalitet i alle artiklene. Det er det foreløpig ikke. Jeg ser av «Relaterte endringer» at Bruker:Politikk opprettet en lang rekke artikler i går. Noen av dem ble dessverre uforsvarlig korte (mest påfallende tre artikler hvor brødteksten er så knapp at det ikke engang er nevnt hvilket land vi snakker om: «General Alberto Herrera Franchi, (født 1. september 1874, død 18. mars 1954) var fungerende president 12–13 august 1933.», og Den provisoriske regjerings utøvende kommisjon som er kildeløs og i telegramstil). Mange av artiklene om presidentene er tilstrekkelig lange, men de bør gås gjennom for å se om kildebruken holder dagens mål og ingressen er i tråd med dagens skrivestil-idealer. I artikkelen om Gerardo Machado må jeg skrolle ned til bunnen av artikkelen for å finne ut når han var president. Sånt bør stå både i åpningssetningen og infoboksen. Artikler som Mario García Menocal og José Miguel Gómez er også rent for korte.

Når alle artiklene er gjennomgått slik at de er gode lenker i et godt kjede, så skal det være en glede å stemme {{for}} God liste her. Mvh M O Haugen (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 10:35 (CEST)

@Orland:
  1. Den kilden du har har jeg forsøkt å lete etter en god stund nå :) Takk for den. Lista skal bli modellert etter den.
  2. Lista begynner i 1902 siden Republikken Cuba ble etablert i 1902. Opprørspresidenter hadde ikke sitt eget land og de klarte heller aldri å frigjøre landet. Det er heller ikke slik at Cuba annerkjenner den som offisielle presidenter. Koloniale guvernører er utenlandske myndigheter samt de hadde andre ansvarsområder og plikter. Man må trekke linjene langt for å si at det var samme embetet som dette.
  3. Jeg har alle intensjoner om å gjøre noen av artiklene mye bedre, og andre skal jeg være helt ærlig om har jeg null ambisjoner om. Jeg kan såklart utvide litt om "José Miguel Gómez", men jeg kan ingenting om han. Jeg kan skrive en kort intro m et tema jeg kan ingenting om. Synes kravet blir for strengt sånnsett. For eksempel, om jeg skal lage en liste over medlemmene av Cubas kommunistpartis sentralkomite vil det nok være umulig å lage en artikkel om alle sammen - de er ansiktsløse byråkrater mange av dem. Jeg kan utvide president og visepresidentartiklene såklart med 2-3 linjer til... Men WP blir ikke bedre av at jeg lager dårlige artikler. Personlig er jeg litt imot det kravet. Tror denne lista, og dette feltet vil få mer oppmerksomhet om det blir en god liste, og det vil tiltrekke andre å jobbe med det. For eksempel Kinas kommunistpartis historie kommer til å bli en helt OK artikkel, men jeg kan ingenting om tema før 1949 - det gjør artikkelen dårligere vil jeg påstå. Men ja såklart jeg kan utvide noen av artiklene, men det blir fort umulig å få gode lister på den måten siden kravene blir så høye. Samt dette er over 100 år med historie - jeg er ikke veldig interessert i Cuba generelt. --Politikk (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 11:17 (CEST)

Vi har 13 års erfaring med Wikipedia:Gode lister på no:wp. Noen av disse erfaringene er formulert i Wikipedia:Lister#Gode_lister, mens andre har utviklet seg gjennom uskreven presedens gjennom arbeidet med over 200 gode lister. Mange av listene gjelder serier av statsoverhoder og andre politikere, så vi arbeider innenfor en kjent sjanger med kjente kvalitetsregler her. I denne sammenheng er en av de viktigste reglene at «En god liste bør ha kvalitet både selve lista og i de artiklene som inngår i lista».

Jeg synes Bruker:Politikk har valgt et interessant emne å arbeide med, og en klok og ryddig framgangsmåte, når han planlegger å jobbe både med artikler som beskriver innholdet i embetet (Cubas president) og en liste over tidligere innehavere av embetet (denne).

Denne kandidatprosessen har imidlertid utviklet seg svært ulikt andre kandidatprosesser. Politikk (diskusjon · bidrag) opprettet mange svært korte artikler 20.10. for å fylle ut alle lenkene i denne lista, så ble lista kandidatnominert 21.10. Deretter gikk Politikk (diskusjon · bidrag) videre for å jobbe med en annen artikkel: Cubas president, og han har ikke vært innom denne lista eller de opplistede presidentbiografiene siden. Mine råd om å utvide artiklene ble besvart slik dere kan se ovenfor: andre kan jobbe med det, «jeg kan ingen ting om han» og lignende. Politikk mener at kravene er så høye at det er umulig å få til gode lister på denne måten. Tallenes tale viser derimot at no:wp har 205 gode lister mens sv:wp har 42 sv:Wikipedia:Utmärkta listor og da:wp har 8. Jeg mener at de gode listene er en av no:wps suksesshistorier, og viser at vi har seriøse og arbeidsomme bidragsytere som liker å jobbe med serier av artikler innenfor vesentlige emner.

Dersom denne lista skal bli ei god liste, må det altså gjøres noe med biografiene. Jeg vil oppfordre deg, Politikk til å begynne med dette. Det er helt naturlig at noen artikler er korte og andre er lange, men alle må framstå som relevante og rimelig gjennomarbeidet. Du kan bruke den tiden du trenger, og kandidatprosessen kan vare i den tiden som er nødvendig for å gjøre jobben ferdig. Men det er naturlig at du bekrefter her i denne diskusjonen at du har tenkt å jobbe med dette. Jeg håper du er interessert i å fullføre (de siste årene har vi hatt svært få avslåtte kandidatprosesser), og både jeg og andre kan være interesserte i å hjelpe deg, men hovedansvaret bør ligge hos deg.

En liten ting i tillegg: mye av brødteksten/ingressen i denne lista (avsnitt 2-5) er tekst som egentlig hører hjemme i artikkelen Cubas president, ettersom det beskriver embetets nåværende funksjoner; til gjengjeld bør det inn litt mer tekst om embetets historie her. Men dette er en liten sak som sikkert faller lett på plass underveis, det viktigste her er biografiene. Mvh M O Haugen (diskusjon) 26. okt. 2019 kl. 15:12 (CEST)

@Orland: Jeg ekspanderer søsterartikler som er for korte (per ditt tidligere innlegg). Vi er derimot uenig hva som er viktige søsterartikler. For meg er det de følgende;
Jeg er fullstendig uenig i at en artikkel om en president på 1920-tallet (som ingen husker) er viktigere enn disse søsterartiklene. Institusjoner er viktigere enn menn; institusjoner kan leve i hundrevis av år. Institusjoner regulerer enkeltmennesker og legger føringer for mennesker. Mennesker tar del i institusjoner. Jeg gjør som du sier, ekspanderer søsterartikler. --Politikk (diskusjon) 27. okt. 2019 kl. 09:48 (CET)
@Politikk: disse søsterartiklene, som du kaller dem, er en viktig del av en artikkelsuite om Cubas politiske system. Men hvis du ikke har tenkt å jobbe med biografiene om presidenter fra 1920-tallet, så har du dessverre misforstått hva ei god liste er. Da kan vi like gjerne avslutte dette her med det samme.
Det er ingen her som forsøker å konkurrere med din vurdering av hva som er viktigst av en artikkel om grunnloven og en presidentbiografi. Men ei liste over presidenter i er en innfallsvinkel til Cubas historie, Cubas politiske historie og landets skiftende statsformer. Jeg er overrasket over at du ikke synes det er interessant.
Så må jeg spørre, av ren og ekte nysgjerrighet: Gitt at du forhåpentligvis har lest det jeg har skrevet og lenket tidligere om kravene til ei God liste; hvorfor mener du det er viktig å lage gode lister over landets visepresidenter og presidentene i høyesterett og nasjonalforsamlingen, samtidig som du avviser å følge opp kravene for å skape ei god liste over presidentene? Mvh M O Haugen (diskusjon) 27. okt. 2019 kl. 11:03 (CET)
@Orland: Ja vi to er vesentlig uenig i hva en god liste er. Du mener en "god liste" er mer enn "listen" og omfavner alt annet som man kan subjektivt legge til. Også har du av en eller annen grunn låst deg på et par presidenter som både kommunister, antikommunister og de fleste historikere kun kaller "korrupte". Vi er uenig Orland. --Politikk (diskusjon) 28. okt. 2019 kl. 23:20 (CET)
@Politikk: dette er ikke noe jeg mener; dette er innarbeidet praksis på no:wp i 13 år. Hvis du er i tvil, kan du lese deg gjennom 205 kandidatprosesser for gode lister.
Jeg har ikke «låst meg» på noen presidenter, jeg har påpekt at at alle biografiene må gjennomgås og holde et anstendig nivå, vanligvis slik at de viktigste presidentene gis bredest omtale. Og så har jeg nevnt noen eksempler på biografier som jeg mener at ikke er dekkende. Jeg kunne selvsagt ha nevnt andre eksempler. Er det disse eksemplene du mener at jeg har låst meg ved?
Jeg merker meg ellers at det ser ut som om du vet en god del om disse presidentene – og om hva historikere mener om dem, selv om du har sagt at du verken har kunnskap om, eller interesse for stoffet. Ha en god kveld. M O Haugen (diskusjon) 28. okt. 2019 kl. 23:44 (CET)
Flytting 2Rediger

  Kommentar Jeg foreslår at artikkelen flyttes igjen, til Liste over Cubas presidenter i tråd med vanlig praksis (se Kategori:Lister over presidenter) og for å tydeligere skille den fra Cubas president. - 4ing (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 10:42 (CEST)

@4ing: OK for meg, men jeg tenker at desto kortere tittel desto bedre, men dette legger jeg meg ikke oppi :) --Politikk (diskusjon) 21. okt. 2019 kl. 11:18 (CEST)
AvslutningRediger

Jeg avslutter denne saken nå, etter at Politikk i flere omganger har sagt at han ikke er innstilt på å utvikle artiklene slik at dette kan bli ei god liste. På 13 dager har det heller ikke skjedd noen utvikling med de påviste manglene. Dersom Politikk eller andre brukere senere vil jobbe med denne lista, skal det være en glede å hjelpe til med det.

Hvis noen mener at jeg har feilvurdert reglene våre eller signalene i denne diskusjonen, er jeg bare glad for å bli korrigert. M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2019 kl. 22:52 (CET)


Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. M O Haugen (diskusjon) 3. nov. 2019 kl. 22:52 (CET)