Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte/2010

Våre beste artikler

• Utmerkede (etter dato)
• Anbefalte (etter dato)
• Gode lister (etter dato)
• Kandidatsider
• Arkiv: Vedtatt/avslått
• Ukens artikkel

Arkiv: 2005 · 2006 · 2007 · 2008 · 2009 · 2010 · 2011 · 2012 · 2013 · 2014 · Saker fra 2015 og nyere

Mai 2010

Liste over episoder av Flyhavarikommisjonen

Denne listen inneholder mange av de mer eller mindre kjente flyulykkene som har skjedd i løpet av de siste 50 år. Det er en del røde lenker der, skjønt det kan være en bra ting, for da blir kanskje brukere fristet til å opprette disse artiklene. Det lille som står om hver ulykke på listen kan være et springbrett for brukere som er opptatt av luftfart, og som har lyst til å opprette artikler om luftfart som Wikipedia mangler. I tillegg er listen, i min mening, forholdsvis godt oppsatt slik at informasjonen er oversiktlig og lett tilgjengelig. Kooper 3. mai 2010 kl. 01:23 (CEST)

God liste

1. For Kooper 3. mai 2010 kl. 01:23 (CEST)

1. Imot Oppfyller ikke pkt 4 og 5 i kriteriene for gode lister, Finn Rindahl 3. mai 2010 kl. 01:34 (CEST)
2. Imot, som sagt. MHaugen 3. mai 2010 kl. 06:51 (CEST)

Kommentarer

Men når dét er sagt, så vil jeg gjerne føye til at det var en god idé å lage en liste over flyhavari innenfor den rammen av «objektiv avgrensing» som en tv-serie er. Jeg vil nok med glede stemme For når denne lista kommer tilbake neste gang; det krever selvsagt en del jobb fra deg, Kooper, men det er hyggelig om du tar utfordringen. God Liste krever en enhetlig artikkelsuite med separate artikler om hver av de aktuelle havariene, en litt lenger ingress i liste-artikkelen og muligens et litt annet, kortere og stammere oppsett i tabellene. Spør gjerne om råd, hvis det føles relevant. Mvh MHaugen 3. mai 2010 kl. 07:47 (CEST)

Og så lenge artikkelen heter «Liste over episoder av Flyhavarikommisjonen», bør det blålenkes til hver enkelt episode av Flyhavarikommisjonen for at den skal få stjerne i hjørnet, ikke bare til flyulykkene. Haakon K 3. mai 2010 kl. 23:18 (CEST)

Det virker litt meningsløst å lage egne artikler om episodene når serien handler om flyulykker. Da ender vi opp med to nærmest identiske artikler for alle flyulykkene som serien har figurert; en for episoden og en for flyulykken. Vi bør heller opprette artiklene som de røde lenkene peker til. Kooper 3. mai 2010 kl. 23:52 (CEST)

Enig i sistnevnte - artiklene må være på havariene, og ikke på tv-programmene om dem. Et leksikon kan ikke ha artikler om enkeltstående tv-episoder. Bjoertvedt 4. mai 2010 kl. 00:00 (CEST)

Tja, et leksikon kan ha det: Liste over Simpsons-episoder. Om vi bør det i dette tilfellet er vel mer tvilsomt, men hvis ikke, syns jeg det bryter med kriterium 4 for gode lister (det er ikke noe i veien med lista, men kanskje den ikke egner seg til å bli god liste hvis hovedobjektene i den ikke kan få egne artikler – all den tid den ikke heter «Liste over flyulykker omtalt i Flyhavarikommisjonen» e.l.). Men vi får se hvordan den ser ut ved en eventuell neste nominasjon. Haakon K 4. mai 2010 kl. 00:22 (CEST)

Jeg er enig med Haugen og Bjørtvedt, og ser ikke at lista bryter med punkt 4: «Lista skal normalt peke til artikler om det som beskrives» (min utheving). - 4ing 4. mai 2010 kl. 09:14 (CEST)

Jeg hadde ikke store forhåpninger om at denne listen kom til å bli vedtatt som en god liste i utgangspunktet, men jeg tenkte at jeg likevel kunne gjøre et forsøk. På denne måten får jeg i hvert fall gode råd om hva som mangler og hva som må forbedres. Jeg kan gjerne hjelpe til med å fylle noen av de røde lenkene som listen inneholder, men siden det er så mange av dem, så er det jobbmuligheter for alle og enhver som er interessert i luftfart. Kooper 4. mai 2010 kl. 12:04 (CEST)

Kanskje du kan få hjelp av Cavernia (diskusjon · bidrag) til å autogenerere utkast til artikler basert på teksten som allerede finnes i tabellen. - 4ing 4. mai 2010 kl. 12:20 (CEST)

Jeg skal se hva jeg kan få til, regner med at det da gjelder selve ulykkene som serien omtaler og ikke enkeltepisodene. -- cavernia -- 7. mai 2010 kl. 16:24 (CEST)

Ja, du kan se hvordan jeg gjorde jobben manuelt med artikkelen Alaska Airlines Flight 261. En automatisk generering vil selvsagt kreve noe manuelt etterarbeid for å få et akseptabelt resultat. - 4ing 7. mai 2010 kl. 21:09 (CEST)

Vi kommer til å støte på et lite problem når artikler om ulykker hvor to fly er involvert skal opprettes, siden dagens infoboks for flyulykker bare setter av plass til informasjon om et fly. Jeg hadde tenkt å rette opp i dette selv, men wikikoden til infoboksen var litt for komplisert for meg. Kooper 8. mai 2010 kl. 08:02 (CEST)

Jeg deltar gjerne med artikler om flyulykker. Opprinnelig hadde jeg tenkt å lage en liste over alle kjente flyulykker (eller noe i den duren) og satt opp en kladd her, men det virker som et litt for stort prosjekt for min del. Flott å ha et sted der antall artikler kan begrenses litt. --- Løken 9. mai 2010 kl. 00:18 (CEST)

---

Selv om lista ikke var god nok i denne omgang, er det gledelig at vi har fått i gang en prosess med kloke hoder som tenker sammen

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 14. mai 2010 kl. 08:37 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Konspirasjonsteorier om 11. september

Denne artikkelen er veldig lang og utfyllende, med mange illustrerende bilder til teksten. Den skildrer også grundig debatten her hjemme i Norge, med et nyansert og uavhengig standpunkt, hvor begge sider blir godt representert. Derfor mener jeg at den bør bli anbefalt. Eisfbnore 6. mai 2010 kl. 11:42 (CEST)

Anbefalt

1. Nøytral, inntil videre. MHaugen 6. mai 2010 kl. 15:54 (CEST)

1. For - Artikkelen er god nok, i min mening, til å bli klassifisert som anbefalt artikkel. Men for at den eventuelt en gang i fremtiden skal fremheves til utmerket status, så må tonen i språket endres og flere kilder må legges til. Kooper 6. mai 2010 kl. 17:09 (CEST)
2. For - denne ligger langt over mye som har fått AA-status. Den har skjønnhetsfeil men er uhyre grundig og omfattende. Bjoertvedt 7. mai 2010 kl. 03:40 (CEST)
3. For - Artikkelen er veldig god, utfyllende og spennende 79.160.40.123 7. mai 2010 kl. 20:58 (CEST)
4. For - Denne artikkelen er god nok til å bli anbefalt, men ikke utmerket.84.208.151.15 14. mai 2010 kl. 13:40 (CEST)
5. For - Litt rart at artikkelen om Federal Reserve fikk AA-status før jeg skrev seksjonen Kritikk, denne artikkelen har masse om kritikk, fra begge sider.--Eisfbnore 14. mai 2010 kl. 17:12 (CEST)

1. Imot Tonen i artikkelen ligner litt for mye på det man kan lese på VG-debatt, ref. "Slike konspirasjonsteorier viser den manglende bakkekontakten til 9/11 Truth-bevegelsen". I alle tilfeller må de mange språklige feilene rettes før den skulle være aktuell. -- cavernia -- 7. mai 2010 kl. 16:12 (CEST)
2. Imot, artikkelen er langt unna AA, jf. kommentarene mine under. jeg foreslår at man heller setter på merket {{objektivitet}}. Kjetil_r 14. mai 2010 kl. 12:11 (CEST)
3. Imot, jf. Kjetils kommentarer og forbehold. Jeg kan ikke umiddelbart bidra til å løfte artikkelen til anbefalt – det skal mye til – men kan bidra over tid. Btd 14. mai 2010 kl. 22:40 (CEST)
4. Imot - Soleklar Se kommentar under. 3s 15. mai 2010 kl. 02:58 (CEST)

Kommentarer

Burde kanskje ha et bilde i starten av artikkelen. Eisfbnore 6. mai 2010 kl. 11:42 (CEST)

Denne artikkelen er ikke klar for å gå gjennom en vurdering til anbefalt/utmerket da den er merket med manglende objektivitet, artikkelen bør derfor fjernes fra kandidater til AA/UA. Ulf Larsen 6. mai 2010 kl. 13:26 (CEST)

Jeg tok bort {{objektivitet}}-taggen fordi jeg mener den er unødvendig. Visst har artikkelen et litt vel anti-konspiratorisk ståsted på enkelte steder (noe som bør endres), men alt i alt er den veldig balansert og får frem argumentene fra alle debattantene på en god og utfyllende måte. Særlig seksjonen om debatten i Norge var et min mening svært interessant og godt skrevet. --Eisfbnore 6. mai 2010 kl. 15:07 (CEST)

Artikkelen er i og for seg ikke dum; den virker nokså ryddig disponert, og etter en rask gjennomlesning vil jeg si at den virker forholdsvis nyansert og balansert. Men den baserer seg tilsynelatende nesten bare på googlede kilder - dvs løse enkeltartikler, mens den engelske versjonen har mange bøker på sin litteraturliste, jfr en:9/11_conspiracy_theories#Bibliography. Da ligger det muligens litt for mye ansvar på de som skriver og strukturer artikkelen, for å definere avgrensning, liste opp problemstillinger osv. Én ting er at enkeltsetningene og -avsnittene er kildebelagt, men helheten trenger også kilder.
Det er dessuten noen problemer ved ingressen og avsnittet bakgrunn: Hvorfor trekkes akkurat Jones og Ryan fram i ingressen, og hvilke kilder finnes for at Pearl Harbor-angrepet og Kennedy-drapet kan sees som «Bakgrunn»? Bakgrunn er nok kanskje det mest kildeløse, fritt resonnerende avsnittet.
Så inntil videre er jeg skeptisk, men jeg kan nok la meg overtale, dersom det skjer noen formelle løft ved artikkelen. MHaugen 6. mai 2010 kl. 15:54 (CEST)

Jeg er helt enig at seksjonen kalt Bakgrunn er kildeløs og "free-wheeling", eftersom det ikke har noen verdens ting med 9/11 å gjøre, og burde heller vært oppført under en fremtidig artikkel kalt f.eks. Konspirasjonsteorier i USA. Bakgrunnen for teoriene er jo ganske selvforklart (Terrorangrepet 11. september 2001).

Men ingen artikkeler er perfekte, og det var også derfor jeg foreslo den til anbefalt og ikke utmerket, siden den har et stort forbedringspotensiale når det gjelder kilder og objektivitet. Videre mener jeg at artikkelen er ekstra eminent pga. dens utfyllende og informative sekjon om debatten her hjemme, en skildring som selvfølgelig bare er dekket her på nowp. Hvis du kunne hjelpe til med å sette opp en litteraturliste hadde det vært kjempeflott! Eisfbnore 6. mai 2010 kl. 16:04 (CEST)

Nei, misforstå meg rett. Det handler ikke om å sette opp ei litteraturliste, men om å bruke balanserte boklige kilder på et tillitvekkende faglig nivå for å forbedre og kvalitetssikre disposisjon og stoffavgrensing. MHaugen 6. mai 2010 kl. 16:10 (CEST)

Her er jeg fullstendig uenig; artikkelen bør etter mitt syn faktisk gå mye lenger i gi leseren en historisk/sosiologisk kontekst. Sistnevnte er mye mer interessant enn å diskutere detaljer i de enkelte konspirasjonsteoriene. «Bakgrunn» har definitivt mye med 9/11 å gjøre. Det kan sammenlignes med at en artikkel om Kriminalitet ikke bare kan ha fokus på å liste opp forskjellige former for lovbrudd, men også må trekke lange filosofiske/historiske/kriminologiske/sosiologiske/biologiske/etiske linjer. Hilsen Kjetil_r 6. mai 2010 kl. 16:49 (CEST)

Jeg skal ikke stemme imot denne, da det til en viss grad forplikter til videre arbeid med nominasjonen/artikkelen, men jeg må få si følgende: Jeg er svært ukomfortabel med at denne artikkelen kan trekkes frem som anbefalt. Denne artikkelen brukes vanligvis som et eksempel på Wikipedias dårlige sider (to bombastiske fronter som «kriger» om å få sitt syn igjennom). Jeg mener: Se på diskusjonssiden m/ arkiver, og se studier i hersketeknikker, konspirasjonsteorier og generelt bøllete oppførsel. Denne artikkelen er etter min mening et godt stykke unna AA-status.

Når det er sagt: En god artikkel om 911-konspirasjonsteorier hadde definitivt vært velkommen på Wikipedia; jeg møter fremdeles folk som tror at det ikke finnes bilder av vrakdeler utenfor Pentagon. I folkeopplysningens navn bør vi ha en artikkel om dette; men ikke akkurat denne artikkelen slik den er nå. Hilsen Kjetil_r 11. mai 2010 kl. 23:47 (CEST)

Jeg har i det senere jobbet litt med å forbedre nøytraliteten på siden, et arbeid som aldri vil bli helt fullført. Dessuten er jeg ikke enig i at det nødvendig vis er to blokker på denne siden. Jeg tror ikke på konspirasjonsteoriene, men jeg respekterer og skjønner godt at enkelte velger å tvile på "den offiselle teorien". Og det å trekke frem diskusjonssidene som et argument mot AA-status er rett og slett bare latterlig. Det er jo ikke en del av artikkelen, men heller hva enkelte idioter velger å skrive! Jeg vil ikke at dette skal bli en artikkel i "folkeopplysningens navn", for da blir det en slags agenda mot de som velger å tenke alternativt. Det viktigste er å fokusere på debatten, noe artikkelen allerede gjør, spesiellt på den norske arena.Eisfbnore 14. mai 2010 kl. 10:24 (CEST)

1. Det at du har jobbet med å forbedre nøytraliteten er meldt sagt en overdrivelse; ser man på hva som er gjort siden nyttår er det knapt nok noe som helst, annet enn å flytte om på et par setninger, fjerne et objektivitetsmerke og fjerne interessant informasjon om konspoirasjonsteoriers bakgrunn.
2. Folkeopplysning (som betyr noe slikt som «å sørge for å opplyse folk, slik at de kan bli vitende og aktive deltagere i samfunnet) er kjernen i det å skrive leksikon. Jeg synes det er pussig om du mener noe annet.
3. (Med fare for å bli enda mer latterlig:) Man kan selvsagt ikke se på ha som hender på artikkelens diskusjonsside og hva som hender i artikkelen selv som uavhengige hendelser; de påvirker i høyeste grad hverandre. Kaoset og trollingen på diskusjonssiden har påvirket artikkelen i svært negativ retning, og den er langt unna AA-standard.
4. Og forresten: gjennom å bruke uttrykk som «den offisielle teorien» (inkl. anførselstagn) tar du diskusjonen på konspirasjonsteoretikernes premisser. Noe av det samme gjelder i artikkelen; på tross av mange flåsete sleivspark til konpirasjonsteoretikerne synes jeg det skinner igjennom at store deler av teksten er skrevet av konspirasjonsteoretikere selv.

Hilsen Kjetil_r 14. mai 2010 kl. 12:09 (CEST)

Jeg har bare lest fram til og med avsnittet «Opphav», men har allerede kommet over nok ting til å se at denne artikkelen er langt fra status som anbefalt. Jeg vil heller sette inn noen opprydningsmaler i den... Jeg trekker fram noen punkter:

1. Det som blir kalt den "offisielle versjonen" er den historien som og går ut på - Her har man allerede gått inn på konspirasjonsteoretikernes premisser med å sette ordene offisielle versjonen i hermetegn og si at dette er en versjon av fortellingen.
2. angrepene ble båret ut av 19 terrorister - Elendig oversettelse av engelsk «carried out». Det heter «utført» på norsk.
3. det fjerde inn i bakken et sted i Pennsylvania - Det koster ingenting å komme med en nærmere stedsangivelse enn «et sted i Pennsylvania».
4. eller så valgte den amerikanske regjeringen å la det skje med vilje. - Lar man det skje, er det med vilje. Smør på flesk.
5. Det finnes flere typer konspirasjonsteorier om 9/11. - Ni ellevedeler? Hva? Nine-eleven er engelsk. Dette er Wikipedia på norsk. Uttrykket er heller ikke innført i artikkelen før denne brøken dukker opp.
6. mens andre teorier dekker mer okkulte og skjulte konspirasjonsemner - Okkulte og skjulte? Okkult betyr skjult...
7. Store deler av USAs befolkning ser ut til å tro - Slike antagelser hører ingensted hjemme i en AA artikkel, eller på WP forøvrig.
8. et statsapparat som ellers lekker som en sil - Slike vurderinger hører ingensted hjemme i en AA artikkel, eller på WP forøvrig.
9. Andre kan motiveres av religiøs fundamentalisme og generelt hat mot USA og amerikanske verdier. Andre har igjen legitime motiver - Soleklar POV. Er ikke en religiøs overbevisning en legitim grunn? Eller motstand mot de amerikanske verdiene? Hvorfor ikke? Hva gjør disse grunnen mindre legitime enn andre?
10. men greier ikke skille seriøs forskning fra pseudovitenskapen til konspirasjonsteoretikerne. - Hvorfor er denne vitenskapen pseudovitenskap? Hva skiller den fra seriøs forskning?
11. For disse er det de samme merkanismene som ligger til grunn som for de som anklager - Om man ser vekk fra språket, hvordan kan man si at det er de samme mekanismene som ligger til grunn? Kanskje disse folkene har rett mens JFK folkene er gale? Eller kanskje det er JFK folkene som har forstått ting, mens disse folkene har kjørt for mye karusell?
12. Før USAs gjengjeldelsesangrep - Hvilket gjengjeldelsesangrep? Det er ikke sagt noe om noe slikt i artikkelen?
13. Disse utspillene er konspirasjonsteorier, fordi de forutsetter at en gruppe personer, sentralt plassert i USAs maktapparat, har gjennomført angrepene - De er ikke konspirasjonsteorier fordi de forutsetter at en gruppe sentralt plassert i USAs maktapparat har gjennomført dette, men fordi de mener noen prøver å skjule hvem som har gjort det. Det ligger en konspirasjon bak dette, det er soleklart. Al-Quaida konspirerte for å ta knekken på disse husene. Konspirasjonsteoretikerne hevder bare at noen andre konspirerte. Det kan være USA, det kan være jødene, det kan være reptiler fra rommet, det kan være Illuminati, det kan være hallinger på nachspiel, det kan være hvem som helst. Kravet for å være konspirasjonsteoretiker er at man ser en konspirasjon bak en hendelse der ingen andre ser en konspirasjon. Ikke at man ser USA bak en hendelse.
14. Mange radikale kritikere av Bushadministrasjonen har i større eller mindre grad stilt seg bak kritikken av den offisielle versjonen. Dette gjelder også, nynazistiske, konservative, liberale og sosialistiske grupperinger i Vesten og grupperinger i andre deler av verden som stiller seg avvisende eller skeptisk til amerikansk utenrikspolitikk. Dette gjelder også? Mange nynazister, konservative, liberale, sosialister i Vesten og grupperinger i andre land er radikale kritikere av Bushadministrasjonen. Hvem er disse radikale kritikerne som ikke går inn under disse kategoriene?
    

Der gav jeg meg. Denne artikkelen er ikke i nærheten av AA! 3s 15. mai 2010 kl. 02:58 (CEST)

Nå har jeg rettet en del av feilene du påpekte, selvom jeg er litt uenig med deg på noen punkter.

"offisielle versjonen"

Grunnen til at jeg støtter anvendelsen av begrepet "offisielle versjonen" er fordi dette er en såkalt versjon fra kons.teoretikernes side, og ikke en almenn anerkjent. Når jeg i tillegg bruker gåsetegn (noen kons.teo.rne ikke gjør) er det nettopp for å understreke dette faktum. Jeg stusser litt over at du skriver "på deres premisser", når dette faktisk er en artikkel om kons.teorier?

LIHOP

Du skriver:

Lar man det skje, er det med vilje. Smør på flesk.

Du har kanskje ikke fått med deg hva LIHOP står for ? -Let It Happen On Purpose.

En ting er å sitte på rompa å la ting skje, en annen ting er å deaktivere forsvarsutstyr med mer, for at det skal være lettere å slenge fly inn i høye bygninger, altså å gå inn for at det skal skje ved å gjøre aksjonen så smertefri som mulig.

Radikale kritikere

Tjaaa....kanskje anarkister, libertarianere, liberalister, nasjonalister, ekstremister, revolusjonære.....? Tror du bør se litt lengre enn nesa di når det er snakk om radikale ideologier. --Eisfbnore 17. mai 2010 kl. 00:42 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 19. mai 2010 kl. 07:44 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Juni 2010

Vladimir Putin

God Utdypende side som generelt er sårt trengt blant politiske toppledere. I tillegg vel dokumentert og saklig i henhold til hva folk vil vite om Putin. Gilli 9. jun 2010 kl. 06:01 (CEST)

Anbefalt

1. For Gilli 8. jun 2010 kl. 15:57 (CEST)

1. Nøytral MHaugen 8. jun 2010 kl. 16:30 (CEST) Inntil videre; se kommentar.
2. Nøytral PaulVIF 8. jun 2010 kl. 20:35 (CEST) Mye språklig gjenstår, Støtter MHaugens kommentarer nedenfor.

1. Imot For selvsagt og dårlig utbygd artikkelsuite Eisfbnore 8. jun 2010 kl. 16:12 (CEST)
2. Imot - for mange språklige feil, flere av dem allerede i ingressen. Rydd språket. Bjoertvedt 10. jun 2010 kl. 00:14 (CEST)
3. Imot I tillegg til språkfeil er det enkelte påstander som kunne hatt godt av en referanse. Kristoffer A Giljeskrik! 18. jun 2010 kl. 11:46 (CEST)

Kommentarer

Denne artikkelen virker godt proporsjonert og balansert, passe lang og godt illustrert. Den mangler ikke mye på å bli en AA; men jeg vil gjerne komme med noen små innspill:

• Det virker som overkill å sette 7 referanser på setningen « I tillegg har han blitt kritisert for sine aggresive tilnærming over tidligere Sovjet stater», særlig siden mange er på russisk.
• Avsnittet Kritikk av Putin må flettes inn i de riktige avsnittene i forhold til om kritikken gjelder hans tid som president eller statsminister. Vi har jo en fast presedens mot "kritikk-seksjoner"
• Avsnittet Internasjonal politikk hører antagelig hjemme som en del av avsnittet om Putins presidenttid.
• Avsnittet Sitat må slettes hvis det ikke finnes en referanse til det. Dersom det finnes en referanse, må det likevel flettes inn på «riktig sted» i artikkelen, i forhold til artikkelteksten.
• At én avis, én gang, har koblet Putin til Alina Kabajeva hører ikke hjemme i artikkelen
• Det hadde absolutt vært et gode å få inn en norsk vurdering av Putin; fra en NUPIforsker (f.eks. herfra), en utenrikskommentar i Aftenpoften el.l.

Men alt dette er lett og raskt gjort, såvidt jeg kan se. Mvh MHaugen 8. jun 2010 kl. 16:30 (CEST)

Jeg er enig med Eisfbnore i at artikler som Presidentvalget i Russland, 2000, Presidentvalget i Russland 2004, og Presidentvalget i Russland 2008 er for dårlige, men ut over det er jeg usikker på hvilke manglende eller svake artikler han mener at bør inngå i en artikkelsuite om Putin? Mvh MHaugen 8. jun 2010 kl. 17:37 (CEST)

Jeg tenker på artikkeler rundt hans forskjellige politikk-områder f.eks utenrikspolitikk. Videre mener jeg det ikke er så viktig med valg-artikler, mer med sånne rundt hans presidentskap. Eisfbnore 8. jun 2010 kl. 19:01 (CEST)

Artikkelen må forbedres språklig, blant annet er den skjemmet av å lide under engelsksyken mht Store Bokstaver. PaulVIF 8. jun 2010 kl. 19:13 (CEST)

Har ryddet og tatt den verste feilene og nyansert et noe bombastisk språk og snevert perspektiv. Har ikke gjort noe med «kritikk-avsnittet» da det er en videre diskusjon om hva skal skje med det. Vil ikke stemme for før det innarbeides på en god måte i artikkelen. Artikkelen framstår fortsatt noe unyansert. Støtter MHaugens kommentarer ovenfor. PaulVIF 8. jun 2010 kl. 20:38 (CEST)

Siden 8. juni, da denne artikkelen ble nominert, har det skjedd en lang rekke redigeringer på artikkelen. En rekke små skjønnhetsfeil er plukket vekk, og artikkelen har blitt ryddigere som en del av sin artikkelsuite. Dessverre har det ikke skjedd noen forbedrende endringer når det gjelder de strukturelle spørsmålene som jeg og PaulVIF tok opp den gang: Kritikkseksjonen blir ikke noe bedre av å bli døpt om til «kontroverser»; både dette avsnittet og avsnittet #Internasjonal politikk må flettes inn på de riktige stedene i Putins karriere - det som gjelder første presidentperiode skal dit, og det som gjelder andre periode skal dit. Et arbeide med å ordne dette bør bli påbegynt i løpet av kort tid, ellers blir vi nødt til å arkivere kandidaturet med et nei, og det håper jeg vi slipper. Mvh MHaugen 19. jun 2010 kl. 21:58 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 24. jun 2010 kl. 22:12 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Juli 2010

Lørdagsredaksjonen

Jeg synes denne artikkelen om TV-programmet Lørdagsredaksjonen fra 1980-tallet fortjener en anbefalt eller utmerket. Den er ikke så veldig lang, men er grundig referansebelagt og jeg har arbeidet en god del på den de siste dagene.Ezzex 27. jun 2010 kl. 19:32 (CEST)

Anbefalt

1. For Ezzex 27. jun 2010 kl. 19:32 (CEST)
2. Imot se kommentar Eisfbnore (d) (b) (@) 27. jun 2010 kl. 20:07 (CEST)
3. Imot For kort artikkel. Antall bytes er ikke i seg selv et kvalitetsmål, men AA/UA-artikler likevel ha en god lengde. mali 27. jun 2010 kl. 20:38 (CEST)

Kommentar til Mali: Men det har kanskje litt med å gjøre at man her har blitt vant til artikler som er overdrevent lange? Ezzex 27. jun 2010 kl. 20:49 (CEST)

1. Imot MHaugen 29. jun 2010 kl. 00:33 (CEST) Begrunnelse nedenfor.

Utmerket

1. Imot mali 27. jun 2010 kl. 20:38 (CEST)

Kommentarer

Jeg liker denne artikkelen, den har fin historisk vinkling, skjønt noe gjenstår før den kan får AA-status:

1. Innhold - Som du selv sier, er den ikke så veldig lang. Jeg vil si at det er et minimumskrav til en AA-artikkel at den bør ha litt fylde, gjerne med en artikkelsuite for videre lesning. Her hadde det vært fint med litt informasjon rundt de enkelte episodene og deres deltakere.

1. Kilder - Den er, som du selv bemerker, grundig referansebelagt, noe som er bra! Allikevel vil jeg si at det er svakhetspunkt at referansenotatene er såpass lange, og at brorparten av referansene er utelukket et betalende publikum. Det er sikkert vanskelig å få tak i, men det burde være mulig å få tak i noe universelt tilgjengelig stoff, ikke bare betalingstjenester for tidligere aviser.

1. Interwiki - Mulig dette høres tåpelig ut, men det har litt å si for oss også om det finnes en tilsvarende artikkel på et annet språk. Det høyner seriøsitetsnivået og gjør det mer attraktivt å lese en slik artikkel. Alle er nok ikke enige med meg her, men det er mitt synspunkt.

Ellers et veldig fint arbeid! Dersom du klarer å ordne opp i disse tre forholdene, endrer jeg stemme til For. Eisfbnore (d) (b) (@) 27. jun 2010 kl. 20:07 (CEST)

Jeg ser lite eller ingen grunnlag for dine to siste punkter.Ezzex 27. jun 2010 kl. 20:15 (CEST)

Kilder: De aller fleste kildene linker til sider hvor det hos meg står: 500 Internal server error. Utover dette er de nesten alle https://-url'er, så for meg virker det som det er en slags betalingstjeneste bak systemet, hvor man ved innlogging kan bla i tidligere utgitte aviser. Med andre ord er kildene dine mange, men vanskelige å sjekke opp. Dessuten er det voldsomt lange tekstutrag for hver referanse, noe som gjør lesningen vanskelig.

Interwiki: Jeg regnet med at jeg skulle få noen reaksjoner på den. AA-artikler pleier gjerne å dekke et noenlunde bemerkelsesverdi tema, og derfor er det fint om dette også spres på andre språks wikier. Utover dette er det også fint å få oppmerksomhet for AA ved at linken til artiklen under "andre språk" har et grønt ikon ved siden av seg. Men, misforstå meg rett, det viktigste er ikke Interwiki, for all del. Eisfbnore (d) (b) (@) 27. jun 2010 kl. 20:34 (CEST)

Det er Atekst, og det har etablerte brukere på wikipedia tilgang til. Det er dessuten ikke noe i veien med å bruke referanser som referer til trykte aviser eller bøker. Det er så vidt meg bekjent ikke utelukkende bare internet som kan brukes som referanser. De lange tekstutdragene tok jeg med på grunn av at Atekst er noe begrenset, men det er jo uansett bakgrunnsfarge på de aktuelle referansene. Noe som gjør at det er lettere å finne den aktuelle ref.

Det virker som du stiller krav til anbefalt artikkel som ikke kommer frem i forskriftene.Ezzex 27. jun 2010 kl. 20:46 (CEST)

Det forstår jeg, men det hadde kanskje vært en idé å inkludere noen kilder fra andre steder enn A-tekst? Jeg stiller ikke krav, bare ønsker og forbedringsforslag som bør imøtegås før jeg kan endre til For.Eisfbnore (d) (b) (@) 27. jun 2010 kl. 21:21 (CEST)

Atekst består at flere aviser (VG, Aftenposten osv). Jeg vet ikke om jeg klarer å imøtekomme ditt ønske.Ezzex 27. jun 2010 kl. 21:25 (CEST)

Via et Google-søk fant jeg referanser fra IMDb og Filmfront, som nå er lagt til. Er denne noe å legge til? Eisfbnore (d) (b) (@) 28. jun 2010 kl. 14:54 (CEST)

Artikkelen har i realiteten ikke noe brødtekst av tilstrekkelig lengde, men består av en samling meningsytringer om programmet. Slike meningsytringer er selvsagt interessante, ikke minst om et så omdiskutert program, men det kreves nok mer av en AA-artikkel enn gode sitater. Dersom artikkelen om et slikt program skal bli en AA-artikkel, må det enten gis en enda mer detaljert opplisting av programinnholdet, eller så må det aller helst settes inn i et bredere bilde av NRKs øvrige programtilbud på den tiden, og et bredere, kildebelagt, riss av «den politiske temperatur» i tiden.
Kildetilfanget er litt skjevt, tror jeg. Av bøker bare Erik Byes selvbiografi, og en sympatisk biografi om Bye. Men hvor er f.eks. Hans Fredrik Dahls bøker om NRKs historie? Eller Hvem Hva Hvor for de aktuelle årene?
Og jeg tror, som Mali, at størrelsen har betydning. Ca 20 000 bytes er et gerit veiledende minstvolum for en AA. MHaugen 29. jun 2010 kl. 00:33 (CEST)

Som noen andre savner jeg mer stoff om programmet. Det blir sagt en del om reaksjoner på noe som ble tatt opp, men det bør være mulig å skrive mer om innholdet i programmene. Det var 16 "episoder", og mye må altså ha blitt tatt opp, mange gjester har vært innom osv. Samtidig bør noe gjøres med innledningen. Slik det er nå er det fire linjer innledning før det begynner med første sending. Jeg ville gjerne hatt innledningen like lang som det som står før første overskrift nå, og omtrent som det som står om første sending om hver (i alle fall de fleste) av de andre sendingene. Er dette mulig å få til, Ezzex? Jeg forstår at kildetilfanget på dette stoffet sikkert ikke er det enkleste... Kravet om interwiki har jeg ikke noe til overs for. Det er heller et pluss for oss når vi får gode artikler man ikke har på andre språk. Jeg tror ikke vi skal fokusere så mye på antall bytes . Leonhard Seppala ble anbefalt artikkel for ca 1,5 år siden, og den er på nesten samme antall bytes. Mvh 3s 1. jul 2010 kl. 22:25 (CEST)

Men burde det ikke være et minstekrav å ha minst én illustrasjon? Kan noen vise meg en AA-artikkel som ikke har bilder? Eisfbnore 1. jul 2010 kl. 23:14 (CEST)

Lasse & Geir. Bilder fra film og TV er ikke det enkleste å få tak i mtp våre lisenskrav, så artikler som omhandler disse temaene må vi tåle at har mindre bilder. (Ikke la dette bli en diskusjon om bildepolitikk. Det vil ødelegge hele diskusjonen her.)

Ezzex skriver over at vi kan ha blitt vant med for lange artikler, og jeg heller mot å være enig. Langt er ikke nødvendigvis bra. Får man med det man trenger på tre sider, er det dumt å skrive åtte... Men også dette er egentlig en diskusjon for en annen plass.... 3s 1. jul 2010 kl. 23:49 (CEST)

Men Lasse & Geir har da i det minste interwiki, og godt over 20 000 bytes! En ting er at en artikkel mangler én av delene, men denne artikkelen oppfyller jo ingen av dem. Nei, det er ikke krav, men jeg vil si at det er implisitt, når godt over 90% av AA-artiklene våre har minst 20 000 bytes, interwiki, og i det minste én illustrasjon. Eisfbnore 2. jul 2010 kl. 12:42 (CEST)

Det der interwikikravet ditt er tøv. At en artikkel om et norsk forhold må være skrevet om på et annet språk for å få en annerkjennelse på norsk wp henger ikke på greip. 3s 2. jul 2010 kl. 15:18 (CEST)

Som sagt, det er ikke et krav, men regnes for å være implisitt når nær sagt alle AA-artikler har det. Kan du vise meg en AA-artikkel her som har mindre enn 20 000 bytes, ingen illustrasjoner og heller ikke interwiki? Eisfbnore 2. jul 2010 kl. 15:29 (CEST)

Bibelen i Norge er UA og har ingen interwiki. Kravene for en AA er:

En anbefalt artikkel må:

• ha et feilfritt språk og med god flyt
• ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig
• være faglig holdbar
  

I tillegg må den

• ha en god introduksjon
• være harmonisk satt opp og riktig formatert
• i regelen ha relevante bilder (men ingen regel uten unntak)
  

Den bør vise til noe litteratur (videre lesning) og om nødvendig eller dersom det er naturlig ha referanser.

Du kan ikke dikte opp egne krav, spesielt ikke når de er så ubruklige som om artikkelen har interwiki. Man kan opprette stubber på ørten språk uten at det gjør artikkelen verken bedre eller dårligere. 3s 2. jul 2010 kl. 16:04 (CEST)

Det er frustrerende (og ikke minst demotiverende) å nominere artikler når enkelte (som bruker Eisfbnore) setter krav som ikke kreves i forhold til kravene til AA. Jeg synes det er et trangsynt regime som driver med anbefalte og utmerkede artikler. Jeg har forsøkt å ta det opp flere ganger, men det synes nyttesløst når enkelte krever omtrent det samme av AA som UA (og i tillegg dikter opp egne kriterier). Jeg har en viss forståelse av at enkelte mener artikelen er noe kort og kanskje noe ensidig, men jeg ser heller ikke poenget med å fylle på selvsagtheter og trivielle ting for å øke den til 20 000 byte. Det er mange tema som er notable nok, men som er vanskelig å fylle opp til 20 000 byte. Slik som det er nå fungerer ikke AA og UA kun som et kvalitetsstempel, men også et «viktighetsstempel». Det er forskjell på Stillehavskrigen og jojoen, men jeg vet ikke om førstnevnte bør belønnes med stjerne, mens den i realitet er uoppnåelig for sistnevnte.Ezzex 2. jul 2010 kl. 17:27 (CEST)

Vel, Bibelen i Norge hadde flere illustrasjoner og godt over 40 000 bytes... I tillegg brukte den bøker aktivt som kilder (med sidehenvisninger), mens denne bare lister opp to stykker nederst i en egen seksjon. Jeg leter fremdeles etter en AA-artikkel som har mindre enn 20 000 bytes, ingen illustrasjoner og tilsvarende artikler på andre språk. Dersom det ikke går ann å fylle artikkelen bedre opp slik at den når 20 000 bytes, går det heller ikke ann å gi den AA-status. Dog det siste du sier er jeg veldig enig i: Det er flott med noen smale AA-artikler, slik som gater, hendelser, stasjoner etc. Artikkel nr. én million på enwp handlet jo nettopp om en stasjon, |Jordanhill railway station, så det er fullt mulig og veldig kult å lage artikler om mindre viktige ting, men det betyr ikke at man bør fire ned på kravene. Dersom du klarer å lage en AA-artikkel om en skolisse, bøyer jeg meg i støvet, men det må da være rimelig godt skrevet, med andre ord. Eisfbnore (d · @) 2. jul 2010 kl. 18:48 (CEST)

Du vet like godt som meg at bilder er svært vanskelig å oppdrive på artikler om TV og film - grunnet copyright.Ezzex 2. jul 2010 kl. 18:50 (CEST)

Det er jeg fullstendig klar over, men da må du også ta i betraktning at de andre AA-artiklene som manglet noe jeg etterspurte, hadde minst et av det andre, f.eks hadde ikke Lasse & Geir noe bilde, men den hadde interwiki. Tilsvarende hadde ikke Bibelen i Norge interwiki, men den hadde massevis av illustrasjoner. Nå har jeg skrevet en start på en artikkel om Lørdagsredaksjonen på engelsk (her), så den har fått interwiki. Dersom du klarer å dytte artikkelen over 15 000 bytes, er det mulig jeg bytter mening (og stemmer For). Eisfbnore (d · @) 2. jul 2010 kl. 20:32 (CEST)

Det er ikke noe krav om interwiki. Det vet du godt.Ezzex 2. jul 2010 kl. 20:38 (CEST)

Og hva var vitsen med den kommentaren der, etter at jeg tatt saken i egne hender og skrevet en tilsvarende artikkel på engelsk? Eisfbnore (d · @) 2. jul 2010 kl. 20:54 (CEST)

Poenget er at artikkelen på engelsk har null og niks og nada og ingenting å si for vår vurdering av denne artikkelen. 3s 2. jul 2010 kl. 21:27 (CEST)

Vel, vel uansett hva man måtte mene om interwiki, ser jeg på ihvertfall på problemet som løst. Dessverre står det ikke slik til med de andre problemene, da artikkelen nesten ikke har blitt rørt på flere dager. Det sier sitt når denne diskusjonen har flere bytes enn selve artikkelen, bare se her:

1. Wikipedia:Kandidatsider/Lørdagsredaksjonen (bytes: 15 589)
   
2. Lørdagsredaksjonen (bytes: 10 963)

Eisfbnore (d · @) 7. jul 2010 kl. 16:33 (CEST)

Denne artikkelen har nesten ikke blitt redigert siden den ble nominert. Hovedbidragsyteren oppfordres til å signalisere om han tenker å gjøre noe for å følge opp innvendinger og forslag. Hvis ikke, vil artikkelen bli arkivet blant Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte/2010 i løpet av helga. Mvh MHaugen 8. jul 2010 kl. 22:16 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 11. jul 2010 kl. 23:16 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Max Stirner

Dette må sees på som en prøveballong og et eksperiment fra min side. Denne biografien over en filosof er skrevet av Bruker:Harald Fleischer, som ikke lenger er aktiv, på bakgrunn av hans artikkel i tidsskriftet Plastikk i 1994/1995. Den er redegjørende, ørlite resonnerende og litt lite wikifisert, men alt i alt er det en ryddig og kompetent tekst.

Vi kan ikke regne med at Fleischer kan bidra med å forsvare artikkelen, svare på spørsmål og bidra til utbedringer, slik vi kan vente av «vanlige kandidatprosesser» med aktive bidragsytere, så her er vel spørsmålet rett og slett: Er denne på AA-nivå, slik den nå står?. Jeg mener ja. Mvh MHaugen 22. jul 2010 kl. 20:39 (CEST)

Anbefalt

1. For MHaugen 22. jul 2010 kl. 20:39 (CEST)

Kommentarer

Artikkelen omhandler helt klart en notabel skikkelse. Slik den fremstår nå, omhandler den Stirners filosofiske og politiske idéer. Men Max Stirner hadde vel også et liv? En personlig biografi? Denne bør tilføyes. Jeg kunne kanskje bidra med å oversette den biografiske omtalen på tysk wikipedia til norsk. En biografi bør uansett være tilstede, og ikke bare idéer. Mvh Ranværing 22. jul 2010 kl. 21:59 (CEST)

Et godt initiativ! Det trengs litt liv i artikkelen. :-) Det er mulig at du kan oversette biografidelen fra den svenske også? Bruk den som virker mest tillitvekkende. Mvh MHaugen 22. jul 2010 kl. 22:04 (CEST)

Jeg påbegynte nettopp nå en oversettelse fra tysk lokalt på min egen PC. Tok også en kikk på den svenske teksten, der en del momenter kan innflettes. Mvh Ranværing 22. jul 2010 kl. 22:14 (CEST)

Imot Jeg ryddet endel opp i artikkelen mht. til tegnsetting o.l. Jo lengre ut i teksten jeg kom, jo mindre leksikalsk ble den. De siste delene viser seg da også å være klippet fra et (ganske uinteressant) essay, som på sin side sannsynligvis har begynt sin eksistens som stil eller universitetsoppgave. De har efter mine mening ikke noe som helst i en encyklopedi å gjøre. De er fullstendig referanseløse, og gir ikke uttrykk for annet enn forfatterens historiske tolkninger. Efter min oppfatning må hele essay-delen fjernes eller komprimeres til et par avsnitt -- og selvsagt forsynes med referanser. Slik artikkelen fremstår nå, er den ikke AA-kandidat, men slettekandidat -- for å sette det på spissen.

En ting til: «Det finnes heller ingen samtidige portretter av Max Stirner, bare to skisser av av Friedrich Engels, den ene tegnet i 1842 innenfor rammene av et gruppebilde av «Die Freien», og det andre nesten femti år senere under en minnemarkering,» heter det i artikkelen. Imidlertid gjengir tyske Wikipedia et annet portrett fra Engels hånd, så denne opplysningen er ihvertfall ikke korrekt. Asav 25. jul 2010 kl. 21:48 (CEST)

Opplysningen om portrettene er korrekt. Ser du nøyere etter, så er din oppdagelse en forstørrelse av en detalj fra gruppetegningen Engels tegnet. På engelsk Wikipedia er det en alternativ tegning der Stirner er hentet ut fra samme gruppetegning i helfigur. Artikkelen begynte sin eksistens som en forkortet versjon av en hovedfagsoppgave. – Dette usignerte innlegget ble skrevet av Harald Fleischer (diskusjon · bidrag) 26. jul 2010 kl. 17:13 (CEST) (Husk å signere dine innlegg!)

Jeg har ikke lest filosofi som fag på mange år, noe jeg merker. Denne artikkelen er litt preget av at avsnittene kan virke som tema med variasjoner. Slik sett tror jeg nok at litt nennsom beskjæring kunne gjøre seg. Ellers er vel faglitteratur ofte preget av skribentens ståsted og tolkninger, slik jeg har opplevd i alt fra Hume-, Hobbes- og annen litteratur, der jeg synes å se forskjell avhengig av om det var Pax- eller Fakkelutgave. Som glad amatør (kun Ex.Phil, med Arne Ness i 3 bind som pensum) vil jeg ikke avgi stemme, men forbeholde meg rett til å synse. Bjørn som tegner 26. jul 2010 kl. 21:03 (CEST)

Jeg er noe betenkt. Enig med Ranværing at Max Stirner er notabel som historisk figur. På den ene siden starter den bra, men når artikkelforfatteren går inn Stirners filosofi blir det vanskelig å vurdere da den er preget av påstander som «skrev Stirner» og «slo Stirner fast», men vi får ikke vite hvor dette står og hevdes, og da henger det i luften. Den engelske artikkelen er kortere, men den gir en bedre leksikalsk og formell oversikt over Stirners liv og litterære karriere. Jeg er ikke imot en diskusjon i dybden om hans filosofi, men leseren trenger rettledning - og dessuten synes jeg Stirner får komme til ordet uimotsagt, var det ingen som kritiserte ham, en såpass arrogant forsvarer av egoisme? Jeg er også redd for at det å sette artikkelen opp som kandidat ikke er det mest hensiktsmessige av denne type artikkel når den i såpass stor grad vil ha mangler i forhold til hva vi forventer av en Wikipedia-artikkel. Dette er ikke for å kritisere artikkelforfatteren, det er mer et spørsmål om sjangerulikheter; altså artikkelen kan være god på sine premisser - men på Wikipedia finnes det bestemte leksikalske krav. --Finn Bjørklid 27. jul 2010 kl. 01:32 (CEST)

OK, da tror jeg at vi konkluderer med at prøveballongen ikke lyktes. Mvh MHaugen 27. jul 2010 kl. 07:23 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 27. jul 2010 kl. 07:23 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

August 2010

Kastrup Lufthavn stasjon

Jeg har i sin tid oversatt denne artikkelen fra dansk og utvidet den med flere kilder, og håper den kan oppnå AA-status. Enkelte vil si at den er for kort, men det er heller ikke stort mer å skrive om. Eisfbnore 14. aug 2010 kl. 10:34 (CEST)

Anbefalt

1. For Eisfbnore 14. aug 2010 kl. 10:34 (CEST)
2. Imot For kort, og for lite samfunnsperspektiv. MHaugen 14. aug 2010 kl. 16:59 (CEST)
3. Imot Ref MHaugen. mali 14. aug 2010 kl. 20:44 (CEST)
4. For Ranværing 14. aug 2010 kl. 16:10 (CEST) Nøytral Ranværing 16. aug 2010 kl. 18:06

Kommentarer

Inntrykk etter en rask gjennomlesning: Artikkelen har forbedret seg vesentlig, men ser ut til å trenge litt finpuss. Et par forslag:

• Avsnittet som starter med «Den 8. september 2005...» kan med fordel slettes, selv om artikkelen da blir litt kortere. Avsnittet hører egentlig hjemme i artikkelen om metroen, åpningen av metrostasjonen er allerede nevnt lenger opp. Dessuten inneholder avsnittet to «døde» referanser (de eneste i artikkelen) som da også ville forsvinne.

Det som blir nevnt helt øverst er en oppsummering av artikkelen, og kan godt inneholde duplisert informasjon. Spesifiser gjerne hvilke to referanser som er døde ved å sette inn {{dl}}.Eisfbnore 14. aug 2010 kl. 12:18 (CEST)

• Det virker som det er litt dansk språk igjen i artikkelen.

Omformulerte det jeg fant, ellers hadde det vært fint med konkrete eksempler.Eisfbnore 14. aug 2010 kl. 12:18 (CEST)

Ellers virker artikkelen grei. BjørnN 14. aug 2010 kl. 11:41 (CEST)

• Savner et avsnitt om historie. Det står en del på København lufthavns historie Vennlig hilsen Anne-Sophie Ofrim 14. aug 2010 kl. 17:13 (CEST)

Tusen takk for den kilden! Rart jeg ikke har kommet over den før. Det står allerede en del om historie i artikkelen (f.eks under Stasjonen), men det er fullt mulig å bryte opp den nåværende stilen å legge inn enn historie-seksjon. --Eisfbnore 14. aug 2010 kl. 17:42 (CEST)

Til Morten og mali: Dette er en jerbanestasjon med kun ti år på baken, det er ikke stort mer å skrive om. Hadde dette vært en stor stasjon , som f.eks Zürich Hauptbahnhof, ville det vært mye mer å skrive om. Jeg utvidet denne fra dawp som ligger på rundt 8 000 bytes til 13, og mer enn fordoblet referansene. Det burde holde. --Eisfbnore 15. aug 2010 kl. 13:59 (CEST)

Hvis emnet er for lite, så er det kanskje ikke meningen at man skal forsøke å skrive en AA-artikkel om det. Det er ikke alle emner som egner seg.

Men her har du åpenbart mer å gå på: Avsnittet om stasjonens historie begynner med snorklipping på åpningsdagen; det er ikke beskrevet noe om behov, planer eller utredninger. Verken i denne artikkelen eller i artikkelen om Øresundbanen (eller Øresundsforbindelsen) blir det brukt tid på forklare hva som var politikken bak banestrekningen og stasjonen. Herunder: Hvordan reiste man til Kastrup før jernbanen? Du skal ha ros for å ha tatt med trafikktall, men jeg vil gjerne også ha svar på: betjener stasjonen bare flyplassen, eller også et nærområdet rundt flyplassen? (Det er hhv 3 og 2 km til neste stasjon, ser jeg). Avsnittet om informasjonsvakter føles derimot nokså uviktig. Mvh MHaugen 15. aug 2010 kl. 14:35 (CEST)

Jeg endrer stemmen til nøytral. Det er åpenbart rom for korte artikler, jmf Liste over Nord-Trøndelags fylkesmenn, hvor det ikke er så mye å skrive om. I dette tilfellet har likevel MHaugen et poeng: Stasjonen er oppstått i en samfunnsmessig kontekst, som det kunne være greit å skrive mer om. Ranværing 16. aug 2010 kl. 18:06

Etter at artikkelen ble nominert for over en uke siden, har det ikke skjedd mye utvidelse i henhold til kommentarene og ønskene i artikkelen. Jeg vil be om at artikkelens hovedbidragsyter gir et signal om han har tenkt å følge opp forslagene, eller om artikkelen kan arkiveres som ikke godkjent!?

Og en annen ting med det samme. I artikkelingressen står det

Stasjonen betjener rundt 20 000 passasjerer ({{CURRENTYEAR}}) per dag,<ref name="boersen" /><ref name="cph.dk16mar07" /> hvilket gjør den ...

som gir

Stasjonen betjener rundt 20 000 passasjerer (2024) per dag, hvilket gjør den til Danmarks tredje mest trafikkerte stasjon

Dette er jo rent ut sagt triksing med kilder. Man bruker en kilde fra 2007, og legger inn en oppdateringsmal som gir inntrykk av at disse tallene er gyldige for alle framtidige år denne artikkelen vil bli lest. Dette må ryddes opp! Mvh MHaugen 22. aug 2010 kl. 20:32 (CEST)

Vel, jeg har lett etter nyere kilder, og la til det jeg fant. Hvis ikke det er tilfredstillende, tar jeg det til rette, og lar nominasjonen feile. Jeg registrerer dog at det ikke stilles like høye krav til AA-status på andre wp-språk, jf. en:Eidsvoll Verk Station og de:Zitronenpresse. Eisfbnore 22. aug 2010 kl. 21:19 (CEST)

Jeg har registert at en:wp har en praksis hvor de gir GA-status til artikler hvor brødteksten knapt fyller én skjerm (se også en:Ýdalir), og likeledes at de gir GA-status til samferdselsartikler som stort sett bare inneholder driftstekniske data. Praksis på no:wp er imidlertid annerledes, og stemmegivningen her indikerer ingen kultur for å ville endre på det. MHaugen 22. aug 2010 kl. 22:48 (CEST)

Da har jeg registrert det, og godtar at artikkelen feiler, men tenker mitt når andre artikler som Håkon Five og Gustave Courbet får AA-status, på tross av at de kun har en brøkdel så mange referanser som denne artikkelen, og i det siste tilfelle også mindre enn halvparten så mye tekst. Eisfbnore 22. aug 2010 kl. 22:57 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 23. aug 2010 kl. 06:26 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

September 2010

FNs klimapanel

Denne artikkelen har blitt bygget opp over ganske lang tid nå, og har i min mening nådd et nivå, både når det gjelder oppbygging og innhold, som gjør at den fortjener status som anbefalt artikkel. Innholdet er konsist og lettfattelig, men ikke så kort at leseren blir stående igjen med for mange spørsmål etter å ha lest artikkelen ferdig. Mye av æren for at artikkelen fikk prikken over i-en tilskriver jeg til GAD. Kooper 17. sep 2010 kl. 11:09 (CEST)

Anbefalt

1. For - Kooper 17. sep 2010 kl. 11:09 (CEST)

1. Imot MHaugen 17. sep 2010 kl. 18:49 (CEST)

Kommentarer

Artikkelen er foreløpig merket {{under arbeid}}. Jeg håper at Kooper har avklart denne nominasjonen med alle aktive bidragsytere til artikkelen, og vil ihvertfall for min egen del avvente vurdering og stemmegivning til artikkelen ikke lenger er under arbeid. Mvh MHaugen 17. sep 2010 kl. 14:59 (CEST)

Jeg funderte på dette jeg også, men det merket har vært på den aktuelle seksjonen i artikkelen en god stund uten at noe betydelig arbeid har blitt gjort. Jeg antok at dette arbeidet som merket refererer til var ferdig, men at merket ikke hadde blitt fjernet. --Kooper 17. sep 2010 kl. 16:11 (CEST)

Jeg satte merket på seksjonen da jeg lagde den, fordi jeg synes den ikke heilt henger sammen med resten av artikkelen. Jeg har i ettertid tenkt at for å få seksjonen mer forståelig, så bør den delen av artikkelen som handler om organisasjon og arbeidsform forbedres. Det holder jeg på med, men wiki-kapasiteten er ikke på topp for tida, så det går sakte. Hilsen GAD 17. sep 2010 kl. 18:15 (CEST)

Kooper skal ha ros for at han er opptatt av kvalitetsprosessen, og foreslår artikler. GAD skal ha ros for det han har gjort. Men denne artikkelen er slett ikke stjernemateriale ennå. Kooper burde nok ha avklart med bidragsyterne om artikkelen anses ferdig før han nominerte. Ingressen er alt for kort; de eksterne lenkene er rotete og uforståelige; avsnittet /Organisasjon/ er overdisponert og ufokusert, mens avsnittene /Formål/ og /Rapporter/ (som må betraktes som panelets Raison d'etre) er korte og lite utdypende.

Avsnittet /Gransking/ er nok egentlig en slags «kritikk-seksjon», og burde derfor, som GAD er inne på, vært innarbeidet i de øvrige relevante avsnitt. I tillegg er det en tidsfaktor i granskingsavsnittet: granskingen er en epoke i organisasjonens livsløp, som oppsto som følge av hendelser i en tidligere tidsfase, og som sikkert skal føre til endringer i framtiden. Denne tidsdimensjonen bør tydeliggjøres, og nåtids-status i prosessen bør være ajour; eller egentlig er det kanskje lettere å skrive en stjerne-artikkel om FNs klimapanel når granskingsfasen er avsluttet. Mvh MHaugen 17. sep 2010 kl. 18:49 (CEST)

Jeg tror denne artikkelen hadde hatt bedre av en liten omgang i artikkelsamarbeidet før den hadde blitt ført opp her. Men det kan jo lett fikses, dersom denne kandidatvurderingen kan ta seg en liten dvale imens... --Eisfbnore 21. sep 2010 kl. 21:38 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 29. sep 2010 kl. 14:14 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

Oktober 2010

Første verdenskrig

Etter å ha lest gjennom denne artikkelen, så har jeg kommet frem til at den holder et høyt nok faglig og rettskrivingsmessig nivå til at den kan bli klassifisert som anbefalt artikkel. Artikkelen presenterer det faglige innholdet enkelt og greit, men ikke så tynt at leseren blir etterlatt med for mange spørsmål. Underartiklene er i flere tilfeller selv klassifisert som anbefalte, og det teller selvsagt positivt. Kooper 27. sep 2010 kl. 19:24 (CEST)

Anbefalt

1. For Kooper 27. sep 2010 kl. 19:24 (CEST)

1. Imot MHaugen 27. sep 2010 kl. 20:30 (CEST) Ingen kilder: Ikke litteraturliste, ikke <ref>fotnoter</ref>, nesten ikke eksterne lenker.
2. Veldig Imot – MHaugen har rett, dessuten har artikkelens nedre del et sterkt listepreg. --Eisfbnore 27. sep 2010 kl. 21:05 (CEST)
3. Imot Andreas Kolle 28. sep 2010 kl. 11:10 (CEST) Savner Flottenverein, artikkelen nevner ikke ubåtkrigen eller Lusitania, og tar ikke høyde for industrialiseringskappløpet, særlig i Øst-Europa. Påstanden at Sarajevo var et østerriksk område til 1908 er uheldig, da Sarajevo og resten av landet ble annektert i det året av nettopp Østerrike-Ungarn. Slike slurvefeil trekker ned.

Kommentarer

Etter å ha lest igjennom kan jeg ikke si meg enig med Kooper. Denne er for tynn til å bli anbefalt, og hele artikkelen bærer generelt preg av at det ikke ligger noen overordnet plan bak fremstillingen.

Noen punkter:

• Beskrivelsen av selve krigsforløpet bør presenteres kronologisk. Avsnittet «Forløp» er dessuten for tynt. Dette bør i sin helhet omorganiseres og omskrives.
• Lister av typen «Deltagende land» er jeg lite begeistret for.
• «Krigens mål» er ikke helt heldig slik det står
• «Utstyr» bør omorganiseres / fjernes
• Vi trenger mye mer om politiske og sosiale ettervirkninger.

Jeg foreslår at man dropper nominasjonen i denne omgang, oppretter Diskusjon:Første verdenskrig/kladd og skisserer opp en helt ny struktur der. Så kopierer man over de delene av dagens artikkel som kan brukes (f.eks. er mye av «Bakgrunn» bra nok), og skriver mye fra bunnen av. Jeg kan gjerne hjelpe til med mye av dette. Så kan man heller ta en ny kandidatvurdering nærmere jul. Mvh. --Kjetil_r 27. sep 2010 kl. 21:24 (CEST)

Godt innspill, Kjetil. Kanskje Artikkelsamarbeid hadde vært en idé? --Eisfbnore 27. sep 2010 kl. 21:33 (CEST)

Man må tenke på hvem artikkelen skal gjøre nytte for, og dette er ofte noe som brukere på Wikipedia glemmer. Den jevne leser av Wikipedia er ikke så opptatt av at en artikkel har en plettfri formatering. Selvsagt skal ikke en artikkel være formatert så dårlig at lesbarheten forsvinner fullstendig, men bare fordi en artikkel har noen lister her og der, ikke har en litteraturliste og ikke har så mange eksterne lenker, så tror jeg ikke at den jevne leser vil rope ut; "Denne artikkelen suger!" De vil bare ha informasjonen presentert for dem på en rask og lettvint måte. Er det ikke det som er det egentlige målet med Wikipedia; rask og enkel tilgang på informasjon? Hvis artikkelen skulle vært klassifisert som utmerket, da hadde saken selvsagt blitt en annen, men her snakker vi bare om anbefalt status. --Kooper 28. sep 2010 kl. 09:47 (CEST)

Du har i og for seg noen gode poenger, Kooper: Wikipedia er full av tekster som er «greie nok», og mange av våre lesere ser ut til å være tilfreds med det. Men det er ikke «grei nok» vi snakker om i kandidatprosessen; da leter vi etter artikler som er så gode at vi kan vise dem fram, skryte av dem og presentere dem som eksempler på hvor gode wikipediaartikler kan bli.

De referansene som jeg etterlyste er wikipedias kvalitetssikrings-garanti: de viser at de opplysningene som presenteres i artikkelen er basert på antatt pålitelige kilder, og ikke bare er tilfeldig sammensatt. Kjetil R har påpekt at artikkelen har en strukturell ubalanse, ved at vesentlig sider ved emnet mangler.

Selvsagt er det forskjell på en anbefalt og en utmerket artikkel; dels er det en forskjell i artikkelens lengde, dels i dens dybde og i hvor bredspektret den fremstiller emnet. Men vi kan ikke slå av på kravene til å framstille emnet helhetlig og balansert, eller til grunnleggende kildebelegg. Mvh MHaugen 28. sep 2010 kl. 12:11 (CEST)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 5. okt 2010 kl. 22:48 (CEST)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside

November 2010

Paul Chaffey

Har jobbet en del med denne artikkelen, og håper den kan oppnå AA-status. Eisfbnore 19. okt 2010 kl. 18:14 (CEST)

Anbefalt

1. For Eisfbnore 19. okt 2010 kl. 18:14 (CEST)

1. Nøytral Tar bort motstemme, som lovet, men artikkelen har, som andre har påpekt, flere andre mangler. MHaugen 21. okt 2010 kl. 14:36 (CEST) #{{mot}} Motstemmen fjernes når barnas helse tas ut av artikkelen. MHaugen 19. okt 2010 kl. 22:19 (CEST)

1. Imot Ooo86 20. okt 2010 kl. 18:32 (CEST)
2. Imot 3s 23. okt 2010 kl. 20:43 (CEST)
3. Imot H@r@ld 30. okt 2010 kl. 21:43 (CEST)
4. Imot Bjoertvedt 8. nov 2010 kl. 03:17 (CET)

Kommentarer

Mulig det trengs en lengre ingress. --Eisfbnore 19. okt 2010 kl. 21:40 (CEST)

Jeg er usikker. Først og fremst fordi dette er en helt ny «sjanger» å vurdere som biografi betraktet. Han har vært politiker og er organisasjonsleder. Men som politiker var han i opposisjon, og som helhet handler biografien mest om hva han har ment og hva han har deltatt i, det er noe annet enn å være i posisjoner og gjennomføre saker. Jeg er dertil usikker på om artikkelen pr i dag går dypt nok ned i det han har arbeidet med. Det blir mest «har møtt Musharraf», er «for eliteskoler» og «mot landbrukssubsidier», dette blir en slags kavalkade over meninger, hvor begrunnelsene bare unntaksvis gjengis på en utdypende måte. Jeg ville nok også hatt en annen disposisjon, hvor «bakgrunn» (i betydningen oppvekst) kom før stortingskarrieren. Det er også noen uklarheter av typen: var han direktør eller styreformann for NUPI?

Det aller største problemet, som er lettest å gjøre noe med, er dette: Men mindre han har deltatt i noen slags organisert pasient- eller pårørende-organisasjonsaktivitet er det er helt uønsket og i direkte strid med Stilmanual/Biografier å omtale barnas helse i en biografi. Mvh MHaugen 19. okt 2010 kl. 22:19 (CEST)

Takk for raskt svar. Er det i orden å omtale samboer og antall barn? --Eisfbnore 19. okt 2010 kl. 22:49 (CEST)

• At han ikke stemte på eget parti når han gikk ut er ganske unikt, ville likt om vite hvordan han gikk ut her. Sa han bare stille at han ikke ønsket renominasjon? Eller sto han bare langt nede på lista osv.
• Tviler på at han var alene å danne Abelia, kan gjerne ha litt lenger der.
• Setningen om deltaker ved Musharrafbesøket bør settes litt mer i en kontekst, ser ut til å stå alene.
• Det må da ha skjedd ting med næringslivsmannen Chaffey siden 2006?
• De politiske standpunktene refererer nesten utelukkende til standpunkter etter han gikk ut av politikken. Hvilke kjernesaker hadde han både i tiden i SU og som stortingsrepresentant? (siste avsnitt i politisk referer litt til dette, men kun til SV generelt, var det noen store saker han tapte internt i partiet?
• Artikkelen bør referere til flere av momentene i en politisk reise, f.eks til SVs forhold til den kalde krigens slutt og Lundteigens anderledeslandsbudsjett som en tankevekker/veiskille. Mvh Røed (d) 19. okt 2010 kl. 23:29 (CEST)

En AA artikkel skal «ha en viss lengde, og behandle sitt tema forholdsvis grundig». Dette er selvsagt relativt og kommer an på hvor mye leksikalt stoff det er å ta tak i. Likevel får jeg et inntrykk av at denne artikkelen er noe knapp. Det som står ser ikke så galt ut, men mange av forholdene som omtales er ikke særlig «utbrodert» (om det gir mening å forklare det slik). Forstår jeg MH rett, påpeker han også at det mangler litt på det utdypende. Ingressen er helt riktig litt kort. Avsnittet Karriere kunne sikkert også med fordel vært utvidet, både i forhold til politikk og næringsliv. Punktene Røed nevner over, er ting det kan skrives videre om. Jeg bør selvsagt nevne at dette ikke er en person jeg har særlig oversikt over, men dette virker uansett for meg å være altfor kort for en AA-status slik det står. Disposisjonen virker heller ikke ideell for meg. Bakgrunn kommer midt i artikkelen, og politikk omtales i flere runder. Dette fremsår ikke helt harmonisk og gir et ukronologisk inntrykk, og artikkelen kunne her gjerne vært omarbeidet. Mvh Ooo86 20. okt 2010 kl. 18:32 (CEST)

Enig med Ooo86s tanker her. Artikkelen er ikke dårlig, men den virker som den mangler en overordnet plan. Det blir på en måte en CV med noe som fremstår som et litt tilfeldig utvalg uttalelser, hendelser og meninger. Det at han var en av dem som var der da den pakistanske presidenten var i Norge er et eksempel på dette. Det er mulig dette er noe som bør komme fram i en slik biografi, men hvorfor i så fall? Nå bare står denne informasjonen i løse luften, og jeg blir sittende og lure på hva som ligger bak. Har han sagt noe stygt om denne politikeren? Har han tette bånd til den pakistanske regjeringen? Snek han seg inn i lokalet? Var han invitert til å holde et foredrag? Demonstrerte han? Jeg lurer kort sagt på hvorfor dette er noe å nevne... For å ta et eksempel på at ting fremstår som litt tilfeldig plukket ut. 3s 23. okt 2010 kl. 20:43 (CEST)

Takk for konstruktive kommentarer, jeg vurderer å ta bort opplysningen om Musharraf-besøket. --Eisfbnore 25. okt 2010 kl. 13:55 (CEST) Fant den faktisk bare via Google News Archive Search ingen overordnet plan, nei. ;)

Hans viktigste posisjon etter at han forlot Stortinget er ledelsen av Abelia. Savner forklaring av hvilke saker Chaffey har fått gjennom her og hvordan han har styrt organisasjonen. H@r@ld 30. okt 2010 kl. 21:43 (CEST)

Jeg er usikker på om artikkelen fremdeles skal stå til vurdering? Arbeides det på den med sikte på å innfri innspill og innvendinger? I så fall har jeg en innvending til: Det må være en feilvurdering at et (forholdsvis tilfeldig?) powerpointforedrag er ført opp under Chaffeys «bibliografi», mens artikkelen fra Samtiden i 2006, som såvidt jeg kan forstå må sees som et tungt selvbiografisk innspill, ikke er ført opp blant hans publikasjoner. Den samme Samtiden-teksten er dessuten bare brukt som kilde til to forholdsvis ubetydelige opplysninger; det må da være mulig å hente mer her!? Det er forsåvidt en gjennomgående svakhet ved denne artikkelen at den for det meste bruker avisartikler som kilder, og i liten grad gir referat av Chaffeys standpunkt fra lengre tekster som han selv står bak. Mvh MHaugen 30. okt 2010 kl. 18:40 (CEST)

Egentlig hadde dette vært unødvendig å svare på, da man har en revisjonshistorikk, men dersom man ser hva som har blitt gjort med artikkelen siden den ble nominert, er det faktisk ganske mye. Dessverre er nok både jeg og stilmanualen uenig med deg hva gjelder sekundær- og primærkilder; jeg siterer:

Materiale publisert på eget forlag, i en blogg[1] el.l., kan normalt ikke brukes som kilde for annet enn seg selv (altså at xx i en egenutgivelse har hevdet at …).[...]Primærkilder er slike som står svært nær en hending, f.eks øyenvitneskildringer, dagbøker og selvbiografier. Disse bør brukes med stor aktsomhet, og kildens forhold til temaet bør presiseres. En Wikipedia-skribents egne tolkninger basert direkte på primærkilder er ikke tillatt (om de ikke først er publisert i en troverdig kilde). En skribent kan heller ikke basere utsagn på «egne opplevelser» (være primærkilde) for annet enn helt banale opplysninger (som for eksempel at et hus er gult). Artikler bør ikke baseres utelukkende på primærkilder. Vurderinger/rangeringer basert på primærkilder kan ikke gjengis som annet enn eksempel på kilden.[...]Sekundærkilder er publiserte beskrivelser og konklusjoner, gjort på grunnlag av analyser og vurderinger av primærkilder. Dette er Wikipedias foretrukne kilder.

--Eisfbnore 2. nov 2010 kl. 18:28 (CET)

Selv om det finnes åpenbare objektivitetsproblemer ved en selvbiografi (noen av de samme som ved et dybdeintervju faktisk), så er det ikke dessto mindre viktig å bruke helhetlige egenframstillinger for det de er verdt, dvs: gjengi Chaffeys egne utsagn om hva han står for, og hvorfor han står for det. (Jeg er heller ikke enig i at en «dette står jeg for»-artikkel er det som vanligvis menes med en primærkilde i forskningsmetodisk sammenheng, men det er en annen diskusjon.) Artikkelen bruker jo allerede en lang rekke utsagn fra Chaffey, hentet fra avisintervju. Hvorfor skal man da gjøre det til en dyd å overse hans egne gjennomarbeidede tekster?

Jeg er enig i at det er gjort mye med artikkelen siden den ble nominert, men flere av de innspillene som har kommet, er verken innfridd eller imøtegått, f.eks. spørsmålet om disposisjonen. Avsnittet "Bakgrunn" står fortsatt svært pussig plassert; landbrukssubsidiene er nevnt som et løsrevet standpunkt uten kontekst, og det er da vel ikke særlig oppsiktsvekkende eller leksikonrelevant at noen kritiserer regjeringens forslag til statsbudsjett i begynnelsen av oktober!? For den som er leder av en interesseorganisasjon, slik Chaffey er, er budsjettkritikk i oktober en del av hverdagens rutiner.

Så har jeg nå nettopp oppdaget et tilfelle av dårlig kildebruk. I artikkelen brukes dette intervjuet fra liberaleren.no som kilde til påstanden om at «Chaffey er kritisk til landbrukssubsidier». Så langt jeg kan se står det ingen ting om landbrukssubsider i det intervjuet. Det kan godt hende at Chafffey er kritisk til landbrukssubsidier, men da må det finnes en kilde som faktisk sier akkurat det; og til slik bruk er faktisk Chaffeys egne tekster en god kilde, enten vi kaller dem «primærkilder» eller ikke. Mvh MHaugen 2. nov 2010 kl. 18:59 (CET)

Jeg skal se hva jeg får gjort med innspillene; håper kandidatprosessen varer frem til torsdag. Her har du forresten den relevante teksten fra Liberaleren:

Hva synes du om at når FrP ikke får gjennomslag for å kutte kulturstøtte, velger de subsidiært å støtte kulturuttrykk med bred folkelig appell – som uansett burde klare å overleve uten subsidier?

- Dette med offentlig pengestøtte til formål markedet klarer helt utmerket selv har jo to svært negative effekter. Den ene er at vi bruker skattepenger på noe helt unødvendig fremfor å senke skattene eller bruke pengene på områder der offentlig innsats behøves. Men minst like alvorlig er det at subsidier virker konkurransevridende og oppmuntrer lønnsomme kulturaktører til lobbyvirksomhet framfor dyktighet i markedet. Så selv om det sikkert fungerer godt som symbolpolitikk er det skadelig for fordi det ødelegger et velfungerende marked for kultur.

--Eisfbnore 2. nov 2010 kl. 19:04 (CET)

Jeg ser at Bjoertvedt har stemt mot uten videre begrunnelse. Jeg siterer fra WP:KUA:

De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, så artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjon.

--Eisfbnore 8. nov 2010 kl. 09:01 (CET)

Det er allerede påpekt en rekke svakheter, mangler og forbedringspotensial ved artikkelen, hvorav det alvorligste IMO er at artikkelen ser ut til å basere seg på et tilfeldig utvalg av løse statements og utspill som kildemateriale. Når Bjoertvedt ikke gir noen særskilt begrunnelse, ville jeg ha gjettet at han slutter seg til disse synspunktene uten at han tilføyer nye. Jeg venter for min del på respons på de forbedringsforslagene som Røed kom med 19.10., (særlig de to siste kulepunktene), som Harald kom med 30.10., og som jeg kom med 30.10. og utdypet 2.11. Mvh MHaugen 8. nov 2010 kl. 13:44 (CET)

Jeg har kjent Chaffey personlig siden 1986, og kunne sikkert tilføyd og bygget ut mye. Men det blir jo mer kildeløst og utfra personlig kjennskap snarere enn kilder. Når det gjelder dannelsen av Abelia, så var det både han og ass dir i NHO Kristin Clemet som var sentrale, og også noen flere. Mitt problem er at jeg er litt for nærme artikkelobjektet til å bidra særlig her. Enig i at mye av informasjonen er ganske løsrevet og ute av sin sammenheng. Mvh, Bjoertvedt 18. nov 2010 kl. 10:55 (CET)

Du står fritt til å legge til mer, men jeg har faktisk mer eller mindre gitt opp denne artikkelen, når brukere stemmer mot med grunner av varierende kvalitet (hvis overhodet), og sjeldent følger opp sine motstemmer når artikkelen har blitt oppdatert. Jeg kan jo bare nevne at Musharraf-setningen er blitt fjernet, hans politiske bakgrunn utbrodert og artikkelen fått mer mening og kontekst. Jeg synes i grunn at denne nominasjonen bør avsluttes. Eisfbnore 18. nov 2010 kl. 15:44 (CET)

Jeg har sett på diff'en for det som har skjedd siden jag stemte. [1]. Jeg synes egentlig ikke artikkelen har blitt noe særlig bedre. Noe har blitt tatt ut, men nye rare ting har kommet inn. For eksempel en setning om at han «demonstrerte på denne tiden i flere demonstrasjonstog og skrev flere innlegg». Det skulle vel egentlig være mer pussig om en leder av SU og stortingsrepresentant for SV ikke gjorde dette... Så blir det slått fast ikke mindre enn to ganger på fire-fem linjer at han sluttet med politikk for godt i 1997, for deretter å snakke om for eksempel en jobb i styret for Norsk utenrikspolitisk institutt, før man kjører på med et langt avsnitt kalt «Politiske standpunkter»... Navn på samboer og fleipete/potensiet injurierende kommentarer om utseende hans er heller ikke ting som hører hjemme i en artikkel. 3s 18. nov 2010 kl. 19:04 (CET)

---

Etter at artikkelen har vært oppe til vurdering den fastsatte tiden (7 eller 14 dager), er vurderingen avsluttet med den konklusjon at den ikke oppnår godkjent status. MHaugen 18. nov 2010 kl. 23:57 (CET)

---

Rediger · Overvåk forslag · Overvåk artikkel · Forslagshistorikk · Artikkelhistorikk · Artikkelens diskusjonsside · Se bare underside