Wikipedia

Okkultisme

kunnskap om det skjulte, det overnaturlige
(Omdirigert fra «Okkult»)

Ordet okkult kommer fra det latinske ordet Occultus (tilslørt, skjult, hemmelig), og viser til «kunnskap om det skjulte».[1]

Ordet har mange bruksområder på norsk hvor det brukes særlig om «kunnskap om det overnaturlige», i motsetning til «kunnskap om det målbare»,[2] vanligvis referert til som vitenskap. Begrepet brukes ofte for å betegne «kunnskap ment kun for visse personer» eller «kunnskap som må holdes skjult», men for de fleste praktiserende okkultister betyr ordet rett og slett et studium av en dypere åndelig virkelighet som strekker seg utover den rene fornuft og naturvitenskap.[3] Begrepene esoterisk og mystisk kan ha en lignende betydning, og de tre betegnelsene brukes ofte om hverandre.[4][5]

Begrepet okkult brukes også som en betegnelse gitt til en rekke magiske organisasjoner eller ordener, deres lære og praksis, og til om en stor mengde nåværende og historisk litteratur og åndelig filosofi knyttet til dette temaet.

Okkultisme

rediger
 
Rekonstruksjon av den "hellige Table" som bruket av John Dee.

Okkultisme er studiet av okkult eller skjulte visdom. For okkultisten er dette studiet av «sannheten», en dypere sannhet som finnes under overflaten. Dette kan innebære emner som magi, alkymi, ekstra-sensorisk persepsjon, astrologi, spiritisme, lithomansi, og numerologi. Det er ofte et sterkt religiøst element til disse studiene og overbevisningene, og mange okkultister bekjenne tilslutning til religioner som gnostisisme, hermetisme, luciferianisme, thelema, og nyhedendom. Mens kristendommen, jødedommen, hinduismen, buddhismen, islam vanligvis ikke regnet som okkulte, kan noen av de moderne tolkninger være det, som eksempelvis tolkningen av hinduismen i teosofi, eller de forskjellige okkulte tolkninger av den jødiske Kabbala. Ortodokse medlemmer av slike religioner regner ofte slike tolkninger som falske; eksempelvis har Kabbalah Senteret blitt kritisert av jødiske lærde.[6]

Ordet okkulte er noe generisk, i og med at nesten alt som ikke belagt av noen av de større religioner kan vurderes som okkult. Selv religiøse forskere har vanskeligheter med å definere okkultisme. En bred definisjon tilbys av Nicholas Goodrick-Clarke:

 Okkultisme har sitt grunnlag i en religiøs tenkning. Dens røtter strekker seg tilbake til antikken og kan bli beskrevet som den vestlige esoteriske tradisjon. Dens vesentlige ingredienser har blitt identifisert som gnostisisme, hermetiske avhandlinger om alkymi og magi, nyplatonisme og Kabbala, de har alle sin opprinnelse i den østlige delen av Middelhavet de første få århundrene e.Kr.[7] 

Fra 1400-tallet til 1600-tallet hadde denne type ideer som beskrives som dem vestlige esoteriske tradisjon en kort oppblomstring. Alkymi pleide å være vanlig blant svært viktig vitenskapsmenn på 1700-tallet, som for eksempel Isaac Newton[8] og Gottfried Leibniz.[9] Isaac Newton var anklaget for å innføre okkulte krefter i naturfag da han postulerte gravitasjon som en kraft i stand til å virke over store avstander.[10] Denne gjenoppliving av alkymi og andre okkulte studier ble stoppet av de empiriske vitenskaper og opplysningstidens seier. «Ved det attende århundre var disse uortodokse religiøse og filosofiske bekymringer var godt definert som «okkulte», ettersom de lå på den yttergrensen av aksepterte former for kunnskap og diskurs,»[11] og var ble utelukkende bevarte av antikvariater og mystikere. Men fra ca. 1770 og framover, ble det vekket en ny lengten etter mystikk, en ny interesse for middelalderen og et romantisk folkelynne oppmuntret til en gjenoppliving av okkultismen i Europa, «en reaksjon på den rasjonalistiske opplysningstiden».[11] Reaksjonen ble desto sterkere etter at søstrene Fox i 1848 utløste en bølge av spiritisme ved å binde et eple til en snor og bevege dette opp og ned med bena slik at det dunket i gulvet - og hevde at lydene kom fra en «bankeånd».[12]

Basert på sin forskning på den moderne tyske okkulte vekkelse (1890–1910),- Presenterer Clarke Goodrick en avhandling om den drivende kraften bak okkultismen. Bak dens mange varierte former ligger tydeligvis en uniform funksjon, «et sterkt ønske om å forene resultatene av moderne naturvitenskap med et religiøst syn som kunne gjenopprette mennesket til en sentral posisjon og verdighet i universet.»[13]

At Kabbala har vært ansett som et okkult studie er også kanskje på grunn av sin popularitet blant «magiene» (de bibelske vise menn som besøkte Jesusbarnet er antatt å ha vært zoroastrismens magikere) og thelemitter. [trenger referanse] Kabbala ble senere adoptert av Golden Dawn og brakt ut i det åpne av Aleister Crowley og hans protesjé Israel Regardie. Siden den tid har mange forfattere vektlagt en synkretistisk tilnærming ved å trekke paralleller mellom ulike disipliner.[14]

Direkte innsyn i eller oppfatning av det okkulte består vanligvis ikke av oppfatning av fysisk målbare fakta, men oppnås gjennom enten sinnet eller ånden. Begrepet kan referere til mental, psykologisk eller åndelig trening. Mange okkultister har studert vitenskap (og oppfatter vitenskapen som et supplement til eksempelvis alkymi) for å legge gyldighet til okkult kunnskap i en tid hvor det mystiske lett kan bli undergravd som fantasteri. En hyppig nenvt middel for å få innsikt i det okkulte er bruken av et 'foci', et fysisk objekt, et rituale, eller en karakteristisk handling (for eksempel meditasjon og messing), eller et annet form for medium hvor man blir oppslukt. Dette er bare noen eksempler på de mange veiene som kan utforskes.

Vitenskap og det okkulte

rediger

For okkultisten, er okkultismen tenkt som studiet av tings indre natur, i motsetning til de ytre egenskapene som studeres av vitenskapen. Den tyske filosofen Arthur Schopenhauer betegner denne «indre natur» med begrepet Vilje, og antyder at vitenskap og matematikk ikke kan trenge utover forholdet mellom en ting og en annen for å forklare den "indre naturen" til ting selv, uavhengig av eksterne årsakssammenhenger med andre "ting".[15] Mal:Or Schopenhauer peker også mot denne iboende relativistiske karakter i matematikken og konvensjonell vitenskap i sin formulering av "Verden som Vilje". Ved å definere en ting utelukkende på bakgrunn av sine eksterne relasjoner eller virkninger vil vi bare finne den ytre, eller eksplisitte naturen. Okkultismen, derimot, er opptatt av naturen til "tingen i seg selv". Dette oppnås ofte gjennom direkte perseptuell bevissthet, kjent som mystisisme. Fra et vitenskapelig perspektiv anses okkultismen som uvitenskapelig, da den ikke gjør bruk av vitenskapelige metode (observasjon og eksperimentering) for å finne sannhet.

Okkulte kvaliteter

rediger

I middelalderen, var okkulte kvaliteter fysiske egenskaper som ikke hadde noen rasjonell forklaring. På denne tiden ble eksempelvis magnetisme noen ganger betegnet.[16]

Religion og det okkulte

rediger

Noen trossamfunn betegner det okkulte som noe overnaturlig eller paranormalt som ikke oppnås av finner sted eller gjennom Gud (som definert av de religiøse kirkesamfunn), og annser det okkulte derfor som arbeidet til en motsatt og ondskapsfull entitet. Ordet har negative konnotasjoner for mange mennesker, mens enkelte "okkulte" praksiser også forekommer verdensreligionener, i denne sammenhengeng brukes begrepet "okkulte" sjeldent og er noen ganger erstattet med "esoterisk".

I jødedommen har spesielle åndelige studier som Kabbalah vært tillatt for visse individer (som rabbinere og deres utvalgte studenter – for å kvalifisere for slik lærdom, må man være minst 40 år gammel, gift, fullstendig lydig av alle jødiske lover og bare studere med en godkjent, kvalifisert og anerkjent kabbalist, og holde seg strengt innenfor de bestemte parametere fastsatt av hans lære og Halachiske lov). Videre er det grener av den esoteriske kristendommen som praktiserer spådomskunst, velsignelser, eller appellere til engler for inngripen, som de ser på som helt rettskafne, ofte støttet av evangeliene (for eksempel hevdes det at det gamle budet mot spådom ble erstattet ved Kristi fødsel, og man merker seg at de tre vismennene brukte astrologi for å finne Betlehem). Rosicrucianisme, en av de mest berømte av kristendommens mystiske avleggere, har lånt ut deler av sin filosofi til de fleste kristne-baserte okkultister siden det 17. århundre.

I ortodoks kristendom, er det å søke sannhet eller kunnskap om Gud utenfor hans åpenbaring i den kristne Bibelen, også kalt Guds ord, generelt ansett som okkultisme. Selv om visse skriftsteder i Bibelen forbyr å søke Gud gjennom magi eller okkultisme, for eksempel Salme 16:04: "Deres sorger skal mangfoldiggjøres, de som haster etter en annen gud", og Mosebok 6:14-15: "Du skal ikke søke etter andre guder ... osv ". Kristne kan ikke benekte realiteten av det åndelige, eller av det overnaturlige i okkult eller i kristen erfaring. Men, de skiller kunnskapen om den sanne Gud fra okkult kunnskap[17] .

Tantra, med opprinnelse i India, omfatter blant dens mange ulike grener en rekke rituelle praksiser, alt fra visualiseringsøvelser og messing av mantraer for å utdype ritualer som involverer sex eller å ofre dyr, noen ganger utført i forbudte steder som f.eks kremasjonsområder. Tantriske tekster var på et tidspunkt utilgjengelig for offentligheten på grunn av det sosiale stigma som var knyttet til praksisen. Generelt var tantra hovedsakelig assosiert med svart magi og tantrikere ble sett på som ærelæse.

Se også

rediger

Notater

rediger
  1. ^ Crabb, G. (1927): English synonyms explained, in alphabetical order, with copious illustrations and examples drawn from the best writers. New York: Thomas Y. Crowell Co
  2. ^ Underhill, E. (1974). Mystisism, Meridian, New York.
  3. ^ Blavatsky, HP (1897): Occultism of the secret doctrine. [Whitefish, Mont.]: Kessinger Publishing, LLC.
  4. ^ Houghton Mifflin Company. (2004): The American Heritage College Thesaurus. Boston: Houghton Mifflin. Side 530.
  5. ^ Wright, CF (1895): An outline of the principles of modern theosophy. Boston: New England Teosofisk Corp
  6. ^ ABC Nyheter: What's Behind Hollywood's Fascination with Kabbalah?
  7. ^ Goodrick-Clarke, Nicholas (1985): The Occult Roots of Nazism, s. 17: «Occultism has its basis in a religious way of thinking, the roots of which stretch back into antiquity and which may be described as the Western esoteric tradition. Its principal ingredients have been identified as Gnosticism, the Hermetic treatises on alchemy and magic, Neo-Platonism, and the Kabbalah, all originating in the eastern Mediterranean area during the first few centuries AD.»
  8. ^ Newton's Dark Secrets .
  9. ^ Baron Gottfried Wilhelm von Leibniz (1646-1716) Arkivert 10. oktober 2010 hos Wayback Machine.
  10. ^ Edelglass et al., Matter og Mind, ISBN 0940262452. s. 54
  11. ^ a b Goodrick-Clarke (1985): 18
  12. ^ Harry Houdini: A Magician Among the Spirits, s. 5. Arno Press, A New York Times Company, New York, 1972. 1. utgave 1924. ISBN 0-405-02801-6
  13. ^ Goodrick-Clarke (1985): 29
  14. ^ IAO131. «Thelema & Buddhism» (PDF) i: Journal of Thelemic Studies, Bind 1, nr. 1, høsten 2007, ss. 18-32
  15. ^ Schopenhauer, Arthur. Verden som Vilje og representasjon
  16. ^ Religion, Science, og Worldview: Essays in Honor av Richard S. Westfall , Margaret J. Osler, Paul Lawrence Farber, Cambridge University Press, 2002, ISBN 0521524938
  17. ^ [22] ^ Davis, R.: "What is Occult? Arkivert 11. september 2010 hos Wayback Machine.What is Biblical? " Arkivert 11. september 2010 hos Wayback Machine. "True To His Ways "nettsted

Referanser

rediger

Anbefalt lesing

rediger
  • Bardon, Franz (1971). Initiation into Hermetics. Wuppertal: Ruggeberg.
  • Fortune, Dion (2000). The Mystical Qabala. Weiser Books. ISBN 1578631505
  • Gettings, Fred, Vision of the Occult, Hutchinson Ltd Century, 1987. ISBN 0712614389
  • Martin, W., Rische, J., Rische, K., & VanGordon, K. (2008). The Kingdom of the Occult. Nashville, TN: Thomas Nelson Publishing.
  • Regardie, I., Cicero, C., og Cicero, ST (2001). The Tree of Life: An Illustrated Study i Magic. St. Paul, Minnesota: Llewellyn Publications.
  • Rogers, LW (1909). Hints to Young Students of Occultism. Albany, NY: Teosofisk Book Company.
  • Shepard, Leslie (redaktør), Encyclopedia of Occultism & Parapsychology, Detroit, Mich: Gale Research Co, 1978
  • Spence, Lewis, Encyclopedia of Occultism & Parapsychology , 1920.
  • Davis, R., True to His Ways: Purity & Safety in Christian Spiritual Practice (ACW Press, Ozark AL, 2006), ISBN 1932124616.

Eksterne lenker

rediger

  Wikiquote: Occultism – sitater

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Okkultisme&oldid=24409139»