Hans Fredrik Dahl (født 1939) er en norsk pressemann, historiker og professor emeritus ved Universitetet i Oslo. Dahl har kombinert et virke som journalist og faghistoriker, og har tidligere vært kulturredaktør i Dagbladet. Som historiker har han forsket på mediehistorie, ideologiene i det 20. århundre og annen verdenskrig. Han mottok Fritt Ords honnør både i 2000 og i 2019,[2] og ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i 2007.

Hans Fredrik Dahl
Dahl i mai 2010
Foto: Jarle H. Moe
Født16. okt. 1939Rediger på Wikidata (84 år)
Oslo (Norge)
BeskjeftigelseHistoriker, journalist, biograf Rediger på Wikidata
EktefelleTove Stang Dahl (19601993)
NasjonalitetNorge[1]
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
UtmerkelserSverre Steen-prisen (2007)

Bakgrunn rediger

Dahl er dattersønn av professor Francis Harbitz, og vokste opp i en velstående borgerlig familie.[3] På slutten av 1950-årene ble han aktiv på venstresiden i studentpolitikken og var formann i Det Norske Studentersamfund i 1963. Han var gift med den nå avdøde kvinnerettspionéeren Tove Stang Dahl og er fetter av Francis Sejersted. I 1960-årene hørte han til den indre kjernen i Pax forlag, og var redaktør for tidsskriftet Kontrast 1965–1969 og medredaktør i PaxLeksikon 1977–1980 (sammen med bl.a. Rune Slagstad og Jon Elster).

Mediehistoriker og kulturredaktør rediger

Etter å ha avsluttet studiene i moderne historie ved Universitetet i Oslo i 1969 arbeidet Hans Fredrik Dahl med mediehistorie som NRK-stipendiat og tok doktorgraden i 1976 med en avhandling av kringkastingens historie i Norge. I 1978 ble han kulturredaktør i Dagbladet, og videreførte avisens liberale linje. I 1982 utga han Den norske nasjonalsosialismen sammen med Guri Hjeltnes og Bernt Hagtvet. Dahl sluttet som kulturredaktør i Dagbladet i 1985 for å gå tilbake til faghistorisk arbeid på fulltid og forskning på Vidkun Quislings liv, noe som resulterte i en omfattende Quisling-biografi (1991–1992).

Medieprofessor rediger

Dahl ble professor II i medievitenskap ved Universitetet i Oslo i 1988 og professor i full stilling i 1991, frem til han gikk av med pensjon i 2009. Han har bl.a. ledet forskningsprosjektet Å overkomme fortiden: Rettsoppgjøret etter 1945.[4] Dahl har også etter at han sluttet i Dagbladet vært spaltist i avisen, og har vært styremedlem i Dagbladet siden 1996. Dahl var professor II ved Senter for medieøkonomi ved Handelshøyskolen BI 2001–2003.

Han var medredaktør for Det moderne Norge (1982–84) og Norsk krigsleksikon (1995), og bidragsyter til Norsk idéhistorie, der han skrev bind fem, De store ideologienes tid 1914–1955 (2001). Han har publisert en rekke verk og artikler om norsk og generell krigshistorie og ideologiene i det 20. århundre, og har fokusert på analyser av nazismens ideologi og en kritisk holdning til den dominerende fortolkning av den annen verdenskrig i Norge. Som faghistoriker har han plassert rettsoppgjøret etter andre verdenskrigs i en idéhistorisk kontekst, med spesiell vekt på dødsstraffen.[5] Hans Fredrik Dahl deltar også aktivt i den offentlige debatt innen dette området.

Striden om David Irving rediger

Dahl fikk motbør da han i 1997 ga en positiv vurdering av den britiske historikeren David Irvings verk som kildemateriale,[6] og Odd-Bjørn Fure kritiserte Dahl i pamfletten Kampen mot glemselen.

En rettssak i 2000 viste imidlertid at Irvings historieforskning ikke holdt mål. «Retten fant at han var en historieforfalsker, drevet av en skjult agenda for å oppreise Hitler og bortforklare nazismens jødeforfølgelse. Dommen virket momentant ødeleggende for Irvings renommé som forfatter», skrev Dahl selv om dommen.[7]

Da rettens ekspertvitne, den britiske historikeren Richard J. Evans, utga hovedinnholdet av sin partsrapport som bok, beklaget Dahl sin tidligere støtte til Irving.

«Jeg tok feil. Evans-boka leverer en så ødeleggende kritikk av Irvings faglige status, selve hans håndverk som historiker, at jeg bare må legge meg flat», skrev han.[7]

«En svært viktig forfatter» rediger

Ifølge Trond Berg Eriksen er Hans Fredrik Dahl «en svært viktig forfatter [som] har åpnet et diskusjonsrom om den andre verdenskrigen som har gjort det mulig å snakke nyansert og historisk om krigen uten å måtte forfalle til 17. mai-retorikk».[8] Dahl fikk Fritt Ords honnør for andre gang i 2019, og i juryens begrunnelse het det at «Hans Fredrik Dahl har ofte vært kontroversiell og har provosert med sine nye perspektiver blant annet på okkupasjonstid og krigshistorie. Han har stått i mange offentlige stormer, men har også vist evne og vilje til å endre mening og beklage. Som akademiker er han uvanlig bredt orientert, og i tillegg til krigs- og okkupasjonshistorie og nyere norsk historie er han en av de fremste bidragsyterne til forskningen på norsk presse- og mediehistorie.»[9]

Hans Fredrik Dahl har hatt eierinteresser i både Pax forlag og Dagbladet. I 2001 kjøpte Dahl 40 % av aksjene i Historisk Forlag av Stiftelsen Norsk Okkupasjonshistorie.[10]

Fra marxist til kulturradikaler til katolikk rediger

Som ung definerte Dahl seg som marxist og ble senere en toneangivende kulturradikaler, som var kritisk til religion.[11][12] Etter en kritisk sykdom i 2006 bestemte Dahl seg for å bli katolikk.[11] Han har utgitt en bok om sin bror, Jacob Dahl, som i 1955 konverterte til katolisismen. To år senere sluttet broren seg til karteuserordenen, en av verdens strengeste klosterordener, og han levde under munkenavnet Dom Filip i klostre i Frankrike og USA i henhold til ordenens bud om livslang, selvpålagt taushet, inntil han døde i 2018.[13]

Dahl ble innvalgt i Det Norske Videnskaps-Akademi i klassen for historie i 2007.[14] I anledning Dahls 70-årsdag i 2009 utkom festskriftet Det elegante uromoment; Hans Fredrik Dahl og offentligheten, redigert av Bernt Hagtvet, Guri Hjeltnes og Henrik G. Bastiansen.

Bibliografi rediger

Hans Fredrik Dahl har en stor produksjon, som blant annet omfatter 24 bøker om moderne europeisk og skandinavisk historie, og om massemedie- og kulturhistorie. Listen under er ikke komplett.

  • Karteuseren: tekster fra min bror Dom Filip (2019) St. Olav forlag redaktør
  • Krigen som aldri tar slutt. En historie - mange fortellinger (2017) Aschehoug
  • Quislings nettverk (2015) Aschehoug 2015 ISBN 9788203295492
  • Fra Pax til paven : minner om meninger Aschehoug 2012 ISBN 9788203293474
  • Norsk presses historie: 1660–2010, 4 b. (2010) hovedredaktør
  • Kalt til stillhet: min bror Dom Filip (2005) sammen med Jacob Dahl
  • Mediehistorie: historisk metode i mediefaget (2004)
  • Quisling: en norsk tragedie (2004) – forkortet og revidert utgave av tidligere Quisling-biografier
  • Et rettferdig oppgjør?: rettsoppgjøret i Norge etter 1945 (2004) redaktør sammen med Øystein Sørensen
  • Spillet om TV2: da Norge fikk kommersielt fjernsyn (2003) sammen med Rolf Høyer
  • De store Ideologienes Tid (2001)
  • Hvor fritt et land?: sensur og meningstvang i Norge i det 20. århundre (2000) sammen med Henrik G. Bastiansen
  • Sensur og selvsensur i nordisk presse (1999) redaktør
  • NRKs historie. Bd. 2: dette er London: NRK i krig 1940–1945 (1999)
  • NRKs historie. Bd. 1: Hallo, hallo: kringkastingen i Norge 1920–1940 (1999) redaktør
  • Mediene og det moderne (Mediesamfunnet) (1995)
  • Quisling – En fører for fall (1992)
  • Quisling – En fører blir til (1991)
  • Den norske nasjonalsosialismen: Nasjonal samling 1933–1945 i tekst og bilder (1982), sammen med Guri Hjeltnes og Bernt Hagtvet
  • Norge under Olav V (1982)
  • «Dette er London»: NRK i krig 1940–1945 (1978)
  • Hallo--hallo!: Kringkastingen i Norge, 1920–1940 (1975)
  • Krigen i Norge (1974)
  • Norge mellom krigene: det norske samfunn i krise og konflikt 1918-1940 (1973)

I NRK-programmet Faktasjekken ble Quisling: en norsk tragedie av medlemmer i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening kåret til den fjerde beste norske bok i biografisjangeren utgitt etter 1945.[15]

Utmerkelser rediger

Referanser rediger

  1. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 16. oktober 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b «Hans Fredrik Dahl får Fritt Ords Honnør». www.abcnyheter.no (norsk). 30. august 2019. Besøkt 30. august 2019. 
  3. ^ «(no) Hans Fredrik Dahl». Norsk biografisk leksikon.
  4. ^ Institutt for medier og kommunikasjon: Å overkomme fortiden: Rettsoppgjøret etter 1945 Arkivert 30. august 2006 hos Wayback Machine.
  5. ^ http://www.ivodefigueiredo.no/Artikler/2.%20Kampen%20om%20nasjonen.htm
  6. ^ apollon.uio.no: Historikerstrid i Norge Arkivert 14. november 2005 hos Wayback Machine. Dahl sa at han så på David Irving som «den fremste kildekritiker innen nazismens historie i dag». Senere reduserte han dette til «én av de fremste», etter å ha fått kritikk (Jfr f.eks. Dag og Tid nr. 16, 17. april 1997)
  7. ^ a b «Så feil kan man ta». 13. juli 2001. Besøkt 13. februar 2021. 
  8. ^ – Pinleg korstog mot Dahl[død lenke]Klassekampen
  9. ^ Pressemannen og historikeren Hans Fredrik Dahl får Fritt Ords Honnør
  10. ^ http://www.journalisten.no/node/1007
  11. ^ a b Kalt til ydmykhet. Vårt Land
  12. ^ Urokkelig ateist
  13. ^ En uvanlig norsk katolikk
  14. ^ Medlemmer, Det Norske Videnskaps-Akademi
  15. ^ bok365.no Bratteli til topps 04.07.2017

Litteratur rediger

Eksterne lenker rediger