Tove Stang Dahl (født 9. november 1938, død 11. februar 1993 i Oslo) var en norsk jurist og feminist, professor i kvinnerett ved Universitetet i Oslo fra 1988 til sin død.

Tove Stang Dahl
Født9. nov. 1938[1]Rediger på Wikidata
Død11. feb. 1993[1]Rediger på Wikidata (54 år)
BeskjeftigelseJusprofessor Rediger på Wikidata
Akademisk gradCand.jur. (1965)
Utdannet vedUniversitetet i Oslo
EktefelleHans Fredrik Dahl (19601993)
FarNic. Stang
MorRagna Stang
NasjonalitetNorge
ArbeidsstedUniversitetet i Oslo
FagfeltKvinnerett

Hun var cand.jur. fra 1965, og arbeidet siden ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Oslo. Først, fra 1965 til 1977, ved Institutt for kriminologi og strafferett, og fra 1977 ved Institutt for offentlig rett. Hun var en sentral person ved opprettelsen av faget kvinnerett ved UiO i 1975, og tre år senere, i 1978, ble hun leder av den nyopprettede Avdeling for kvinnerett ved Institutt for offentlig rett. Hun ble utnevnt til professor i kvinnerett i 1988.

Hun tok doktorgrad i 1978 med avhandlingen Barnevern og samfunnsvern, en analyse av barnevernet anno 1900.

Grunntanken er at rettsreglene ikke kan studeres isolert. De må sees i sammenheng med kvinners livsvilkår og stilling i samfunnet, og vurderes ut fra verdier som rettferdighet, frihet og verdighet. Gjennom metodearbeidet la hun også et grunnlag for å bringe kvinneperspektivet inn på andre områder, som trygderett, sosialrett og kriminologi. Tove Stang Dahls program for bedring av kvinners posisjon i retten og i samfunnet var ikke å gjøre kvinner lik menn, men å oppvurdere kvinners egenskaper og aktiviteter. Tove Stang Dahls kvinnerettslige arbeider har inspirert jurister og kvinneforskere i mange land.

Erling Selvig og tre andre kolleger i minneord i Aftenposten, 18. februar 1993

Hennes banebrytende innsats for faget kvinnerett ble blant annet markert med utgivelsen av de to artikkelsamlingene Kvinnerett I og Kvinnerett II i 1985, som hun redigerte. Hun skrev en «Innledning til kvinneretten», som er systematisk fremstilling av kvinnerettens verdigrunnlag og metode. Dette arbeidet er oversatt til flere språk.

Hennes arbeider om voldtekt som sosialt og rettslig problem, samlet i Pene piker haiker ikke, fortsetter å være relevant utover hennes eget fagfelt.[2]

Hun mottok flere priser for sitt arbeid, blant annet ble hun i 1986 æresdoktor ved Københavns Universitet. Hun var styremedlem i Fritt Ord, medlem av Rådet for humanistisk forskning i NAVF, og aktiv i oppbyggingen av kvinnesekretariatet i NAVF.

Hun var datter av Nic. Stang og Ragna Thiis Stang, og gift med Hans Fredrik Dahl. Moren og søsteren Nina (1944–78), som var bistandsarbeider, omkom i en bilulykke i Afrika i 1978.

Se også Stang (slekt fra Aremark) for farsslekta og Thiis (slekt) samt Ullmann for morsslekta.

Bibliografi rediger

  • Annelene Svingen. Tove Stang Dahl : en annotert bibliografi over bøker og artikler: Oslo : Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo , 1994 – 33 s. – (Kvinnerettslige studier ; nr 34) (Institutt for offentlig retts skriftserie ; nr 4/1994).

Referanser rediger

  1. ^ a b Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Tove_Stang_Dahl[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Kari Stefansen (1. juli 2019). «Pene piker haiker ikke». Sosiologen. Arkivert fra originalen 1. juli 2019. Besøkt 1. juli 2019. 

Eksterne lenker rediger