Wikipedia:Kandidatsider

(Omdirigert fra Wikipedia:KUA)
Gå direkte til kandidatene
Våre beste artikler

VENNLIGST LES FØLGENDE FØR DU DELTAR HER: Dette er siden for å foreslå artikler og lister til å bli anbefalte artikler, gode lister og portaler og utmerkede artikler.

For å foreslå artikler/lister og for å delta i diskusjonene her må du ha lest disse kriteriene. Alle artikler som foreslås må oppfylle disse kravene. En nominasjon bør ha en begrunnelse, med vekt på artikkelens kvaliteter. Nominasjonen bør på forhånd være avklart med hovedbidragsyter(e) til artikkelen. Det er ikke noe krav at artikkelen skal være uten mangler før nominasjon. Nominator må likevel anse artikkelen fri for vesentlige mangler på nominasjonstidspunktet, og eventuell hovedbidragsyter (eller andre) bør være innstilt på å bidra til å diskutere og utbedre mangler som blir påpekt i løpet av prosessen.

I løpet av prosessen kan du skrive kommentarer til artikler, og tydeliggjøre ditt syn ved å «stemme» for eller imot. Før en stemmer for/mot en artikkel skal hele artikkelen leses godt. Håpet er at man gjennom denne prosessen i fellesskap får fjernet det som måtte være av eventuelle grammatikk- og formateringsfeil, inkonsistens og faktafeil. De som stemmer mot en nominasjon må begrunne sin stemme, slik at artikkelen kan revideres med sikte på å passere nominasjonen.

Det er ikke nødvendig å ha noen spesielle faglige forutsetninger for å delta i diskusjonene. Wikipedia er basert på arbeidet til generalister med greie allmennkunnskaper som har evne til å lese og forstå en tekst. I kandidatprosessene kan allmenndannelsen være grunnlag for å gi råd om rettskriving, klart språk, wiki-formatering og disponering av teksten. Med allmennkunnskaper kan man også stille gode spørsmål om hvilke utsagn som trenger å kildebelegges, og gode oppklaringsspørsmål til setninger vi ikke forstår. Dersom du i tillegg også har spesielle kunnskaper om et eller flere fagområder, er du desto mer velkommen til å delta.

Vi oppfordrer til å la artikkelvurderingen skje i en vennlig og oppmuntrende tone. Den som har skrevet artikkelen kan være dyktig innen emnet, men likevel være nybegynner på Wikipedia, ha noen særegenheter i rettskrivingen eller mangle din viten om artikkelformatering. Kanskje spesielt i slike situasjoner fortjener artikkelen og hovedbidragsyteren å bli møtt med oppmuntring, også av deg. Alle som skriver her, gjør det gratis og utifra egen motivasjon. En positiv kommentar fra deg kan øke en annen bidragsyters motivasjon, og derved bidra til langsiktig innsats for å gjøre Wikipedia bedre.

Det er ikke krav til antall stemmer i en nominasjonsprosess, men minst én etablert bruker som ikke er hovedforfatter av artikkelen må ha vurdert den. I løpet av diskusjonen kan det påpekes mangler ved artikkelen. Ingen artikkel kan bli godkjent før alle vesentlige innvendinger er tilfredsstillende utbedret eller imøtegått.

Artikler bør fortrinnsvis nomineres til en bestemt status, enten anbefalt eller utmerket. Dersom du ikke er sikker på hvilke av kravene artikkelen oppfyller kan du nominere den til utmerket og sekundært til anbefalt; i såfall lister du den under høyeste forslag (utmerkede). Lister og portaler kan bare nomineres til ett nivå av kvalitetsstatus.


Kriterier for vurdering av artiklerRediger

Vurderingen av en anbefalt artikkel og av gode lister og portaler varer minst én uke. Vurderingen av en utmerket artikkel varer minst to uker.

Anbefalte artikler

En anbefalt artikkel bør:

  • være godt skrevet, uten grammatikk- eller skrivefeil
  • ha en godt disponert tekst som presenterer emnet på en ryddig og helhetlig måte
  • være passe lang. Lange tekster bør redigeres slik at deler av stoffet flyttes ut i egne artikler.
  • være i samsvar med Wikipedias retningslinjer for nøytralitet, verifiserbarhet, og ingen originalforskning
  • gi en faglig korrekt presentasjon av emnet og vise til relevante og pålitelige kilder

I tillegg bør den:

  • ha en velskrevet introduksjon, som oppsummerer artikkelen i korte trekk
  • være satt opp og formatert i tråd med gjeldende stilidealer
  • være illustrert med relevante bilder. Bildene skal ha korrekt utfylt lisensbeskrivelse og må gjerne utstyres med alternativ tekst for skjermlesere.
  • ikke gjøre bruk av materiale beskyttet av opphavsrett.
  • ha avklart eventuelle større uenigheter om stoffet, og oppdatere vesentlige endringer i emnet
Utmerkede artikler

Alle kriteriene for «anbefalt» gjelder også for «utmerkede artikler». I tillegg bør en utmerket artikkel:

  • beskrive sitt emne med vekt på nyanser og variasjon, ikke bare som én trend/hendelse
  • presentere flere ulike meninger og tolkningstradisjoner om emnet
  • gjenspeile relevant faglitteratur om emnet
  • sette emnet inn i en større sammenheng
  • være oppdatert faglig og innholdsmessig

Det er en fordel om de mest relevante bi-artiklene eksisterer, ihvertfall hvis de er lenket til i innledningen og det er åpenbart at de er underartikler innen samme tema, men det er ikke noe krav at artiklene skal være fri for røde lenker.

Gode lister og portaler

Utdypende artikler: Wikipedia:Lister og Wikipedia:Portaler

  • Gode lister bør dekke et vesentlig emne som kan listes opp på en uttømmende måte, og som kan avgrenses etter objektive kriterier
  • Gode lister skal være ryddig presentert, med godt språk, fyldig innledning, i tråd med stilmanualene og ha en stabil redigeringshistorie.
  • De bør også være illustrert med relevante bilder. Disse må ha en korrekt utfylt bildelisens og en alternativ tekst for skjermlesere
  • Alle enhetene på listene skal være beskrevet i egne artikler. Lister med mange enheter kan ha kortere underartikler enn lister med få artikler, men alle enkeltartiklene bør være over stubbnivå.
  • Kriterier for gode portaler er bl.a.: organisert rotasjon, rimelig antall felt, grundig bruksanvisning, godt artikkeltilfang og en stabil struktur som forhindrer tomme felt.


Hvordan foreslå artiklerRediger

Bruksanvisning for artikkelnominasjon og kandidatprosessen

For å foreslå en artikkel, følg denne tredelte prosessen: (erstatt sidenavn med navnet på siden du foreslår)

I.
Rediger (sidenavn).

  Skriv inn følgende tekst helt øverstdiskusjonssiden til artikkelen:

{{kandidatartikkel|type=aa/ua/gl/gp}}
II.
Lag avstemningssiden


For å lage avstemningssiden til artikkelen, skriv inn artikkelens navn etter skråstreken i feltet under, og trykk «Foreslå ny artikkel». Følg instruksjonene. På den siden du kommer til her, kan du spesifisere om du foreslår artikkelen vurdert kun som anbefalt eller som både anbefalt og utmerket.


III.
Legg til en linje på diskusjonssiden.

 Følg   denne lenken   og legg til en linje øverst blant forslagene slik:

{{forslag|sidenavn}}

Så er du ferdig! Du har foreslått en artikkel til å bli anbefalt/utmerket.

Hvis du vil foreslå en artikkel som har vært foreslått tidligere, legger du til (andre nominasjon) etter artikkelnavnet i boksen over, og skriver så {{forslag|Artikkelnavn (andre nominasjon)}} istedet for {{forslag|Artikkelnavn}} som beskrevet over. Du bytter også ut {{kandidatartikkel}} med {{kandidatartikkel|2}} på artikkelens diskusjonsside. (Om du ikke forstår, bare spør om hjelp.)

Hvis du vil skape litt oppmerksomhet rundt nominasjonen kan du legge inn en kort notis på Wikipedia:Notiser. Du kan for eksempel bruke denne malen:

{{subst:Notis|Artikkelen [[eksempel]] er nominert til [[WP:AA]]. 
Se [[Wikipedia:Kandidatsider/eksempel]]. Mvh. ~~~~ | Notis om kandidatartikkel: [[eksempel]]}}
Wikipedia:Portal/Oppslagstavle kan du også legge inn en notis om kandidatvurderingen ved hjelp av Mal:La stå.

Når kandidatvurderingen er avsluttet etter én (to) uker, skal den oppsummeres med: {{KAavsluttet|kode |~~~~}} (koder: aa, ua, gl, gp, nei). For selve oppgraderingen av artikler, følg instruksjonene her. Avstemningene for vedtatte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Vedtatte, og avstemningene for avslåtte artikler blir flyttet til Wikipedia:Kandidatsider/Avslåtte. Det skal også settes en mal i selve artikkelen ({{anbefalt}}, {{utmerket}}, {{god liste}} eller {{god portal}}) og på dens diskusjonsside ({{anbefalt artikkel}}, {{utmerket artikkel}}, eller {{gode lister}}

Hvis du ønsker å foreslå nedgradering av en utmerket eller anbefalt artikkel, er riktig fremgangsmåte å merke artikkelens diskusjonsside med {{UA-vedlikehold}}, og ellers følge veiledningen på Mal:UA-vedlikehold.

Kandidater og kommentarerRediger

Utmerkede artiklerRediger

Anbefalte artiklerRediger

Helleristningene i KvennavikaRediger

Enda en kort AA. Dette er et emne jeg har jobbet en del med, så jeg er rimelig trygg på at det viktigste er tatt med her. Historielaget som jeg er leder av, har en årlig utflukt med nattlysning her. M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 07:58 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   Nøytral M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 07:58 (CET)
  2.   For Kort, konsis og kvalitetssikret. Setningen: «Ristningsgruppen inngår i en struktur av veideristninger rundt de fleste sidene av Beitstadfjorden» pirrer nysgjerrigheten, men artikkelen Beitstadfjorden nevner ikke saken. Kan dette utdypes, eller kan det legges til en lenke hvor denne strukturen omtales? Andewa (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 10:52 (CET)
  3.   For Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 17:51 (CET)
  4.   For --Kjersti L. (diskusjon) 5. mar. 2021 kl. 23:36 (CET)

KommentarerRediger

Umiddelbart slår det meg som en kort artikkel, men det i seg selv er jo ikke noe motargument. Men

  • Du sier det viktigste er tatt med; finnes det mer å si om dette emnet? Hva hadde ligget i dette? En anbefalt artikkel bør fortsatt beskrive litt mer enn det viktigste, etter min vurdering.
  • Litteraturseksjonen er lang; er dette alle kilder brukt i teksten? Eller som er relevante direkte for akkurat disse helleristningene? Slik jeg ser det, bør tekster som listes opp her falle inn under én av disse; og f.eks. om en tekst omhandler helleristninger generelt er det for bredt i denne sammenheng.
  • (Pirk:) Det er en død lenke blant referansene.

Mewasul (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 08:20 (CET)

  • Dette er den hittil korteste AA-kandidaten jeg har sett. Hvis den er dekkende for emnet, er selvsagt ikke lengden diskvalifiserende, men jeg er enig med Mewasul i at det kanskje kunne stått noe mer, spesielt ettersom enkelte av kildene ikke er på nett og heller ikke sitert, så man får ikke lest mer om emnet uten å gå til anskaffelse av dokumentene.
  • Kanskje en ny beskrivelse av AA-er skal nevne at det er tilstrekkelig at artikkelen skal inneholde det viktigste om emnet?
  • En annen tanke: Kanskje AA- (og UA-)forklaringene kan differensieres, slik at hvis/når denne blir en AA, og man klikker på den grønne AA-sirkelen, står det noe om at artikkelen har et anbefalt omfang og en anbefalt lengde for artikler om dette emnet (ev. denne typen emner), eller at det står i hjelpeteksten for skriving av AA- og UA-artikler?? Kjersti L. (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 13:56 (CET)

Takk for innspill fra Mewasul, Andewa og Kjersti L.. Her er noen svar

  • Jeg har utdypet strukturen rundt Beitstadfjorden, slik Sognnes nevner den.
  • Alt som står i litteraturlista gjelder akkurat disse helleristningene. Og så langt jeg har oppfattet de folka jeg har samarbeidet med, så er det også en forholdsvis komplett litteraturliste.
  • Ja, man kan selvsagt si mye mer. Men dette er altså et forsøk på å trekke ut nok til å gjøre feltet forståelig for folk flest. Det er det jeg mener med det viktigste.
  • Den døde lenken er ikke helt grei, men jeg har ikke funnet noen online-kilder til akkurat dette momentet.
  • Denne artikkelen kan kanskje sammenlignes med Tått og Odd munks saga om Olav Tryggvason - som begge er korte AA hvor jeg har skrevet det meste. Jeg mener at alle tre er helhetlig avrundet og dekkende, og bruker de viktigste kildene. Vi kan godt diskutere lengde og om det burde være med noen ekstra opplysninger i tillegg til de viktigste - selv om det er en litt merkelig bestilling. Det springende punktet bør være om det mangler noen opplysninger som leseren hadde forventet å finne for å forstå emnet bedre.

Mvh M O Haugen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 15:06 (CET)

Jeg kan forstå at «litt mer enn det viktigste» er lite spesfikt, men det jeg egentlig mente her, var å spørre om hvis du skulle lagt til mer, hva hadde det vært? Altså, hva er de første punktene du ville vurdert å legge til? Hvorfor er disse isåfall utelatt? Jeg vet ikke helt spørsmålene man burde stille, siden jeg ikke kan så mye om emnet, men det er et forsøk på å stille de likevel – om enn på en noe implisitt måte. Mewasul (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 16:14 (CET)
@Orland: Forøvrig, takk for svar om litteraturliste. Konkret forslag til utvidelse: Bruk hver av de også som referanser i tillegg; slik at det som står i disse kildene (i hovedtrekk), også kommer med i artikkelen.
Jeg har tenkt litt på det med lengde, og min følelse av anbefalt artikkel er at den bør være over minst 2–3 underseksjoner, med mindre det er et tema som er vanskelig å finne ut mer om, eller at det går over til et detaljnivå som ikke er vits i på Wikipedia, og ville blitt tatt bort om det ble lagt til. Nå er det selvsagt en subjektiv vurdering jeg kommer med her, men det ville jeg ihvertfall svart om jeg hadde fått et spørsmål om dette. :) Mewasul (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 10:52 (CET)
Hei igjen, Mewasul. Jeg skjønner litt bedre hva du mener med litt mer nå. Hvis jeg skulle ha vært nødt til å utvide teksten, kunne jeg ha lett etter lengde- og breddemål for hver av de tretten figurene, jeg kunne ha beskrevet slagteknikken som var brukt for å skape sporene i berget, og jeg kunne ha utdypet fortellingen om hvordan bergkunsten ble funnet. Men alt dette ville jeg ha oppfattet som longører som tar plass og stjeler oppmerksomhet. Størrelsen framkommer IMO tilstrekkelig detaljert av kalkeringen i det øverste bildet, hvor det er et metermål i hjørnet.
Til det andre du foreslår, om å bruke all litteraturen: I dette tilfellet er det slik at Stebergløkken har behandlet denne bergkunsten både i ei masteroppgave, en doktorgrad og i en populærvitenskapelig artikkel i ei lokalhistorisk årbok. Da tenker jeg at det er mest naturlig at vi på den ene siden bruker populærteksten som kilde, hvor de mest folkelige og begripelige momentene er lagt fram, og på den andre siden synliggjør at det finnes mer og dypere litteratur uten at vi trenger å sitere fra den. At forskningen finnes, er IMO en vesentlig informasjon i seg selv. Jeg skal imidlertid se om jeg kan hente mer fra Sognnes. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 18:38 (CET)
Skjønner – ja, helt enig i at det er unødvendig å bruke samme forfatter mer enn én gang, særlig når disse bygger på hverandre såpass mye. For det andre du skriver
  • Jeg ville faktisk gjerne visst hvordan slike bilder ble laget; for det er noe jeg ikke kan generelt. Jeg visste heller ikke at det varierte mye hvordan disse ble hugget Er det mulig å nevne det kort?
  • Det er definitivt en detalj, men likevel: Målestokken er noe liten, slik at det ikke er så lett å se den (jeg så den ikke før du påpekte det). I tillegg leses våre artikler også av blinde, som ikke kan se målestokken. Kanskje det kan nevnes kort at de fleste figurene er omtrent så og så lange/brede i beskrivelsen? Ingen grunn til å nevne det for hver, men bare så man har et ca.-mål?
  • For oppdagelsen: Slik jeg har forstått det, kan det å bringe helleristninger frem i lyset (f.eks. ved å ta bort et jordlag) gjøre at de mye raskere forvitrer. Så da er kanskje et naturlig spørsmål hvorvidt de var tildekket, eller allerede åpent fremme, dengang de ble oppdaget?
Har fått lest igjennom artikkelen et par ganger nå, og formulert noen mer spesifikke spørsmål ellers også:
  • Hvordan skiller disse seg ut i forhold til de andre feltene rundt Beitstadfjorden; og hvordan er de like? Er det noen som har lignende motiver, eller er de alle forskjellige? Er de alle fra steinalderen?
  • (Ikke sikkert det er mulig å svare på uten gjetning/OR) Hvorfor ble akkurat disse valgt som tusenårssted? Skiller de seg veldig ut i forhold til de andre ristningene?
  • Hvilken figur er det som muligens er laget på et annet tidspunkt enn de andre? Hvilken figur er det som er størst, og dermed alternativt kan være en tromme? Og hvilken figur var det som ble funnet mye senere enn de andre?
  • Det er nummerert 15 figurer på bildet, mens det nevnes 13 i teksten. Jeg antar at 4 og 7 ikke er fisker. Er det noen som nevner noe om hva de kan være, eller er de for utydelige og små til at man egentlig kan tolke de til noe særlig?
  • Denne setningen: «antyder at komposisjonen må henge sammen» – henge sammen med hva? Med ritualer/religion?
Ikke sikkert at du kan svare på alt dette altså; og isåfall er det helt ok. Men i den grad det finnes kan kanskje noe av dette virke relevant? Mewasul (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 20:51 (CET)
Noen raske svar. Komposisjonen henger sammen med seg selv. Jeg skal omformulere så det blir tydeligere. Mange andre bergkunstfelt (som Bardalfeltet) består mest frittstående enkeltristninger uten at de inngår i en samlet struktur/komposisjon. Om dette med tusenårssted: dette er det eneste såvidt gamle kulturminnet i daværende Mosvik. Alle de andre bergkunstfeltene som nevnes i artikkelen ligger i andre kommuner. Den ene figuren som skiller seg ut framkommer vel nokså tydelig på kalkeringen? En analyserende sammenligning er OR, men jeg kan kanskje betone tydeligere at det er få fiskemotiv i bergkunst. En god del av det andre du spør om, hører nok egentlig hjemme i en generell artikkel om bergkunst. Mvh M O Haugen (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 21:27 (CET)
Takk, da skjønner jeg mer – jeg kommer fra Sarpsborg som har slike felt annenhver kilometer langs veiene :)
  • Den største figuren ser ut til å være nr. 10, ikke den med rutenett? Men ellers er jeg enig i at den antagelig kan være den som skiller seg ut som annerledes.
  • Beskrivelse av om de andre gruppene har fiskemotiv eller ikke, og om de kommer fra samme tidsperiode, er vel ikke OR? :)
  • Jeg prøvde faktisk å være ganske spesifikk og stille spørsmål som satte dette feltet i kontekst; det første punktet er kanskje et generelt spørsmål, men om teknikken er noe som varierer synes jeg det er verd å si hvordan dette feltet er laget. Men igjen, om det er vanskelig å finne ut av er det kun en detalj og ikke kjempeviktig. Mewasul (diskusjon) 4. mar. 2021 kl. 08:52 (CET)

Har lagt til et par interne lenker, og et par ord om landheving i en parentes, kan fjernes av hovedbidragsyter om det ikke synes relevant. Tanken bak sistnevnte er at selv om en artikkel dekker et emne, tror jeg vi med fordel kan komme med supplerende informasjon. I dette tilfelle er landheving i Norge noe som de fleste av oss som skriver vel kjenner til, men neppe alle våre lesere.

Når det gjelder lengden anser jeg det som ikke relevant, så lenge artikkelen dekker det viktigste om emnet. Vi har plass nok, samtidig er det ingen grunn til å trekke noe ut i langdrag, er det nok, så er det nok. Ulf Larsen (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 17:55 (CET)

Jeg har med interesse lest Mewasuls kommentarer, og er enig i flere av dem, som å sette feltet/ristningene inn i en kontekst. Det tåles, jeg synes t.o.m. det kan være svært nyttig, å ha en setning eller to, som sier noe om dette, selv om det er grundigere dekket i generelle artikler om bergkunst og helleristninger.
Jeg har ikke tenkt at en AA bør ha et visst antall underseksjoner, slik Mewasul nevner, men jeg vil helst sitte igjen med færrest mulig spørrepronomen etter å ha lest en AA. Feltet var Mosviks kommunes tusenårssted. Hvorfor? Orland har svart (om eneste så gamle kulturminne) her på kandidatsiden, men svaret kan godt stå i artikkelen også. (Kanskje bør det stå daværende Mosvik kommune)?
Hvorfor ble akkurat dette feltet valgt ut som tusenårssted, når det finnes felt rundt hele fjorden? Svaret (om ulike kommuner) kom her på kandidatsiden, gjerne også i artikkelen.
Ren nysgjerrighet: Inderøy kommune – og Muustrøparken (i kommunen) har flyndrer i rikt monn, ihvertfall som Nils Aas-skulptur og kommunevåpen. Noen sammenheng, eller var det bare rikt flyndrefiske her? Sognnes har kalt sin ene artikkel «En flyndre svømmer stille», og det er flere referanser til flyndre (4) enn til kveite (2), både i artikkelen og i litt.listen/referansene. En liten setning om hvorfor det er antatt å være kveiter? (Ja, jeg vet de er i flyndrefamilien). Kilden for informasjonen om dette i første avsnitt er ikke digital, så jeg får ikke vite det der & da. Jeg antar det står i de andre, digitale, kildene, men ønsker meg en liten setning, læll. Kjersti L. (diskusjon) 4. mar. 2021 kl. 12:53 (CET)
Språkspørsmål: Er «bergskalle» et allment kjent ord? Jeg måtte slå opp her (NAOB) og der (ordnett.no) for å finne ut hva det var. Kjersti L. (diskusjon) 5. mar. 2021 kl. 11:03 (CET)

Messina-konferansenRediger

Kort, men likevel antagelig tilstrekkelig dekkende artikkel fra historien om framveksten av EU. M O Haugen (diskusjon) 28. feb. 2021 kl. 23:24 (CET)

AnbefaltRediger

  1.   For M O Haugen (diskusjon) 28. feb. 2021 kl. 23:24 (CET)
  2.   For Ulf Larsen (diskusjon) 1. mar. 2021 kl. 23:25 (CET)
  3.   For Migrant (disk.bid.) 2. mar. 2021 kl. 01:35 (CET)
  4.   For --2A02:587:C419:489D:25A7:B91:A31C:7B8A 2. mar. 2021 kl. 22:19 (CET)
  5.   For--Kjersti L. (diskusjon) 5. mar. 2021 kl. 14:43 (CET)

KommentarerRediger

Ser ut som dette er den beste utgaven av artikkeltemaet om man skal se på interwiki-lenkede artikler. Så en godt utført jobb i mine øyne, men et lite ønske fra meg siden jeg alltid liker å ha et kort utdrag i en infoboks kunne det gjort seg med en slik med bruk av f.eks. {{Infoboks historisk hendelse}} eller {{Infoboks nyhetshendelse}}. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 2. mar. 2021 kl. 01:35 (CET)

Takk for kommentar og forslag. Jeg har nok tenkt på infoboks, men ikke kjent til noen av dem. Det er bare infoboksen om nyhetshendelser som henter opplysninger fra Wikidata. Den vil nå hente datoer og et bilde, men mer enn det er det vel ikke så lett å presse inn den? Det går an å tenke på det.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 10:57 (CET)
Hva med viktige deltagere som representerte hvilke parter kanskje og et resultat av konferansen kanskje ? I tillegg lurer jeg på om samtidige kilder er søkt etter eller bare hoppet over ? Selv så gjorde jeg et lite søk på NB.no og der fant jeg kun korte notiser i 4 avisutgaver (Norge var jo heller ingen direkte part i saken), og sterk er jeg ikke på utenlandske språk. Men på denne engelske listesiden (en:Wikipedia:List of online newspaper archives#Italy) er det mange mulige kilder som kanskje kan brukes om man ihvertfall ønsker en mulig ytterligere utbedring mot en UA-status og sikkert mulig å søke i andre nasjoners avisarkiver også som kanskje i det tyske og eller det franske eller nederlandske/belgiske avisarkiver. Dette blir jo kun små detaljer. Med vennlig hilsen Migrant (disk.bid.) 2. mar. 2021 kl. 19:46 (CET)
Takk for tips! Den kilden jeg ofte bruker er Universitetet i Luxembourg og denne ressurssiden: CVCE. De utgir sine notater på tre språk. Resultatet var altså ikke noe konkret, det var det den etterfølgende Spaak-rapporten som sørget for, og som sammen med andres arbeider styrte mot Roma-traktaten. Men møtet var en relansering - et kick-off, om du vil - av arbeidet for et økonomisk europeisk samarbeid. I Norge var det som den gamle LO-formannen Konrad Nordal kommenterte, ingen som tok notis av dette, jf referansene. De viktigste deltakerne var de fem utenriksministrene og Hallstein. Flere deltok også som deres assistenter, men de er ikke så kjente. Det finnes bilder, der ministrene spiller boccia, men dessverre ikke tilgjengelige for oss!--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 22:18 (CET)

Litt småplukk:

  • «...vedtok konferansen å foreslå René Mayer som ny president» - men i biografien René Mayer fremgår at han var president fra 1. juni. Ble han valgt umiddelbart?
  • «Det ble under konferansen ikke truffet noen beslutning om videre integrasjon eller et felles marked, og særlig franske Antoine Pinay hadde betenkeligheter med å akseptere dette.» - dobbel nektelse? Var Pinay betenkt over å felles marked eller over å ikke treffe noen beslutning?

--Vennlig hilsen Erik d.y. 2. mar. 2021 kl. 19:22 (CET)

Mayer ble nok oppnevnt 1. juni. Det fremgår følgende av kilden: «Despite the about-turn of Monnet who, on 21 May 1955, put himself forward after all as a candidate for his own succession, the Six agreed without further ado to appoint René Mayer, former President of the French Council of Ministers and a fervent ‘European’, as President of the High Authority.»
Pinay var engstelig for fellesmarkedet, ihvertfall for å si det høyt. Takk for påpekninger, begge er rettet. --Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 22:03 (CET)
Det var nok en «gjenopptakelse», men det var nok ment som et kraftig signal enn som så. «The Messina Conference was to signal the relaunch of Europe», skriver CVCE.--Trygve Nodeland (diskusjon) 2. mar. 2021 kl. 22:26 (CET)

Jeg ønsker meg en setning om hvorfor det var mer naturlig for de skandinaviske landene å følge Storbritannias politikk. EURATOM er både skrevet slik, med bare majuskler, og med stor forbokstav og resten små. Bør vel skrives likt? Kjersti L. (diskusjon) 3. mar. 2021 kl. 17:23 (CET)

Trygve har greie på dette, men jeg kom akkurat på at de skandinaviske landene fulgte Storbritannia senere også Brexit#Storbritannias_innmelding. Vennlig hilsen Erik d.y. 3. mar. 2021 kl. 18:15 (CET)
Euratom skrives nå både på den ene måten og den andre måten, men vi kan i motsetning til SNL klare oss med en måte, slik jeg har gjort det. Når det gjelder de skandinaviske landenes orientering mot Storbritannia har jeg tatt inn en linje som det i følge Pharo er enighet om i norsk forskning, nemlig disse landenes skepsis mot overnasjonalitet, og særlig overføring av demokratiske organers makt til byråkrater. For «føderale folkeslag» er overnasjonalitet basert på subsidaritetsprinsippet, en naturlig måte å tenke på - er min tese, men den har jeg valgt ikke å skrive inn i artikkelen. Årsaken(e) til landenes holdning, sprenger vel grensene for denne artikkelen, men henvisningen til Pharos bok åpner mot et hav av litteratur omkring dette spørsmålet. Så takk for spørsmålet, vær så god neste spørsmål! --Trygve Nodeland (diskusjon) 4. mar. 2021 kl. 11:44 (CET)
Min kommentar om skrivemåte for «Euratom» kom selvsagt av at det var skrevet på to ulike måter i artikkelen. Nå har du endret det, ser jeg. :) Kjersti L. (diskusjon) 4. mar. 2021 kl. 12:31 (CET)

Gode lister og portalerRediger