Edward J. Smith
Edward John Smith (født 27. januar 1850, død 15. april 1912) var en britisk handelsflåtekaptein som tjenestegjorde som kaptein og kommandør ombord på flere av White Star Lines fartøy, men han er mest kjent for sin kommando på RMS «Titanic» som sank i 1912 og hvor han selv også mistet livet. I hans levetid regnes han som den mest erfarne og høyest dekorerte sivile sjøkapteinen i England, og Europa forøvrig. Det finnes en statue til minne om ham i Lichfield, England.
| Kaptein Edward John Smith | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. jan. 1850[1][2][3][4] Hanley (Det forente kongerike Storbritannia og Irland) | ||
| Død | 15. apr. 1912[1][2][5][3] (62 år) Nord-Atlanteren[2] | ||
| Beskjeftigelse | Kaptein | ||
| Foreldre | Edward Smith, Catherine Hancock | ||
| Barn | Helen Melville Smith | ||
| Nasjonalitet | Det forente kongerike Storbritannia og Irland | ||
| Utmerkelser | Decoration for Officers of the Royal Naval Reserve Transport Medal | ||
12. juli 1887 ble Smith gift med Sarah Eleanor Pennington. Deres datter Helen Melville Smith ble født i Waterloo, Lancashire, i 1898. Familien bodde i et stort mursteinhus ved navn «Woodhead» på Winn Road, Portswood, Southampton.
Biografi rediger
Edward John Smith ble født 27. januar 1850 i byen Hanley, Stoke-on-Trent. Hans foreldre var Edward Smith, en keramiker, og Catherine Hancock født Marsh, som ble gift i 1841 i Wolstanton. Hans foreldre eide senere en forretning. Smith gikk på Etruria British School til han fylte 13, da han dro til Liverpool for å starte en karriere som sjømann. Han gikk i lære hos Gibson & Co., Liverpool.
Edward John Smith begynte å jobbe hos White Star Line i Mars 1880 og startet sin karriere som fjerde offiser ombord SS «Celtic» og steg raskt på rangstigen, allerede i 1887 fikk han sin første kommando ombord SS «Republic». Han var i tillegg offiser av løytnants rang og senere kommandør i den britiske reservemarinen, slik at han kunne tilføye initialene «RNR» etter sitt eget navn. Siden Edward John Smith var offiser i reservemarinen betydde det også at fartøy han kommanderte i handelsflåten kunne flagge med «Blue Ensign», selv om det var vanlig for fartøy i handelsflåten å flagge «Red Ensign».[klargjør]
Edward John Smith fikk i 1895 kommando på et av White Star Lines største fartøy, RMS «Majestic» og var kaptein der i ni år. Ved Boerkrigens utbrudd i 1899 ble «Majestic» omgjort til troppeskip for britiske militærtropper. Edward John Smith kommanderte «Majestic» under to vellykkede turer til Sør-Afrika og ble for sin innsats i 1903 tildelt Transportmedaljen av Kong Edward VII.
Han ble i 1904 utnevnt til flåtekommandør og var dermed ansvarlig for de største og nyeste atlanterhavsskipene til White Star Line, og det var på denne tiden rederiet offentliggjorde planene om tre store atlanterhavsskip i Olympic-klassen, RMS «Olympic», RMS «Titanic» og HMHS «Britannic». Som flåtekommandør og den mest erfarne skipskapteinen i England ble Smith tilkalt for å ta kommandoen på det første skipet i klassen som stod ferdig, RMS «Olympic», som i sin tid var verdens største skip. Jomfruturen fra Southampton til New York ble en suksess 21. juni 1911, men under fortøyning til kai ble en assisterende taubåt fanget i vannstrømmen til Olympic og var delvis under skipets skrog en periode. Kaptein Smith sto på «Olympic»s bro under hendelsen.
Tross denne hendelsen ble Smith tilkalt til å kommandere det andre skipet i Olympic-klassen, RMS «Olympic»s søsterskip RMS «Titanic» da det stod ferdig 10. april 1912. «Titanic» var en halv fot lengre enn «Olympic», slik at Smith igjen kommanderte verdens største skip. Dette skulle vise seg å bli hans siste sjøfartskommando, da «Titanic» kolliderte med et isfjell og sank tidlig på morgenen 15. april 1912. Over 1 500 mennesker mistet livet, deriblant Smith selv. Grunnen til det enorme tapet av menneskeliv var at regelverket for livbåter i 1912 ble beregnet ut fra hvor tungt skipet var og ikke hvor mange mennesker som var ombord, «Titanic»s forlis var en maritim katastrofe og førte til flere store offentlige etterforskninger både i Storbritannia og USA og førte med seg både opprettelsen av en fast ispatrulje i Atlanterhavet og et strengere regelverk som tok utgangspunkt i sikkerhet på skip og til havs.
Det ble gjennom høringene og etterforskningene etter forliset fremlagt flere historier om Smiths siste timer, hvor noen vitner mener å ha sett ham på skipets bro like før forliset, mens andre vitner mente å ha blitt oppsøkt av Smith etter forliset svømmende med en nyfødt baby på vei mot en livbåt like ved. Denne teorien ble under høringene mer eller mindre forkastet fordi man ikke med sikkerhet kunne si at personen som oppsøkte livbåten var Smith.
Det ble gjennomført flere umiddelbare søk og aksjoner for å lete etter overlevende og å plukke opp lik etter forliset, men Smith ble aldri funnet. Om hans lik ble funnet, ble det iallfall aldri identifisert.
Referanser rediger
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Edward-J-Smith, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b c Encyclopedia Titanica[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Find a Grave, oppført som Edward John Smith, Find a Grave-ID 3042, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Social Networks and Archival Context, oppført som Edward Smith (sea captain), SNAC Ark-ID w61p5vc6, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ GeneaStar, oppført som Edward Smith, GeneaStar person-ID smithedward[Hentet fra Wikidata]