Georg Wilhelm Pabst

østerriksk filmregissør
Georg Wilhelm Pabst
G.W. Pabst crop from Pabst Prejean 1931.jpg
FødtGeorg Wilhelm Pabst
25. august 1885[1][2]Rediger på Wikidata
Roudnice nad Labem[3]Rediger på Wikidata
Død29. mai 1967[4][1][5][6]Rediger på Wikidata (81 år)
Wien[7][8][9][10]Rediger på Wikidata
Gravlagt Wiener ZentralfriedhofRediger på Wikidata
Beskjeftigelse Filmregissør, filmklipper, manusforfatter, skuespiller, teaterskuespillerRediger på Wikidata
Nasjonalitet Østerrike, Østerrike-UngarnRediger på Wikidata
Utmerkelser Ehrenring der Stadt WienRediger på Wikidata

Georg Wilhelm Pabst, vanligvis forkortet til G.W. Pabst (født 25. august 1885 i Raudnitz, Böhmen; død 29. mai 1967 i Wien) var en østerriksk filmregissør hvis hovedverk ble til på 1920- og 30-tallet.

BiografiRediger

Pabst arbeidet opprinnelig med teater før han debuterte som filmregissør i 1923. Filmen Bak gledens maske (Die freudlose Gasse, 1925) med Greta Garbo og Asta Nielsen regnes som Pabsts gjennombrudd. Den var også den første av en rekke sosialkritiske, tildels politisk radikale, filmer fra hans hånd. Også Pandoras eske (Die Büchse der Pandora, 1929), hans siste stumfilm, skulle bekrefte Pabsts evne til å kombinere sosialt og politisk kontroversielt materiale med betydelig publikumsappell. Hans første lydfilmproduksjon,Vestfront (Westfront, 1930) skapte i likhet med Lewis Milestones mer kjente Intet nytt fra Vestfronten debatt på grunn av sitt klare pasifistiske budskap. Med to enda mer radikale verk i 1931; Tolvskillingsoperaen (Die Dreigroschenoper) en filmatisering av Bertolt Brechts teaterstykke, og den internasjonalistisk orienterte Kamerater, befestet han sin posisjon på den politiske venstresiden.

Da NSDAP kom til makten befant Pabst seg i Frankrike. Istedenfor å vende tilbake til Tyskland, hvor han hittil hadde hatt sitt hovedvirke, flyttet han til Hollywood, dog uten særlig suksess, slik at han i 1936 bosatte seg i Paris, hvor han spilte inn tre underholdningspregede filmer. Tre år senere bestemte han seg for en endelig emigrasjon til USA. Imidlertid ble disse planene kullkastet av krigsutbruddet, slik at han ikke lenger var istand til å forlate Det tredje riket. Under krigen regisserte han et par underholdningsfilmer.

Efter Annen verdenskrig var Pabst ikke istand til å knytte an til sine suksesser fra mellomkrigstiden. Han arbeidet i en rekke land, blant annet Østerrike, Italia og Tyskland, men måtte med tiden nøye seg med oppdragsverk. Imidlertid fikk han i 1953 en meget god mottagelse som operaregissør med fire oppsetninger i Italia, blant annet en storslått iscenesettelse av Aïda med Maria Callas i hovedrollen.[11]

Han ble rammet av Parkinsons sykdom i 1957, og dette medførte slutten for hans karriere. Han døde i 1967, og ble bisatt i en æresgrav i Wiens hovedgravlund, Zentralfriedhof.

FilmografiRediger

  • 1923: Der Schatz
  • 1924: Gräfin Donelli
  • 1925: Bak gledens maske (Die freudlose Gasse)
  • 1926: Geheimnisse einer Seele
  • 1926: Man spielt nicht mit der Liebe
  • 1927: Die Liebe der Jeanne Ney
  • 1928: Krise (Abwege)
  • 1929: Pandoras eske (Die Büchse der Pandora)
  • 1929: Tagebuch einer Verlorenen
  • 1929: Det hvite helvete (Die weiße Hölle vom Piz Palü) - Regi sm. Arnold Fanck
  • 1930: Vestfront (Westfront 1918. Vier von der Infanterie)
  • 1930: Skandalen om Eva (Skandal um Eva)
  • 1931: Tolvskillingsoperaen (Die Dreigroschenoper)
  • 1931: Kamerater (Kameradschaft)
  • 1932: Herskerinnen over Atlantis (Die Herrin von Atlantis)
  • 1933: Don Quixote
  • 1933: Du haut en bas
  • 1934: A Modern Hero
  • 1936: Spionenes dronning (Mademoiselle Docteur)
  • 1938: Drama i Shanghai (Le drame de Shanghai)
  • 1939: Jeunes filles en détresse
  • 1941: Komedianter (Komödianten)
  • 1943: Paracelsus
  • 1945: Der Fall Molander - ikke ferdigstilt
  • 1948: Prosessen (Der Prozeß)
  • 1949: Geheimnisvolle Tiefe
  • 1949: Duell mit dem Tod
  • 1953: La voce del silenzio
  • 1953: Cose da pazzi
  • 1954: En kvinnes bekjennelser (Das Bekenntnis der Ina Kahr)
  • 1955: Siste akt (Der letzte Akt)
  • 1955: 20. juli – attentatet mot Hitler (Es geschah am 20. Juli)
  • 1956: Roser til Bettina (Rosen für Bettina)
  • 1956: Durch die Wälder, durch die Auen

ReferanserRediger

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøksdato 9. april 2014
  2. ^ Find a Grave, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som Georg Wilhelm Pabst, Find a Grave 10306
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 10. desember 2014
  4. ^ Encyclopædia Britannica Online, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som G.W. Pabst, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/G-W-Pabst
  5. ^ Autorités BnF, besøksdato 10. oktober 2015, data.bnf.fr
  6. ^ Brockhaus Enzyklopädie, besøksdato 9. oktober 2017, oppført som G. W. (Georg Wilhelm) Pabst, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id pabst-g-w-georg-wilhelm
  7. ^ Gemeinsame Normdatei, besøksdato 30. desember 2014
  8. ^ www.enotes.com
  9. ^ www.britannica.com
  10. ^ www.encyclopedia.com
  11. ^ «Music: Pabst's Blue Ribbon». Time Magazin. 10. august 1953. Besøkt 17. juni 2012. 

Eksterne lenkerRediger