Åpne hovedmenyen

Risiko er et mål som kombinerer sannsynligheten og konsekvensen av en hendelse. Begrepet brukes som regel om negative eller farlige hendelser, slik som ulykker, naturkatastrofer eller epidemier. Risikoanalyse er et verktøy som benyttes til å skaffe seg oversikt over risiko på en systematisk måte.

Innhold

Tekniske forholdRediger

Opprinnelig matematisk definisjonRediger

Matematisk sett, er ofte risiko definert som en matematisk funksjon av konsekvens og sannsynlighet.

Ofte er denne funksjonen gitt som produktet av sannsynligheten for at hendelsen skjer og konsekvensen av hendelsen:

risikoen (for hendelse x) = sannsynligheten (for hendelse x) · konsekvensen (av hendelse x)

Mer generelt kan risikoen uttrykkes som summen av produktene over for hver delrisiko. For eksempel for vind- eller bølgelaster kan risikoen uttrykkes som integralet over det samme. Her kan lastene uttrykkes med en gitt fordeling basert på lange tidsserier.

Det blir hevdet av mange at det forskes for lite på å hindre forkjølelse. Grunnen kan i så fall være at det er et relativt lite ubehag. Men det skjer ofte at man blir forkjølet. Alle vet at et fly kan totalhavarere, kanskje med inntil 500 personer om bord. Sannsynligheten for at det skjer, er liten, men konsekvensen er stor. Likevel lar vi ikke være å fly, heller ikke med så store fly. Som samfunn og enkeltpersoner gjør vi i praksis en avveining mellom nytten av å gjennomføre en aktivitet holdt opp mot risiko og andre kostnader. Ved svært mange menneskelige aktiviteter gjøres denne typen avveininger, gjerne ubevisst som resultat av erfaring og tradisjon for hvordan man gjør ting. Men formell analyse, eventuelt med beregning av risiko, gjøres på stadig nye områder. Det er utviklet mange gode verktøy for slike analyser.

Definisjon for petroleumsnæringenRediger

Petroleumstilsynet definerer risiko som: "Risiko er konsekvensene av virksomheten, med tilhørende usikkerhet".[1]

De legger til at sannsynlighet er fortsatt sentralt for å forstå risikobegrepet, men erfaringer viser at det er behov for å komme vekk fra en praksis med ren mekanisk vurdering av sannsynligheter, fordi en slik vurdering kamuflerer usikkerheter. Ved å få fram at risiko er usikkerheten om konsekvensene av virksomheten, rettes oppmerksomhet på når det er formålstjenlig å bruke sannsynligheter og hva sannsynlighetene kan og ikke kan brukes til. Sannsynligheter er i mange tilfeller nyttige virkemidler for å beskrive usikkerheten i virksomheten. Men det er også situasjoner der usikkerheten er så stor at å uttrykke den med sannsynligheter ikke hjelper beslutningsprosessene. Da vil sannsynligheter ikke være hensiktsmessige. Så selv med dette risikobegrepet vil en fortsatt tidvis jobbe med sannsynligheter – men oppmerksomheten dreies mer på hva sannsynlighetene inneholder, slik at usikkerheten kommer bedre frem og blir tatt hensyn til. Dette innebærer at en risiko kan være stor av to ulike grunner. Selv om hendelsen ikke er spesielt farlig, kan den ha en stor risiko hvis det er veldig sannsynlig at den inntreffer. På den andre siden kan også en hendelse som er veldig usannsynlig, utgjøre en stor risiko. Dette er tilfellet når konsekvensene av hendelsen hvis den først inntreffer, er katastrofale. Motsatt kan en risiko være liten av to ulike grunner. Enten er konsekvensen av hendelsen så liten, at man ikke bryr seg med den. Eller sannsynligheten er så liten at det likevel kan være riktig å ta sjansen på en stor negativ konsekvens.[1]

PålitelighetsanalyserRediger

Risiko kan også finnes gjennom pålitelighetsanalyser av for eksempel en oljeplattform, bro eller skip. Det er sannsynligheten for at et teknisk system ikke skal tilfredsstille et definert kriterie for hva som er tilfredsstillende oppførsel. En setter tall på usikkerhetene som går inn i beregningsmodellene, og beregner en samlet risiko eller pålitelighet. For en konstruksjon beskriver en en tilfredsstillende oppførsel i forhold til en grensetilstand, knyttet til bruk, utmatting, brudd eller ulykker. Risikoen blir da sannsynlighet for å få en definert utilfredsstillende oppførsel.

KonsekvensutredningRediger

Risiko er f. eks. viktig når avgjørelser eller teknologier konsekvensutredes. Selv om sannsynligheten for at en gitt avgjørelse fører til en ulykke er liten, kan konsekvensene av ulykken være så store at man ikke kan ta sjansen. Unnlatelse av å ta en spesiell beslutning kan også innebære risiko. Også føre var-prinsippet bygger derfor på risikoen til hendelser, ikke bare på deres sannsynlighet.

Risikoforskning er en av de vitenskapene som undersøker de ulike aspektene ved risikoer.

Juridiske forholdRediger

Begrepet risiko (vågnad) brukes juridisk i kontraktsrett, kjøpsrett, avhending, entreprise- og bygningsrett m. fl. Spesielt brukes «risikoens overgang» om forhold som bestemmer hvilken av to parter som må bære tapet når en kontraktsgjenstand blir skadet eller går tapt. De forholdene som bestemmer når og hvordan denne overgangen skjer, er dels bestemt i lovgivningen og kan dels bli avtalt mellom partene.

Risikobegrepet kan ha en betydning som ligner begrepet ansvar. Tilsvarende brukes betegnelsene «fordeling av risiko», «risikoområde» og «risikovurdering». Risiko eller ansvar i denne betydningen kan være dels (1) å måtte bære konsekvenser av uønskede forhold f. eks. skader på kontraktsgjenstanden, og dels (2) å ha som oppgave å sørge for det som ligger innenfor ens eget risikoområde f. eks. egenfinansieringen og adkomsten til byggeplassen.

Populær brukRediger

I offentlige debatter kan man ofte se at de tre begrepene risiko, sannsynlighet og konsekvens brukes upresist.[trenger referanse] En part i debatten kan f.eks. argumentere med at sannsynligheten for en hendelse er liten. Men dette er ut fra noen definisjoner, ikke tilstrekkelig for å kunne slå fast at også risikoen ved hendelsen er liten.

ReferanserRediger

  1. ^ a b Petroleumstilsynet: Notat om risikobegrepet i petroleumsvirksomheten, Stavanger, 25.02.2016