Akademisk fagområde

Et fagområde kan være flere ting. Med et akademisk fagområde mener en to ting:

Ordet fagfelt brukes med den samme dobbeltbetydninga. For at et fagområde skal defineres som en vitenskapelig disiplin, trenges en grunnleggende definisjon av faget og dets karakter, dvs.:

  1. hvilke grunnperspektiver eller teorier som bringes inn i studiet og som i neste omgang legger føringer på
  2. hva en studerer, dvs. feltet og gjenstandene eller fenomena der og
  3. hvilken metoder en bruker.

Forholdet mellom disse tre kan presenteres i en relasjonsmodell, dvs. de definerer hverandre gjensidig. Slik er fysikk ulik sosiologi, en bruker andre metoder på et annet felt med ulike perspektiv. Slik bestemmes hvordan en da til slutt forstår og forklarer fenomena i feltet og forholdet mellom dem.

Et etablert fagområde har definert sentrale begreper (konsept) som raskt viser hva området er og hvordan en arbeider med teori der. Det har et konseptuelt rammeverk som hjelper en å forstå det en står overfor i feltet og hva en skal gjøre med det. Et etablert fagområde vil også ha et virkelighetssyn (ontologi), et kunnskapssyn (epistemologi) og en metodebruk som samsvarer med disse. Hva en kan få vite noe om, avhenger av hva en tror finnes, og hvordan en skal finne ut av det. Det er begrunnelsene for metodene i lys av synet på virkeligheten og på kunnskap som kalles metodologi, men metodologi blir også brukt om utredninger av hva ulike forskningsmetoder går ut på i fagområda.

Noen fagområder er svært ulike og andre er like. En kan dele alle fagområder inn i fire hovedtyper: matematisk-logiske, naturvitenskapelige, samfunnsvitenskapelige og humaniora, ev. kan teknologiske fag sies å være et eget fagområde, jf. Lohse og Reydon (2018). Disse deles igjen i ulike undergreiner og ulike blandingsgreiner. Samfunnsvitenskapene og humaniora kan kalles kulturvitenskapelige for å skille dem fra de to første som abstraherer bort kulturens, oppfatningenes og tolkningenes rolle for forståelsen og forklaringene (kausalitet) av fenomena i feltet så langt en kan. De kulturvitenskapelige fagområda har i stor grad sammenfallende metoder og metodologi (Flick, 2009). Forholdet mellom natur og kultur, arv og miljø, spesielt i kausalforklaringer gjør at fagområder ofte har nytte av å kombinere ulike perspektiv og samarbeide.

Når forskere sammen studerer det samme problemet, arbeider de tverrfaglig. Om de studerer det samme problemet, men ikke samarbeider, kalles studien, prosjektet eller fagmiljøet flerfaglig. I et flerfaglig prosjekt arbeider flere parallelle fagområder i hver sine adskilte forskningsmiljø uten kontakt med hverandre.

Det tilsvarende begrepet på engelsk for et akademisk fagområde er «academic discipline». På tysk bruker en ordet «Fachgebiet» på en lignende måte.

LitteraturRediger

  • Flick, U. (2009). An introduction to qualitative research. Los Angeles, Sage.
  • Lohse, S. og T. Reydon, red. (2017). Grundriss Wissenschaftsphilosophie. Die Philosophien der Einzelwissenschaften. Hamburg, Meiner Verlag.