Definisjon er en setning som forklarer og avgrenser betydningsinnholdet i et ord, uttrykk eller begrep så nøyaktig som mulig. Setningen skal fungere slik at alle som leser eller hører ordet eller uttrykket skal få en sammenfallende oppfatning av hva ordet er og ikke er (betydningen).

Scannet utsnitt av Norges lover. § 2 omhandler definisjoner

Ved utarbeidelse av lover er dette for eksempel svært viktig, og blir gjerne tatt inn som en av de første paragrafene i loven. I leksikon og oppslagsverk er det selve definisjonen som er det vesentlige i innholdet. For eksempel er det viktig her på Wikipedia at det første avsnittet i en artikkel (denne artikkelens første linje) inneholder selve definisjonen av ordet. Deretter kommer en mer utdypende forklaring og eksempler.

I noen tilfeller kan det samme ordet ha flere betydninger, og da må hver enkelt betydning forklares. På Wikipedia ordnes dette med en pekerside, der alle betydninger er listet opp (for eksempel Java).

Intensjon og ekstensjon rediger

Det er vanlig å skille mellom definisjoner som angir intensjon og definisjoner som angir ekstensjon. Intensjonen til et uttrykk er det samme som betydningen til uttrykket, mens ekstensjonen er de tilfellene som uttrykket refererer til eller omfatter.[1] I en ekstensjonsangivelse (ekstensjonell definisjon) foregir ikke det definerende uttrykket å være synonymt med, ha samme betydning som, det definerte uttrykket. En undergruppe av ekstensjonsangivelser er oppregningsdefinsjoner. Slike definisjoner bestemmer et uttrykks omfang ved å ramse opp de tilfellene som faller innenfor omfanget, ved å beskrive dem eller ved å peke på dem.[1] Det følgende er et eksempel på en oppregnende definisjon: ""Husdyr" skal her omfatte hest, ku, gris, sau, geit, llama og fjærfe." Denne definisjonen sier ikke noe om betydningen til ordet "husdyr". Det følgende kan være et eksempel på en intensjonsangivelse: "Med "husdyr" skal vi her forstå det samme som "dyr som er planmessig avlet frem og som benyttes i forbindelse med matproduksjon".

Terminologifaget, metoder og teknikker for å lage gode definisjoner rediger

Språkrådets utgivelse Termlosen[2] viser at det er mange feller man kan gå i når man lager definisjoner, som f.eks. sirkeldefinisjoner (definere et begrep ved hjelp av begrepet selv, direkte eller indirekte), negative definisjoner (hva noe ikke er), eller for vide eller for trange definisjoner.

Et kjennetegn ved definisjoner er at de beskriver et begrep ved å relatere det til andre begrep. Termlosen gir en innføring i begrepsanalyse og terminologiarbeid, blant annet metoder og teknikker for å relatere begrep på ulike måter. Eksempler på relasjoner fra Termlosen er at «lerk er en type bartre» (generiske relasjon), og at «tre består av rot, grein og noen ganger stamme» (partitiv relasjon). Partitive relasjoner kan videre spesifiseres i om de er nødvendige, og hvorvidt det er en eller flere.

Når et sett av begrep er relatert i et begrepssystem vil mye av arbeidet med å etablere gode definisjoner være gjort, siden definisjonen som nevnt er en beskrivelse av ett begrep ved hjelp av andre begrep.

Referanser rediger

  1. ^ a b «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 12. juli 2020. 
  2. ^ Suonuuti, Heidi (2008): Termlosen – kort innføring i begrepsanalyse og terminologiarbeid, 2. utg. Oslo: Språkrådet

Se også rediger