Forklaring

Forklaring er en meddelelse som peker på grunner, sammenhenger, og konsekvenser av noen objekter, prosesser, hendelser og videre som sammen med regler eller lover som forbinder disse til objektet. Noen av disse elementene i forklaringen kan være underforstått.

I vitenskapen regner en ofte med tre typer av forklaringer:

• Årsaksforklaringer (brukes i samfunnsvitenskap og naturvitenskap)
• Intensjonale forklaringer/formålsforklaringer (brukes bare i samfunnsvitenskap)
• Funksjonelle forklaringer (vanlig i biologien, men omdiskutert i samfunnsvitenskapene)

En forklaring består av to deler:

• Eksplanandum: Det som skal forklares
• Eksplanans: Det som forklarer

Årsaksforklaringer

Årsaken kommer alltid før eller samtidig med virkningen, og må være forbundet med virkningen gjennom en universell lov. En årsaksforklaring ser slik ut:

Eksplanans:

• (1) Universelle lover (i samfunnsvitenskapene er det ofte snakk om en statistisk sammenheng framfor noen universell lov)
• (2) Randbetingelser: Betingelser som må være oppfylt

Eksplanandum: En beskrivelse av det som skal forklares, sannsynliggjør noe ved en statistisk sammenheng.

Eksempel: Statsviteren Robert Michel stilte seg spørsmålet om hvorfor revolusjonære organisasjoner, på tross av hensikten om å utvikle en flat struktur, alltid utvikla et oligarki eller fåmannsvelde. Hvorfor har De grønne i Tyskland, blitt som alle andre partier, til tross for ønske om å utvikle flat struktur:

Eksplanans:

• (1) Universell lov: Alle organisasjoner utvikler seg til oligarkier
• (2) Randbetingelse: De grønne er en organisasjon

Eksplanandum: De grønne er et oligarki

Intensjonale forklaringer/Formålsforklaringer

Intensjonale forklaringer skal forklare en aktørs handlinger ved å vise til intensjonen (grunnen) til handlingen. En intensjon peker fra aktørens perspektiv mot framtida. Tre spørsmål melder så seg: 1. Hva er aktørens hensikt? 2. Hva vet (eller tror) aktøren? 3. Hva mener han er det beste middelet til å realisere målet?

Denne typen forklaringer er mest sentral i samfunnsvitenskapene. En intensjonal forklaring eller formålsforklaring ser slik ut:

Eksplanans:

• (1) Person X har til hensikt å oppnå Y.
• (2) Person X tror at handling P er det beste middelet til å oppnå Y.

Eksplanandum: Person X utfører derfor handling P.

Eksplanans:

• (1) Annika vil reise fra Trondheim til Oslo på billigste måte.
• (2) Annika tror at tog er billigst.

Eksplanandum: Annika tar derfor toget fra Trondheim til Oslo.

Funksjonelle forklaringer

Den norske samfunnsforskeren Jon Elster har satt opp disse kriteriene for funksjonelle forklaringer:

• (1) Y er en virkning av X
• (2) Y er gunstig for Z
• (3) Y er utilsikta av aktørene som produserer X.
• (4) Y (årsaksforholdet mellom X og Y) er uerkjent av aktørene i Z.
• (5) Y opprettholder X gjennom en kausal feedback som går gjennom Z.

Funksjonelle forklaringer er omstridt i samfunnsvitenskapene. De kan ikke forklare hvorfor noe oppstår, men bare hvorfor ting opprettholdes.

Eksterne lenker

• Theories of Explanation at The Internet Encyclopedia of Philosophy
• Stanford Encyclopedia of Philosophy entry on Scientific Explanation