Bündnis 90/Die Grünen
Bündnis 90/Die Grünen | |||||
|---|---|---|---|---|---|
 Partiets logo | |||||
| Norsk navn | Forbundet '90/De grønne | ||||
| Land | Tyskland | ||||
| Leder | Robert Habeck og Annalena Baerbock | ||||
| Generalsekretær | Steffi Lemke | ||||
| Gruppeleder | Katrin Göring-Eckardt og Anton Hofreiter[1] | ||||
| Grunnlagt | 13. januar 1980 (Die Grünen) 21. september 1991 (Bündnis 90) 14. mai 1993 (sammenslåing) | ||||
| Ungdomsorg. | Grüne Jugend | ||||
| Antall medlemmer | 51 822 (2010) | ||||
| Representanter: | |||||
| Nettsted | www.gruene.de/ | ||||
| Forbundsdagen | 67 / 709
| ||||
Bündnis 90/Die Grünen (eller De grønne, tysk: Grüne, Bündnisgrüne eller B’90/Grüne – i Hamburg til 2012 Grün-Alternative Liste) er et tysk politisk parti som tradisjonelt har miljøvern som sin fremste sak. I andre spørsmål står partiet for en sosialliberal politikk, og det regnes til det politiske sentrum i Tyskland. Ledetråder i partiets politikk er økologisk, økonomisk og sosial bærekraft.
|
| |
_und_Simone_Peter_(2010).jpg)
De Grønne oppstod i Vest-Tyskland i 1980 med utspring i forskjellige miljøer både innen den reformerte nye venstresiden, miljøbevegelsen, antiautoritære miljøer og enkelte liberale og konservative. I 1993 fusjonerte partiet med sammenslutningen Bündnis 90, som ble dannet i 1990 som en samarbeidsliste for ulike demokratiske borgerbevegelser etter den demokratiske revolusjonen i DDR. I 1980-årene bestod De Grønne av to fløyer, en «høyrefløy» kalt Realos som ønsket å plassere partiet i det politiske sentrum og en «venstrefløy» kalt Fundis; høyrefløyen gikk av med en klar seier i 1990–91, og partiet har siden plassert seg i sentrum av det tyske politiske landskapet. I 2000-årene har ledende politikere i partiet tatt til ordet for at partiet bør ha som ambisjon å være Tysklands viktigste liberale parti. Partiet er blant de sterkeste tilhengerne av EU i tysk politikk.
Bündnis 90/Die Grünen og forløperen Die Grünen har vært representert i Forbundsdagen siden 1983 da det rykket inn med 27 representanter, og i Europaparlamentet siden 1984. Partiet deltok fra 1998 til 2005 i Gerhard Schröders første og andre regjering på føderalt nivå, sammen med Sozialdemokratische Partei Deutschlands (SPD). På delstatsnivå har partiet deltatt i regjeringssamarbeid med både SPD og det kristendemokratiske partiet, Christlich Demokratische Union (CDU).
Partiet har et utstrakt samarbeid med andre grønne partier i Europa; det er medlem av gruppen De europeiske grønne/Den europeiske frie allianse i Europaparlamentet, og av Det europeiske grønne partiet og Global Greens. Den politiske suksessen til Die Grünen har inspirert en rekke andre partier i andre land med tilsvarende navn, herunder det norske søsterpartiet Miljøpartiet De Grønne.
HistorieRediger
Partiets historie har to røtter. Den ene er partiet De Grønne (Die Grünen), som ble dannet i Vest-Tyskland i 1980, den andre er sammenslutningen Bündnis 90, som ble dannet etter den demokratiske revolusjonen i DDR som en samarbeidsliste for ulike demokratiske borgerbevegelser i 1990. Partiet Bündnis 90/Die Grünen ble etablert i 14. mai 1993 da de to partiene slo seg sammen. Bak grunnleggelsen av Die Grünen i 1980 stod personer med ulik bakgrunn som hadde miljøsaken felles, både personer med bakgrunn fra den demokratiske venstresiden, ikke minst fra miljøbevegelsen og fredsbevegelsen som Petra Kelly, og miljøbevisste konservative som senere partileder Wilhelm Knabe.
Partiet står for miljøvern og ellers for sosialliberale standpunkter, og har markert seg som tilhengere av et multikulturelt samfunn, en liberal innvandringspolitikk, gjennom støtte til mer deltagerdemokrati, borgerrettigheter, sosial rettferdighet og personvernspørsmål, og i økonomisk politikk som tilhengere av sosial markedsøkonomi og en ansvarlig markedsliberalisme. Partiet har alltid vært sterke tilhengere av europeisk integrasjon og av EU. Partiet endte i 1999 med å støtte NATOs inngripen mot Serbia i Kosovokrigen, og har åpnet for bruk av militærmakt i intervensjoner utenlands for humanitære formål og terrorbekjempelse. 1980-tallet var preget av fraksjonskamper mellom den heller sosialliberalt orienterte og pragmatiske, sentrumsnære fløyen (såkalte Realos, dvs. «realister») og den mer økososialistisk orienterte venstrefløyen (såkalte Fundis, dvs. «fundamentalister») i partiet, som endte med at sentrumsfløyen gikk av med seieren og at mange medlemmer av venstrefløyen gikk ut av partiet i 1990–91. Etter dette beveget partiet seg et stykke til høyre i det politiske landskapet og har siden definert seg som et sosialliberalt sentrumsparti som er åpent for samarbeid med både SPD, CDU og FDP. Utover i 1990-årene og i 2000-årene har partiet også i økende grad definert seg som liberalt, og etter at FDP, det tradisjonelt dominerende liberale partiet, falt ut av Forbundsdagen i 2013, uttalte sentrale politikere i De grønne at De grønne burde regnes som Tysklands fremste liberale parti og overta FDPs tradisjonelle plass som samarbeidspartner for CDU.[2]
Die Grünen ble første gang innvalgt i Forbundsdagen i 1983, med 5,6 % av stemmene og 28 representanter. I 1985 deltok partiet første gang i regjering, i delstaten Hessen i koalisjon med SPD. Joschka Fischer ble miljøvernminister. Partiet deltok fra 1998 til høsten 2005 i forbundsregjeringen sammen med SPD. Joschka Fischer var visekansler og utenriksminister. Ved valget 28. september 2009 fikk partiet sin høyeste oppslutning noensinne med 10,7%. Tysklands tidligere president Joachim Gauck startet sin politiske karriere som politiker for forløperen Bündnis 90, og ble første gang nominert som presidentkandidat av Bündnis 90/Die Grünen og SPD i 2010.
Partiet har deltatt i en lang rekke delstatsregjeringer siden 1985, som koalisjonspartner for både SPD, CDU og det liberale partiet, Freie Demokratische Partei (FDP). For tiden deltar partiet i seks av delstatsregjeringene i Tyskland. Winfried Kretschmann ble i 2011 som den første fra partiet regjeringssjef i en tysk delstat, Baden-Württemberg. Partiet står tradisjonelt sterkest i den vestlige delen av Tyskland samt i Berlin.
Internasjonal tilknytningRediger
Bündnis 90/Die Grünen er medlem i den europeiske sammenslutningen av grønne partier, Det europeiske grønne partiet, en av føderasjonene i Global Greens, som i Norge er representert av søsterpartiet Miljøpartiet De Grønne.
RegjeringsdeltagelseRediger
Partiet deltok i en koalisjonsregjering på føderalt nivå sammen med SPD ledet av Gerhard Schröder, den rødgrønne regjeringen, mellom 1998 og 2005, der De grønnes Joschka Fischer var visekansler og utenriksminister. I tillegg har partiet deltatt i en rekke delstatsregjeringer, hovedsakelig som koalisjonspartner for SPD, men også i koalisjon med CDU og FDP.
| Regjeringsdeltagelse for Die Grünen, Bündnis 90 og Bündnis 90/Die Grünen | ||
|---|---|---|
| Varighet | Delstat | Koalisjonspartner(e) |
| 1985–1987 | Hessen | SPD (Regjeringen Börner III) |
| 1989–1990 | Berlin | AL med SPD (Regjeringen Momper) |
| 1990–1994 | Niedersachsen | SPD (Regjeringen Schröder I) |
| 1990–1994 | Brandenburg | B’90 med SPD og FDP (Regjeringen Stolpe I) |
| 1991–1999 | Hessen | SPD (Regjeringen Eichel I og II) |
| 1991–1995 | Bremen | SPD og FDP (Regjeringen Wedemeier III) |
| 1994–1998 | Sachsen-Anhalt | SPD (Regjeringen Höppner I) |
| 1995–2005 | Nordrhein-Westfalen | SPD (Regjeringen Rau V, Regjeringen Clement I og II, Regjeringen Steinbrück) |
| 1996–2005 | Schleswig-Holstein | SPD (Regjeringen Simonis II og III) |
| 1997–2001 | Hamburg | SPD (Regjeringen Runde) |
| 2001–2002 | Berlin | SPD (Regjeringen Wowereit I) |
| siden 2007 | Bremen | SPD (Regjeringen Böhrnsen II og III, Regjeringen Sieling) |
| 2008–2010 | Hamburg | CDU (Regjeringen von Beust III og Regjeringen Ahlhaus) |
| 2009–2012 | Saarland | CDU og FDP (Regjeringen Müller III og Regjeringen Kramp-Karrenbauer I) |
| 2010–2017 | Nordrhein-Westfalen | SPD (Regjeringen Kraft I (mindretallsregjering) og II) |
| 2011–2016 | Baden-Württemberg | SPD (Kretschmann I og II)[3] |
| 2011–2016 | Rheinland-Pfalz | SPD (Regjeringen Beck V og Regjeringen Dreyer I) |
| 2012–2017 | Schleswig-Holstein | SPD og SSW (Regjeringen Albig) |
| 2013–2018 | Niedersachsen | SPD (Regjeringen Weil) |
| siden 2014 | Hessen | CDU (Regjeringen Bouffier II og III) |
| siden 2014 | Thüringen | Linke og SPD (Regjeringen Ramelow) |
| siden 2015 | Hamburg | SPD (Regjeringen Scholz II, Regjeringen Tschentscher) |
| siden 2016 | Baden-Württemberg | CDU (Regjeringen Kretschmann II) |
| siden 2016 | Sachsen-Anhalt | CDU og SPD (Regjeringen Haseloff II) |
| siden 2016 | Rheinland-Pfalz | SPD og FDP (Regjeringen Dreyer II) |
| siden 2016 | Berlin | SPD og Linke (Regjeringen Müller II) |
| siden 2017 | Schleswig-Holstein | CDU og FDP (Regjeringen Günther) |
PartiledereRediger
| Talspersoner for landsstyret, fra 2001 ledere av landsstyret | |
|---|---|
| 1979 | Herbert Gruhl, August Haußleiter, Helmut Neddermeyer
(midlertidig talsperson SPV Die Grünen) |
| 1980 | August Haußleiter (nach dessen Rücktritt im Juni 1980: |
| 1981–1982 | Dieter Burgmann, Petra Kelly, Manon Maren-Grisebach |
| 1982–1983 | Manon Maren-Grisebach, Wilhelm Knabe, Rainer Trampert |
| 1983–1984 | Wilhelm Knabe, Rainer Trampert, Rebekka Schmidt |
| 1984–1987 | Rainer Trampert, Lukas Beckmann, Jutta Ditfurth |
| 1987–1989 | Jutta Ditfurth, Regina Michalik, Christian Schmidt |
| 1989–1990 | Marianne Dörfler, Carlo Jordan, Gerd Klötzer, Vollrad Kuhn,
Henry Schramm, Christine Weiske (interimstyre) |
| 1989–1990 | Ralf Fücks, Ruth Hammerbacher, Verena Krieger |
| 1990 | Judith Demba, Friedrich Heilmann, Viktor Leibrenz,
Dorit Nessing-Stranz, Henry Schramm, Christine Weiske; Vera Wollenberger |
| 1990–1991 | Renate Damus, Heide Rühle, Hans-Christian Ströbele |
| 1991–1993 | Ludger Volmer, Christine Weiske |
| 1991–1993 | Marianne Birthler, Wolfgang Ullmann, Gerd Poppe,
Werner Schulz, Katrin Göring-Eckardt, Christiane Ziller, Petra Morawe, Burghardt Brinksmeier, Uwe Lehmann |
| 1993–1994 | Marianne Birthler, Ludger Volmer |
| 1994–1996 | Krista Sager, Jürgen Trittin |
| 1996–1998 | Jürgen Trittin, Gunda Röstel |
| 1998–2000 | Gunda Röstel, Antje Radcke |
| 2000–2001 | Renate Künast, Fritz Kuhn |
| 2001–2002 | Fritz Kuhn, Claudia Roth |
| 2002–2004 | Angelika Beer, Reinhard Bütikofer |
| 2004–2008 | Reinhard Bütikofer, Claudia Roth |
| 2008–2013 | Claudia Roth, Cem Özdemir |
| 2013–2018 | Cem Özdemir, Simone Peter |
| fra 2018 | Annalena Baerbock, Robert Habeck |
Kjente politikereRediger
|
| Tysk politikk |
|---|
|
- Tristan Abromeit blant partiets grunnleggere og representant for «Freiwirtschaft»
- Marieluise Beck, medlem av det tyske parlamentet og statssekretær i familieministeriet
- Volker Beck, medlem av det tyske parlamentet
- Angelika Beer, medlem av det europeiske parlamentet, tidligere partileder
- Daniel Cohn-Bendit, medlem av det europeiske parlamentet og fraksjonsleder der for de grønne
- Andrea Fischer, tidligere helse- og sosialminister
- Joschka Fischer, utenriksminister og visekansler
- Joachim Gauck, Tysklands president, tidligere politiker for Bündnis 90, senere partiløs
- Bärbel Höhn, miljøvernminister i Nordrhein-Westfalen
- Petra Kelly, blant partiets grunnleggere og medlem av Forbundsdagen
- Renate Künast, minister for forbrukerbeskyttelse, ernæring og landbruk 2001-2005 og fraksjonsleder i Forbundsdagen fra 2005
- Fritz Kuhn, medlem av det tyske parlamentet, tidligere partileder
- Anna Lührmann, medlem av det tyske parlamentet, den yngste i historien
- Oswald Metzger, tidligere medlem av det tyske parlamentet
- Kerstin Müller, medlem av det tyske parlamentet, statsminister i utenriksministeriet
- Georg Otto blant partiets grunnleggere og representant for «Freiwirtschaft»
- Cem Özdemir, medlem av det europeiske parlamentet
- Gunda Röstel, tidligere partitalsmann
- Claudia Roth, medlem av det tyske parlamentet, partileder
- Heide Rühle, medlem av det europeiske parlamentet
- Krista Sager, medlem av det tyske parlamentet og fraksjonsleder for de grønne
- Rezzo Schlauch, medlem av det tyske parlamentet, parlamentarisk statssekretær i erhvervs- og arbeidsministeriet
- Hilde Schramm, leder av partiet i Berlin og tidligere visepresident i Berlins parlament. Datter av Albert Speer
- Hans-Christian Ströbele, medlem av det tyske parlamentet, visefraksjonsleder
- Jürgen Trittin, miljøvernminister
- Antje Vollmer, medlem av det tyske parlamentet, parlamentets visepresident
- Ludger Volmer, medlem av det tyske parlamentet, tidligere statsminister i utenriksministeriet
Se ogsåRediger
ReferanserRediger
- ^ Göring-Eckardt und Hofreiter führen Grünen-Fraktion FAZ, nettutgaven, lest 8. oktober 2013
- ^ Führende Grüne: Wir sollten die liberale Partei sein, Frankfurter Allgemeine Zeitung
- ^ Germany, SPIEGEL ONLINE, Hamburg. «Baden-Württemberg: Landtag wählt Kretschmann erneut zum Ministerpräsidenten». SPIEGEL ONLINE. Besøkt 13. mai 2016.
Eksterne lenkerRediger
- (de) Offisielt nettsted
- (en) Bündnis 90/Die Grünen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Bündnis 90/Die Grünen – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Nettstedet til partiets fraksjon i Forbundsdagen
- Nettstedet til Det europeiske grønne partiet
