Wikipedia:Ingen originalforskning (utkast)

Merk: Dette utkastet har vært diskutert på artikkelens diskusjonsside og på Tinget, blant annet her. Forslaget fikk flertall, men ikke så stort som forutsatt. Uenigheten dreide seg om bestemte formuleringer som nå er utelatt, og at teksten ikke hadde tilstrekkelig praktisk nytteverde, se diskusjonssiden. Spørsmålet om originalforskning har også blitt diskutert (her og her)

Denne siden er et utkast til en offisiell retningslinje på Wikipedia. Det er fritt fram for redigering av siden, men det anbefales at endringer beskrives på diskusjonssiden, og at omfattende endringer diskuteres der før de gjøres slik at andre lettere kan følge prosessen.

Wikipedia er ikke et sted du kan publisere resultatet av originalforskning. Med «originalforskning» menes i denne sammenhengen alt materiale (fakta, antakelser, slutninger, tanker, historier) som ikke er publisert i en verifiserbar og pålitelig kilde. Bidragsyterens personlige erfaringer, tolkninger eller oppfatninger hører ikke hjemme på Wikipedia.

Regelen som gjelder publisering av originalforskning er en side ved kravet om at artikler på Wikipedia skal skrives fra en nøytral synsvinkel, se Wikipedias fem søyler. Sammen med kravet til rettferdige, proporsjonale og upartiske artikler (nøytralt ståsted) og kravet til bruk av verifiserbare og pålitelige kilder, er dette en av hovedreglene for redigering av Wikipedias tekster.

Når referanser er nødvendige

Alt materiale på Wikipedia må kunne verfiseres i en troverdig kilde. Det er nødvendig med referanser dersom opplysninger kan bli hevdet å være originalforskning. Det er særlig viktig med referanser når opplysningene er omstridt. Du fjerner all tvil om dette, ved å legge inn referanser til pålitelige og anerkjente kilder.

Kildehenvisningene som på Wikipedia gjerne kalles referanser, må være direkte knyttet til det emnet artikkelen omhandler, og må direkte støtte utsagnet i den sammenhengen du bruker det.

Kjensgjerninger som åpenbart må regnes som offentlig kjent og akseptert («Paris ligger i Frankrike») trenger ikke belegges med kildehenvisninger.

Er du forsker?

Wikipedia er ikke stedet for å publisere forskningsresultater som ikke allerede er publisert i anerkjente og pålitelige kilder. All forskning er originalforskning i Wikipedias forstand frem til resultatene er publisert. Skriver du om egen forskning må du derfor henvise til det som er publisert slik at andre kan sjekke kilden.

Kildebruk

Utdypende artikkel: Historisk kilde

I visse sammenhenger bruker en betegnelser som primær-, sekundær- og tertiærkilde. Primærkilder er slike som står svært nært det som omtales, f.eks øyenvitneskildringer, selvbiografier og egne nettsider. Sekundærkilder er publiserte beskrivelser og konklusjoner, gjort på grunnlag av analyser og vurderinger av primærkilder. Tertiærkilder er samle- og oversiktsverker som leksikon og lærebøker.

Wikipediaartikler bør være basert på pålitelige, publiserte sekundærkilder, og i mindre grad på tertiærkilder og primærkilder. Sekundærkilder og tertiærkilder er nødvendige for å fastslå emnets notabilitet og for å unngå nye tolkninger av primærkilder.

Sammenfatninger (synteser) og analyser

Wikipedia er en samling av informasjon hentet fra mange historiske kilder. Men Wikipedia er ikke stedet for å trekke skjønnsmessige konklusjoner (synteser). Det skal på Wikipedia heller ikke utføres selvstendige analyser av sammensatt informasjon. Sammendrag av omfattende informasjon i en kilde bør også inneholde den konklusjonen som er trukket i kilden.

Enkelt eksempel

Her er to enkle setninger, der bidragsyteren foretar en kombinasjon av utsagn slik at det blir originalforskning:

• Denne setningen består av to utsagn som hver for seg kan knyttes til en pålitelig kilde, knyttet sammen slik at meningen blir at FN mislykkes med å opprettholde fred i verden. Dersom det ikke finnes en pålitelig kilde, som kombinerer de to utsagnene på denne måten, er det tale om originalforskning.

N FNs erklærte mål er å opprettholde fred og sikkerhet internasjonalt, men etter at dette målet ble formulert, har det vært 160 kriger i verden.

• I denne setningen antydes det motsatte, og dette illustrerer hvor lett manipulasjon kan skje, dersom man ikke holder seg tett opp til kildene:

N FNs erklærte mål er å opprettholde fred og sikkerhet internasjonalt, og etter at målet ble formulert har det kun vært 160 kriger i hele verden.

Videregående eksempel

Et mere komplisert eksempel, er dette:

N Under den amerikanske borgerkrigen anvendte general Jones denne retningslinjen ved krigsretten: «Enhver person som er meldt savnet etter et slag, og som ikke er tatt til fange av fienden eller er blant de falne, antas å være en desertør.»^[1] I slaget ved Salamander Creek var der i alt 3 016 falne eller savnede hos Unionens styrker.^[2] Konføderasjonens styrker rapporterte å ha tatt 1 008 mann til fange,^[3] og avisen Salamander Valley Critic fortalte, at 1 508 av de soldater som var funnet døde på slagmarken tilhørte Unionen.^[4] De resterende 500 mann ville blitt klassifisert som desertører ifølge Jones' retningslinjer.^{{tr}}

Bidragsyteren som tilføyde {{tr}} (trenger kilde) etter siste setningen hadde rett. De kildebelagte tallene kunne ellers etter et enkelt regnestykke, se ut som om de innebar at 500 mann var savnet. Men man burde ha lest hele teksten i retningslinjene. Da ville man ha oppdaget at en person kun ble ansett som savnet, dersom vedkommende ikke var blitt forent med sin enhet etter fem dager. Mens tallet 3 016 fra den andre kilden gjaldt for antallet av savnede allerede etter den første kvelden etter slaget, og at faktisk kun 148 mann hadde desertert under slaget ved Salamander Creek. For å unngå denne typen feil, er det nødvendig med en pålitelig kilde, som har trukket konklusjonen. En bidragsyter kan ikke på grunnlag av tilfeldig informasjon selv trekke en slik konklusjon.

Rutinemessige beregninger

Det er intet til hinder for å trekke rutinemessige beregninger. Dersom du har folketall fra én god kilde og areal fra en annen, kan du beregne befolkningstettheten. Om du har et beløp i britiske pund, kan dette omregnes til norske kroner utfra kurs i en annen kilde.

Bruk av bilder og andre medier

Wikipedia på bokmål og riksmål henter bilder og illustrasjoner fra Wikimedia Commons. Wikipedia og Wikimedia Commons felles strenge krav til at bilder og andre medier skal ha en fri lisens, gjør det ofte vanskelig å framskaffe bilder fra publiserte kilder. Mange artikler er derfor illustrert med bidragsyternes egne foto eller tegninger. Slike illustrasjoner regnes ikke som originalforskning. Skjematiske figurer bør imidlertid vise til andre publiserte kilder, både i beskrivelsen på Commons og i bildeteksten her på Wikipedia. Om informasjon utover en helt enkel beskrivelse kommer frem i bildeteksten bør dette referansebelegges.

Personportretter bør framstå i en mest mulig nøytral, og aldri nedsettende eller forfalsket form. Illustrasjoner som er manipulert bør alltid følges av informasjon om dette.