Wikipedia:Ingen originalforskning (utkast)
|
Denne siden er et utkast til en offisiell retningslinje på Wikipedia. Det er fritt fram for redigering av siden, men det anbefales at endringer beskrives på diskusjonssiden, og at omfattende endringer diskuteres der før de gjøres slik at andre lettere kan følge prosessen. |
 | Denne siden er under arbeid. Som leser bør du være forberedt på at den kan være uferdig, og at innholdet kan endre seg fra dag til dag. Som bidragsyter bør du være forberedt på redigeringskollisjoner; det kan være lurt å kopiere teksten din til en annen tekstbehandler før du lagrer. Diskuter gjerne sidens struktur og innhold på diskusjonssiden. |
Wikipedia er ikke et sted du kan publisere original forskning. Med «original forskning» menes i denne sammenhengen alt materiale (fakta, antakelser, slutninger, tanker, historier) som ikke er publisert i en verfiserbar og pålitelig kilde. Bidragsyterens personlige erfaringer, tolkninger eller oppfatninger hører ikke hjemme på Wikipedia.
Regelen som gjelder publisering av original forskning er en side ved kravet om at artikler på Wikipedia skal skrives fra en nøytral synsvinkel, se Wikipedias fem søyler. Sammen med kravet til rettferdige, proporsjonale og upartiske artikler (nøytralt ståsted) og kravet til bruk av verifiserbare og pålitelige kilder, er dette en av hovedreglene for redigering av Wikipedias tekster.
Når referanser er nødvendigeRediger
Alt materiale på Wikipedia må kunne verfiseres i en troverdig kilde. Ikke alt du skriver hentet fra en kilde, skal likevel påføres kildehenvisninger, som på Wikipedia gjerne kalles referanser. Kjensgjerninger som åpenbart må regnes som offentlig kjent og akseptert («Paris ligger i Frankrike») trenger ikke belegges med kildehenvisninger.
Det er nødvendig med referanser dersom opplysninger kan bli hevdet å være originalforskning, og dette er særlig viktig for omstridte opplysninger. Du fjerner all tvil om dette, ved å legge inn referanser til pålitelige og anerkjente kilder.
Kildehenvisningene som på Wikipedia gjerne kalles referanser, må være direkte knyttet til det emnet artikkelen omhandler, og må direkte støtte utsagnet i den sammenhengen du bruker det.
Er du forsker?Rediger
Wikipedia er ikke stedet for å publisere forskningsresultater som ikke allerede er publisert i anerkjente og pålitelige kilder. All forskning er originalforskning i Wikipedias forstand frem til resultatene er publisert. Skriver du om egen forskning må du derfor henvise til det som er publisert slik at andre kan sjekke kilden.
KildebrukRediger
Utdypende artikkel: Historisk kilde
I visse sammenhenger bruker en betegnelser som primær-, sekundær- og tertiærkilde. Primærkilder er slike som står svært nært det som omtales, f.eks øyenvitneskildringer, selvbiografier og egne nettsider. Sekundærkilder er publiserte beskrivelser og konklusjoner, gjort på grunnlag av analyser og vurderinger av primærkilder. Tertiærkilder er samle- og oversiktsverker som leksikon og lærebøker.
Wikipediaartikler bør være basert på pålitelige, publiserte sekundærkilder, og i mindre grad på tertiærkilder og primærkilder. Sekundærkilder og tertiærkilder er nødvendige for å fastslå emnets notabilitet og for å unngå nye tolkninger av primærkilder.
Sammenfatninger (synteser) og analyserRediger
Wikipedia er en samling av informasjon hentet fra mange historiske kilder. Men Wikipedia er ikke stedet for å trekke skjønnsmessige konklusjoner (synteser). Det skal på Wikipedia heller ikke utføres selvstendige analyser av sammensatt informasjon. Sammendrag av omfattende informasjon i en kilde bør også inneholde den konklusjonen som er trukket i kilden.
Enkelt eksempelRediger
Her er to enkle setninger, der bidragsyteren foretar en kombinasjon av utsagn slik at det blir original forskning:
- Denne setningen består av to utsagn som hver for seg kan knyttes til en pålitelig kilde, knyttet sammen slik at meningen blir at FN mislykkes med å opprettholde fred i verden. Dersom det ikke finnes en pålitelig kilde, som kombinerer de to utsagnene på denne måten, er det tale om originalforskning.
FN's erklærte mål er å opprettholde fred og sikkerhet internasjonalt, men etter at dette målet ble satt ha det vært 160 kriger i verden.
- I denne setningen antydes det motsatte, og dette illustrerer hvor lett manipulasjon kan skje, dersom man ikke holder seg tett opp til kildene:
FN's erklærte mål er å opprettholde fred og sikkerhet internasjonalt, og etter at målet ble satt har det kun vært 160 kriger i hele verden.
Videregående eksempelRediger
Et mere komplisert eksempel, er dette:
Under den amerikanske borgerkrigen anvendte general Jones denne retningslinjen ved krigsretten: «Enhver person som er meldt savnet etter et slag, og som ikke er tatt til fange av fienden eller er blant de falne, antas å være en desertør.»[1] I slaget ved Salamander Creek var der i alt 3016 falne eller savnede hos Unionens styrker.[2] Konføderasjonens styrker rapporterte å ha tatt 1008 mann til fange,[3] og avisen Salamander Valley Critic fortalte, at 1508 av de soldater som var funnet døde på slagmarken tilhørte Unionen.[4] De resterende 500 mann ville blitt klassifisert som desertører ifølge Jones' retningslinjer.{{tr}}
Bidragsyteren som tilføyde {{tr}} (trenger kilde) etter siste setningen hadde rett. De kildebelagte tallene kunne ellers etter et enkelt regnestykke, se ut som om de innebar at 500 mann var savnet. Men man burde ha lest hele teksten i retningslinjene. Da ville man ha oppdaget at en person kun ble ansett som savnet, dersom vedkommende ikke var blitt forent med sin enhet etter fem dager. Mens tallet 3016 fra den andre kilden gjaldt for antallet av savnede allerede etter den første kvelden etter slaget, og at faktisk kun 148 mann hadde desertert under slaget ved Salamander Creek. For å unngå denne typen feil, er det nødvendig med en pålitelig kilde, som har trukket konklusjonen. En bidragsyter kan ikke på grunnlag av tilfeldig informasjon selv trekke en slik konklusjon.
Rutinemessige beregningerRediger
Det er intet til hinder for å trekke rutinemessige beregninger. Dersom du har folketall fra én god kilde og areal fra en annen, kan du beregne befolkningstettheten. Om du har et beløp i britiske pund, kan dette omregnes til norske kroner utfra kurs i en annen kilde.
Bruk av bilder og andre medierRediger
På grunn av Wikipedias strenge krav til at bilder og andre medier skal ha en fri lisens, er det ofte vanskelig å framskaffe bilder fra publiserte kilder. Mange artikler er derfor illustrert med bidragsyternes egne foto eller tegninger. Til vanlig er slike illustrasjoner ikke original forskning, og de kan derfor benyttes. Dette må imidlertid vurderes konkret. Personportretter bør for eksempel framstå som mest mulig nøytrale.