Hjelp:Kunstnere
|
Denne siden er en anbefaling på Wikipedia. Den er ikke vedtatt, men er regnet som en god praksis som alle brukere bør følge. Det er fritt frem for redigering av siden, men om anbefalingene endres, så bør det diskuteres og oppnås enighet om at den nye teksten også er god praksis. |
| Stilmanual (alle) |
|---|
| Supplement til stilmanualen |
| Akademikere |
| Bedrifter |
| Biografier |
| Fotballspillere |
| Geografi |
| Golf |
| Gårder |
| Helse |
| Kommuner |
| Kunstnere |
| Land |
| Matematikk |
| Musikkgrupper |
| Organismer |
| Politikere |
| Skip |
| Slekter |
| Tettsteder |
| Tidsskrift |
| Utested |
| Utmerkelser |
| Varemerker |
| Veier |
| Andre guider |
| Bildeguide |
| Flertydige titler |
| Hvordan man redigerer en side |
| Hvordan skrive bedre artikler |
| Kategorisering |
| Kilder |
| Lister |
| Navnekonvensjoner |
| Oppsettsveiledning |
| Pekersider |
| Rettskrivning |
| Wikipedia-termer |
| Bruk av Wikipedia Vedlikeholdsmaler |
Formålet med denne manualen er å gi en konsistent form på artikler om kunstnere på wikipedia. Dette er for å oppnå en høyere kvalitet på disse artiklene og for å avgrense hva som er antatt å være av interesse. Man er ikke tvunget til å følge denne manualen, men det er anbefalt at man gjør det, siden et konsist utseende hjelper på lesbarheten og gjør sidene mer redigeringsvennlige.
Denne artikkelen i seg selv er ikke offisiell politikk på Wikipedia. den er derimot en klargjøring av hvordan en del regler kommer til anvendelse og hvordan en kan skrive en enkel artikkel om en kunstner.
Innledende forbehold: Hvem skal med? rediger
Forutsetning for en oppføring er at kunstneren har minst ett offentlig tilgjengelig kunstverk i form av innkjøpt kunst for offentlig utsmykking, er utstilt permanent ved et galleri, museum eller offentlig institusjon, eller har solgt signerte opptrykk eller originalverk i «tilstrekkelig antall». Ett slikt antall bør være minimum 20 eksemplarer hvis det er snakk om signerte litografier fra en og samme serie. Andre typer serieproduserte verk kan bli bedømt annerledes. Kunstnere som for en stor del illustrerer bøker kan bedømmes utfra viktigheten til bokverket. Hvis kunstnerens eneste tilgjengelige publikasjon er digital kunst publisert på et nettsted så må denne være anmeldt i aviser eller på flere nettsteder som ikke har en økonomisk kobling mot publikasjonsnettstedet. Generelt bør produksjonen til en kunstner, uansett form, være anmeldt på andre åpne publikasjoner som følger god presseskikk.
En registrering hos en organisasjon, forbund eller forening for kunstnere vil ikke på generelt grunnlag være nok for å hevde notabilitet for en kunstner, men oversikter publisert av blant annet Kulturnett [1] og Kunstnernes Informasjonskontor [2] er indikative for hvorvidt en kunstner har notabilitet. Legg merke til at det gir ikke notabilitet å ha en kunstfaglig utdanning i seg selv, og det gir heller ikke notabilitet å være registrert hos BONO [3] eller lignende rettighetsorganisasjoner. Kunstneren må være kjent i kraft av sine arbeid for å bli listet som en kunstner. Omvendt er det ikke eksklusjonsgrunn at en kunstner ikke er tilsluttet en organisasjon som sørger for oppføring hos Kulturnett.
Det bør være såpass mange omtaler tilgjengelig på nettet at en kontroll med et søk på Google, Alltheweb, eller en annen søkemotor vil gi tilstrekkelig antall treff så en unngår at artikkelen listes for {{hurtigslett}} eller {{sletting}}. Legg merke til at artikler som blir debattert på Wikipedia:Sletting ikke nødvendigvis blir slettet. Følg med på debatten og gjør de endringer og påføringer som er nødvendige slik at artikkelen eventuelt kan beholdes. Se også en:Wikipedia:Notability for en mer fullstendig listing av hva som er regnet som føringer for slike artikler på engelsk Wikipedia. Dette betyr likevel ikke at manglende presisering av hvorfor noen er kjent medfører at noe bør nomineres for sletting.
Vær oppmerksom på at en omtale i et litterært verk er en klar indikasjon på at kunstneren er kjent nok til å bli inkludert, selv om det finnes få eller ingen omtaler på nettet.
Hvis kunstneren ikke er norsk, så bør det påføres iw-lenker til omtaler på det aktuelle språket i landet der kunstneren kommer fra eller bor. Hvis det ikke finnes artikler på det aktuelle språket så er det grunn til å stille spørsmål ved kunstnerens notabilitet.
Husk at omtale av samtidige kunstnere er biografiske artikler og må forholde seg til personvern!
Oppslagsord, innledende tekst og bilde rediger
Hvis oppføringen på «riktig navn» er tatt av en annen artikkel så legger du til fødselsåret i parentes etter navnet på kunstneren. Ikke bruk dette tillegget i artikkelens lead in, det vil si den første fete teksten. Litt avhengig av hva som har selve oppføringen vil det bli lagt inn en lenke fra denne artikkelen eller det vil bli lagd en pekerside.
Alle artikler innleder med navnet på kunstneren og eventuelt andre navn kunstneren er kjent under. Det vanlige oppslagsnavnet først, deretter alle varianter i parentes. Navn angis aldri på invertert form. For personer som er best kjent under pseudonym bør likevel fødselsnavnet stå først i artikkelen. Om det finnes noen føringer som hjelper leseren å plassere vedkommende i en større sammenheng tas dette med. Etter innledningen kan man velge å benytte kun etternavnet når man omtaler personen.
Oppslagsordet settes i fet for å få dette til å fremtre tydelig. Dette kalles ofte en lead in.
'''Lars Hertervig''' (født [[16. februar]] [[1830]], død [[6. januar]] [[1902]]) var en norsk maler og kunstner, kjent for sine særpregede skildringer av naturen i [[Ryfylke]].
Lars Hertervig (født 16. februar 1830, død 6. januar 1902) var en norsk maler og kunstner, kjent for sine særpregede skildringer av naturen i Ryfylke.
Hvis det finnes et bilde av kunstneren så legges dette inn, fortrinnsvis i øvre høyre hjørne. Et godt bilde viser kunstneren i arbeid, eller i forbindelse med utstillinger og lignende. Pass på at bilder som blir med i bakgrunnen, eller som kunstneren arbeider med, ikke kommer med som komplette bilder. Hvis bilder kommer med som komplette bilder er avbildningen å anse som en digital reproduksjon og da må det innhentes spesielle samtykker for viderepublisering under en fri lisens.
På Wikipedia på bokmål er det et ønske om å bruke kreditering av bilder, spesielt der bilder viser kunst, og der bilder viser nålevende personer, for å synliggjøre hvem som er den reelle kontakt for det aktuelle bildet. Dette er spesielt viktig når bilder kan være i grenseland for å bli vurdert som digitale reproduksjoner. Kreditering av fotograf eller kunstner kan gjøres med {{byline}} hvis det er ønskelig.
Bruk normalformen av en thumb hvis det ikke er sterke grunner til å gjøre dette på noe annet vis.
[[Bilde:Lars Hertervig.jpg|thumb|Lars Hertervig, malt av [[Niels Bjørnsen Møller]], [[1851]]]]
I noen tilfeller kan det være aktuelt å ta direkte kontakt med kunstnerne i deres atlié for å få gode bilder. Husk å få med en tekstlig beskrivelse av hva bildet viser. For mer hjelp med billedbruk så er siden hjelp med bilder et godt startsted for videre søk.
Hovedteksten rediger
Det er flere stilmodeller som brukes:
- I noen tilfeller kan teksten være skrevet som én samlet framstilling i veksel mellom liv og kunst, se eksempel Henrik Sørensen
- Like ofte kan det være naturlig å skrive teksten i to hoveddeler; en del biografi og en del om kunstneriske prestasjoner, se eksempel Nils Aas.
Husk at du ikke skriver en salgstale. Spesielt om du skriver om din egen kunst eller kunsten til nære slektninger og venner så vær veldig saklig i formen. Artikler i Wikipedia er leksikalske. Det vil si at de ikke tar stilling til om kunst er god eller dårlig eller hva slags mennesker som liker kunsten.
Opplisting av kunstnerens produksjon er generelt ikke å anse som del av artikkelens brødtekst slik at en omtale må inneholde mer enn kunstnerens navn, genre og produksjonsliste. Dette kan brukere finne på andre store databaser på nettet. Artiklene skal være leksikalske, og dermed inneholde faktaopplysninger utover det forannevnte.
Det kan være naturlig å angi markedssegmentet for kunsten og i hvilken land kunsten er tilgjengelig. Hvis kunsten ikke er tilgjengelig i enkelte land på grunn av rettighetsforhold, eller på grunn av rettspålegg, og dette er kjent så skal det påføres. Ett eksempel på slikt er Muhammedtegningene.
Biografi rediger
Oppvekstforhold, utdanning, bosteder og stillinger hører hjemme her. Kort om familie hvis dette er relevant, og nevn slektskap med andre som omtales i leksikonet. Hvis personen som omtales er en nålevende person så bør en være klar over at opplysninger kan deles i en privat og offentlig sfære, og at det ikke er gitt at personopplysninger kan publiseres uten god grunn. Det er helt uakseptabelt å publisere opplysninger av typen sosial status, økonomi og lignende.
Kunst rediger
Bakgrunnen til kunstneren bør nevnes, hvor han eller hun fikk sin påvirkning og hvem vedkommende selv påvirket. Hvis det finnes opplysninger om hvor kunstneren har studert så kan en i noen tilfeller trekke linjene til dennes lærere.
Skriv gjerne en beskrivende tekst om et eller flere av verkene til kunstneren, både i brødteksten og som billedtekst.
Sitat rediger
Når du skal finne en formulering som skal oppsummere kunstnerens virksomhet, eller karakterisere et verk, kan det føles praktisk å bruke kunstnerens egne ord, eller sitere et egnet formulering fra en tale eller ei bok. Slike kan presenteres ved hjelp av {{sitat}}-malen.
{{sitat|teksten du siterer|Hvem som har sagt det, og når}} blir
teksten du siterer
Hvem som har sagt det, og når
Se eksempler: Jens Johannessen og Kåre Tveter. Sitater kan også gjengis i løpende tekst ved bruk av innrykk og kursiv, se eksempel i Nils_Aas#Henrik_Ibsen.
Vi understreker at alle sitat skal ha en kjent kilde, som det blir henvist til.
Omtale av verk rediger
En aktiv kunstner har ofte hundrevis, og i noen tilfeller tusenvis av kunstverk. I en kunstnerbiografi nevnes som hovedregel et utvalg kunstverk, typisk de mest kjente eller mest stiltypiske verkene. For svært betydningsfulle kunstnere kan det være aktuelt å liste opp all kunst. For unge / nålevende kunstnere kan det være naturlig å avgrense til offentlige arbeider.
I lister brukes kunstverkets navn, teknikk, produksjons- eller publiseringsår der dette er kjent, eier og utstiller.
* «Skibbrudd ved den norske kyst», olje på lerret, 1832, [[Nasjonalgalleriet]]
- «Skibbrudd ved den norske kyst», olje på lerret, 1832, Nasjonalgalleriet
I lister over «offentlige arbeider» brukes den samme avgrensing som i kunsterleksika og NBL: dvs verk som eies av offentlige kunstmuseer og verk som er innkjøpt via Kunst i offentlige rom (tidligere utsmykkingsfondet). Verk som er innkjøpt av store private skulpturkjøpere som Selvaag kan eventuelt også nevnes.
Som «utsmykking» regnes bare verk som faller innenfor definisjonen i artikkelen Kunstnerisk utsmykking: «billedkunst og kunsthåndverk satt inn i en arkitektonisk sammenheng».
Utmerkelser rediger
Hvis det er kjent at kunstneren har mottatt utmerkelser så kan disse listes, typisk på formen årstall, utmerkelse og hvem som har gitt utmerkelsen.
* 2006 Artist Grant. Norwegian Information Service, NYC.
- 2006 Artist Grant. Norwegian Information Service, NYC.
«Arven etter NN» rediger
Her er det naturlig å nevne
- større permanente utstillinger, som angis med navn på samlingen og en angivelse av hvor den finnes.
- minnesmerker over vedkommende kunstner
- Senere kunstnere eller kunstretninger som står i gjeld til kunstneren
- Andre kunstverk som er inspirert av kunstnerens liv/verk, jfr Lars Hertervig#Hertervig i ettertid.
Litteratur rediger
Nasjonalbibliotekets kunsthistorisk bibliografi (KUNSTBIB), er en naturlig primærkilde, ved siden av de vanlige bibliotekbasene SAMBOK og NORART.
For kunstnere inntil ca. 1980 kan en finne svært grundige biografier, oversikt over verk og litteraturlister i Norsk kunstnerleksikon (om norsk kunstnerleksikon).
Eksterne lenker rediger
Det finnes noen større portaler for kunstnere som kan brukes for lenking til ytterligere informasjon. Nokså sentral for norske kunstnere er kunstnerregisteret hos Kulturnett. Dette er for en stor del vedlikeholdt av Kunstnernes informasjonskontor og det samme som en finner på kik-arkivet.
Interwiki og kategorier rediger
Til slutt skal artikkelen listes med riktige kategorier. Typisk under kategorien Kategori:Malere, Kategori:Billedhuggere eller andre kategorier under Kategori:Kunstnere generelt. I noen tilfeller så kan det også være aktuelt å legge på kategorier som sier mer eksakt hvor kunstneren kommer fra eller hva slags kunst han eller hun lager, slik som Kategori:Norske malere.
For alle biografier brukes kategorier for fødsels- og eventuelt dødsår, så godt vi kjenner dem, så som Kategori:Fødsler på 1800-tallet, Kategori:Fødsler i 1432 og Kategori:Dødsfall i 2005.
Bemerk at når du kategoriserer biografier, så må du vanligvis gi en sorteringsnøkkel på formen Etternavn, Fornavn for at artikkelen skal bli riktig listet i kategorilista. Dette gjøres enklest med {{STANDARDSORTERING:}}:
{{STANDARDSORTERING:Etternavn, Fornavn}}
Etter dette kommer det en seksjon med interwikilenker der det finnes artikler på andre språk. Før du legger inn slike må du sjekke at artiklene faktisk finnes på de aktuelle språkene.